RadonReady

Huffda!! Såkalt salt-stick fra Thailand (går under flere navn; crystal stick, stone deodorant, etc) ville jeg vært veldig forsiktig med, hadde jeg vært deg, rett og slett fordi den kan være rape full av aluminium uten at du vet om det. Her er f.eks et eksempel på en slik, og som du ser så proklamerer produsenten at den ikke inneholder aluminium ved å skrive: "No Aluminum Chlorohydrate and Zirconium, Chemicals, Parabens, or Propyls -Hypoallergenic" Men zoomer du inn på bildet ved siden av som viser produktets etikett, så står det med liten skrift: "INGREDIENTS: Mineral salt (Potassium alum)". Denne lille detaljen er lett å overse for den kjemi-ikkekyndige, men problemet her er altså at potassium alum er det samme som potassium aluminium sulfate, eller på norsk kalium aluminium sulfat som vil produsere giftige aluminium-ioner på samme måte som aluminum chlorohydrate brukt typisk i aluminium-holdige deodoranter når smurt inn i armhulen. Her gir altså produsenten et skinn av at deodoranten ikke inneholder aluminium, når sannheten er diametralt motsatt: den har egentlig den høyeste konsentrasjonen av aluminium du kan oppdrive i en deodorant, ettersom den består av rent tørt massivt aluminium-salt. Og zink finnes ikke der. Så beklager å måtte si det, men dersom din salt-stick fra Thailand består av av potassium alum eller mineral alum, så er du blitt lurt trill rundt ettersom du har skiftet fra en flytende aluminium-deodorant med relativt lite aluminium, til en tørr deodorant med superhøy konsentrasjon av aluminium. Fikk en sånn sjøl i gave for noen år siden, men fant via ren rutine ut hva den egentlig besto av, så den brukte jeg naturligvis aldri. Malte den derfor opp til pulver med morter og brukte pulveret til flokkuleringsmiddel for å holde vannet i den utendørs badestampen klart og rent for smuss (som forklart i mitt forrige innlegg). Sjøl bruker jeg denne deodoranten (roll-on) med zink, som inneholder zink selvsagt + ufarlige kjemikalier fra planter. Til boksen fåes refills når den går tom, den selges på norske butikker, og jeg anbefaler den på den sterkeste. Så du forresten denne artikkelen ? Det der er kun den ene av de to forklaringsmodellene. Ideen er at aluminium-ionene reagerer med organiske molekyler i svettekanalane i huden og denner en gel, dvs en propp som tetter kanalen og hindrer svetten å piple ut. Problemet med den forklaringen kan bevises gjennom følgende eksperiment med to personer A og B gjennom en periode på ett døgn: Person A starter sin periode uten deodorant og er uten deodorant gjennom døgnet, men han holder seg helt i ro slik at han aldri svetter noe merkbart i løpet av døgnet. Person B starter sin periode med deodorant som han beholder gjennom døgnet uten å vaske den vekk, men han er mye i fysisk aktivitet og svetter relativt mye i løpet av døgnet. Resultatet når døgnet er omme er at A stinker svette som følge av bakterie-aktivitet i armhulene, mens B ikke stinker. Dermed ryker teorien om at lukt som følge av bakterie-aktiviteten skyldes svette. Den andre forklaringsmodellen er at aluminium rett og slett er giftig (sitat) : "Competition with iron and magnesium, and binding to DNA, membranes or cell walls are considered the main toxic effects of aluminium in microbes."

Feil. Frysing dreper generelt ikke bakterier. På laboratoriene rundt omkring her i landet som av ymse grunner dyrker bakterier, så bruker man frysing til å bevare bakterier. Frysing sender dem kun i dvale, og bakteriene våkner igjen til live straks de tiner. Skal du drepe dem, så må du gjøre det stikk motsatte, dvs utsette dem for høy temperatur, eksempelvis koking. Men noen bakterietyper har noen fantastisk effektive overlevelsestrategier, ved at de sporulerer og danner robuste overlevelses-kapsler når de merker at det begynner å røyne på rundt dem, og de kan dermed glatt overleve i titalls- eller hundretalls millioner år inni en slik kapsel, og særlig hvis de fryses ned. Men selv ved koking vil visse bakterie-typer kunne overleve hvis bakterien har rukket å sporulere (slik som bakterien Clostridium Botulinum som kan forekomme på dårlig tilberedt rakfisk og som i følge Guinness rekordbok produserer verdens giftigste stoff hvor kun en teskje er nok til å drepe 1.4 millioner mennesker). Og bare for å gjøre dette enda mer interessant; denne giften kan du få injisert inn i kroppen din hvis du ønsker, helt lovlig mot betaling, og dette er visstnok veldig populært blandt kom-og-se-på-meg-damer. Den kalles Botox, og brukes f.eks til å lamme muskler i ansiktet slik at rynker glattes ut. Giften må selvsagt da tynnes ut noen millioner ganger før den kan brukes.

Her har du snudd litt opp ned på tingene. I deodoranter tilsetter man gjerne noe som er giftig for bakterier for å hindre armhule-bakteriene å formere seg og lage lukt. Problemet er at det som er giftig for bakterier er ofte giftig for deg også. De aller fleste deodoranter som gir 48 timers beskyttelse benytter aluminium-klorid, for aluminium-ioner er generelt giftige for bakterier. Men med enhver god nyhet følger en dårlig nyhet: eksempelvis har man funnet relativt store mengder aluminium i hjernen på folk med Alzheimers sykdom (AD), selv om korrelasjonen fortsatt er noe omdiskutert (sitat) : "In 1965, researchers found that rabbits receiving injections of aluminum developed signs of AD. However, the researchers only found these signs when they injected rabbits with very high doses. These doses were many times higher than the levels that typically enter the human body. This 2011 studyTrusted Source investigated the link between aluminum and the development of AD. The researchers looked at their own studies and reviewed historical research. They concluded there was growing evidence of a link between aluminum and AD. However, they also noted that the exact cause of AD was still unknown. More recently, Canadian scientists studied the links between aluminum in drinking water and AD. They outlined their findings in a 2021 study. They found higher levels of aluminum in some groups of people with AD. However, these individuals also had a genetic factor that already had links to an increase in the risk of developing AD..." Så hvor kom aluminiumet i hjernen fra? Det er egentlig få kilder å velge fra hvis vi begynner å tenke etter; eksempelvis aluminium-basert deodorant og aluminium-kasseroller brukt til matlaging. Så det er altså aluminium som er giftig ettersom aluminium ikke har noen biologisk funksjon i kroppen. Giftigheten skyldes antakelig at aluminium-ioner generelt binder seg hardt til negativt ladde organiske molekyler, og slike molekyler utgjør det meste av kroppen din. Negativt ladde organiske molekyler utgjør f.eks også det meste av den grå oppløste skitten i kloakk/avløpsvann, så derfor tilsetter man på vannrenseverket aluminium-ioner (aluminiumklorid) til avløpsvann slik at skitten flokkuleres, dvs bindes sammen av aluminium-ionene til større partikler som faller til bunns som en tjukk fast masse man enkelt kan fjerne med en sil, og man sitter igjen med klart vann. Det kan hende du har hørt bestemora di fortelle at hennes aluminiums-kasseroller blir så flotte og blanke inni etter at hun har kokt syltetøy i dem. Men det syltetøyet ville ikke jeg spist. Årsaken til blankheten er at syrene i syltetøyet løser opp det grå, matte beskyttende laget med aluminiumoksid på innsiden av kasserollen, slik at det blanke metallet bak eksponeres. Men aluminiumoksidet finnes dermed nå som aluminium-ioner i syltetøyet, så spiser du det syltetøyet, så er du antakelig mer tilbøyelig til å få Alzheimers sykdom senere i livet, hvis vi skal tro på forskningsrapportene. I motsetning til aluminium, så har zink en biologisk funksjon, og den er såpass viktig at dersom du ikke får zink, så dør du. Du trenger faktisk ca 11 til 12 milligram zink hver dag gjennom kosten. Zink føyer seg inn i rekken av metaller som du må ha for å leve, såkalte essensielle spor-metaller som inngår i mange livsviktige enzymer, og felles for disse metallene er at dersom du får for mye av dem, så dør du da også. Å fortelle hvilken funksjon de har er mer omfattende enn å fortelle hva som typisk skjer hvis du mangler dem, så her er noen eksempler på sistnevnte: - zink, mangel gir hudskader, kortvoksthet, og sen seksuell modning. - kobolt, mangel gir gir dødelig anemi. - kobber, mangel gir svakhet i arteirene, leversykdom, anemi. - molybden, mangel gir dårlig vekst og tilbøyelighet for tannråte. - nikkel, mangel gir dårlig vekst og betennelser i huden. - krom, mangel gir diabetes. - mangan, mangel gir dårlig skjelettvekst og ufruktbarhet. Zink i høye konsentrasjoner er giftig for bakteriene i armhulen, men så lenge konsentrasjonene er høye på utsiden av kroppen din, dvs utenpå huden hvor bakteriene lever og ikke inni kroppen din, så går det fint. Skulle noe zink-ioner mot formodning lekke gjennom huden og inni kroppen din, så går det likevel fint å bruke zink i deodorant for å drepe bakterier, all den tid du uansett trenger zink for å overleve. Lenger opp i tråden nevnte jeg giftigheten til kobber, men på tross av dens giftighet så må du altså ha 0.9 milligram kobber hver dag gjennom kosten for å overleve. Man kan derfor spørre: så hvis kobber også er essensielt for mennesker å leve, men er giftig for bakterier, hvorfor bruker man ikke da kobber i deodoranter? Svaret er enkelt; det er fordi: 1) dess mindre du trenger av et spor-metall, dess mer giftig blir det hvis du får for mye av det, og du trenger kun 1/12 så mye kobber hver dag i forhold til det du trenger av zink. Ergo er din toleranse for kobber mye mindre. 2) i motsetning til zink så er kobber-ioner kjemisk sett svært korrosive og reaktive og vil reagere med det meste av molekyler i kroppen din og ødelegge dem. Dypper du f.eks en jern-spiker nedi en løsning med kobber-ioner, så vil spikeren ruste vekk til ingenting i løpet av kun en dag. Dypper du en jern-spiker i en løsning med zink-ioner, så skjer ingenting. Konklusjon: zink er mye bedre å bruke i deodoranter enn aluminium som man i dag bruker i det meste av deodoranter som gir 48-timers beskyttelse mot lukt.

Høres ut som at problemet ikke er svettingen, men at de behandler klærne feil etter vaskingen. Klær bør tørkes kjapt.

Det er vel mere kombinasjonen av høy temperatur og friksjon/bevegelse (og vann) som får ulla til å krympe. Det er riktignok bevegelse som induserer krympingen, men når den induseres så går krympingen kjappere dess høyere temperaturen er. Det betyr at krymping også vil skje i kaldt vann hvis der er bevegelse, men krympingen vil da naturligvis skje veldig sakte pga den lave temperaturen. Krymping av ull gjøres av og til med hensikt, eksempelvis hvis man vil ha ullstoffet sterkere og mer kompakt, som ved toving av ullplagg som må ha bevegelse for å skje. Men tovingen skjer raskere dess høyere temperaturen er, men temperaturer under 40°C er vanligst ettersom høyere temperaturer har en tendens til å løsne på fargen til ulla.

Og grunnen til at surlukta ikke forsvinner er at 40°C ikke er nok til å drepe bakterier. Ergo overlever bakteriene i klærnes fibre når du vasker klærne, og de ligger innimellom klesfibrene i dvaletilstand og bare venter på å lage ny heisafest straks de får ny næring fra din svette idet du tar på deg de nyvaskede klærne og begynner å jobbe. De fleste bakterier overlever opp til 45°C, men 60°C eller høyere vil ta knekken på omtrent alt av bakterier. Du skrev heller ikke hvilke klær eller type stoff problemet ditt gjelder. Eksempelvis vil ikke bomull eller polyester/polyeten krympe ved 60°C, men ull vil. Mange klær er også undermerket (sitat) : "Det er riktig at de fleste fargede herretrusene er merket med at de bør vaskes på 40 grader. Men det er en klar undermerking, for bomull kan fint tåle 60 og 90 grader. – Når produsentene anbefaler at sterkt fargede truser vaskes ved 40 grader, er det nok fordi de vil unngå å få reklamasjoner hvis fargen smitter av på annet skittentøy når det vaskes ved 60 eller 90 grader" Dette gjelder også f.eks syntetisk stoff, som polyester (sitat) : "Mange tenker at polyester er et stoff som tåler lite, men det er tvert om. De syntetiske fibrene er blant de som tåler varme best, og kan i grunn kokes" Så det beste kjerringrådet er å bare vri temperatur-hjulet på vaskemaskinen videre opp til 60°C før du trykker på startknappen. Høres ut som mye styr. Alternativt kan du heller bruke klær av ull. Forskjellen på en A) nyvasket undertrøye av syntetisk stoff (polyester/polyeten) og en B) nyvasket undertrøye av ull, er at A bruker kun to dager på å utvikle surlukt, mens B bruker 2 uker når ellers alt er likt, dvs samme person, samme mengde aktivitet/svette, etc. Man har lenge trodd at ullas beviselige gode egenskaper skyldes at ulla har anti-bakterielle egenskaper, men denne mekanismen er ikke bevist. Så man har m.a.o bevist at ulla beskytter mot surlukt, det er det ingen tvil om, men man har altså ennå ikke forstått helt hvorfor den gjør det. Så hvor kjapt utvikler bakterier seg? Bakterier er kjent for å formere seg hver halvtime, dvs etter en halvtime vil en bakterie dele seg til to bakterier, etter en ny halvtime vil hver av de to bakteriene dele seg og danne to nye slik at man får fire bakterier, neste halvtime gir 8, neste halvtime gir 16, neste gir 32, osv. Etter en arbeidsdag på typisk 8 timer (dvs 16 halvtimer) så har den ene bakterien man startet med blitt til 65536 bakterier (regn ut sjøl, hvis du ikke tror meg). Men normalt så starter man ikke med kun en eneste bakterie i armhulen, men flere tusen pr kvadrat-centimeter, selv på ren hud. Jeg er interessert i friluftsliv og må ofte bruke isolerende undertøy i kaldt klima på fjellet, gjerne i lange motbakker og med tung 40 kg ryggsekk mens svetten renner, og ofte på telt-turer som varer i noen uker. Man trenger ikke mye fantasi for å skjønne at slikt fremmer surlukt ganske kjapt. Det er veldig langt mellom vaskemaskinene der, for å si det sånn. Joda, jeg har alltid med meg litt vaskepulver, men du vet, det blir likevel mye styr når f.eks litersvis med kaldt bekkevann skal varmes opp og når klesvasken må foretaes i en pose. Så for mange år siden prøvde jeg derfor ull-undertøy fra Aclima, kun i den hensikt å motbevise klovnene som påsto at ull-undertøy generelt var overlegent mht surlukt i forhold til det undertøyet av syntetisk materiale som jeg hadde brukt inntil da. Et annet av mine poenger var at ull klødde ubehagelig i direkte kontakt med hud. Men den klovnen som ble motbevist på alle poenger, og måtte innrømme å ha tatt grundig feil, var jeg. Etter det har jeg skydd undertøy av syntetisk materiale som pesten, og jeg bruker alltid ull. Men merk: ikke bruk vaskepulver med enzymer på ull, for et av enzymene i pulveret er en protease med oppgave å bryte ned proteiner som eksempelvis flekker av blod eller eggeplomme. Problemet er at ull pr def er rent protein og vil ødelegges etter noen vasker. Og videre, når det gjelder klær som ikke gir surlukt, så har du jo sølv-alternativet; La meg begynne med noen fun-facts, som ved første øyekast ikke ser ut til å ha noe som helst å gjøre med saken vi diskuterer, mens som understreker poenget mitt til slutt. Før i tiden fikk f.eks nyfødte barn dryppet en spesiell løsning kalt lapis i øynene, og dette var for å forhindre at barnet ble smittet hvis mor allerede var smittet med gonore (et fenomen som var relativt vanlig i gamle dager). På midten av 80-tallet var gonore utryddet i Norge og lapis-dryppingen opphørte, men man drypper fortsatt barnas øyne med lapis i andre land, og man bruker fortsatt lapis utvortes i Norge til sterilisering. Lapis-løsningen består av 1% sølvnitrat i vann, og dette (sølv-ionene, Ag+) er bevist å være svært giftig for bakterier, men ikke nevneverdig giftig for mennesker i de fortynnede mengdene som brukes. Dette gjør det også lettere å skjønne hva som ligger bak det gamle kjerringrådet om at småbarn bør drikke melk av en sølvkopp. Ofte får/fikk barn en sølvkopp i dåpsgave, og mekanismen er at sølvet i koppens vegger frigir sølv-ioner til melka og dreper eventuelle skumle bakterier der. Det finnes også tannbørster å få kjøpt med sølv i børstehodet. Men ikke drikk lapis eller liknende i troen på at du skal holde deg frisk, for det gjorde dessverre denne karen. Kobber er kjemisk sterkt beslektet med sølv, og har de samme antibakterielle egenskapene som sølv, men såpass mye sterkere at metallet blir giftig også for planter, dyr og mennesker. Det er derfor man impregnerer treverk for utendørs-konstruksjoner med kobber, eller at kobber/kobberlegeringer er anbefalt å brukes i dørhåndtak på utedassen og offentlige steder, eller hvorfor man bør spenne en tråd av kobber langs husmønet for å unngå mosevekst på hustaket, eller hvorfor man bør legge kobber-teip rundt plantepotter man ikke ønsker at plante-etende snegler skal krype oppi, etc. Så endelig til saken: Man kan få kjøpt undertøy og treningsklær av stoff med sølv-impregnerte fiber. På bunnen av nettsiden i lenken foran ser du ulike klesfabrikanter som benytter denne teknologien som går ut på at fibrene bærer mikroskopiske krystaller av sølvklorid. Ideen er at sølv-ioner vil bli frigjort fra sølvkloridet ved tilstedeværelse av svette, trenger inn i bakterier og forstyrrer bakterienes indre maskineri slik at bakterier ikke får vokse og formere seg. Sølvklorid er i motsetning til sølvnitrat svært tungtløselig, og vil derfor ikke gå i oppløsning og forsvinne med vaskevannet når du vasker klærne, men bevares til de neste gangene du bruker klærne. Jeg har sjøl ikke prøvd slike klær, men det påstås at det virker.

Jeg har pr dags dato ennå ikke sett Apple i noe dokument anbefale en spesifikk lade-effekt. Det er fordi Apple vet at dess høyere ladestrøm, dess kortere levetid på batteriet, noe som er vitenskapelig bevist. Apple opererer istedet med hvilke lade-effekter som er mulige. Dessverre har Apple til en viss grad kastet seg på hurtiglade-karusellen hvor konkurrentene allerede befinner seg, dette for å ikke miste alle kunder som sterkt prioriterer hurtiglading. Men det ser ut til at Apple ennå ikke har plassert begge føttene ombord på karusellen, men har beholdt en fot på bakken; dvs Apple har gjort et kompromiss her, dvs Apple tillater lading f.eks på 20W, som man gjerne kan kalle "hurtiglading" relativt til tidligere år hvor maks lading av iPhone foregikk ved 5 W, samtidig som Apple idag henger igjen og holder seg langt under de høyeste ladehastighetene som (de useriøse kinesiske) konkurrentene benytter (eksempelvis 100W) og som Apple vet vil degradere batteriet relativt fort. Jeg sjøl velger å ikke høre så mye på Apple, og lader aldri min iPhone noe kjappere enn med 5 W.

En sannhet med store modifikasjoner. Eksempelvis er lading ved lavere temperaturer enn 5°C ikke anbefalt for Li-ionebatterier, da sannsynligheten for vekst av en film eller dendritter av metallisk litium på grafittkatoden øker ved kaldere temperaturer pga redusert diffusjonshastighet, noe som ødelegger batteriet. Dess høyere temperatur for lading, dess bedre, i følge denne kurven som viser hvordan batteriets gjenværende kapasitet etter f.eks 1000 ladesykler varierer sterk avhengig av hvilken temperatur man ladet med. Men merk at øker man temperaturen enda mer, så står man i fare for å ødelegge batteriet ved f.eks "thermal runaway". Uansett er regulerte temperaturer for små batterisystemer, som f.eks en mobiltelefon, urealistiske.

Å joda, visst pokker er det det. Det jeg skrev er en generell regel for Li-ionebatterier, og ladekurven jeg lenket til, og som illustrerer den generelle regel om raskere degradering for Li-ionebatterier ved høyere ladestrøm, var hentet fra BatteryUniversitys generelle utledning om lading av Li-ionebatterier. Som jeg nevnte lenger opp; javisst kan man kan lade et batteri med høyere ladestrøm enn dets "C-rating" ettersom dette kun er et spørsmål om hvilke begrensninger som er gitt den elektroniske kretsen som besørger ladingen, men den generelle regel er alltid at batteriets levetid blir kortere ved repetitiv lading med høyere ladestrøm, slik jeg allerede har bevist. Man kan riktignok (i følge BatteryUniversity) designe et spesielt batteri for å tåle mye høyere ladestrøm, eller "C-rating", for applikasjoner hvor dette er påkrevd, men et slikt batteri har alltid lavere energitetthet, går relativt fort tomt, og hører til unntakene ettersom slike applikasjoner er sjeldne. Uansett så gjelder samme regel for disse batteriene også; lader du med høyere ladestrøm enn anbefalt av produsenten, så degraderes batteriet kjappere, punktum. Der er med andre ord ingenting i det du skriver som rokker ved noe av det jeg har skrevet. Nei. Å påstå at "kobolt er stabiliserende" er like diffust, vagt og tvetydig som å si at vann er stabiliserende for planter. Eksempelvis er runaway-temperaturen, dvs temperaturen hvor batteriets kjemi løper løpsk og får batteriet til å eksplodere med frigjøring av brennende gass, i følge BatteryUniversity lik: 130–150ºC for Li-kobolt-batterier. 170–180ºC for Li-Nikkel-mangan-kobolt-batterier. 250ºC for Li-mangan-batterier. > 250ºC for Li-fosfat-batterier. Så batterier med kobolt var minst stabile ved høyere temperaturer. Sitat BatteryUniversity, om stabilitet og ladestrøm for forskjellige Li-ionebatterikjemier: Li-kobolt-batteriet: The drawback of Li-cobalt is a relatively short life span, low thermal stability..... Charge (C-rate) 0.7–1C, charges to 4.20V (most cells); 3h charge typical. Charge current above 1C shortens battery life." Li-Nikkel-mangan-kobolt-batteriet: Nickel is known for its high specific energy but poor stability.... Charge (C-rate) 0.7–1C, charges to 4.20V, some go to 4.30V; 3h charge typical. Charge current above 1C shortens battery life. Li-mangan-batteriet (uten kobolt) : ....high thermal stability and enhanced safety.... Charge (C-rate) 0.7–1C typical, 3C maximum, charges to 4.20V (most cells). Li-fosfat-batteriet (uten kobolt) : ....good thermal stability, enhanced safety and tolerance if abused.... Charge (C-rate) 1C typical, charges to 3.65V; 3h charge time typical. Li-titanat-batteriet (uten kobolt) : .....has advantages over the conventional cobalt-blended Li-ion with graphite anode.....Thermal stability under high temperature is also better than other Li-ion systems.... Charge (C-rate) 1C typical; 5C maximum, charges to 2.85V. Med andre ord er det ikke noe her som tyder på at batterier hvor kobolt inngår, typisk er assosiert med hverken høyere stabilitet eller høyere anbefalt ladestrøm. I følge samme kilde så har f.eks både Li-fosfat-batteriet (uten kobolt) og Li-titanat-batteriet (uten kobolt) både lengre levetid og høyere sikkerhet enn Li-Nikkel-mangan-kobolt-batteriet. Så å påstå at "kobolt er stabiliserende" er i beste fall tvetydig og intetsigende, i verste fall fundamentalt feil. Joda, disse batteriene var sikkert rangert for mye høyere ladestrøm enn generelt anbefalt 0.8C for Li-ionekjemi, men deres levetid er dermed beregnet til å være mye kortere og/eller deres energitetthet er dårligere. Det siste passer selvfølgelig produsenten seg for å ikke nevne så mye om. Med andre ord ingenting her som rokker en millimeter ved hva jeg allerede har skrevet. Jeg har her inne omtalt ladingen av dem, ikke bruken (dvs utladningen) av dem, for bruken er totalt uinteressant mht temaet her som er lading via USB-C. Både lading og utlading (bruk) anvender "C-rating" for å beskrive strømstyrken, men her virker det som om du blander lading med utlading? I så tilfelle så er det et velkjent prinsipp at Li-ionebatterier typisk kan oppvise en utladingstrøm som er myyye høyere enn ladestrømmen uten å ta skade, så det at et Li-ionebatteri anbefales ladet med maks 1C men anbefales utladet med f.eks maks 10C - 20C, er hverken nytt eller oppsiktsvekkende. Tja, med doktorgrad innenfor nettopp fagdisiplinen kjemi så anser jeg meg sjøl til å ha god kjennskap til batteri-kjemi, en kunnskap jeg har tatt i bruk ved de anledningene jeg sjøl har laget batterier fra grunnen av. Forøvrig er alle mine ytringer rundt batterikjemi her inne enten hentet eller sitert fra BatteryUniversity, verdens mest vitenskapelig omfattende nettsted om batterier drevet av eksperter, så dersom du så noe "bombastisk" i mine innlegg, så får du kanskje ta en telefon dit og forklare dem batterikjemien og hva de evt tar feil om.

Lader du et batteri med en kontinuerlig ladestrøm på 1C, der C er batteriets kapasitet (målt i Ah), så tar ladingen fra 0 til 100% teoretisk presis en time. Underveis så stiger batterispenningen (fra < 3V til maks 4.2V), så for at energi skal kunne sendes inn på batteriet så må ladekretsen inni telefonen hele tiden benytte en ladespenning som er litt over batterispenningen. Problemet er at når batteriet når ca 70% av dets kapasitet (dvs ved ca 0.7 time), så må det kuttes i ladestrømmen pga varmeutvikling og fordi den forhøyde ladespenningen setter igang uønskede kjemiske bi-reaksjoner inni batteriet som foregår ved forhøyde spenninger, hvorav noen reaksjoner i verste fall utvikler gass som kan få batteriet til å eksplodere. Men kutt i ladestrømmen betyr at batteriet trenger lengre tid på å lades opp. Produsentene av Li-ionebatterier anbefaler ikke høyere kontinuerlige ladestrømmer enn 0.8C, og med de riktige kuttene I laderstrømmen på slutten av ladetiden, så skal den totale ladetiden fra 0 til 100% ikke være noe mindre enn 2-3 timer, sitat BatteryUniversity: "Charging Lithium-ion....The advised charge rate of an Energy Cell is between 0.5C and 1C; the complete charge time is about 2–3 hours. Manufacturers of these cells recommend charging at 0.8C or less to prolong battery life". Man kan selvfølgelig lade kjappere enn dette, slik useriøse telefonprodusenter, særlig de kinesiske, tillater ved å kaste blår i øynene på sine naive kunder, men da synker Li-ionebatteriets levetid slik som på denne kurven hvor man kan se gjenværende kapasitet på batteriet ved et gitt antall ladesykler, når ulike batterier er ladet med ulik ladestrøm.

Så det du sier her er at du ikke kan vise til noe spesifikt jeg skal ha skrevet som bryter med noen regel, men at du kun "føler" at jeg debatterer på måte som ikke er i tråd med dine egne "regler" for debatt? Ja, det kan jo alle se, ikke sant?

Skulle dette være et argument som angår saken?

Så bekvemt det må være å bare avfeie all dokumentasjon som motbeviser din fullstendig udokumenterte synsing, ved bare å erklære at innlegget var for langt til at du giddet å lese det. Sånt står det respekt av, og øker garantert din troverdighet, ikke sant? Mulig at den type "argumenter" fungerer i ungdomskolen, men ikke i fora for voksne folk, hvis du trodde det. Hæ? Hvilken oppførsel? Jeg må spørre deg også: hvilken navngitt person eller navngitt gruppe har jeg omtalt negativt, krenket eller oppført meg stygt mot? Hvilke fornærmede ukvemsord har jeg brukt, og hvor gjorde jeg det? Siter meg på det, er du snill, og rapporter meg gjerne til moderator. Falske anklager er det ingen som liker. Jeg foreslår for fremtiden at du debatterer sak, istedet for å debattere person slik du gjør nå og ellers har for vane når du går tom for argumenter. Jeg er ikke her for å diskutere person. Jeg er her for å diskutere sak, og regner med at alle andre ønsker det samme. Artig at du, som står for det eneste personangrepet her inne, føler deg berettiget til å kritisere andres "oppførsel". Og jeg som trodde at det som kjennetegner diskusjon og debatt var nettopp sånne ting som "splid og motstand". Men du mener kanskje at diskusjon og debatt bør være kjemisk fri for splid og motstand fra folk som nekter å si seg enig i udokumentert synsing? FYI: når du skriver innlegg i et offentlig forum, så kan du ikke velge hvem som skal svare på dine innlegg. Det er fritt frem for alle å svare på dine innlegg, også de som ikke godtar synsing og anekdoter men som kan dokumentere at synsingen din ikke stemmer. Dvs sånne som jeg. Du kan selvfølgelig velge å ikke svare tilbake, men det ser jo litt merkelig ut for andre lesere når du får dine argumenter gjennomhullet uten at du svarer tilbake.

Her anklager du meg igjen for å ha omtalt noen negativt. Jeg spurte deg hvilken navngitt person eller navngitt gruppe du mener jeg har omtalt negativt, eller krenket, om du vil. Det nekter du å svare på. I så fall fremmer du en falsk anklage. Så du så ikke ironien i at jeg beklaget fra dypet av mitt hjerte at dokumentasjonen min fikk deg til å føle deg utelatt fra gruppen "oppegående personer"?. Du får henvise til den debattregelen som sier at lange innlegg er forbudt, eller at begrensede leseferdigheter er et legitimt argument uansett sak og en plausibel grunn til å svare på innlegg man ikke gidder å lese og likevel bli tatt seriøst. For å være ærlig: på meg så virker det kun som du ble såret fordi en del dogmer og myter du har trodd på ble knust av det jeg kunne dokumentere og bevise. Problemet ditt er du ikke finner noe i innleggene mine som du kan sette fingeren på og påstå er feil. Men noen må ta skylda for at du ble såret, så nå fremmer du falske anklager om at jeg har omtalt navngitte personer negativt? Tror du må komme opp med noe bedre enn det der, for sånt virker ikke på meg. Synes du falske anklager en "god tone" i en debatt?

Nei da må du ha lest kraftig feil. Som du sikkert leste så var poenget at det å kjøpe USB-C kabler er generelt veldig enkelt med mindre du skal ha noe veldig niche som f.eks. Thunderbolt. Og er du i den målgruppen ja da tror jeg du klarer deg fint. Så da var det din ondsinnede ukjente eneggede tvillingbror med samme navn som deg her inne som som skrev som svar til USB-C-kaoset jeg påviste at (sitat Comma Chameleon) : "Det er bare plugg inn for å lade eller plugg inn for å overføre bilder. Noe som fungerer fint med så godt som alle kabler med mindre de bestiller fra Wish.com (noe ingen burde). De som trenger bra kabler kjøper bare thunderbolt og så er det good, sånn som på MacBook. Fungerer helt fint." 1. Sitat over er hentet fra ditt innlegg 28 juni i debatten "Nå fanger Apples økosystem enda mer". Det er vel bare en eneste måte å lese dette, synes det ikke? Selv en klovn uten særlig IT-kunnskap er ikke i stand til å lese dette feil, for budskapet er ganske så entydig. Her skriver du svart på hvitt at bare man kjøper Thunderbolt-kabler så løser USB-C kaoset seg. Men nå påstår du plutselig noe annet? 2. Du skal ha det til at det ikke er så vanskelig som RadonReady vil ha det til, og dette pisspreiket har du kommet med flere ganger nå. Ditt problem er at det ikke er jeg som skal ha det til at det er slik. Det er f.eks Android Authoritys erfarne forbruker-orienterte journalister som vil ha det til at det er slik, og jeg har kun sitert dem, med lenke. Ganske oppsiktsvekkende at du så arrogant avfeier slik dokumentasjon, uten at du på noen måte kan oppvise hverken noen uavhengig dokumentasjon som motbeviser dette eller kan oppvise noen egen kompetanse som berettiger deg til det. Det Android Authority skriver kan oppsummeres i følgende hverdagslige situasjon: Hvermannsen har en Nexus telefon fra Google, og han kjøpte samtidig en 18 Watts lader og USB-C-kabel, alt fra Google, som gjør han i stand til å lade med forventede 16 W. Kona hans har en OnePlus telefon med tilhørende utstyr. På ferie glemmer han ladekabelen hjemme og må låne kona sin USB-C-kabel. Da går ladingen på mystisk vis ned til kun 7 Watt. Han er så misfornøyd med dette at han ønsker å bruke dattera sin USB-C-ladekabel fra Huawei istedet, for den lader med flere titalls Watt. Han plugger den inn, men da går ladingen ned til null Watt, som betyr null lading. Merk: her betyr det egentlig lite hvilket merke det var på telefonen, ladekabel eller lader, for dette fenomenet er i følge Android Authority mer den generelle regelen enn unntaket, især med kinesiske merker. Men dette velger du å kaller et ikke-problem. Jeg siterer Android Authority: "No matter which seemingly basic function of USB-C we peer into, it’s become an increasingly complex mess of compatibility issues. Whether it’s conflicting proprietary fast charging standards or deciphering what USB data speeds will work over a specific port of cable, I no longer know which way is up. The problem is compounded by the defining principle of the USB-C standard that leads consumers to think everything just works when the reality couldn’t be more different.....Unfortunately, as we’ll see throughout the article, USB-C charging implementations are still often far from comprehendible for most consumers....Unfortunately, the black-box nature of USB-C means that there’s a growing discrepancy between various USB-C ports, on even a single laptop. Figuring out which port supports high-power, display port output, or ultra-fast data transfers necessitates laborious manual studying....Charging remains a common frustration with the USB-C standard in its current form. While USB-C ensures the phone will charge in some form, it’s far from clear at a quick glance which chargers, cables, phones, and laptops play nicely together for optimum fast charging......On the one hand, proprietary protocols still pervade Chinese handsets, with HONOR, OnePlus, Xiaomi, and others offering super high wattage and blazing fast charging times. Provided that you pair the phone with the correct charger and cable....You’re fine as long as you remain in a single ecosystem, but start mixing and matching and your smartphone could take several hours to charge on another brand’s plug....Charging is still overly complicated then, but it’s become even worse when looking at data transfer speeds....While some ports are labeled, there’s not always an easy way to spot how fast your USB-C port is just by eyeballing it, and delving into the spec sheet is a guaranteed headache...Frankly, USB 3.2 and USB4 are a complete mess.....cables and devices aren’t always labeled appropriately, and the limited branding doesn’t help with more advanced configurations....Devices and cables are just as problematic when it comes to supporting “Alternate Modes” and enhanced functionality. These include DisplayPort, MHL, HDMI, Ethernet, and audio functionality provided over the connector....USB-C is compatible with lots of features, but whether a combination works if often a case of plug and pray....Some cables even breach the standard!....USB-C is doomed to remain a mess....Although the idea of one cable to support everything sounds very useful, the reality has quickly become a convoluted combination of proprietary versus on-spec products, differing cable qualities and capabilities, and opaque feature support. The result is a standard that looks simple to use but quickly leads to consumer frustration as there is no clear indication as to why certain cables and features don’t work across devices......Better labeling could help consumers identify which cables and products support which features....Mandatory cable and port coloring, as was the case with USB 3.0 ports, could help, but kind of defeats the whole purpose of this one-size-fits-all solution.....Unfortunately, the USB-C ecosystem is just as convoluted in 2023 as it was when I first looked at this issue back in 2018" Jøss, for en fantasi-og-forestillngsverden du må leve i. 1. Som forbruker-orienterte Android Authority skriver i sterk konsensus med mange andre forbruker-orienterte nettaviser, så er merkingen på USB-C kabelen/produktet ofte mangelfull og sterk forvirrende med uforståelige ikoner og logoer. Men du påstår altså her at opplysningene om produktet på nettbutikkens sider er bedre enn de ofte mangelfule opplysningene på selve pakken som USB-C kabelen/produktet ligger i? He-he-he, den der var god. Du kan ikke ha handlet på mange nettbutikker skjønner jeg. 2. Det samme gjelder ansatte på el-butikker. Butikkmedarbeideren ser ofte ut som spørsmålstegn når du spør dem om strøm-, datarating, Thunderbolt/displayport-kompatibelitet for USB-C-kabler. Han går bort til PC'en sin og begynner å google for å finne spesifikasjoner mens små svettedråper pipler frem på panna hans. Det var i hverfall det som skjedde sist jeg var på El-kjøp. 3. He-he-he. Klassisk. Vet du om noe annet elektrisk produkt av samme enkelhet, vekt/størrelse og pris-kategori som en USB-C-kabel, hvor man må alliere seg med med en hel skokk av forskjellige folk, både i slekta og fra rundt omkring i resten av verden, slik du påstår, for å finne ut om produktet er kompatibelt med det man skal bruke det til? Nei, nettopp. Så tusen takk for at du understreker poenget mitt, men åpenbart uten at du skjønte det sjøl. Særlig morsomt var den der påstanden din om at helt vanlige folk, med dårlige eller middels IT-kunnskaper, bare kan benytte seg av ChatGPT, Reddit, Discords, etc, som de heeeeeelt sikkert allerede har benyttet seg mye av allerede. Den der må være dagens beste. Som dokumentasjonen min tyder på: nei, sånn er det ikke. Har aldri sett en eneste rapport om at Lightning holdt mindre enn dens spesifikasjoner lovet. Med USB-C er det stikk motsatt, skal man tro erfaringene til Android Authority + mange andre nettaviser som rapporterer samme problemet. Hallooooooo, har jeg eller noen andre i denne debatten påstått noe annet? I så fall får du sitere meg på det. Jeg har allerede fastslått flere ganger at iPhone lader tregere, og hvorfor naturlovene dikterer at sånn må det være. Morsomt triks du prøver deg på her; å tillegge meg motsatte meninger, som at jeg liksom ikke godtar at iPhone lader tregt, når det at iPhone bør lade tregt er nettopp mitt poeng, for pokker! Stråmannsargumentasjon kalle vi sånt, der jeg kommer fra. Jeg er ikke det spor overrasket over at en som du, som konsekvent aldri dokumenterer synsingen din med en eneste lenke, som kjører personangrep og stråmannsargumentasjon, og glatt avfeier solid uavhengig journalistisk arbeide, ikke finner nytte i det jeg skrev. Da er du i så fall uenig med debattanten NorsknRev som skrev: "her var det f..nmeg mye nyttig info". Nå venter vi bare på at Runar skal dukke opp og true med å stenge debattfeltet hvis vi ikke slutter å preike om USB-C og istedet holder oss til temaet for debatten.

Du svarte på et innlegg du innrømmer du ikke har lest. Men det synes du ikke er dårlig? Og det å bruke egne begrensede leseferdigheter som et slags argument når man får motbør i en diskusjon man sjøl har startet, det betrakter du heller ikke som dårlig? Feil. Hadde du lest innlegget mitt, så hadde du fått med deg det beviselige budskapet der: Apple hadde ikke muligheten. Hadde Apple benyttet seg av den mulighet du påstår eksisterer, slik som de kinesiske mobilprodusentene villig vekk benytter seg av, så hadde Apple måtte jukse, presis som de kinesiske mobilprodusentene gjør. Feil igjen. En bot har ingen meninger om ting, for bot'n har kun tatt copy/paste av en ingress i Tek.no. Copy/paste er ikke en diskusjonstråd, og det blir ingen diskusjonstråd før noen levende mennesker legger inn sitt første innlegg hvor de faktisk diskuterer noe. Ergo er du trådstarter. Feil igjen. Det å påstå at EU kan endre på naturlovene ved å endre på kjemien til Li-ionebatteri-teknologien slik at man kan lade mye hurtigere uten at batteriet degraderer fortere, er vel å overdrive EUs makt, er det ikke?

Det er ikke så vanskelig, for din løsning var jo bare å konsekvent kjøpe Thunderbolt-kabler til alt, var det ikke det du sa en gang? Også har vi dette med å "bevise" påstander med selvopplevde anekdoter og egne personlige preferanser. Du driver fortsatt på med det, ser jeg?

Jeg beklager at du føler at jeg var nedlatende. Jeg er en tilhenger av å følge debattreglene, så hvis du nevner hvilken navngitt person eller navngitt gruppe av personer du mener jeg har krenket, så skal jeg straks ordne opp i det. Forøvrig så er det vel moderatorenes oppgave å dømme hvorvidt et innlegg er nedlatende/krenkende mot personer eller grupper, så jeg anbefaler at du følger vanlig kutyme her inne og rapporterer innlegget mitt. I mitt innlegg nevnte jeg vel kun en eneste gruppe så vidt jeg kan se: "oppegående personer", men den gruppen ble omtalt av meg i kun positive ordelag. Jeg beklager fra dypet av mitt hjerte hvis jeg har fått deg til å føle deg utelatt fra den gruppen.

Så det er ikke ditt problem at du velger å svare på innlegg som du ikke har lest på forhånd? Er det strategisk lurt, synes du? I innlegget mitt gruset jeg påstanden/kritikken din med logisk resonnement basert på solid dokumentasjon. Jeg beviste at det du søker og som du kritiserer Apple for å ikke gi deg, er basert på svindel, lureri og bedrag. Hvor givende og effektivt blir det da å svare tilbake ved bare å gjenta samme påstanden, tror du? Så det er altså din eneggede tvillingbror med samme navn som du som har første innlegget i denne debatten? I såfall beklager jeg misforståelsen.

Det er interessant å konstatere at der var ingenting i ditt siste svar som rokket ved noe av det jeg skrev i mitt innlegg. Det hadde du innsett om du hadde lest innlegget mitt. Du ønsker deg her 50 W ladehastighet. Kapasiteten på det største iPhone-batteriet er 4422 mAh, som med en generelt produsents høyeste anbefalte ladehastighet på 0.8C tilsvarer 3,5 ampere. Spenningen som må overskrides for lading av batteriet er ca 3,7 volt, som betyr en maks anbefalt ladeeffekt på 13 W. Da skal ladingen ta minimum mellom 2 og 3 timer, dvs den tiden som generelt anbefales av produsenter av Li-ionebatterier. Det at ladetiden tar mer enn kun 1 time, men er forlenget, skyldes at når batteriet er oppfylt mer en 70-80%, så må ladestrømmen stoppes fra å være kontinuerlig, og ladestrømmen går over til å være pulsviddemodulert for å hindre indre stress og degradering av batteriet, et fenomen som gjelder generelt alle batterier uansett kjemi når de begynner å nærme seg fulladet. Men 13W er fjernt fra 50W som du ønsker deg. 50W er 4 ganger høyere ladestrøm enn anbefalt av produsentene av Li-ionebatterier. Dette betyr ikke at det ikke går an å lade batterier med ikke-anbefalte høye strømmer, for eksempelvis batteridrevne driller så har man ladet sånn i årevis. Men så er heller ikke batteriene til batteridrevne driller ment å leve så lenge, og det er derfor Montér selger Li-ione-drillbatterier som kioskvare. Men det betyr at du ønsker deg kortere ladetid på bekostning av kortere levetid på batteriet. Det er helt greit, for det er fullstendig lovlig og ærlig å ønske det. Det som ikke er greit er at telefonprodusenten ikke forteller om det, men prøver å late som noe annet ved å forfalske batteriets lade-spesifikasjoner, noe som jeg allerede har bevist i mitt første innlegg. For noen år siden fikk Apple mye tyn for å holde visse viktige ting hemmelig for iPhone-brukeren, og saken det gjaldt var at prosessorhastigheten ble automatisk nedsatt når batteriet begynte å bli utslitt. Apple måtte rimelig nok unnskylde seg offentlig og kompensere brukerne for sitt hemmelighold av denne funksjonen. Årsaken til hastighets-nedsettelsen er at et utslitt batteri vil få problemer med å holde spenningen ved den strømmen som en prosessor med full belastning krever, og moderne digital elektronikk er svært kresen mht spenning og vil korrumperes, i verste fall stenge ned, om spenningen synker noen tideler av en volt. Det finnes vel ikke en eneste oppegående tekniker i verden som er uenig i at en slik hastighets-nedsettelse er riktig vei å gå for å hindre at sånt skjer. Markedet oversvømmes nå av kinesiske billige telefoner hvor produsenten driver med hemmelighold for brukeren: batteriets levetid nedsettes kraftig ved hurtiglading. Det morsomme er at de største kritikerne av Apples hemmelighold er de samme som gjerne går til kinesiske produsenter istedet og hyller den kinesiske hurtigladningen opp i skyene menes de klager på at Apple ikke har samme ladehastighet. Verden vil sannelig bedras. Kun "enkelte"? Nei, det er vel heller slik at samtlige kinesiske telefoner som det selges et antall av i Norge som det er verdt å rapportere om, og som derfor er relevante i denne diskusjonen, tilbyr "superrask" lading med ladeeffekter > 65W. Denne kjappe ladehastigheten er faktisk hoved-salgsargumentet til kinesiske telefoner, som produsentene bruker i den hensikt å skille seg ut fra vestlige og sørkoreanske (vestlig-orientert) produsenter. Her er noen eksempler på de raskeste kinesiske telefonmerkene, med oppgitt effekt på medfølgende eller støttet lader, samt målt tid det tok å lade fra 0 til 100%: Redmi 12 Note Explorer: 184 W, 10 min (Redmi er eid av Xiaomi) iQoo 10 pro: 150 W, 14 min (iQoo er eid av Vivo) Xiaomi 11T pro: 120 W, 17 min ZTE Nubia Red Magic 7 pro: 65W, 18 min OnePlus 10R: 150W, 18 min Realme GT Neo3: 150 W, 19 min OnePlus 10T: 150W, 19 min iQoo 9 pro: 120 W, 20 min Oppo Reno10 Pro+, 100W, 20 min (?) Xiaomi 12 pro: 120 W, 21 min Realme GT Neo 5: 240 W, 21 min iQoo 9T: 120 W, 23 min Vivo X90 Pro, 120W, 24 min Oppo Find X6, 100W, 30 min Honor Magic4 Pro, 100W, 30 min OnePlus 11, 100W, 30 min (?) Siste ut er Redmi, eid av Xiaomi, som kjører 300W inn på et batteri som er litt mindre enn Iphone-batteriet jeg omtalte ovenfor, og lader fra 0 til 100% på 5 min. Ja, verden vil sannelig bedras, så løp og kjøp. Og før noen spør: jeg lader alltid mine egne iPhoner med maks 5W, aldri mer. Med iPhone-toppmodellenes overlegne batteritid, så er det ikke noe problem. Her bommet du ikke bare på blinken, men du skjøt på feil blink. Ingen her har snakket om hvorvidt man skal godta "sneglefart", for ladefart er en personlig preferanse. Min kritikk handler om noe helt annet; hvorvidt man objektivt skal godta forfalskede målinger, forfalskede spesifikasjoner og hemmelighold av sannheten mht aspekter rundt lading fra brukerne, typisk for hva man kan forvente fra næringslivet i et av verdens mest korrupte land, Kina. Det er når enkelte her inne velger å latterliggjøre det å være ærlig rundt disse aspektene, at jeg reagerer. Skal dette personangrepet kompensere for manglende argumenter?

Det du skrev i ditt første innlegg er presis det samme som du skrev i ditt andre innlegg, som om budskapet liksom blir mere sant bare man repeterer det mange ganger nok. Det er interessant å konstatere at der var ingenting i ditt siste svar som rokket ved noe av det jeg skrev i mitt innlegg. Det hadde du skjønt om du hadde lest innlegget mitt. Men det skjønner oppegående lesere som valgte å lese innlegget mitt, og da er egentlig mitt mål oppnådd. Så du valgte altså alternativ 1: forkaste hele teksten og all dokumentasjonen som løgner og pisspreik, slik folk ofte gjør når de får sin forestillingsverden snudd opp ned, og leve lykkelig videre i den gode gamle boblen bygd opp av falske illusjoner og dogmer. Men greit det, for jeg hadde ikke opprinnelig forventet annet av deg, gitt din tidligere debatthistorie. Det at du nå påberoper deg å ikke bry deg om ladetider til de forskjellige telefonmerkene samt grunnene til at de er som de er, når dette åpenbart likevel er såpass viktig for deg at du velger utbasunere dine meninger om dette ved å starte en tråd om temaet i et offentlig forum, må vel kanskje sies å være på minus-skalaen hva troverdighet angår?

Jeg har et mer nyansert syn på dette enn de fleste, og vil si at overgangen har både positive og negative sider. Det mest positive er at USB-C muliggjør f.eks mye større overføringshastighet med USB3.x-protokollen i forhold til gamle Lightning (i den grad dette har noen betydning for iPhone-eierne som er blitt vant til å overføre trådløst via f.eks AirDrop som Android-konkurrentene mangler maken til). Men USB-C involverer eksempelvis også kabelkaos pga for løs og dårlig standardisering. Man kan f.eks ikke bruke en USB-C kabel rangert for 3 Ampere for å lade en enhet som forlanger 5 ampere og som derfor krever en USB-C kabel rangert for nettopp 5 Ampere. Noen synlig forskjell på kabelen er det vanskelig å finne for forbruker Hvermannsen, men du kan jo prøve å utføre eksperimentet for moro skyld. Det overordnete argumentet, eller kongetanken om du vil, er at en og samme kabel skal kunne brukes til alt ved at all forbrukerelektronikk skal bruke USB-C-pluggen. Men er det blitt slik, og ser det ut til at det kommer til å bli slik? La oss se litt på det: Mange eksperter mener at bokstaven "C" i "USB-C" står for "Chaos", og jeg er tilbøyelig til å være enig. Joda, ideen med USB er god; å koble alle mulige enheter med samme plugg, men det er bare det at USB-C ikke tar hensyn til grunnleggende forskjeller enheter imellom; noen krever høy strømstyrker, andre krever store datahastigheter. Eksempelvis krever en 1920×1080 pikslers skjerm på 60 Hz rundt 2,8 Gbit/s, mens en 5k-skjerm krever 19,8 Gbit/s, og krever derfor de tjukke USB-C DisplayPort-kablene. Strømforsyninger trenger også fysisk tjukkere (kobber) kabler for å transportere frem strøm uten nevneverdig impedans. Det er kun når du vil koble til en mus eller et tastatur, at det er behov for hverken høy datahastighet eller høy strøm. Du trenger kanskje ikke en DisplayPort-USB-C kabel til musen, men du kan ikke bruke en USB-C musekabel til 5K-skjermen. Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem? Neppe. Så hva gjør man? Det finnes USB-C-kabler med bare fem ledere innabords (slik som man har med den gamle standarden USB 2.0) dvs de såkalte USB 2.0 Type-C-kablene. Så har man fullt tilkoblede USB-C-kabler som er kompatible med masse annet og mer avanserte ting. Altså: idag eksisterer både USB-C-kabler som kun støtter USB 2.0, og andre USB-C-kabler som støtter mye mer. Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem når han drar disse opp av roteskuffen sin? Neppe. Så kom USB 3.1 for datamaskiner, og disse doblet datahastigheten til 10 Gbit/s. Dette var selvfølgelig helt OK, men problemet var at man inkluderte også den forrige standarden der. Dette betydde at "USB 3.0" nå var blitt til "USB 3.1 Gen 1" mens det faktiske nye hastighetsnivået ble kalt "USB 3.1 Gen 2". Dette betyr at hvis en enhet støtter "USB 3.1", så er det uklart om den er i stand til 5 eller 10 Gbit/s. Så gjorde man samme stuntet da USB 3.2 kom, der det gamle fikk navnene "USB 3.2 Gen 1" og "USB 3.2 Gen 2". Og siste versjon har fått navnet "USB 3.2 Gen 2×2". Hurra! Og dette mener USB-C-entusiaster at forbruker Hvermannsen skal ta innover seg og bare forstå når han drar USB-C kablene sine opp av roteskuffen og opplever at USB-C-kabelen han valgte ikke fungerer etter hensikten. Men det gjør han neppe. Joda, litt fornuftighet følger med den nye USB 3.2-spesifikasjonen som legger til en overføringsmodus der to par ledebaner i kablene er ment brukt for å oppnå maks hastighet, men dette krever altså en fullt tilkoblet kabel for å fungere. Hvis man bruker en USB-C kabel hvor kun ett par er tilkoblet, så gir det kun halvparten av hastigheten. Den halverte hastigheten kan selvfølglig være bittelitt irriterende for forbruker Hvermannsen når han prøver å koble til sin eksterne USB-C harddisk, men drit i det, for USB-C er jo visstnok fasiten uansett, ikke sant? Og så driter jo også Hvermannsen selvfølgelig i TV'en hans ble svart fordi den USB-C kabelen han plugget i praksis fungerer som en av-bryter for en ekstern skjerm hvis dens oppløsning ikke støttes av kabelen, for man har jo vedtatt at USB-C er frelsen uansett, ikke sant? Og for å gjøre tingene enda mer komplisert: USB 3.1 Gen 1 har en litt annen overføringsprotokoll i forhold til USB 3.0, så førstnevnte kan være litt kjappere, men kun hvis enhetene i hver ende støtter det. Men USB 3.1 Gen 2 og USB 3.2 Gen 2 er nøyaktig det samme, så for å få dette mer oversiktlig, så har vi altså pr. idag forskjellige kabler med USB-C-plugg som støtter: USB 3.0 USB 3.1 Gen 1, USB 3.2 Gen 1, (nesten det samme som USB 3.0) USB 3.1 Gen 2, USB 3.2 Gen 2 USB 3.2 Gen 2×2 Men merk: siste versjon, dvs USB 3.2 Gen 2×2, kan fortsatt ikke gjøre alt. Den kan f.eks drive en 4k-skjerm, men ikke en 5k-skjerm. For å sistnevnte til kreves Thunderbolt 3, som forøvrig har samme USB-C-plugg, og som kan kjøre 40 Gbit/s og kan derfor også drive de største dokkingstasjonene og skjermene. Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem? Neppe I tillegg til dette finnes der forskjellige alternative moduser som støttes, og disse er selvfølgelig indikert med mikroskopiske ikke-intuitive kryptiske ikoner for å indikere for folk med mye mer enn gjennomsnittlige datakunnskaper at porten støtter eksemplevis høyere datahastighet, DisplayPort Alternate Mode, Thunderbolt eller Power Delivery. Alle disse inkluderer selvfølgelig den store frelsen, dvs USB-C-pluggen, men de er som sagt egentlig alle forskjellige. Men hey, ikke fortvil, for hjelpen er nær: for å hjelpe oss ut av dette USB-C-helvetet så finnes heldigvis et "USB-C travel kit" å få kjøpt, som inkluderer: - To små USB-C til hunn USB Type-A-adaptere for tilkobling til eldre enheter, for eksempel flash-stasjoner. - En kort adapterkabel med en USB Type-A hannplugg i den ene enden og en hann USB-C i den andre. - En USB-C AC-adapter. - En USB-C hann-til-hann-kabel til tilbehør. - En USB-C Ethernet-adapter når kablet nettverk er tilgjengelig. - En HDMI-adapter for å koble to kabler sammen. - En Baseus 8-i-1 USB C Hub-dokkingstasjon som har tre Type-A USB 3.0-porter av den gamle skolen og en USB-C-kontakt som kan levere opptil 100 watt strøm. Forøvrig har Huben til et halvt tusen kr også en kablet Ethernet-port for Gb/sek-overføring, spor for SD-kort i full størrelse og mikro-SD-kort, og en HDMI-port som kan mate 4K-video til en skjerm. Dobbelt hurra. Men vent nå litt.....skulle det liksom ikke være Apple som hadde hegemonien på forhatte adaptere, for det er jo nettopp det som særlig Windows-PC-fænb....øh...entusiaster har tutet ørene våre fulle av årevis? OK, da stemmer ikke det, og vi kan legge den myten død. Men bevares, ikke ta mine ord for dette, sitat Android Authority: "It's 2022 and USB-C is still a mess....USB-C is billed as the solution for all our future cable needs, aimed at unifying power, and data delivery with display and audio connectivity. Ushering in an age of the one-size-fits-all cable. Despite the USB-C connector supplied as default in modern smartphones, the standard has, unfortunately, failed to live up to its promises....Even the seemingly most basic function of USB-C — powering devices — continues to be a mess of compatibility issues, conflicting proprietary fast charging standards, and a general lack of consumer information to guide purchasing decisions. The data speeds available over USB-C have also become increasingly convoluted. The problem is that the features supported by different USB-C devices aren’t always clear, yet the defining principle of the USB-C standard makes consumers think everything should just work". Lenger ned på den siden ser vi følgende: Har du både telefon, 30 Watts lader og USB-C-kabel fra OnePlus, så kan du lade med forventede 26 W. Men bytter du ut USB-C-kabelen med en USB-C-kabel fra Huawei, så går ladingen ned til 7 Watt. Videre: har du både telefon, 18 Watts lader og USB-C-kabel fra Google, så kan du lade med forventede 16 W. Men bytter du ut USB-C-kabelen med en USB-C-kabel fra OnePlus eller Huawei, så går ladingen ned til hhv 7 og null Watt. Hurra for det glade USB-C-vannvidd. Mooohaaaahaaahaaahahahahaha! Spørsmål til leseren: Synes du sjøl at dette rimer med det storslagne USB-C tusenårsriket som du er blitt forespeilet og som USB-C-fanat....øh...entusiastene har likt å stirre inn i mens gledestårene renner nedover kinnet? Kan vi dermed konkludere at USB-C har bidratt til at forbrukerne kan kaste alt av kabler og erstatte dem med en eneste kabel, eller at dette på magisk vis vil skje straks Apple "tvinges" over på USB-C? Langt derifra. Noen unyanserte USB-C-entusiaster har påstått at for å unngå problemet, så er det bare å konsekvent kjøpe kun Thunderbolt-kabler og bruke de over alt. Paradokset er at Thunderbolt-kabler er de dyreste, og når de samme entusiastene før har påstått (feilaktig) at det overskyggende problemet med Lightning-kabelen er at den er så dyr, så er vel det meste sagt om troverdigheten i det argumentet. Men så er jo fa....entusiaster kjent for nettopp å bare flytte målstengene når spillet ikke går deres vei. Det har du helt rett i. Vedtaket om at USB-C skulle være standard global ladekabel innenfor EU var rent politisk hvor man ikke tok hensyn til dens tekniske/mekaniske egnethet. For med USB-C får du to kaviteter som kan samle støv og dritt og som forøvrig er fylt med bevegelige deler som kan slites, dvs både pluggen og porten den skal inn i. Porten har i tillegg et tynt innvendig septum man lett kan brekke. Med USB-C Lightning får du kun en kavitet som kan samle støv og dritt, dvs kun Lightning-porten, og hvor pluggen er uten bevegelige deler som kan slites. Der finnes heller intet tynt innvendig septum man lett kan brekke i porten. Men så er jo EU kjent for å gjøre vedtak uten å ta hensyn til teknisk/mekanisk egnethet, slik som da EU for noen år siden vedtok at den mekaniske skrøpelige micro-USB-pluggen som kun kunne brukes en vei, var den store frelsen som alle skulle ta i bruk. Vi så jo alle hvordan det gikk. Især da iPad ble lansert, med et svært batteri som krevde stor ladestrøm og som derfor ikke kunne bruke den pysete ladestrømmen som micro-USB var rangert for, og som derfor tvang Apple til å finne opp en ny og bedre plugg. Den het Lightning. Men for andre selskaper som potensielt ønsket å lansere enheter med store batterier som skulle lades, og som ikke hadde det Forsknings-og Utviklingsbudsjettet som Apple hadde, så bidro micro-USB-vedtaket til EU ganske sikkert til å stoppe innovasjonen.

Nå er det slik at måten Android og iOS er bygd opp er forskjellig. Android krever f.eks mer RAM enn iOS for å fungere. Faktisk er det slik at Android trenger 3 ganger mer RAM enn iOS for å gjøre samme oppgave like effektivt. Men 3xRAM krever selvfølgelig mer vedlikeholds-strøm enn 1xRAM, så da blir det jo ikke rart at Android-telefoner generelt har lavere batteritid enn iPhone på tross av at Android-telefonene som regel har større batteri. Eller sagt med andre ord: iPhone klarer seg med mindre batteri enn Android-telefoner generelt gjør før batteriet er tomt og når samme antall og type oppgaver er gjort. Den lengre ladetiden for iPhone skyldes helt andre grunner, se mitt første svar til Uderzo.

Er dette virkelig "latterlig"? La oss se litt nærmere på påstanden din, dvs la oss finne ut hvor "latterlig" det egentlig er at Apple har så treg lading, og især i forhold til kinesiske telefonmerker. Følgende tekst er omfattende, så for å spare tid, så kan du allerede nå velge 1) eller 2) blandt følgende valg: 1) forkaste hele teksten og all dokumentasjonen som løgner og pisspreik, slik folk ofte gjør når de får sin forestillingsverden snudd opp ned, og leve lykkelig videre i den gode gamle boblen bygd opp av falske illusjoner og dogmer. 2) lese hele teksten, og få vekk skylappene ved lære litt mer om hvordan verden egentlig fungerer og hvordan du og alle andre blir lurt. Dette krever jo selvfølgelig litt ryggrad av deg, men hvis du velger å lese alt, så vil jeg at du til slutt spør deg sjøl om hva som egentlig var det latterlige her: er det Apples trege lading, eller er det de kinesiske telefonmerkenes superraske lading? Verden måtte sperre opp øynene for 3 år siden da den kinesiske produsenten Oppo presenterte en lader på 125 W som ladet Oppos telefon fra 0 til 100% på 15 minutter. Oppo er ikke alene om dette, for liknende nyheter har vi sett fra andre kinesiske telefonmerker, men i dette innlegget holder jeg meg av kapasitetsgrunner til Oppo. Joda, der er nok mange fjortiser og andre Android-fanbois der ute som får fløtesaus i trusa og skriker i ekstase av sånne nyheter, godt nørt oppunder av visse journalister (eksempelvis på Tek.no og særlig på DinSide.no) som i årevis har gått av hengslene og spunnet rundt sin egen akse av begeistring når de uten spor av undersøkende journalistikk i sine artikler helt ukritisk videreformidler slike "nyheter" om ultrakorte ladetider. Problemet til disse fanboisa og lissom-journalistene er at de ikke skjønner-, eller ikke ønsker å skjønne, at det er noe som skurrer, for innen bransjen så er det ingen hemmelighet at dess kjappere du lader, dess raskere ødelegger du batteriet, og dette er noe Oppo sjøl innrømmer ikke-offentlig, sitat Anandtech: "Oppo outright confirmed to us that their 40w degrades to 70% capacity in the same cycles 15w would to 90%. it's all a crock of shit marketing race seeking to have the bigger numbers.....it's something that's well known in the industry and why the big players such as apple and samsung aren't engaging in, because they know the trade-off isn't worth it. 15w is as much as you'd ever want with current battery tech" Problemet her er at produsentene av Li-ionebatterier ikke anbefaler høyere ladehastigheter enn 0.8C, der C er batteriets kapasitet, og da skal den totale ladetiden fra 0 til 100% ikke være noe mindre enn 2-3 timer, sitat BatteryUniversity: "Charging Lithium-ion....The advised charge rate of an Energy Cell is between 0.5C and 1C; the complete charge time is about 2–3 hours. Manufacturers of these cells recommend charging at 0.8C or less to prolong battery life". Hvem er så Anandtech, og hvorfor bør vi lytte til Anandtech? Har Anandtech noen spesiell troverdighet her? Anandtech var kjent for å gjøre de grundigste (laboratorie-)testene av mobiltelefoner du kan finne på nettet, men også kjent for å avsløre juks og fanteri innenfor mobilbransjen. For nye lesere her inne så kan det være verdt å merke seg at det var Anandtech som avslørte benchmark-jukset for noen år siden, der det ble avslørt at flere kjente produsenter av Android-baserte mobiltelefoner, eksempelvis Samsung og OnePlus, hadde lagt inn kode i telefonen som bidro til at den kunne detektere når den var under benchmark-test slik at prosessorhastigheten ble justert opp til et nivå som var urealistisk ved vanlig bruk, men i den hensikt å gi et skinn av at telefonen ytte mer enn den virkelig kunne gjøre i praksis, noe følgende artikler bekrefter: https://www.anandtech.com/show/7384/state-of-cheating-in-android-benchmarks https://bgr.com/2018/09/07/huawei-p20-pro-benchmark-cheating-practice/ https://www.androidauthority.com/the-companies-we-busted-cheating-on-benchmarks-in-2018-936168/ Dette er helt analogt til juksingen med utslipps-parametre som VW og andre bilmerker utførte på sine biler noen år senere. Det morsomme her at i den videre teksten under, så skal vi se at Oppo og VW knyttes indirekte sammen på en ikke-flatterende måte. På slutten artikkelen under Anandtech-lenken over, så finner vi en liten men viktig detalj som er lett å overse, nemlig at det var TüV som var ansvarlige for å bekrefte de fantastiske laderesultatene til Oppo. Siden troverdigheten til Oppos lade-resultater derfor blir ganske avhengige av troverdigheten til TüV, så er det naturlig for nye lesere å få definert hva TüV er: TüV er ikke en organisasjon og er heller intet offentlig kontrollorgan. TüV er ikke den tyske analogen til norske SINTEF, slik mange feilaktig tror, fordi oppbyggingen og avhengigheten til andre organsisasjoner/selskaper er helt forskjellig. TüV er derimot flere private profitt-orienterte kommersielle selskaper som konkurrerer mot hverandre (og mot andre test-selskaper), med den fellesnevner at de alle har rett til å bære navnet “TüV”. Alt dette i følge TüV sjøl. Et annet fellestrekk er at disse selskapene mottar penger direkte fra oppdragsgiver for sine tjenester. Slikt skaper økonomisk avhengighet og interessekonflikt, punktum, og ingen vits i å diskutere. Og denne interessekonflikten har ført til en rekke uheldige situasjoner og skandaler for TüV, som har ført til at TüV har mistet mye om ikke all troverdighet. Eksempelvis ble TüV Rheinland for få år siden dømt i fransk høyesterett til å betale titalls millioner Euro i erstatning mht brystinnplantat-skandalen som raste over Europa rundt 2010; En produsent (PIP) av brystimplantater brukte TÜV Rheinland for å skaffe seg CE-sertifisering, men TüV evnet ikke under noen av sine totalt 13 årlige inspeksjoner å detektere at brystimplantatene var ren svindel som inneholdt søppelsilikon som i sin tur førte til 400 000 kvinner over hele verden ble uskyldige ofre og hvorav flere dusiner av dem fikk kreft som noen allerede har dødd av. Svindelen ble ikke avslørt før den totalt uavhengige “National Agency for the Safety of Medicines and Health Products", direkte underlagt franske myndigheter, gjorde en sjekk av implantatene. Kilde: https://pipaworld.com/en/pip-implants/ Siste nytt er at TüV nå er dømt også i tysk domstol til å betale erstatning, og flere dommer i andre land vil høyst sannsynlig følge. Eksempelvis feilet også TüV i sine tester å avdekke at bilprodusernten VW jukset med diesel-utslippene jeg nevnte lenger opp. VW brukte TüV for å sertifisere at avgass-utslippene holdt seg innenfor myndighetenes krav. Resultatene av testene på avgassutslippene til VW sine dieselbiler skulle avgjøre hvilken skatt VW skulle betale; dess mindre skadelige utslipp, dess mindre skatt. I likhet med Android-mobilprodusentene så hadde VW lagt inn ulovlig kode i bilenes computer som detekterte når bilen var under benk-test, og motoren ble da justert av bilens computer til en tilstand med lave avgass-utslipp, men denne tilstanden var helt urealistisk under vanlig kjøring. Som sagt var jukset helt analogt til hva Samsung m.fl. gjorde med sine flaggskip-telefoner noen år i forveien, der prosessorens hastighet ble oppjustert til et nivå under benk-testing som var urealistisk for vanlig bruk ettersom vanlig bruk i det daglige i denne tilstanden ville føre til at prosessoren overopphetet. Det var totalt uavhengige forskere i "International Council on Clean Transportation" som oppdaget at 500 000 av VW sine dieselbiler i USA, og dermed 10 500 000 biler i resten av verden, slapp ut 40 ganger mer skadelige NOx-gasser enn oppgitt av TüV Süd. Sitat: "Thirty years ago, Fleischhans got a glimpse of the scandal that rocked the auto industry in 2015, when Volkswagen Group (VW) admitted it had used software to cheat on emissions tests....'Back then, I had already heard suspicions that the first electronically controlled cars had control units that could recognise the car was being tested. That was in 1986' he said.....Anomalies. Fleischhans and his team had raised the issue already in 2012. 'We had found things that were not normal'.....The technical services are responsible for carrying out the tests to verify that a car fulfils European requirements. The two official Czech test labs are Dekra and TUV Sud, both subsidiaries of German multinationals. 'But they have done nothing. They are friends with the car manufacturers. They are only testing on paper, and fill out forms like the manufacturers want,' said Fleischhans. As others have pointed out before him, there is a conflict of interest when the company you are testing, is also your customer." Kilder: https://euobserver.com/dieselgate/133552 https://www.caranddriver.com/news/a15339250/everything-you-need-to-know-about-the-vw-diesel-emissions-scandal/ https://www.caranddriver.com/news/a15352518/how-volkswagen-got-busted-for-gaming-epa-diesel-emissions-standards/ Sitat: "VW Scandal Exposes Cozy Ties in Europe’s New Car Tests....Not only is TÜV Nord at the forefront of finding a new testing regimen for automakers, but it is also the company that signed off on VW’s emissions tests in Europe" Kilde: https://www.nytimes.com/2015/10/15/business/international/cozy-relations-complicate-europes-bid-for-new-car-tests.html Hvor mange hundre millioner mennesker som har fått astma-problemer og lungekreft verden over pga ulovlig høye utslipp i årevis som TüV kunne ha avslørt tidlig dersom TüV hadde vært ærlig og gjort jobben sin, finnes det ingen oversikt over, så det kan vi bare spekulere i. Men det vi vet er at disse helseproblemene pga trafikk-utslipp koster EU opptil 800 milliarder kr hvert år. Så mens helt vanlige bilmekanikere på vanlige bilverksteder merket at noe var riv ruskende galt allerede fra begynnelsen da jukset startet, så var ledelsen i TüV istedet opptatt med å stryke VW og andre bil-produsenter med hårene, kåt på de astronomiske honorarene som bilprodusentene betaler for den typen tjenester som TüV utfører. OK, så nå når vi har fått et solid inntrykk av hva TüV egentlig er for noe og hva TüV står for, så er tiden inne til å vurdere resultatenene til Oppo og deres troverdighet, men det overlater jeg i trygghet til oppegående lesere å gjøre på egen hånd. Det var forresten TüV Rheinlands kinesiske avdeling i Guangdong Kina, og ikke TüV Rheinlands kontor i Tyskland, som utførte bestillingsverket til den kinesiske mobil-produsenten Oppo. Men det hjelper vel neppe noe for saken, all den tid Kina er et av verdens mest korrupte land. Et rimelig spørsmål å stille seg er hvorfor det kun er kinesiske selskaper, og ingen vestlige selskaper, som besitter denne "fantastisk overlegne" ladeteknologien som opprinnelig ble utviklet av amerikanske (+ noen japanske) forskere, og som kinesiske forskere ikke har bidratt noe til? Trenger vi virkelig minne om det faktum at f.eks det største kinesiske selskapet Huawei, som forresten ingen kjenner eierene til (*), er/ble utestengt fra vestlige markeder ifm 5G utbyggingen mht bevis for juks og spionasje? En smakebit på hvor utbredt kinesisk spionasje er finnes f.eks i følgende dokumenter, sitat "About 80 percent of all economic espionage prosecutions brought by the U.S. Department of Justice (DOJ) allege conduct that would benefit the Chinese state, and there is at least some nexus to China in around 60 percent of all trade secret theft cases." https://www.justice.gov/archives/nsd/information-about-department-justice-s-china-initiative-and-compilation-china-related https://www.csis.org/programs/strategic-technologies-program/archives/survey-chinese-espionage-united-states-2000 (*) Ikke helt sant, for idag vet vi egentlig med stor sannsynlighet hvem som eier Huawei. Ved overfladiske undersøkelser så er eierskapet ikke definerbart, dvs journalister som har prøvd å finne ut av det ved å spørre direkte konkrete spørsmål til Huawei får kun goddagmann-økseskaft-svar tilbake. Bare det er mistenkelig i seg sjøl. Huawei påstår på sine egne nettsider at det er de ansatte som eier Huawei og at selskapet ikke er tilknyttet-, eller kontrolleres på noen måte av kinesiske myndigheter. Men kan vi tro på det? De to som har kommet nærmest i å avsløre hvem som egentlig eier Huawei er Christopher Balding som er amanuensis i økonomi ved Fulbright University Vietnam og Donald C. Clarke som er professor i juss ved George Washington University Law School. De to gjorde en dypere undersøkelse på på dette og konkluderte med at de aldri ble 100% sikre på hvem som eide Huawei, men en ting var de sikre på; det er IKKE de ansatte som eier Huawei. Videre skriver de (sitat): "Given the public nature of trade unions in China, if the ownership stake of the trade union committee is genuine, and if the trade union and its committee function as trade unions generally function in China, then Huawei may be deemed effectively state-owned" Kilde: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3372669 Funnene rimer m.a.o jævli dårlig med hva Huawei påstår om seg sjøl på egne nettsider. Tar man forannevnte i betraktning, samt det faktum at Huawei etterhvert har fått et frynsete rykte for å drive spionasje på vegne av kinesiske myndigheter, som bidrar til at selskapet stenges ute fra 5G-utbygging stadig flere steder i verden, og ellers er under etterforsking for andre spionasje-saker (stikkord: eksport av teknologi til Iran, Tappy-saken og Den Afrikanske Union-saken), så skulle vel det bety at kinesisk eierskap kan by på problemer. Halvparten av de 5000 aktive spionasjesakene som er under etterforskning i USA er relatert til Kina, og det iverksettes nye etterforskningsaker av kinesisk spionasje hver 10ende time i landet, ifølge FBI-sjef C. Wray. Men tilbake til hovedsaken som handler om lading og ladetider; På side 40 i dette dokumentet har den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjort i overkant av 650 fulle ladesykler på flere batterier, og man observerer dermed at batterikapasiteten alltid synker til under 80%, mye mer enn Oppo sine tall tyder på. Tallene i NASA-dokumentet, som forteller om en degradering som styres av fysisk/kjemiske naturlover som er vanskelig å endre på, er forøvrig i perfekt overenstemmelse med tall oppgitt fra seriøse vestlige mobil-produsenter, som f.eks Apple, som saken her gjelder. Det skulle vel være unødvendig for meg å minne om at NASA var pokka nødt til å være realistisk mht hvilke batterier de skulle bruke, når de valgte de aller beste Li-ionebatteriene som var å oppdrive til å putte inn i sine to Mars-rovere til en kostnad på 25 milliarder kroner hver. Det ville jo blitt litt flaut hvis hele prosjektet havarerte der oppe på Mars pga ønsketenking og urealistiske forhåpninger mht hva batteriene ytte, ikke sant? Degraderingen man konkluderer med gjelder forøvrig selvfølgelig også andre enheter man observerer og bruker i dagliglivet og som drives av Li-ionebatterier, som f.eks el-biler, og grunnen er enkel: Li-ionekjemi er Li-ionekjemi uansett hvilken type enhet kjemien foregår i: https://forskning.no/energi-kjemi-materialteknologi/hurtiglading-taerer-pa-bilbatteriet/1913680 https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/q1eXEg/ny-elbilstudie-advarer-mot-hurtiglading Er det da ikke merkelig at Oppo, en kinesisk telefonprodusent, kan vise frem Li-ionebatterier som tilsynelatende er myyyyyye bedre enn det NASA brukte/bruker? Merkelig synes i hvertfall jeg at det er. Så det hele koker ned til hvem du stoler på; A målinger gjort av et kinesisk kommersielt selskap A med tilhold i et kommunistdiktatur med tradisjonell kultur for korrupsjon, juksing og bedrag, og hvor målingene er bekreftet av et annet korrupt selskap B som påberoper seg å være uhildet men som beviselig ikke er det, og hvor selskapet A sin profitt er sterkt avhengig av hvor gode disse disse tallene er? eller B målingene gjort av et helt uavhengig vestlig/amerikansk føderal etat (romfartsorganisasjon) med et internasjonalt ekstremt høyt ry, og som ikke tjener en fjært uansett hvordan målingene ser ut? Igjen overlater jeg avgjørelsen til oppegående lesere, men bevares, hvem du velger å tro på eller kjøpe fra for at du skal leve lykkelig, for stå for din regning. Jeg ville heller aldri kjøpt et produkt fra et selskap som har ukjente eiere, og hvor den eieren som i størst grad peker seg ut i følge grundige undersøkelser, står for spionasje, forfølgelser av dissidenter, utryddelse av etniske minoriteter, samt brudd på menneskerettigheter. Men det får være en annen historie. Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Er det Apples trege lading, eller er det de kinesiske telefonmerkenes superraske lading, som er latterlig her, mener du?

Jepp, den der skal jeg gi deg helt rett i. For det er jo slik at blir man tatt med buksa nede i å lire av seg påstander man ikke kan bevise eller dokumentere, samtidig som opponenten har sysakene i orden hva dokumentasjon angår, så er det slettes ikke uvanlig at man til slutt oppdager at det er nytteløst å diskutere videre. Regelen om at dokumentasjon knuser synsing er ganske universell og gjelder alltid.