I mitt tilfelle bor jeg i enebolig i Norge og har min inntekt og betaler min skatt her i Norge. Og oppgir mine boliger i utlandet i min norske selvangivelse.
Jeg har en tomannsbolig i Danmark og en rekkehusbolig i et anlegg på Kreta.
Jeg må levere selvangivelse i de landene der jeg har kjøpt bolig. Der boligene er oppført. Jeg har ingen inntekter i de landene så selvangivelsen er enkel. Jeg betaler da eiendomsskatt som oppføres i min utenlandske selvangivelse. Det er ikke allverdens på Kreta, men litt mer i Danmark.
I tillegg betaler jeg renovasjon, vannavgift, husforsikring, innboforsikring, strøm, telefon/TV/internett (og ettersyn og vedlikehold) etc. til disse boligene.
Dessuten krever det litt logistikk og reiseomkostninger for å komme til og fra for å bruke disse eiendommene.
Det er klart at det krever en viss økonomi for slikt. Først og fremst penger til å kjøpe eiendommene, dernest et budsjett for utgiftene til disse. Man må også ha en bankforbindelse av ett eller annet slag i det landet for å betale de offentlige utgiftene. Man må dessuten ha et skattenummer/personnummer registrert på seg for i det hele tatt å få kjøpt eiendom i landet.
Det er litt forskjellig fra land til land for hva som kreves av en utlending/nordmann for å få lov til å kjøpe (fritids-)eiendom i dette landet. Dessuten skal det ikke være boplikt i boligen.
Mvh T 🙂