Redshift

Alarmselskapene bruker jo masse kablede alarmer fortsatt, og nye kablede alarmsystemer monteres jo hele tiden. Som Woff skriver, så er det jo sertifiseringer og standarder for dette, og i næringsvirksomhet så er dette tidvis ganske strengt med bla.a FG-krav. Det er mange privatpersoner som også får installert nye kablede systemer, men det koster åpenbart en del mer å ha teknikere ute for å montere dette med kabeltrekking, og de fleste privatpersoner er ikke interessert i å ta den kostnaden, ei heller har en trusselmodell som gjør det verdt kostnaden. Ser du linker til noen nyhetsartikler i andre poster der det påstås at alarmsystemer ikke aktiveres. Uten å vite detaljene i hver enkelt sak, så vil nok de fleste av disse tilfellene være at tyven(e) tar ut glassruten i et vindu til f.eks soverom i 2. etg, og stjeler det de finner av verdisaker der. Alarmselskapene monterer jo normalt så få enheter de trenger på grunn av kostnad, så de fleste boliger med alarm vil jo eksempelvis ikke ha sensorer i soverom, 2. etg, kjeller, osv. Det betyr at mange innbrudd fint kan skje uten at alarmen blir utløst. Når det gjelder jamming som du skriver så er det jo mulig dette er benyttet, men jeg mistenker det heller er det jeg beskriver i avsnittet over.

Det kommer helt an på detektoren, og uten å vite hvilken enhet(er) du har på veggen så er det vanskelig å si eksakt. De fleste "bevegelsessensorer" med kamera vil som andre har skrevet her kun ta 1-3+ bilder med dårlig oppløsning når systemet er satt i alarmmodus og detektoren aktiveres. Noen enheter og systemer støtter at du kan be om at enheten tar bilder, men det er jo umulig å vite at du/dere står foran enheten, og egner seg sånn sett veldig dårlig til å overvåke dere. Disse har jeg aldri sett har kunnet ta opp lyd. Noen "bevegelsessensorer" tar riktignok et kort opptak og lager en film som varer et par sekunder, også i dårlig oppløsning, men fungerer som beskrevet over. Disse kan noen ganger ta opp lyd når de filmer. Verisure og andre selskaper selger jo også IP-kameraer som tar mye bedre video/bilde, og med lyd, men disse ser jo ut som mer vanlige overvåkingskameraer, og er stort sett koblet på strøm fra en stikkontakt, ol. Jeg vil tro du hadde sett om det var dette som var montert. Anbefaler deg heller å forhøre deg med utleier. Stor sansynlighet at han ikke har god oversikt på hva som er installert og selv må høre med alarmselskapet. (Han/hun har trolig bare sagt ja på spørsmål fra selger av alarmsystemet at de også vil ha et brann- og innbrudsalarmsystem i utleie-delen)

Det er merkelig, for kundeservice sa til meg at de ikke lengre solgte eller hadde flere av gamle typen. Har du link til hvor dette står? Mulig det er noen rutere de kun selger til bedriftsmarkedet og ikke privatmarkedet? Er selvfølgelig også en mulighet at han/hun jeg snakket med på kundeservice ikke hadde riktig informasjon.

Men er ikke dette helt likt som Saga Gold?

Jeg tror ingen mobiler solgt i Norge har støttet 450-MHz nettet i den tiden ICE har hatt frekvenstillatelsen, men det hadde jo vært en fin sak for personer som befinner seg utenfor de høyere standard frekvensområdene for mobilnett. Basert på artikkelen som er linket til over så virker det jo ikke som om nettet er døende, tvert i mot at det brukes av stat og private aktører i en del scenarioer der lavere båndbredde fungerer og økt arealdekning er viktigst. Hvis det er en forutsetning for mobilt bredbånd i frekvenstillatelsen så vil jeg tro det kommer til å fungere frem til minst 2039 da frekvenseierskapet fornyes.

Familien har i lang tid brukt ICE mobilt bredbånd på en hytte som ligger sånn til at kun 450 MHz (bånd 31) har vært stabilt tilgjengelig med ekstern antenne. Ruteren tok kvelden for en stund siden, og jeg ble overasket da ICE nå ikke selger annet enn den nye 5g-ruteren sin som i følge kundeservice ikke støtter 450 MHz nettet, ei heller ekstern antenne. Løsningen ble heldigvis en brukt A1 smartruter på Finn til "gi-bort-pris". Men situasjonen fikk meg til å tenke litt, for hvis mobilt bredbånd ikke lengre selges nytt med kompatibilitet mot 450 MHz nettet, hva er fremtiden og ICE sin plan for nettet? Noen som har noe kjennskap eller tanker rundt det? I andre land har jeg inntrykk av at frekvensbåndet i størst grad brukes til IoT-systemer, men det har jeg heller ikke sett markedsført i Norge.

Støtter anbefaling om GnuCash. Bruker det selv, og det gir meg både en svært detaljert sporing av inntekter og utgifter på egendefinerte kategorier, og god sporing av gjeld, investeringer og kapital/formue. Rapport-funksjonene kan skreddersys etter eget ønske, og gir greie men enkle visuelle fremstillinger av trender f.eks fra måned til måned. GnuCash har også noen budsjettfunksjoner som jeg selv ikke bruker. Alt er ikke like intuitivt første gangen, men det er en del bra guider på YT, samt wiki-siden til GnuCash. Det GnuCash tilbyr kan også settes opp i Excel eller liknende regneark-programmer, men det krever jo noe konfigurering. Det eksisterer også mange andre regnskaps- og økonomiprogrammer, så anbefaler å søke litt rundt. Mange koster penger da, men av gratisprogrammer jeg kommer på i farta så vet jeg mange er fornøyde med YNAB eller Quicken. (mulig disse koster penger nå i nyere tid)

Skjønner, da gir det mer mening. Høres da bedre ut å bare sette opp en "åpen" antenne som bør fungere med alle aktører, men Telenor og Telia tilater neppe dette når ting kobles opp, og da må man sikkert fikse det selv senere.

Hvordan i alle dager fungerer det? Er antennen aktiv med en elektronisk ID? De fleste mobilantenner til 4g/5g trodde jeg personlig bare var "antenner" med 2 eller 4 SMA-kontaker til antennekabler. Bortsett fra frekvensbånd skjønner jeg ikke hvordan disse kan være "låst" av Telenor. Jeg skulle tro mobilruteren som kobles pån antennen styrer resten.

Bra du vurderer noe for å beskytte verdigjenstander og elektronikk som harddisker. Det er nok av personer hvert år som kommer på at backup var noe de skulle hatt, (eller et brannsikkert sted å ha backupen) når det først er for sent. Om det er når PCen har fått kryptovirus, mobilen ble stjålet, eller når du sparker rundt i utbrendte planker fra huset er jo relativt likegyldig. Som andre her sier, så blir stort sett ikke branner i privatboliger så varme, og i alle fall ikke over så lang tid som sertifiserte brannskap/bokser testes for. Sånn sett bør de fleste "brannsikre" skap fint overleve en vanlig brann. Vær obs på at datamedia, spesielt ting som disketter, taper, CD-er/DVD-er (Blu-Ray/M-disc tåler mye høyere temperatur), mm ikke tåler høy temperatur, og de fleste generelle brannsikre skap er sertifisert for papiroppbevaring. Harddisker, både SSDer og HDDer stryker med lenge før papir selvantenner på grunn av varmen, og sånnsett vil disse mediene i et "standard" brannsikkert skap eller boks sjeldent overleve så lenge som den sertifiserte tiden oppgis som. Dette kan ofte løses med å f.eks ha en liten brannsikker boks inne i et større brannsikkert skap. Da blir det såpass store isolerende lag at det som settes i den innerste boksen ikke utsettes for høy temperatur selv ved en boligbrann. Det du linker til over som er "sikkerhetsskap" og kassaskrin (skap med enkelt uisolert metall-lag) er ikke brannsikre i det hele tatt, og alt som ligger inne i slike vil ved brann enten ta fyr (selvantenne på grunn av høy lufttemperatur, eller ta fyr på grunn av direkte flammekontakt) eller få røyk- eller varmeskader om det er materiale som ikke smelter/brenner ved høy temperatrur. Første og siste du linker til er nok helt ok, men kun den siste som er dyrere som har en sertifisering, og da faktisk er testet ordentlig. Vær også obs på at de fleste rene brannskap ikke gir særlig med innbruddsbeskyttelse, de kan ofte knekkes opp med brekkjern, eller enkelt sages gjennom med vinkelsliper. Brann er nok en større sannsynelig trussel for de fleste i Norge, men fint å ikke tro at det gir mer "beskyttelse" enn det faktisk gjør. For mindre bokser så kan du jo eksempelvis se på linkene under, og disse kan også plasseres i f.eks et våpenskap om du har det fra før, og da gir det en grei innbruddsbeskyttelse også. Begge butikkene har større skap også. Bjørke Agentur er en av de større seriøse selgerene/importørene i Norge, men mange selger slikt, så anbefaler uansett å søke litt rundt for å sammenlikne priser. Som med mye annet så får man ofte hva man betaler for, men selvølgelig noen som tar overpris for varer de selger. Bjørke Agentur (nederst på siden): https://www.bjorkeagentur.no/brannskap/ Sikkerheten-Selv: https://www.sikkerheten-selv.no/produktkategori/brannsafe-og-skap/brannkoffert/

Teknisk er det nok mulig å gjennomføre, i alle fall på android, men trolig også på iOS. Usikker på hvilke programmer som eventuelt hadde muliggjort dette på en enkel måte. Hvis hensikten er som Uderzo spør om, at dette skal fungere som et alibi, eller et form for bevis, så vil nok det fungere dårlig. I alle fall dårlig i en rettslig setting. At meldinger "redigeres" på en telefon vil stort sett være synlig i operativsystemet til telefonen, og det vil da heller ikke stemme med motpart sin sms-logg, ei heller tele-nettet sine logger. Med synlig mener jeg at det for "eksperter" som undersøker telefoner og henter ut logger fra tele-nettet/telefonoperatører, samt telefonen(e) i seg selv enkelt vil se at noe ikke stemmer. Forsøk på å forfalske beviser er straffbart, og vil nok føre til at ens egen part mister "all troverdighet" i en rettsak, samt eventuelle konsekvenser for forfalskning i seg selv. (med det får noen som kan juss si noe på..)

Hun, og en del andre (langt i fra alle) i Forsvaret har helt klart en høy inntekt isolert sett (høyere enn snittet), men ofte lav grunnlønn, som faktisk er det det regnes pensjon av. Det at de tjener greit når året er ferdig er som Baranladion nevner fordi de arbeider mye. Blir som at du hadde arbeidet to 100 prosent jobber og da tjent det dobbelte, men kun fått pensjon utregnet av én av jobbene. Jeg mener det egentlig blir feil å si at de da tjener godt, de bare arbeider mye og får relativt lite igjen for det. Som du spør i siste setningen, så er det dårlige vilkår som er der skoen trykker ja. Alle i Norge vil på en måte bli pensjonstapere med de nye ordningene, men forsvarsansatte vil nok bli de største pensjonstaperene. Med den nye pensjonsordningen i staten så tvinges de fortsatt ut i pensjon i en alder av maks 60 år. Arbeider de fra 60 et annet sted og da utsetter pensjonsalderen, så taper de tjenestepensjon. Når de så når pensjonsalder og skiftet mellom statlig pensjon til folketrygden kommer, så er de uansett minstepensjonister. Forhåpentligvis kommer det noen endringer her, men slik det er nå så mistenker jeg at staten vil slite med å ansette og bygge opp forsvaret etter ambisjonene i langtidsplanen. Det er begrenset med de som med viten og vilje vil gå for økonomisk selvmord, og det er neppe de personene forsvaret vil ha, eller det norske folket ønsker i forsvaret for den saks skyld.

Det er mange variabler her som faktisk avgjør hva vennen din alternativt bør og kan kutte på. Trådløst bredbånd er jo et (forsåvidt dårlig og dyrt) bredbåndsalternativ der det ikke er fiber eller coax som kan levere fast internett. Jeg vil derfor anta at vennen din har behov for fast internett hjemme, men hvor tung er bruken? Stor forskjell på om han er alene og kun sjekker e-post og litt trafikk fra mobilen, mot om de er en familie på 4+ og det er tung bruk fra flere i huset med masse strømming av YouTube og Netflix ++, spilling, ned- og opplasting av større datafiler, osv. Har han behov for stor datapakke på mobilen? De fleste som ikke har et aktivt forhold til eget databruk tror nok de bruker mye mer enn de gjør. Hvis han kan klare seg med 10 GB data eller under så får han abbonementer til under 200 kroner.

Jeg tror de færreste som har en eller annen form for "safe" hjemme er kriminelle. Nå er kanskje ikke alle "kriminelle" veldig smarte, men det er jo direkte dumt å ha for mye ulovligheter i en safe. Det er for både andre kriminelle, og spesielt politiet ikke akuratt umulig å komme seg inn i et slikt skap, og politiet har så mye tid de vil, samt tilgang på erfarne låsesmeder som kommer seg raskt inn. Hvis det faktisk er dyre og skikkelige verdiskap det er snakk om, så får låsesmedene tilgang til "bruksanvisning" fra produsent av safen, og trenger sånnsett bruke minimal tid der andre ville brukt lang tid uten riktige tekniske tegninger. Det er godt mulig du finner flest "safer" i eneboliger, og da naturlig hos de som er eldre da de gjerne eier flest av disse boligtypene. Jeg tror derimot at de fleste safer enten er våpenskap, da det er våpen i veldig mange Norske boliger. (Ser Dagbladet skrev at det var i hvert tredje hjem for noen år siden, men mistenker det kun er folketall delt på private våpen, og da ikke akuratt representatvit fordi det gjerne er flere våpen i hus med våpen), eller brannsikre skap som egentlig ikke har særlig med innbruddsbeskyttelse. Brannsikre skap/bokser er egentlig sterkt anbefalt, selv om samfunnet har begynt å bli ganske papirløst. Forsikring dekker mye, men er strengt tatt mye du ikke får erstattet 1 til 1, spesielt om det er arvegods, kunst, smykker og bunadssølv. Trenger ikke å være dyre saker heller, bare ting og papirer som bare er stress å gjenskape og re-bestille. Harddisker og minnepenner, etc. Gamle fysiske familiebilder, pass, kontanter, testament, samboerkontrakt, private låneavtaler, osv er sikkert også greit å ha en fysisk trygg kopi av. Hvis noen tenker på å kjøpe en "safe", så vær oppmerksom på et par ting, og vit hva du har behov for: 1. Skal du ha noe brannsikkert, så finn noe som er sertifisert i en uavhengig instans, f.eks sertifiseringene "NT Fire 017" 30P, 60P, 90P eller 120P, eller noe tilsvarende UL (amerikansk standard). Nummeret betyr ofte hvor lenge papir (Derav P) skal overleve inne i skapet ved brann. (30 = 30 min) 2. Skal du ha noe som faktisk er sertifisert mot innbrudd, så er det EN 1143-1 grad 0-7 (høyere er bedre), alternativt standarden EN 14450, klasse S1 eller S2. (høyere er bedre) Det er de mest vanlige i Europa og Skandinavia, men du kan få tak i tilsvarende skap med amerikanske sertifiseringer. Sikkerhetskap som ofte er det som selges som våpenskap, så er de sertifisert etter SSF 3492. Av disse standardene så er iaf EN 1143 sikrest, så 14450, og minst "sikker" er SSF 3492, selv om den er ganske tilsvarend esom 14450, iaf nivå S1. 3. Skal du både ha noe som beskytter mot brann og innbrudd? I så fall må du ha et skap som kombinerer noe av det over. 4. Kan det boltes fast eller forankres?`-Hvis ja, så gjør det. Både for innbruddsbeskyttelse, men også for brann i tilfelle kollaps av tak/gulv/vegg, etc. Så til spørsmålet ditt om hva de kan ha i "safen"? -Sikkert bare verdiløs dritt (for de fleste andre). De aller fleste har ikke kjempedyre enkeltgjenstander i huset, og salgsverdien på bla.a smykker og bunadssølv er ofte langt mindre enn kjøpssummen. Hvis de driver eller har drevet næring, så kan det hende de har arkivpliktige dokumenter som må oppbvares "trygt" i et visst antall år etter de ble produsert.

Hvilke avtaler som er billigge for deg avhenger en del av (åpenbart) eget forbruk, og om du har mye som kan styres og automatiseres via diverse apper som strømselskapet har. I den forrige leiligheten min brukte jeg stort sett strømavtaler med null i månedsavgift og så lite som mulig i påslag per kwt. Dette var riktignok før strømmen ble dyr. Leiligheten var ganske moderne, så sentralt ventilasjonssystem med varmepumpe(også kjøling) og varmegjenvinning, og kostnaden der ble bakt inn i felleskostnadene. Strømforbruket (som jeg betalte direkte for) var altså veldig lavt, cirka 2 000 kwt ila et år. Hadde jeg fortsatt bodd der, så hadde jeg nok gått for noe tilsvarende Vibb med 0 i påslag og 0 i månedspris. Hvis du ikke klarer å finne disse "null-avtalene" lengre, så vil det i alle fall være billigere med lav til ingen fast månedspris, og heller litt høyere påslag per kwt, gitt at strømforbruket ditt er lavt. Kan være motsatt med høyere forbruk, men det er lett å regne seg frem til. Nå bor jeg i en eldre enebolig på litt over 200 kvm, og har elbil som blir kjørt ca 22 000 km i året. Bruker Tibber, og selv om de nå tar 49 kroner i måneden, pluss 2 øre påslag på kwt, så sparer jeg cirka 4-6++ tusen i året på smartstyring og "grid reward". Inkluderer jeg smartstyring av elbillading, altså primært å lade når det er billigst, så er det muligens mer) Jeg hadde derfor ikke tjent noe på f.eks Vibb sin avtale nå, med mindre jeg hadde fiksa tilsvarende smartstyring og automatisering selv. Det går selvfølgelig an, men med mindre Tibber blir voldsomt mye dyrere gidder jeg nok ikke det. Det Tibber styrer/automatiserer for meg nå er: Ladehastighetsbegrensning, altså at effektrinnet jeg får i måneden er 2-5 kwt for 10 måneder av året, og 5-10 for de to kaldeste månedene. Uten dette ville jeg vært på trinnet 5-10 for 10 måneder, og trolig 10-15 to måneder av året. Det sparer jeg ca 2500 kroner på. Grid Reward - Her estimerer jeg cirka 2000 kroner "tjent" per år basert på statistikken for mai, og juni. Smartladegarantien som nå er erstattet av Grid Reward har jeg spart iaf 20 prosent på, selv om jeg alltid har vært litt skeptisk til det konspetet.. Har ikke prisen på dette foran meg nå, men er nok noen kroner spart på både "garantien" og smartstyring i seg selv med lading når det er billigst. Ut over det så har jeg kanskje spart litt på smartstyring av varmeovner og varmepumpe, men dette følte jeg ble mest rot og har derfor styrt dette selv med tidsinnstilling, bla.a i appen Sensibo. Det at appen også varsler om potensielt overforbruk gjør også at jeg sparer meg for å ryke opp på neste effekttrinn om jeg med et uhell slår på for mange apparater samtidig.