Anaio

Og tiden gjør det egentlig bare verre. Jeg føler jeg står helt fast, og orker ikke forholde meg til nye folk fordi all tillitt til verden er borte. Jeg har byttet jobb og forsøkt å få bort ting som minner meg om han i hverdagen, men hver dag er litt verre enn den forrige.

 

Hvordan kom dere dere videre?

Om dette er penger han har hatt fra før av, så syns eg du skal la være å bringe det opp. Han har ingen grunn til å skulle bruke sparepengene (arv?) på at dere skal leve meir komfortabelt. Slik eg leser det, så har du tatt valget selv med å jobbe ekstra og legge ut meir penger på mat og diverse. Du kan jo slutte med det og heller putte de kronene på sparekonto.

Om han spytter inn penger på formuekontoen hver mnd, så er det noe heilt annet, da kan du snakke med han om det.

Ingenting er arv, alt er verdier han har tjent opp etter vi ble sammen (aksjer og krypto, blant annet). Noe er realisert, mye er reinvestert. Jeg har tatt valget selv, men hadde selvsagt spart mer av pengene om jeg hadde vært klar over at jeg hadde et valg. Føler på en måte at en del av «mine» innskudd i fellesøkonomien har gitt ham muligheten til å utvikle sin privatøkonomi uten at det har kommet noe tilbake til fellesøkonomien. Men fra nå av er vi i hvert fall blitt enige om 50-50 på alle fellesutgifter. Vi er forøvrig i slutten av 20-åra begge to, så det er et seriøst forhold sånn sett.

 

Ellers mange gode innspill!

Kraken er ofte litt rimeligere å kjøpe på, men det er et sant helvete med serverne (og kundeservicen) deres. Coinbase kan ha litt kjipere gebyrer, men raske på verifisering samt at gdax er mer stabilt om man ikke er ute etter spesielle coins (eller hva jeg skal si...). Coinbase er visstnok den mest populære appen om dagen, så er vel kanskje ikke så rart om de sliter litt de også  

Sorry helt håpløs tittel.

 

Jeg har altså vært sammen med en fyr i halvannet år  Vi er begge studenter, men fordi jeg har hatt fast jobb med helt grei inntekt har jeg tatt litt ekstra av utgifter (mat, transport, etc) med det utgangspunkt at det er sånn man gjør i et forhold. Han har jobbet veldig lite ved siden av studiene og gitt inntrykk av å ha helt ordinær studentøkonomi, derav min fleksibilitet. Så viser det seg at han egentlig har en veldig høy formue, typ veldig-mangegangen hva jeg tjener på et år. Jeg burde kanskje ha blitt glad for det, men aller mest føler jeg meg utnyttet. Jeg har tross alt jobbet en god del ekstravakter for å kunne ta meg råd til å være fleksibel på det. Og problemet er vel egentlig det at jeg ikke vet hvordan jeg skal formidle det uten å være sur og bitter. Det er jo ikke de reelle kronene som er problemet, men at jeg i min naivitet har vært ekstra ålreit på en del ting. Og det er litt bittert og sikkert ikke noe han forstår helt av seg selv, fordi det som for meg er en høy ekstrautgift, er en helt ubetydelig dråpe i havet for ham.

 

Tips til hvordan jeg kan formidle min skuffelse?

Jeg ble fulltidssykmeldt i januar på grunn av relativt omfattende hjerteproblemer. Ble gradvis bedre naturligvis, men er fremdeles ikke helt tilbake til utgangspunktet. Jobbet på en intensivavdeling og det var vanskelig å få til tilrettelegging, noe det er antatt at jeg vil trenge over lengre tid. Heller enn å gå 100% sykmeldt, fikk jeg i juli en 60% stilling som fagutvikler i et privat firma. Planen var da å gå 40% sykmeldt frem til sykepengeperioden var utløpt og jeg eventuelt kunne søke AAP (om jeg ikke blir friskere, selvsagt). Å søke 100% stilling og bli gradert sykmeldt ble ansett som lite hensiktsmessig da jeg antakeligvis kommer til å trenge å jobbe redusert i lang tid. Dette ble avklart med NAV.

 

Så viser det seg at fordi jeg tjener mer i den nye jobben, lider jeg ikke noe vesentlig økonomisk tap (et par hundrelapper i måneden), ergo har jeg heller ikke krav på sykepenger for å være 40% sykmeldt. Altså er inntekten fra intensiv en arvesynd som vedhenger i det tilsynelatende uendelige. Det jeg kunne gjøre for å bote for arvesynden, var å bli friskmeldt og jobbe 100% i fire uker, slik at sykepleiegrunnlaget ville blitt beregnet ut fra ny inntekt. Derimot er det helt umulig for meg rent fysisk å jobbe 100% over fire uker, og jeg har lite lyst til å ende opp som 100% sykmeldt igjen. 

 

Derfor:

- Stemmer det at jeg faktisk ville fått mer utbetalt ved å gå 100% sykmeldt i gammel jobb enn å jobbe 60% i ny?

- Er systemet laget slik at jeg skal kunne dra både velferdssamfunnet og verdiskapningen ned i avgrunnen? Jeg tviler på at det er mange andre i min situasjon som likevel velger å jobbe.

 

Jeg kan ikke skjønne at sykepengegrunnlaget ikke beregnes ut fra stillingsprosent heller enn lønn? Jeg lider jo fremdeles et 40% inntektstap? Noen som har peiling?

Skal ringe de på mandag. Får man refundert det man har lagt ut for medisiner?

I utgangspunktet ikke. Hvilke medikamenter?

Hvis dere deler opp omsorgsbyrden rundt den innlagte, mulig du har krav på graderte pleiepenger?

Da jeg jobbet på intensiv fikk vi inn en pasient med sepsis og multiorgansvikt etter et katteklor, etter det har jeg vært litt mindre avfeiende mot denne typen harmløse skader... Men uansett - stivkrampe er lurt. Om området blir rødt og smertefullt, gå til legen hvor du får en kort antibiotikakur. Katteklorfeber er svært sjeldent, men områder som blir hovne og misfargede i etterkant skal alltid tas med en klype paranoia.

Av og til er vinneren den som våger å stå i uenigheten uten å måtte føle behovet for å protestere eller gå inn i konfrontasjonen. Kan dere ikke konkurrere om det, heller?

Min neste går til Iran, om jeg ikke skal medregne Romania hvor jeg er nå.

 

Angående økonomi er det mye prioriteringer hos meg også, Reeve. Er enslig og har helt gjennomsnittlig årsinntekt, reiser ca en gang i måneden. Kjøper aldri klær i Norge (koster f.eks en tiendedel på landsbygda i Romania, samme type klær som selges i Norge - prislappen viser også norsk pris). Kjøper konsekvent bare mat på halv pris pga dato, omplassert frukt fra Meny osv. Har elbil som lader på jobb, følgelig ingen utgifter annet enn 500,- i forsikring i måneden. Forsikringer gjennom fagforbundet mitt er rimelig, og jeg bruker lite penger på bolig. Har valgt å leie tross massiv sosial slakt, så har ekstremt forutsigbare boutgifter. Alle møbler og interiør er fra Finn.no. Har katter som koster litt, men ikke mer enn gjennomsnittsnordmannen bruker på godteri på ei uke. Bruker lite sminke og hårprodukter, også disse kjøper jeg på salg. Enkelte ferier er dyrere, da er jeg litt mer fleksibel på jobb og jobber mer overtid. Norge er dyrt, vanvittig mye å spare på prioriteringer!

Min erfaring er at det er svært varierende kvalitet på fylkesmennenes helseavdelinger. Noen av fylkeslegene avbryter sin ferie ved graverende saker, mens andre kan svare det som du opplever.

Du kan også gå over hue på fylkesmannen /-legen. Ta direkte kontakt med direktoratet eller statens helsetilsyn.

En liten omveg kan være å ta kontakt med arbeidstilsynet fordi kommunen ikke opprettholder arbeidsmiljøloven ved at de tvinger ansatt helsepersonell å utføre lovstridige oppgaver, alternativ tvinger ansatte å unnlate å utføre lovpålagte oppgaver.

Og så har du jo media forstås. Men her burde du la pasientombudet ta den støyten.

Du er svært modig som tør å stå frem som varsler, jeg håper dere er flere sammen om det da det ikke er rom for varslere i norsk arbeidsliv.

Takk for tips! Gikk til kommuneoverlegen etter råd fra fylkesmannens kontor, saken ble så overtatt av helsetilsynet fordi jeg som varsler ble trakassert av kommunen jeg varslet om. Tusen takk, drittsystem. Men, for later reference, kommuneoverlegen er riktig instans om det er fare for liv og helse.

Som kvinne; hør på resten. Jeg "kommer alltid til kort" selv, men av litt andre årsaker. Jeg er moderat kresen, vil jeg si, og det er alltid de samme tingene jeg ikke finner: Et avklart forhold tll egne verdier, ambisjoner, mål, krav, behov, etc. Hvorfor? Fordi fravær av disse egenskapene fører til et fravær av respekt og støtte rundt disse egenskapene hos meg. Det er virkelig irrelevant for meg om partneren min har høyere eller lavere utdannelse enn meg, større eller mindre sosialt nettverk eller er høyere eller lavere posisjonert i det sosiale rom. Det viktigste er å ha forstått de grunnleggende drivkreftene i seg selv - så begynn der.

Jeg har varslet fylkesmannen etter paragraf 17 i helsepersonelloven. Det er et graverende tilfelle av systematisk svikt av kommunen over lang tid - et tilfelle som garantert vil bli dratt inn i rettssystemet og diskutert i årevis. Fikk raskt kontakt med fylkesmannen fordi pasient- og brukerombudet backet meg opp og purret på dem daglig, men der har det stoppet. Fylkesmannens kontor kunne KANSKJE klare å opprette tilsynssak før ferien - hvis ikke, ikke før i august. Jeg mener, og dette kommer tydelig frem av varslingsbrevet og følgebrev fra pasient- og brukerombudet, at det er vedvarende og åpenbar fare for liv og helse. Det er rett og slett mishandling betalt av kommunen.

 

Hvor går jeg nå? Jeg kan ikke godta at fylkesmannen bruker månedsvis på dette. Det er et helt sjukt tilfelle - tro meg. I tillegg har min leder varslet kommunen om min varsling, og de har begynt å "rydde" i papirene sine. Jeg er helt rådvill...

Har standard leiekontrakt og har bodd her i litt over ett år.

 

I forbindelse med at huseieren tok med seg halve Tyrkia og gravde ut hele hagen halvannen meter i dybde, var jeg inne og sjekket om han hadde søkt om å lage gjørmehull der jeg tidligere hadde hage. Det har han ikke, og jeg fant at boenheten i seg selv er ulovlig. Han søkte og fikk avslag før jeg flyttet inn, blant annet fordi han har endret bærestruktur, ikke har sjekket for radon (og han selv har måtte radonutbedre egen boenhet i huset), leiligheten ikke tilfredsstiller krav til brannvern samt en del andre ikke så viktige ting. Huseier sa ved kontraktsinngåelse at leiligheten var godkjent. I forbindelse med disse funnene fant jeg også ut at han har fått tyrkerbrushan til å bekrefte for eltilsynet at han har utbedret en jordingsfeil som ikke er reellt utbedret - samt at han heller ikke betaler skatt av utleieinntektene, noe han nå skal gjøre i og med at han leier ut et større areal enn han selv bor på. Videre har han koblet seg på det elektriske anlegget mitt og jeg finansierer tydeligvis også hans kjeller. Altså ingen drømmehuseier...

 

Har nå funnet ny bolig og ønsker å komme meg ut av dette gjørmehølet raskest mulig. Kan jeg kreve heving? Har allerede betalt husleie for neste måned, men ønsker ikke å betale for videre oppsigelsestid. Fant ut dette for to uker siden, så det er ikke sånn at jeg har hverken visst eller godkjent disse tingene.

Hvis den dreneres bør du være fri for feber etter to dager og tilbake til normalen etter ei uke. Hvis ikke, who knows. CRP synker sakte og har ingenting å si for den subjektive sykdomsfølelsen din.

Høres helt ut som samboeren min med asberger, sånn uten at jeg på noe som helst vis hevder hun har diagnosen. I så fall vil du aldri lære personen å kjenne, bare vanene deres og eventuelle svakheter og styrker. Du vil aldri kunne si at hun liker ditt eller datt eller mener det ene eller det andre, og hun vil i hvert fall aldri åpne seg om sine følelser for deg, fordi de ikke kan sammenliknes kvalitativt eller kvantitativt med din forståelse av hva følelser innebærer. Så da blir det litt sånn lev med det eller gå videre, jeg ville vel anbefalt deg det siste med mindre du klarer å danne deg et godt selvstendig liv ved siden av. Folk forstår ikke utfordringene med å leve med mennesker med dårlige social skills før de har forsøkt det selv

Selvfølgelig skulle man ideellt sett kunne forklart disse tingene, men erfaringsmessig er det håpløst å begynne - fordi spørsmålene da blir flere. På en akuttpost handler det om triage, overføring til aktuell sengepost og enten stabiliseringstiltak eller livreddende tiltak. Akuttpost er ikke stedet for dilldall og rød-saft-og-grovbrød-sykepleie, og det kommer det heller aldri til å være. Det er bedre oppfølging på sengepost, men selv der handler det kort og godt om å sørge for at pasienten gjenvinner funksjonsnivået. Ønsker du at skattepengene skal gå til å forsvare kompetansen sin ovenfor pårørende, eller på reell medisinsk behandling? Det skjer mye feil i helsevesenet, absolutt, men et mer reellt forventningsnivå fra befolkningen er på tide...

Symptomene på benign og malign prostatahypertrofi er like, det er først ved palpasjon av prostata eventuelt metastasesuspekte symptomer fra andre organer man kan mistenke prostatakreft basert på symptomer. Uansett er PSA-prøver anbefalt årlig hos alle menn som har to nære slektninger som har hatt prostatakreft før de fylte 60 eller har tre nære slektninger uavhengig av alder, og man starter da med testingen ti år før den yngste fikk kreft.Dog, selv med positiv PSA utvikler under halvparten aktiv kreftsykdom. Ultralyd gir omtrent ingen informasjon, MR benyttes, men som oftest tar man biopsi dersom det er mistanke. Ta det opp med legen  (Forøvrig har prostatakreft veldig god prognose, de aller fleste dør med det, ikke av det)

Finnes det katter som er oppe på 8-10kg? Er det MC man skal se på da? Lyst på en stor katt en gang.

Ikke uvanlig at mco-hanner veier 8-10kg. Hunnene er nærmere 5-6kg

Årets julegave:

 

(Og Kondolerer, Therawyn  )

Synes det er dårlig overfor henne dersom du ikke kan være ærlig på at du absolutt ikke vil ha barn, og slik sett frarøver henne en reell mulighet til å velge hvorvidt hun er villig til å være barnløs for deg. Jeg ville i hvert fall følt meg rimelig forbanna om jeg hadde vært i tredveårene og samboeren min ikke hadde sagt dette til meg tidligere.

Kan være store tonsiller (mandler), ubehandlet astma, tett nese om natten f.eks pga middallergi - det er ganske vanskelig å komme med tips når man ikke vet hva problemet er. Ved søvnapne er ikke hovedsymptomet snorking, det er utmattelse og hodepine, så om du føler deg fin til ellers skyldes det nok ikke en søvnlidelse av den typen. Plager snorkingen deg? I så tilfelle ville jeg tatt en tur til fastlegen. Plager den bare andre, er det nok lite fastlegen ser seg villig til å bidra med.

Er det virkelig jenter som faktisk klager? Er det noen som noen gang har fått en jente til sengs for så å få beskjed om at de enten får skaffe seg større penis eller gå hjem? Er det noen som noen gang har gjennomført og etterpå fått høre at det var greit nok, men kunne vært bedre om penis hadde vært større?

Jeg har gjort det mot en stakkars fyr, men den var virkelig liten. Tipper kanskje 7-8cm. Sa rett ut at den var for liten og at det ikke kom til å skje flere ganger. Han tok det pent og vi var venner i mange år etterpå likevel