Pasi

Jeg vil påstå at ABB kommer til å brukes mot deg mer mange andre nasjonalister, fordi du fremstår som mer ekstrem.

 

Det virker ikke som det er så mye som skiller deg og ABB (mtp meninger, jeg sier ikke at du er tilbøyelig til drap). Din grense går ved Stoltenberg og Støre. De er landsforredære i dine øyne. ABB var litt mindre "tolerant", og mente åpenbart at alle som støtter dagens innvandringspolitikk er landsforredære, ikke bare lederne.

 

At dine meninger sammenlignes med ABBs er ikke rart, for det er ikke store forskjeller.

 

Du hevder at det er veldig lite som skiller mine meninger eller min ideologi fra Anders Behring Breiviks, men dette er en lite gjennomtenkt og fordomsfull påstand.

La oss ta et overblikk over noen forskjeller jeg kan tenke på i farten:

 

Jeg deler ikke Breiviks sterke begeistring for kristendommen, og jeg har faktisk vært en kritiker av den – og endel konsekvenser den har har hatt for Europas utvikling - fra helt siden før jeg for allvor fikk opp øynene for de farene som såkalt multikulturalisme, omfattende innvandring av fremmede folkeslag til de europeiske nasjonalstatene samt vulgær og egenartsutslettende globalisering av verdens kultursfærer fører med seg.

Dette betyr ikke dermed sagt at jeg er militant anti-kristen – heller ukristen.

Kristendommen har en relativt lang historie i Europa, og vil definitivt ikke forsvinne med det første. Dette tolererer jeg, og holder meg for det meste vekk ifra religiøse debatter for heller å fokusere på problemer som for øyeblikket er langt mer kritiske.

 

Videre er jeg overveiende skeptisk til Breiviks idé om den ideelle styreformen for Europa, som er et veldig sentralisert og ovenfra-og-ned-styrt system, slik jeg har forstått det.

Jeg tviler på at jeg noengang vil få så mye tillit til noen ledere at jeg gir dem såpass mye maktinnflytelse over et såpass stort område.

Jeg ønsker et samfunn som er langt mer desentralisert og hvor lokalsamfunnet har mye de skulle ha sagt.

Dette ser jeg på som et fint utgangspunkt om en sunn og sterk folkekultur igjen skal få blomstre og bli betydningsfull.

 

Dessuten er Breiviks ideologi pan-europeisk til en større grad enn min egen.

Jeg betrakter meg selv som europeer (rasemessig), og føler et større fellesskap med andre europeiske etnisiteter enn med ikke-europeere, men jeg er fortsatt skandinav og norsk folkenasjonalist foran dette.

Om jeg har oppfattet det rett, så er ikke nasjonalstatene så veldig viktige for Breivik, i og med at Europa som forent av en felles kristen bakgrunn er viktigere for ham.

 

Jeg deler heller ikke hans besatthet av religionen islam, som er utbredt i det såkalt anti-jihadistiske miljøet.

Abrahamittiske religioner i det hele tatt er ikke noe jeg er så begeistret for, som allerede nevnt, og jeg er naturligvis uenig med mange elementer i islam - som jeg forøvrig anser som kanskje den mest fremmedartede abrahamittiske religionen i europeisk sammenheng – men islam er verken blant mine hovedinteresser eller mitt viktigste fokus.

For meg er ikke dette først og fremst en kamp om religion, men en kamp for mitt folks beste.

Multikulturalisme, masseinnvandring av ikke-europeere samt svake politikere som logrer med halen for utenlandske interesser er ikke noe som gavner mitt folk på verken kort eller lang sikt, men minst av alt på lengre sikt!

Islam i seg selv er ikke Europas største trussel i disse dager, det er faren som kommer innenifra og som manifisterer seg i mange ulike viruser som alle går ut over de europeiske folkenes fremtid på den ene eller den annen måte.

Uten at vi jobber for å bygge opp og styrke vårt eget folk på alle måter, kommer vi ingen vei.

Det eneste som virker på lang sikt, er å jobbe med årsaken til problemene, ikke angripe kun symptomet.

Iblant kan det også bli nødvendig å angripe symptomet alene om man ikke skal gå under med det samme, men det eneste som virkelig varer er å finne de dypere røttene til problemene og forebygge.

 

En annen ideologisk skillelinje mellom meg og Breivik gjelder Israel.

Som så mange andre vestlige anti-islamister, er Breivik meget pro-israelsk.

Jeg er i beste (?) fall Israel-likegyldig, men oftest har jeg like stor forakt for Israel og dets fremferd som jeg har for USA (i dets rolle som et slags brautende og bedrevitende ”verdenspoliti” som blander seg inn i alskens nasjonale affærer rundt om i verden med sine fete bombefly).

De jødiske sionistenes overgrep mot palestinerne er for grove til at jeg i det hele tatt har vurdert å gi dem min støtte.

 

Men kanskje viktigst av alt:

Jeg anser ikke terrorisme som en løsning på våre folks problemer.

Jeg ser med gru på Breiviks valgte metode og frykter at dette bare gjør vondt verre for vår nasjonale kamp.

Om det norske folk ikke selv kan få opp øynene for hva som er iferd med å skje med vårt kjære fedreland, så er jeg redd at slaget er tapt.

Men jeg har tro på at fremtiden vil bringe oppvåkningen, og allerede er det glør som ulmer i folkehavet, som vi fikk se i den undersøkelsen som antydet at så og si halvparten av nordmennene ønsker å få en slutt på dagens innvandringspolitikk.

Jeg mener at nasjonalistene bør medvirke til folkets oppvåkning gjennom debatt og informasjonsspredning – det verste vi kan gjøre er å gjennom rå vold skape mer stigmatiserende røyk rundt vår bevegelse.

 

Om dagens utvikling fortsetter, kan etniske og/eller kultur-religiøse spenninger i befolkningen bli så alvorlige at væpnede konflikter bryter ut (det vil ikke akkurat være første gangen slikt forekommer i historien), men jeg håper at vi gjennom politiske og aktivistiske metoder vil ha klart å sette skipet på rett kurs igjen før sliek alvorlige tilstander kan komme til å bli reelle for alvor (om vi ser bort ifra andre samfunnsproblemer som multikulturalismen allerede har fostret, som bl.a. den kraftige økningen i overfallsvoldtekter mot hvite kvinner).

 

Så når vi har tatt for oss noen av forskjellene mellom Breiviks og min egen ideologi – det kan godt være flere som jeg ikke tok opp, da jeg ikke har fått lest manifestet hans ordentlig – hva er det egentlig vi sitter igjen med av likheter?

 

Vi er begge imot globalistisk multikulturalisme i europeiske land, og ønsker å bevare europeisk egenart for våre etterkommere.

Her kan jeg tolerere en liten minoritet med lovlydige fremmedetniske/kulturelle i Norge, men ønsker å sperre grensene for all videre innvandring av mennesker fra utenfor nord-Europa.

 

Vi begge regner endel av våre ledere som forrædere av deres eget folk, noe de automatisk ER sett fra en nasjonalistisk vinkel * hvor utviklingen av folk og kultur her til lands ikke er uvesentlig, og hvor 100% lojalitet til landets opprinnelige befolkning alltid forventes av våre ledere.

Men som det allerede har blitt påpekt, er jeg her langt mer tolerant enn ham med tanke på ”vanlige”, politisk korrekte personer (uten et alvorlig anti-nasjonalt rulleblad).

Disse har ofte fått den globalistiske ideologien indoktrinert av diverse ulike samfunnsinstitusjoner og medier gjennom mesteparten av sitt liv, og når da mer nasjonalistiske intelektuelle stemmer knapt slipper gjennom, kan ikke stort annet forventes av mange av de hverdagslige borgerne.

De fleste medlemmer av mitt folk ser jeg ikke på som fiender eller forrædere – muligens korttenkte, naive og uten noe langtidsperspektiv, men fortsatt er jo DERES norske etterkommere blant de jeg ønsker å kjempe for!

 

De ledende styresmaktene som står direkte bak dagens anti-norske utvikling, derimot, mener jeg fortjener å henrettes for sitt svik.

Sviket av det Norge som våre forfedre ofret blod, svette og tårer for at deres egen folkeætt skulle få ha et rike de kunne kalle sitt eget.

Legg merke til at jeg skriver fortjener.

Ja, de har sannelig gjort en god jobb for å fortjene en slik skjebne, men jeg har ingen planer om å dele ut denne straffen selv.

 

Så min konklusjon er at jeg sant nok deler visse utvalgte holdninger med A.B.B, men ikke nok til at man kan rettferdiggjøre en såpass uforskammet, direkte sammenligning som det du gjorde.

Dette er stigmatisering av debattmotstandere på det groveste!

Jeg skal innrømme at jeg var nokså rasende da jeg skrev akkurat det innlegget du først siterte, men med god grunn.

Om man ikke reagerer med vrede på det overfallsvoldteksfenomenet som ikke-europeisk innvandring har brakt til vårt fedreland, er det et ganske essensielt forsvarsinstink man har mistet.

 

Du kaller meg ”ekstremist”.

Nesten samtlige av mine etnisk norske tippoldeforeldre ville ha ment at DU var langt mer ”ekstremistisk” enn meg (kanskje med untak av min pasjon for førkristen, germansk tradisjon).

Tro det eller ei, men det fantes en tid da lojalitet til ens folkeætt og ens kulturarv ble betraktet som noe positivt av nordmenn flest.

Kanskje det er de hysterisk politisk korrekte som bør vurdere om muligens deres egen ideologi er den minst jordnære og temmelig ”ekstrem”, sett fra naturens side?

Man kan alltids forsøke å programmere hodet til å tenke politisk korrekt og globalistisk-kulturelt, og en stund kan man få seg selv til å tro at enn slik samfunnsordning er holdbar.

Folkeinstinktet, derimot, har alltid vært etnosentrisk og næret en naturlig forkjærlighet til sin egen folkestamme som er basert på noe langt dypere enn overfladisk tanke-ideologi.

En kjærlighet og lojalitet som spirer i en jord som er vannet av forfedre gjennom lange tider.

Den vakre blodsarven fra forfedrene og formødrene som binder oss sammen i en visshet om at lenge har vi arbeidet hardt for den samme jorda og kjempet for de samme verdiene og for den samme friheten. Ført folkets egen arv videre.

Noe jeg ønsker at mine fremtidige, skandinaviske barn, barnebarn og oldebarn skal få ta del i, uten at deres levemiljø har blitt transformert til en eneste internasjonal suppe, bare fordi nesten ingen av oss hadde bein i nesa til å gjøre de nødvendige ofrene som var nødvendige for å sikre vår fremtidige posisjon!

Dere som ønsker å gjøre alle verdens land multikulturelle, vet dere ikke hva dere risikerer å ødelegge?

Hvorfor vil dere ikke heller jobbe for bevaringen av et genuint globalt mangfold?

Spørsmålene er mange...

 

* Kommentar til setningen merket med stjerne:

Her er det viktig å ikke forveksle ekte nasjonalisme med statspatriotisme.

For statspatrioten er statsdannelsen i seg selv noe som er verdt å vie sin lojalitet til og kjempe for om nødvendig.

I nasjonalismen er også statsdannelsen (eller ønsket om en egen statsdannelse) viktig, men hovedfokuset er kamp for og lojalitet til de historiske elementene som nasjonalstaten skal verge om, som bl.a. kultur og etnisitet, slik at folket kan forbli sterkt, fritt og uavhengig.

I bl.a. USA oppfordres det veldig til statspatriotisme, men da kun om lojalitet til idéen om statsrammen USA, noe som er både artifisielt og tomt – hvor man ikke sloss for stort annet enn retten til å føre en grådig, sløsende og ødeleggende, vulgær livsstil.

Hvor pengene og statens økonomi er den viktigste drivkraften.

Den gjennomsnittlige amerikaner mangler det dype, åndelige båndet til Amerikas jord som en nordmann kan føle for Norge, et land som våre forfedre og -mødre av vårt genuine folkeslag alene har bygd opp helt siden de tidlige europoidene først kom hit.

Bare navnet ”amerikaner” alene vitner om noe tomt og innholdsløst, spesielt om man tar i betraktning hvordan det brukes – ALLE kan være en amerikaner, det eneste du trenger å gjøre er å få oppholdstillatelse.

Kan forøvrig nevne at det samme holder på å gjøres med navnet nordmenn, som ikke lenger er navnet på en egen etnisk gruppe, men navnet på alle som flytter til Norge, uansett hvor de kommer fra og hva slags avstamning de har.

Samene får fortsatt beholde sitt navn, hvorfor får ikke vi?

 

Smeltedigelen i USA har revet vekk mye av grunnlaget for en sunn, folkelig nasjonalisme i og med at selve statsdannelsen med sine tomme ”verdier” settes over selve nærheten til folkeætten og dens historiske identitet.

Norge går samme veien, og om et par århundrer med globalistisk og multikulturell ideologi i førersetet, vil nordmannen dø og bli erstattet av det globale mennesket ribbet for enhver forfedretilhørighet og identitet basert på dette.

De som hevder at nordmannen alltid vil eksistere uansett hvor stort antall av ulike raser og folkegrupper som vårt rike fylles opp av, de lyver.

Nordmannen eksisterer per idag og har gjort det siden våre germanske forfedre først kom hit til lands, men den som ikke lenger orker å kjempe vil bli utvisket.

 

Men fremtiden vil bringe atter nye fancy produkter våre etterkommere kan konsumere, og atter nye hjernedøde TV-programmer de kan glo på, så underholdning og tidsfordriv vil det være nok av, for de som ser det som en trøst.

 

Norske brødre og søstre!

Ta opp sverdet og kjemp for en nasjonal fremtid!

Om våre styresmakter fortsetter med den etniske og kulturelle oppsplittingen av Norge, vil det neste bli at nasjonalstaten ryker.

Det er vår medfødte rett å sloss for at vårt folk forblir herrer i vårt eget hus!

La ikke de anti-norske narre dere til å tro noe annet...

 

 

Å ha ekstreme meninger er helt lovlig, men det ødelegger enhver debatt om folk begynner å anklage de for å være massemordere.

 

Så vidt det er...

Men det krever en sterk rygg og et sterkt sinn, og dette er grunnen til at svake individer søker dit hvor de unngår å skape friksjon som kan forverre deres egen behagelige følelse på noen som helst måte.

Her har vi det politisk korrekte, og grunnen til at dette står så sterkt i hele den vestlige verden.

Folk flest er dessverre ikke krigernaturer.

 

 

 

På samme måte som høyreekstreme konstant bruker islamsk terrorisme til å harselere uskyldige muslimer?

 

LOL. Når i hule heite har jeg brukt islamsk terrorisme til å harselere uskyldige muslimer? Kan du sitere meg?

Og hva får deg til å tro at jeg er "høyreekstrem"? Dette er igjen et helt meningslöst, retardert begrep som brukes av massemedia om alt og alle som ikke er globalistiske eller multikulturalistiske, uansett hvordan deres politiske ideologi måtte se ut sånn bort ifra dette... F.eks. avskyr jeg moderne kapitalisme, men gjør dette meg automatisk til en kommunist? Nei. Saken er at min politiske ideologi og filosofi kan ikke plasseres i enten høyre/venstre eller blått/rødt boksene. Disse inndelingene er i mange tilfeller utilstrekkelige og meningsløse.

 

Oppførselen din er igjen ekstrem, hatefull og udemokratisk - spesielt når du kaller de du er uenige i for landssvikere.

 

Jeg har kalt dem folkesvikere. Den politiske ideologien de følger sviker det nordeuropeiske folkeslaget som bygde dette landet. Når ledernes lojalitet ikke lenger er å finne hos dette folket som er Norge, da er de folkesvikere. Jeg tenker först og fremst på de handlingene som gjör dem til forrädere, ikke tankespinn.

 

Hvis det er en tradisjon Norge alltid har hatt, så er det demokratiet som har sine røtter helt tilbake fra vikingtiden. Du som er så nasjonalistisk mislykker dermed totalt i å respektere denne langvarige norske tradisjonen ved å kalle meningsmotstanderne dine for landssvikere.

Hvis du virkelig vil være nasjonalistisk gjør du ditt ytterste for å verne om demokratiet og flertallets ønsker. Jeg sier ikke at du skal være enig, men respekter den demokratiske retningen og bruk demokratiske midler til å si dine meninger.

 

Jeg ER faktisk demokratisk, og önsker å innföre et demokrati som er langt mer genuint og direkte enn det vi har idag. Hva får deg til å tro at det er flertallets önske at Norge skal fylles opp av ikke-europeiske innvandrere?

 

Vold, trusler og landssvik beskyldninger kommer vi ingen vei med – det er kun lavmål og barnslig.

 

Det her begynner å bli barnslig av deg. De ER folkeforrädere når de ikke syns det spiller noen rolle om landet ditt först og fremst skal väre for det folket som bygde det, eller for alle verdens mulige folkeslag. Her må man velge: lojalitet först og fremst til ens eget folk, eller til alle som kommer og banker på dören og vil masseemigrere hit?

Dette er ingen beskyldning, det er fakta.

Jeg har forövrig aldri oppfordret til vold, og trusler kan jeg heller ikke huske å ha kommet med.