Wyrd

Kan ikke de som vil slå seg sammen med/gå i union med Sverige/Finland/Danmark løsrive seg fra Norge/Sverige/Finland/Danmark. De som løsriver seg kan deretter gå inn i den unionen/landet de vil.

 

Kan du bare glemme. Om noe, så skal Norden styrkes, ikke svekkes.

Jeg kom dog over en litt interessant kommentar på det gedigne svenske debattforumet Flashback.org, i den nasjonalistiske/høyreradikale avdelingen:

https://www.flashback.org/sp40913621

Teorien omhandler muligheten for å opprette en fremtidig svensk/nordisk føderasjon som er forent under visse grunnprinsipper som sikrer Nordens etniske overlevelse, samtidig som man deler opp føderasjonen i mindre områder hvor ulike politiske systemer kan råde. Man kan f.eks. se for seg et område som er strengt sosialistisk, et annet som er meget liberalistisk, osv. Interessant nok, selv om jeg stiller meg forholdsvis nøytral til tanken.

Verdensstat/union er kanskje ikke så dum og et godt utgangspunkt til å utvikle samfunnet videre til et interstellarisk romfartsamfunn etter hvert.

Et romfartssamfunn kan man vel like gjerne oppnå uten at hele planeten og alle nasjoner er involvert. Det er store deler av verdens befolkning som ikke har mye å bidra med til et slikt prosjekt uansett (sub-sahariske Afrika f.eks.) En global stat er et urealistisk mål pga. de store kulturelle og etniske forskjellene. Når man ikke engang kan oppnå et forent muslimsk rike, hvordan skal man forene hele planeten i en stat? Noen tenkere har spekulert hvorvidt verden går mot en multipolær ordning av sivilisatoriske, politiske "blokker" (Samuel P. Huntington, Guillaume Faye, Alexander Dugin osv.) Dette bildet illustrerer vel tanken ganske greit:

Dette konseptet vil jeg ikke utelukke, men en total forening av verden inn under en enkelt stat (et globalt imperium) ser jeg på som særdeles usannsynlig. De kreftene som vil være mest sentrale i å utvikle romteknologien videre og bringe våre sivilisasjoner ut i rommet, er den hvite verden og øst-Asia.

så noen dumme uarmerte ungdommer skal skape krig mot high-tech trente og armerte soldater og styrker? forstår jeg det riktig? lykke til dere!

Oh please. Tenkt på at "krigen" kanskje er ideologisk og sosial? Du totalt misforstår hva de mener med formuleringen. Hva i all verden får deg til å tro at ubevæpnede medlemmer av franske Generation Identitaire tenker å slåss mot "high-tech trente og armerte soldater og styrker"? Livlig fantasi.

Om man med "krig" mente det du tenker på, ville man vel gjort en Breivik.

Det får du ta i en annen tråd, PencilCase. Jeg og andre Rasister kan sikkert komme og besvare spørsmålene dine.

* * *

Tilbake til tema...

Om vi først slår oss sammen med Sverige, ser jeg ingen grunn til at vi ikke også kan inkludere Island og Danmark i dette prosjektet. De nære etniske båndene finnes der allerede, men det må naturligvis også være tilstede en vilje blant befolkningen i de ulike landene til å slå oss sammen i en felles forbundsrepublikk (eller hva man nå ser for seg.) Finland har lenge hatt nære bånd med Sverige, og til tross for at de mangler de nordgermanske røttene, deler de til en stor grad den samme bevisstheten om å være en del av Norden. Jeg vil tro at også Finland kan være en naturlig del av dette prosjektet.

Jeg tenkte det ville avgrense saken på en god måte, og har også forholdt meg til endel andre poster, som du har skrevet, om samme typen temaer.

Om du vil diskutere rasespørsmål, får du starte en ny tråd (eventuelt finne en eldre tråd om emnet), eller sende meg en PM. Denne tråden har allerede ganske mye materiale som må regnes som temmelig off-topic. Å nevne en løsning på innvandringsproblemet som en ønskelig forutsetning for en Nordisk union er ikke off-topic, men om dette utvikler seg til en lang debatt om multikulturalisme, etnisitet, rase, kultur osv. blir saken en helt annen. Ikke glem hva denne tråden først og fremst omhandler.

Jeg synes det er greit å være helt oppriktig - og tar gjerne en runde rasespørsmål

Det handler ikke om å være mer oppriktig. Å redusere det til et spørsmål om rase mener jeg er for simplistisk. Men naturligvis har også raseaspektet noe å si, da det er en del av det som kjennetegner det nordiske folket.

Snakker du om å velge mellom ren og uren rase?

Det er vel kanskje en måte å si det på, men jeg ville nok valgt en annen formulering. Jeg syns den nordiske etniske karakteren bør bevares fremfor å gradvis transformere Skandinavia til en internasjonal smeltedigel, eller et splittet multietnisk samfunn, ja.

Wyrd: Er ikke det du forfekter antimodernisme? At kulturell utvanning(med globalisering generelt) også gir utvanning av verdier og alt blir underlagt det formåls rasjonelle, at ånden og livs meningen dermed dør osv?

Ja, til en viss grad. Jeg er nok antimodernist i en viss forstand, på den måten at jeg forkaster den liberale ideologien og livssynet som til en stor grad kjennetegner den såkalte modernismen.

Her er en kort beskrivelse av modernitetens grunnpremisser fra det franske "Nye Høyre"'s manifest for år 2000:

1. What is Modernity?

 

Modernity designates the political and philosophical movement of the last three centuries of Western history. It is characterized primarily by five converging processes: individualization, through the destruction of old forms of communal life; massification, through the adoption of standardized behavior and lifestyles; desacralization, through the displacement of the great religious narratives by a scientific interpretation of the world; rationalization, through the domination of instrumental reason, the free market, and technical efficiency; and universalization, through a planetary extension of a model of society postulated implicitly as the only rational possibility and thus as superior.

 

This movement has old roots. In most respects, it represents a secularization of ideas and perspectives borrowed from Christian metaphysics, which spread into secular life following a rejection of any transcendent dimension. Actually, one finds in Christianity the seeds of the great mutations that gave birth to the secular ideologies of the first post-revolutionary era. Individualism was already present in the notion of individual salvation and of an intimate and privileged relation between an individual and God that surpasses any relation on earth. Egalitarianism is rooted in the idea that redemption is equally available to all mankind, since all are endowed with an individual soul whose absolute value is shared by all humanity. Progressivism is born of the idea that history has an absolute beginning and a necessary end, and that it unfolds globally according to a divine plan. Finally, universalism is the natural expression of a religion that claims to manifest a revealed truth which, valid for all men, summons them to conversion. Modern political life itself is founded on secularized theological concepts. Reduced to an opinion among others, today Christianity has unwittingly become the victim of the movement it started. In the history of the West, it became the religion of the way out of religion.

 

The various concurrent and often contradictory philosophical schools of modernity agree on one issue: that there is a unique and universalizable solution for all social, moral and political problems. Humanity is understood to be the sum of rational individuals who, through self-interest, moral conviction, fellowship or even fear are called upon to realize their unity in history. In this perspective, the diversity of the world becomes an obstacle, and all that differentiates men is thought to be incidental or contingent, outmoded or even dangerous. To the extent that modernity is not only a body of ideas, but also a mode of action, it attempts by every available means to uproot individuals from their individual communities, to subject them to a universal mode of association. In practice, the most efficient means for doing this has been the marketplace.

- KILDE -

Arkeofuturisme er dog en bedre beskrivelse av mitt syn enn antimodernisme, da jeg ikke er konservativ eller tradisjonalist i den forstand at jeg ønsker å fryse fast det kulturelle uttrykket i en bestemt form, er fiendtlig innstilt til teknologiske innovasjoner osv.

Som Guillaume Faye sa det:

”It is a matter of returning to archaic and ancestral values, while at the same

time envisioning the future as something more than a mere extension of the

present. Against modernism, futurism. Against attachment to the past,

archaism.”

Det handler om å bevare en sterk historisk (etnisk) identitet - en bevissthet om å stå i forbindelse til fortiden og være del av en lang kjede av forfedre og etterkommere, med den arven (og det ansvaret - både til den historiske arven og til de som kommer etter oss) som dette gir. Den historiske utviklingen, og futurismen, veiledes av dette. Visse tidløse, anti-modernistiske verdier manifesterer seg i nye former. Vikingens faustiske streben mot nye horisonter kan like gjerne manifestere seg i avansert romteknologi som legger til rette for utforskning av rommet. Samtidig er det ingen motsetning mellom en slik streben (som alltid har formet den europeiske sjelen), og tidløse dyder og prinsipper som kan være like relevante idag som for tusen år siden.

Materielle fremskritt og velferd alene er ikke tilstrekkelig. Kulturen trenger noe mer, og mye tyder på at det moderne Vesten har trådd feil på dette området. Vi trenger visse høyere prinsipper som gir oss en fornemmelse av det transcendentale, som gir en mening til kulturen som overskrider det enkelte individet og dets forgjengelige eksistens

Dette er helt klart en negativ konsekvens av det moderne samfunnet, men den er innebygd i økonomien. Jeg ser ikke hvordan større etnisk bevissthet og sammen med det *kultur* i bred betydning skal være mulig, mer enn som en mot strømning i alle fall. Slike tanker passer ikke med de materielle forhold.

Hvor mye er vi egentlig villige til å ofre for økonomisk vekst? Den nåværende globale ordningen er heller ikke noe statisk, som ikke kan forandres. Om vi observerer alle de massive økologiske og miljømessige problemene (vel, krisene) som det nåværende paradigmet har skapt, er vel en forandring strengt tatt nødvendig...

Fordi folk ved en kollaps vil prøve å utvikle nye idéer, gå over i nye retninger. Ingen liker å se at grunnen raser sammen under dem, så da må man ty til nye grep. Og skulle ikke statene klare dette på egenhånd: etter hvert vil statene ha misbrukt sin makt i såpass stor grad at revolusjoner er uunngåelige.

 

Jeg tror vi beveger oss i sykluser.

Klart vi beveger oss i sykluser. Om du er interessert i denne tankegangen, vil jeg foreslå at du leser Oswald Spengler, om du ikke allerede har gjort det.

Jeg vet ikke om jeg kjøper teorien din om at alle statene bare kommer til å kollapse i fremtiden og etterlate seg et statsløst vakuum, men ingen vet vel for sikkert. Selv mener jeg ikke at staten per definisjon er noe feil, men om vi (bare rent hypotetisk) sier at staten er en eneste stor feil som må løses; hvorfor kommer ikke visse grupper av mennesker til å begå den samme feilen en viss tid etter kollapset? Det kan handle om noen århundrer for den saks skyld. Hovedpoenget er at mennesket ikke akkurat er så flink til å lære av sine feil (spesielt ikke sine forfedres feil.)

Du snakker om "lite". Det kommer helt an på i hvor stor grad folk vil samarbeide. Om noe, så tror jeg dette blir enda mer sammensveiset enn i dag, også på tvers av landegrenser grunnet friere handel. Om det handles med det store stygge imperiet, så vil det være mindre tilbøyelig til å gå til angrep. Det er også vanskelig å ta makten i et anarkistisk samfunn, fordi det ikke er på plass noe skattesystem, eller noen konge, statsminister etc. som man kan ta over. Man må i praksis ta over alle innbyggerne, altså et rent geriljahelvete. Om det blir krig i et slikt samfunn så kommer det kanskje mer sannsynlig innenifra. Når man da tenker litt på hvor fredelige nordmenn egentlig er med hverandre virker det svært lite sannsynlig at krig er noe som vil bli ønsket velkommen.

Tja, det er vel ikke første gangen en statsmakt lykkes i å ta over et stort, forholdsvis desentralisert territorium.

Hovedsaklig er svaret: du, jeg, og alle andre som vil forsvare oss.

 

Men det er interessant å snu på flisa og spørre deg om det samme, hva er det som hindrer staten Norge fra å bli overtatt av et imperium?

Det handler om mange ulike faktorer. Utenrikspolitiske relasjoner, først og fremst. Norge er ingen sterk militærmakt, så om en nasjon som USA f.eks. ønsket å okkupere oss, ville ikke våre militære midler alene vært istand til å hindre dem i å invadere. Men om det for USA vil være mer å tape enn å vinne på å invadere Norge, vil de antagelig ikke gjøre det.

Mitt poeng var ikke at et anarkistisk samfunn MÅ bli tatt over av en fiendtlig makt, men at muligheten finnes der. Poenget mitt var først og fremst at en verdensordning hvor territorielle stater ikke eksisterer i det hele tatt er svært urealistisk, kanskje med mindre vi går tilbake til en primitivistisk, nomadisk jeger-sanker-livsstil. Det vil alltid finnes krefter som etablerer sin makt, sin autoritet og sine hierarkier. Det har historien vist gang på gang.

Jeg ser ikke hvorfor dette er et argument mot anarkisme, men som jeg skrev litt lenger opp vil de som vil forsvare sin levemåte kunne gjøre det.

Jeg har observert at anarkistene på dette forumet stort sett foretrekker å diskutere sin politiske filosofi ut ifra et moralsk perspektiv. Kan makten til staten legitimeres? Hvorfra får de sin rett til å bestemme over meg, og kreve at jeg betaler skatt? Jeg syns ikke denne moralske diskusjonen er det mest interessante her, da det avhenger altfor mye på ideologi. Jeg er mer interessert i det pragmatiske, realistiske og praktiske aspektet. Litt mer Machiavellisk.

Nå gjør du the mother of all mistakes. Du tillegger alle individualistiske frihetselskere samme mening. og bruker ordet "dere" til å beskrive dem, som anarkister er en enhetlig gruppe.

 

Og nei, jeg ønsker kun et fritt samfunn.

Det var ment som et spørsmål. Iblant kan slike spørsmål brukes i den hensikt å oppmuntre deg/dere til å utdype litt mer. Ikke kun retorisk, altså.

Hvilke typiske norske/nordiske "verdier" mener du vi har mistet (her i skandinavia) de siste 50 år, grunnet innvandringen og integreringen av mulitikultur?

 

Verdiene våre er ikke så mye å skryte av om dagen, men jeg tenker ikke å lede dette over til en diskusjon om hvilke verdier som er å foretrekke. Om man mener at en forholdsvis etnisk homogen nasjon er det beste grunnlaget for å bygge et godt og harmonisk samfunn, er det nesten litt selvforklarende hvorfor man motsetter seg en politisk modell som går ut på å gradvis gjøre Norden så internasjonalt og etnisk heterogent som mulig. Jeg mener rett og slett at vi bør ta godt vare på det nordiske, og der er det etniske grunnlaget viktig. Om man mener at det er positivt om Norden gradvis blir transformert til en internasjonal suppe, så diskuterer vi ut ifra helt ulike premisser.

Hei borglab.

Jeg har også tenkt på at dette med en skandinavisk eller nordisk union (eller en forbundsrepublikk) er noe å vurdere. Den etniske arven til nordmenn, svensker og dansker (samt islendingene og færingene) er meget nært beslektet. Vi (genuine skandinaver) er alle nedstammet fra de germanske stammene som befolket Skandinavia, våre språk (med unntak for islandsk, som er langt mer "arkaisk") er for det meste gjensidig forståelige (denne forståelsen vil også kunne forbedres innenfor en nordisk forbundsstat), og våre kulturelle tradisjoner har mye til felles. Vi har også vært under samme styre over mange år opp igjennom historien.

I en ideell verden ville jeg sett på et slikt politisk samarbeid mellom de nordiske folkene som en svært positiv ting, men det er dessverre en del problemer som burde løses om jeg skal gi det min støtte idag. Sverige må først og fremst løse sine mångkulturella problemer. Hvorfor skal vi nordmenn slå oss sammen med en stat som har enda mer selvhat enn vi? Politikerne deres har gjort det til en av sine hovedprioriteringer å dekonstruere det etnisk svenske og erstatte det med sitt mångkulturella, "nya Sverige."

Jeg har et forslag: Danmark og Sverige melder seg ut av EU, vi slår oss sammen i en nordisk forbundsstat, vi stenger grensene for fjernkulturell innvandring, og vi avvikler det multikulturelle prosjektet.

Når det gjelder hovedstad: Hvorfor ikke bygge en ny by på en eller annen passende plassering? En vakker nordisk hovedstad som symboliserer Nordens nye begynnelse. Hele byplanen bør være arkitektdesignet på en slik måte at vi slipper all den stygge, degenererte arkitekturen som dessverre kjennetegner store deler av Oslo og Stockholm idag.

En av mine (svenskspråklige) favorittbøker, 'För livets skull: Arkeofuturism som ny politisk riktning', argumenterer for opprettelsen av en slik nordisk forbundsstat. Anbefales.

http://www.reaktion.nu/

http://www.bgf.nu/jj2.pdf

Hade detta inte varit så jävla nice om Sverige och Norge kunde ingå en ny union? Skandinavism är väl också trevligt, men för oss svenskar är det betydligt lättare att förstå vad ni norrmän säger, till skillnad från danskan som är helt omöjlig. Dessutom sitter vi ju faktiskt ihop och har en väldigt lång delad gräns med varandra. (för att ikke snakke om att vi deler Nobelpriset, som ju er på tapeten nå)

 

Visst gick det inte så bra förra gången med konsulatkrisen och så vidare, men den här gången skulle vi kunna ingå en union på lika villkor, som äkta jämlikar. Deres vet dessutom att om dere vill gå ur så kan dere lita på att vi låter dere gå (till skillnad från Danmark, som bara gav upp dere till oss för att vi piskade dem i Napoleonkrigen)

 

 

Jag skulle gissa att vi i Sverige måste vara väldigt generösa för att få dere intresserade... men våra industrier och innovationer + deres olja föles ju som en oslagbar kombination. Tänk också vad mycket vi skulle tjäna på att slå ihop alla möjliga myndigheter (dock en hög initial kostnad).

 

Här är mina förslag på vad vi (Sverige) kan lägga på förhandlingsbordet:

* Oslo kan få vara hovedstad (även om jag tycker att Stockholm egentligen är mye vackrare)

* En gemensam riksdag, men räkna om rösterna så att norrmännens röster räknas som 50%, och svenskarnas 50%... i alla fall temporärt, i x antal decennier (50 år?).

* Vi kan byta ut ÅÄÖ mot ÆØÅ, eller i alla fall Ö mot Ø. ("Æ" är en lite omständig bokstav)

* Vi slutar klaga på er val- och säljakt (vi lover)

* Vi kan avskaffa vårt kungahus

 

Vad jag skulle vilja se för motprestationer från dere (Norge):

* Avskaffa nynorsk som skriftspråk... det blir jobbigt nog med både bokmål och svenska. Som talspråk är det och alla andra dialekter såklart ok.

* Ja, vi vill ha lite olja... bland annat kan vi använda inkomster från den för att förverkliga snacket om snabbtåg mellan Stockholm och Oslo. (tar 6 timmar nu, skulle kunna ta mindre än 3 timmar)

* Naturligtvis måste Norge också bli en del av EU. Inte så morsomt, men vi skulle gemensamt få i alla fall ett uns mer makt om vi var tillsammans... och norska studenter i London skulle slippa betala 100,000:- per termin i tuition fees. Vi kan tillsammans verka för att avskaffa EU:s jordbruksstöd.

* Avskaffa ert kungahus

 

Vel, hva synes dere?! Jag vill väldigt gärna höra vad ni norrmän tycker och känner om saken. Visst finns det saker vi kan ha svårt för att komma överens om, men det känns som att det är en mycket större del som vi kan samsas om.

Slapp av, statene kommer til å kjøre alt i dass på egenhånd etter hvert uansett. Da må man bare finne seg i å søke forandringer.

Så det dere anarkistene satser på er altså at alle stater skal opphøre å eksistere på egenhånd i en ikke så altfor fjern fremtid, og at vi da automatisk vil få se et utopisk anarki hvor ingen har makt over andre, på en global basis? Av en eller annen grunn føler jeg meg ikke så overbevist.

Om den moderne sivilisasjonen av en eller annen grunn kollapser, vil ikke dette bare etterlate seg et vakuum hvor nye maktstrukturer kan manifestere seg, så sant det fortsatt eksisterer mennesker? Vi vet at slikt har manifestert seg utallige ganger i fortiden, hvorfor vil det ikke skje igjen?

Er det ikke noe alternativ å ha frivillig samfunnsmessig organisasjon?

Et interessant spørsmål. Men hva vil hindre et imperium fra å tvinge det lille, frivillige fellesskapet deres inn under sin egen makt? Det er ikke slik at alle mennesker plutselig vil komme frem til en rasjonell overensstemmelse om at alles individuelle frihet skal respekteres, at stater ikke skal finnes osv. Sverdet former verden, den sterkeste vinner og alt det der, vet du. Vi må gjerne mene at dette er umoralsk og går imot individets "gudegitte" naturlige rettigheter, men det er jo ikke uten grunn at statsdannelser, imperier, hierarkier og maktstrukturer har kjennetegnet historien vår i årtusener. Trekk gjerne frem mer eller mindre "anarkistiske" jeger-sanker-samfunn o.l., men det sletter ikke alle de andre realitetene fra vår historie. Husk at det ikke er utopier som styrer verden.

Så hvordan skal man kunne sikre at en verden forblir anarkistisk?

Wyrd:

 

Jeg forstår at du vil forsvare verdiene dine og bevare gruppen. Men det finnes ingen ideal-svenske eller ideal-nordmann osv som noensinne kan sies å ha manifestet seg i historien. At en gruppe er noe naturgitt og dermed bør bestå per definisjon er altså ugyldig argumentasjon.

Om en gruppe hadde hatt en naturgitt "rett" til å bestå, så ville aldri folkestammer bli utryddet eller forsvinne fra historiens gang. Men dette har skjedd uendelig mange ganger. Du misforstår argumentasjonen. Slike objektive "rettigheter" finnes ikke i naturen, men vi mennesker kan konstruere ulike ideer. Å ønske å bevare sin egen gruppe handler om et instinkt, en pasjon, en kjærlighet for det egne. Det handler om hvilken visjon man har om folkets og kulturens fremtid. Du har helt rett i at ingen av disse tingene er noe "naturgitt", det er jo nettopp derfor du eventuelt velger å aktivt kjempe for det, fordi du vet hvor lett noe du bryr deg om kan havne på historiens gravlund.

Likevel bør man kanskje forskjellsbehandle og beskytte undertrykte minoriteter fordi individet henter styrke og mening fra gruppen. Jeg vet ikke om du mener ditt ideal-Norge blir direkte undertrykt?

En kultur går igjennom ulike faser og sykluser, og ingen av dem varer evig uten at dens manifestasjoner forandres. Et eksempel er hvordan en kultur sterkt karakterisert av germansk polyteisme gikk over i kristen monoteisme, noe forfedrene sikkert ikke hadde forestilt seg i sine villeste drømmer om man går en del generasjoner tilbake i tid.

Liberale progressivister tror gjerne at de ideene de selv omfavner, som for øyeblikket dominerer kulturen, vil vare evig. Man forestiller seg at den liberaldemokratiske verdensanskuelsen vil ende opp som den seirende, universelle samfunnsmodellen, "the End of History", som det ble formulert av Francis Fukuyama. Historiens gang vil på en måte stoppe, og kampen mellom ulike verdier og verdensanskuelser vil vike for et statisk, globalt system. Dette er en utopisk og virkelighetsfjern teori, og det motsatte demonstreres på mange ulike vis: sterke radikaliserende, anti-liberale krefter i den muslimske verdenen; sterk nasjonalisme og etnosentrisme blant majoriteten av de ikke-hvite folkeslagene, deriblant hos voksende giganter som Kina.

La oss se på alle de store imperiene som har falt. En gang trodde de alle at de ville eksistere evig, urokkelig som et urgammelt fjell. I dag sitter vi med forholdsvis omfattende kunnskap om verdenshistorien, og vi burde vite bedre. Hvor mange trodde at Soviet ville falle bare et år før det skjedde? Vi vet hvordan revolusjoner og folkebevegelser har transformert nasjoner over en kort tidsperiode, utløst av den ene eller den andre årsaken. Dagens vestlige kulturelle og politiske hegemoni, karakterisert av kosmopolitisme, multikulturalisme, liberalisme og '68-generasjonens verdier vil ikke vare evig. Spørsmålet er hva som kommer etterpå?

De store forandringene starter aldri med folkemassen, det starter med mindre strømninger. Noen sår et frø, og plutselig eksploderer det i revolusjonerende endringer. Det er ikke massen som er de viktigste formgivere av Historien, det starter med de mindre "eliter", en impuls faller i fruktbar jord, og folkemassene følger etter.

For øyeblikket hersker i Vesten et paradigme som har vist seg å være skadelig for de europeiske folkenes selvopprettholdelse. Det er et paradigme som har gjort oss sløve og lite motiverte til annet enn å konsumere. Den kulturelle dynamikken er blitt lammet, og sivilisasjonen er automatisert, mekanisk. De store kulturelle skaperverkene Europa tidligere la på bordet, uteblir. Vi er en døende, apatisk og kjedsommelig sivilisasjon, hvor det eneste som idag betyr noe er økonomi og personlig materielt velbehag. Forhåpentligvis vil noe noblere reise seg fra asken. Hvis ikke, så har vi lite å klage over. Et folk får ikke annet enn det fortjener, spesielt når forråtnelsen kommer innenifra. Europa kunne ikke ødelegges av ytre fiender med ren makt, slik som mange andre kulturer har erfart. Det måtte sakte men sikkert oppløses fra dets eget indre.

Men igjen, så må det sies at folkemassene bør ikke fordeles den største skylden for vår sivilisasjons nåværende tilstand. Det er ikke vanlige folk som skaper de store kulturelle og nasjonale endringene. Deres største feiltrinn har vært å la seg forføre, men de aktive forandringene har blitt oppmuntret av mer spesifikke spillere på det historiske sjakkbrettet. Ingen Marx, ingen Bolshevisme, med andre ord. Hva vi trenger nå, er noen som aktivt viser de nordiske og europeiske folkene en bedre vei, slik at det post-liberale Vesten kan ta en ny og bærekraftig form.

Nord Korea, snudde baken til fremtiden på begynnelsen av 50tallet, og der står de fremdeles

Om det skal være mulig for en nasjon å snu ryggen til fremtiden, så må det også være bestemt på forhånd hva som skal kjennetegne fremtiden.

...

 

Jeg tror ikke fransk ungdom forstår hva krig er.

 

Jeg tror også at det gjerne er like greit.

Nå tolker du kanskje ordbruken litt vel bokstavelig. Det er åpenbart at man mener krig i dens mer symbolske betydning.

En interessant og godt laget videosnutt synes jeg, men jeg har problemer med å fatte hva som faktisk er problemet med denne tankegangen.

Det bør da nevnes at jeg forstår "Frankrike for franksmenn" eller "Norge for nordmenn" på en slik måte at det er snakk om kultur og ikke etnisitet. Altså kan en person opprinnelig komme fra hvor som helst, så fremt denne personen tar til seg kulturen i landet personen flytter til.

Mindre grupper med mennesker, eller enkelte individer, har alltid kunnet bli assimilert slik at deres etterkommere etterhvert ble en naturlig del av den opprinnelige etniske gruppen som dominerte et territorium. Men det er begrenset hvor store grupper som det er mulig å assimilere på denne måten, og det er naturligvis en stor forskjell mellom innvandrere som kommer fra et forholdsvis nært beslektet land (f.eks. Nederland), og innvandrere fra fjerne himmelstrøk med en svært forskjellig kulturell og rasemessig bakgrunn. Jeg tror det sistnevnte er noe som bør unngås så langt det går.

Et multikulturelt samfunn hvor alle lever i fred med hverandre kunne helt sikkert vært en fin ting, men jeg undres på om "mye vil ha mer" setter en stopper for det idealet.

Fred mellom folkegrupper og kulturer er en fin ting. Spørsmålet er hvorfor det er så viktig at hele verden skal representeres innenfor de europeiske nasjonene med store grupper mennesker. Hvorfor er ideen om nasjonalstater som først og fremst er viet de europeiske etniske gruppene så dum?

Du kan gjerne påpeke hvordan dette strider imot noe av det jeg skrev.

Tja, det kommer litt an på. Mener du at alle problemer med multietniske samfunn, territorielle instinkter osv. vil forsvinne om staten opphører å eksistere?

Godt, så fikk vi oppklart den saken. Men da gjenstår det faltum at dine krigerske ungdommer okkuperte taket på en moské.

Det stemmer. Men denne symbolske aksjonen handlet ikke om å påstå at innvandring har forårsaket alle problemer i Frankrike, dette er en stråmann som du har trukket frem. Innvandringen er et av de franske problemene hvor løsningen haster mest, rett og slett på grunn av demografiske faktorer. Meningen med aksjonen var å sette lys på negative følger av den fremmedkulturelle koloniseringen av Frankrike og oppfordre til folkeavstemning om innvandringen. Hvordan får dette deg til å dra den slutningen at de legger all skylden på innvandrere eller Islam?

Når jeg ser hvordan de spesifikt gjør ting for å provosere muslimer så må jeg anta at dette er resultatet av jødisk finans og at de tjener en annen hensikt enn å stoppe innvandring generelt.

 

Ser i grunn mye av det samme her til lands også, de som er mest høylytt i innvandringsdebattene er de som absolutt må breke om muslimer hele tiden.

 

Kontraproduktivt til tusen.

Jeg skjønner tankegangen din, jeg er selv klar over den jødiske innflytelsen på organisasjoner som English Defence League. La meg bare klargjøre at Generation Identitaire (eller Bloc Identitaire) ikke inngår i det kontrajihadistiske miljøet, som dyrker Israel og er totalt fiendtlige til Islam som helhet. Et av prinsippene i den identitære bevegelsen er etnopluralismen, en ideologi som anerkjenner alle folkeslag, kulturer og sivilisasjoners rett til integritet, slik at de kan utvikle seg i tråd med sin egen natur. Disse folka har gått så langt som å diskutere muligheten av samarbeid med islamske strømninger mot globalismen. Det som kjennetegner de kontrajihadistiske (ofte jødiskinfluerte) gruppene, er at de stiller seg på lag med det moderne liberale Vesten (og Israel), mot hele den muslimske verdenen. Denne tankegangen er totalt fremmed for identitarismen.

Men selv om man ikke er fiendtlig innstilt til hele den muslimske verdenen i og for seg, kan man ikke fornekte at muslimsk innvandring til Europa har vært svært problematisk. I Frankrike finnes det nok av muslimske no-go-soner i urbane områder, etniske, hvite franskmenn blir trakassert av muslimske gjenger, og den muslimske verdenen finansierer byggingen av store antall moskeer over hele landet. Generation Identitaire's protest var helt legitim, og organisasjonen mangler det trangsynte, pro-israelske og pro-liberale islamhatet til de kontrajihadistiske grupperingene.

Men jeg kan jo tease litt, og si at for meg, skjedde det en større forandring i helhetsforståelsen, etter 22/7

Husker da å ha deltatt i debatter med deg før 22/7. Virker ikke som det har skjedd noen større forandring, men det er mulig jeg tar feil der, selvsagt.

Nei

 

Jeg tror evolusjonen, ved at de mest tilpasningsdyktige har overlevd og ført slekten videre, er den som har bestemt det meste - resten er tilfeldigheter

Jeg vet ikke helt hva du vil frem til med dette. Om du tror historiens utvikling er en tilfeldighet, tar du like feil som hvis du hadde trodd at det handler om en unngåelig evolusjon som MÅ ende i liberaldemokratiets globale seier.

Historien er en evig kamp mellom ulike prinsipper, interesser og strømninger. Om dette går til noens fordel, er det ingen tilfeldighet. Men man kan heller ikke forutse med sikkerhet hvordan utviklingen vil være i fremtiden. Det som vi idag ser på som en selvfølge i Vesten, kan være totalt knust om 50 år.

Kan du nevne for meg et samfunn som har gått fremover, ved å snu baken til fremtiden?

Øh, nei? Hva betyr det du sier?

Definer "fremover." Forklar hva det vil si å snu ryggen til fremtiden.

Så kommer det litt an på om det er materiell fremgang eller menneskeverdslig fremgang du sikter til. Jeg for min del mener vi har veldig mye å hente, ved å assimilere vår vestlig viten, med den delen av den underutviklede verdens viten og verdier, som har sørget for at folk har fått levlige og verdige liv der, på tross av mangelen på vår type rikdom. Jeg tror vi kommer til å bli nødt til å føye oss etter de som før satt nederst ved bordet, og jeg tror ikke det går så veldig mange år til, før de realitetene slår inn over oss.

Er det ikke litt arrogant av deg å snakke om den "underutviklede" verden, som om det kun finnes en "riktig" utviklingskurs, og denne er definert av Vesten? Du er visst litt eurosentrisk tross alt, hehe.

Neida - det betyr; rykk tilbake til start

Vitner ikke bare dette utsagnet om hvilken naiv historieoppfattelse du har? Hvem er det som har bestemt at det er en naturlov at nasjoner, kulturer og folkeslag skal oppløses, og at fremtiden er en global smeltedigel, dominert av vestlig, liberaldemokratisk tankegods? Og alt som går imot denne gudommelig styrte utviklingen er bakoverstrebende og utdatert?

Glem dette liberale opplysningstullet. Her kommer litt radikalkonservativt tankegods:

Vulgar optimism and linear history:

Oswald Spengler - The Decline of the West:

Imperium - The Crisis of Being:

Nettopp. Man eliminerer problemet med offentlig eiendom og skatt. Disse menneskene har egentlig kun et problem etter min mening, og det er at det kommer innvandrere til "deres" offentlige eiendom, og på den måten får deres skattepenger, og blir gitt bestemmelsesrett over deres liv.

Typisk liberalt tankegods igjen. Dere tror alt kan reduseres til spørsmål om økonomi, eiendom, individuell frihet osv., men dere ignorerer gjerne mye av menneskets grunnleggende, biologiske natur. Mennesket er et flokkdyr. Vi er diskriminerende, og vi foretrekker de som vi har mest til felles med, kulturelt og rasemessig. Menneskets utgangspunkt er tribalistisk, ikke individualistisk. Det er slik vi har blitt påvirket av evolusjon gjennom hundretusenvis av år. Dere tror alt handler om individuell rasjonalitet, og her begår dere en gigantisk feil.

Jeg ser Mr.M alt har vært inne på det: Siden det du beskriver som forfallet ikke er innvandrernes feil, men skyldes det franske (og norske) folkets egen "moralske forflatning", hjelper det ikke å si "Frankrike for franskmenn", eller "Norge for nordmenn". Det er ikke innvandringen som har tvunget på oss seksuell løssluppenhet, ateisme, rap-musikk og oppløsning av familien, tvert om. Vi har valgt Rihanna og Pizza Grandiosa og kabel-TV helt frivillig, og om noe er de impulsene kommet fra USA, ikke med innvandrerne fra Asia og Afrika.

 

Skulle Generation Identitaire sloss mot forfallet, burde de okkupere TV-bygningen, ikke en moské. Muslimene ville antagelig være gode allierte i den kampen.

Du har helt rett, vi er ikke uenige på dette punktet. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke helt lite utbredt i de høyreradikale (i mangel på bedre samlebegrep) europeiske strømningene å se på muslimer i Midtøsten som en mulig alliert mot globalismen, amerikanisk hegemoni osv. I vår strømning er nemlig radikal global multikulturalisme svært viktig, i motsetning til liberalismen, marxismen osv. som ønsker å spre det samme systemet over hele planeten, noe som er direkte fiendtlig til mangfold.

Problemet med innvandringen er rent demografisk, og det må stoppes før det rett og slett er umulig å reversere. Det er derfor innvandringen får et såpass sterkt fokus. I Norge har enda ikke dette problemet blitt like påtrengende som f.eks. i Frankrike.

Hvordan begrunner du disse to synspunktene?

Eh, jo høyere befolkningstall, jo større press på naturressursene (i tillegg til at landbruk osv. må ekspandere kraftig med høy befolkningsvekst)?

Den moderne vestlige livsstilen er det største økologiske problemet på denne planeten. Hvordan tror du det blir om hele den tredje verden løftes opp på samme nivå? Jo flere mennesker som aktivt deltar i en slik grov forbruksøkonomi, jo større press vil det bli på økosystemer osv. Du kan jo sjekke ut noen statistikker som viser hva det er livsstilen og økonomien vår fører til allerede idag, når det gjelder rovdrift på skog, hav, masseutryddelse av arter, spredning av giftstoffer og avfall, utslipp... Etc. Naturligvis bør vi oppfordre hele jordas befolkning til å begå de samme strukturelle feilene som oss selv, eller?

Har virkelig de nasjonale identitetene endret seg så mye siden 1968 da, relativt?. Alle nasjoner og etnisiteter endrer seg jo hele tiden. Jeg ser ikke helt hvorfor Europa skulle stå overfor en slags identitetskrise

Det må sies å være ganske unikt i våre nasjoners historie at styresmaktene selv legger til rette for at store grupper mennesker skal komme og bosette seg i nasjonen og innføre nye kulturelle skillelinjer, i tillegg til å adoptere en multikulturalistisk statsideologi? Og de som motsetter seg dette gjør det ikke ut av kjærlighet og lojalitet til den egne gruppen, men ut av hat og "rasisme" mot andre? Man snakker om at folkeslag skal blandes sammen, og at fremtiden er global? Og dette er på ingen måte en trussel mot de europeiske etniske gruppenes eksistens og egenart?

Her er et sitat fra selveste Tage Erlander (sveriges tidligere statsminister), som ble uttalt i 1965:

"Vi svenskar lever ju i en så oändligt mycket lyckligare lottad situation. Vårt lands befolkning är homogen, inte bara i fråga om rasen utan också i många andra avseenden."

Det er ikke så lenge siden 1965 (faren min opplevde det, om han enn var ganske liten.) Mye som har forandret seg siden den gang, kan man si.

Her er noen svenskfiendtlige sitater fra nåtidens svenske politiske elite:

"Ursvenskt är bara barbariet. Resten av utvecklingen har kommit utifrån."

- Statsminister Fredrik Reinfeldt

“Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker.”

- Mona Sahlin

Den svenske eliten har gått fra å være stolte over å være etnisk svenske, til å gjerne benekte at noe slikt som et svensk folk eksisterer. Det som for 50 år siden var naturlig, er idag "ekstremistisk:" Det samme kan observeres i andre europeiske land, fenomenet begrenser seg ikke til Sverige. Det er en drastisk helomvending, hva gjelder selve innstillingen til folk og fedreland. Det er ikke lenger plass til de europeiske folkene i elitens nye, globale verden.

"Svenskarna måste integreras i det nya Sverige, det gamla Sverige kommer inte tillbaka."

- Mona Sahlin

Det Sahlin mener i sitatet ovenfor, er at svenskene (les: de etniske svenskene) skal assimileres inn i det nye, multietniske Sverige. Det er de etniske svenskene som skal tilpasse seg den nye ordningen, og gi avkall på det gamle Sverige, til fordel for det nye, kosmopolitiske Sverige. Smeltedigelen.

Wyrd, deler av argumentasjonen holder ikke mål. (i likhet med hos disse forvirrede franske ungdommene, som klatrer opp på taket på en moskee)

 

Du klager over forfall i punktene jeg har uthevet under

 

Den såkalte kulturelle marxismen som har infiltrert den europeiske kulturen - noe som virkelig tok fart med 68-generasjonen - dreier seg først og fremst om anvendelsen av kritisk teori på alle tradisjonelle europeiske grunnverdier, enten det gjelder religion og moral, seksualitet, kjønnsspørsmål, etnisitet, familien, utdanning, kunst, autoritet etc, i den hensikt å dekonstruere disse verdiene og normene. Jeg trenger vel ikke å påpeke hvor suksessfullt det har vært, og hvordan dette har ført til at de europeiske folkene holder på å glemme hvem vi er, og har blitt totalt impotente når vi konfronteres med gradvis etnisk og kulturell kolonisering av våre nasjoner, sosial oppløsning osv.

 

Kan du utdype akuratt hva det er du er misfornøyd med, innen hvert av disse punktene? (selv om jeg aner hva det kan være)

Du vil jeg skal utdype mitt syn på alle disse kulturelle områdene og hva jeg mener har blitt dårligere? Jeg tviler på at vi vil komme til noen enighet om disse kulturelle spørsmålene uansett, da vi har ganske radikalt forskjellige verdier på mange måter. Mitt poeng var i utgangspunktet at venstreorienterte krefter greide å påvirke kulturen ganske radikalt, gjennom dedikert og tålmodig, utenomparlamentarisk (eller metapolitisk) arbeid. F.eks. dette med at multikulturelle idealer er blitt adoptert av samfunnet, var ingen uunngåelig evolusjon, men en utvikling aktivt påvirket av visse ideologiske interesser. Hvorvidt du er enig eller uenig i disse ideologiske premissene som kulturen er blitt påvirket av, er en annen sak. Selv er jeg i det store og hele uenig, da min verdensanskuelse skiller seg skarpt fra både liberalismen og venstre-marxistisk tenkning.

Organisasjoner som GRECE har hatt som mål å benytte seg av de samme taktikkene som venstreliberalerne for å påvirke det kulturelle hegemoni og de mest avgjørende holdningene i samfunnet. Men naturligvis tuftet på andre premisser, en annen verdensanskuelse.

Grunnen til at så mange i det moderne Vesterlandet tar visse verdier for gitt, er ikke at disse verdiene er universelle, objektive og "sannere" enn andre verdier, men fordi disse verdiene går inn under en verdensanskuelse som har oppnådd kulturelt hegemoni. Som marxisten Gramsci innså, vil det være vanskelig for marxister å oppnå politisk makt i et samfunn når motstandernes verdier blir tatt for gitt.

Det er der disse sitatene fra svenske politikere kommer inn. For 50 år siden ble det sett på som en selvfølge at det å være etnisk svensk var en bra ting man skulle være stolt over. Om statsministeren gikk ut og snakket om hvor heldig den svenske situasjonen var med tanke på landets rasemessige homogenitet, ble han ikke forvandlet til offentlig skyteskive for anklagelser om "rasisme", "fascisme", "hat", "intoleranse" og alle de andre merkelappene man gjerne bruker for å skremme meningsmotstandere til taushet. I år 2012 blir det derimot sett på som mer moralsk å være ikke-hvit innvandrer, mens det mest tvilsomme du kan være er å tilhøre den undertrykkende hvite rasen, spesielt om du er mann. Og i særlig stor grad om du ikke mener at folkegruppen din bør blandes ut i en stor global smeltedigel.

Dernest må du forklare meg hvordan innvandrere (som for det meste er konservative i disse sakene du tar opp) angivelig er skyld i "dagens tilstand? Det greier du selvsagt ikke (fordi det ikke er noe link) Dermed gjenstår bare en plausibel forklaring for ditt engasjement, -du bruker bare disse metaforene om forfall som proxy for å gå løs på det fremmedkulturelle.

Jaha. Når var det jeg påsto at innvandrere er skyld i Europas problemer? Siter meg, takk. Om du ikke kan underbygge det her rimelig godt, så er det bare en stråmann.

Årsaken til problemene våre er ikke innvandrerne, men den utviklingen som ble satt i gang i hjemlandene våre før den utenomeuropeiske, fjernkulturelle innvandringen hadde startet i særlig grad. Jeg sier at innvandringen er et problem, men den er ikke årsaken. Det er like fullt et problem som ikke må ignoreres.

Det stemmer at jeg går løs på det fremmedkulturelle. Dette har jeg aldri gjort noe forsøk på å skjule. Jeg skammer meg ikke over at jeg er imot multikulturaliseringen av Europa, og fremmede folkeslags kolonisering av vårt livsrom. Jeg står 100% for dette, og ser på det som det eneste moralske standpunktet. Kall meg gjerne rasist, fascist eller hva du enn måtte finne på. Jeg har sluttet å bry meg om disse merkelappene.

Nå som det er oppklart, så vil jeg bare spørre hvorfor du tror jeg bruker "metaforer" som "proxy" for å gå løs på multikulturalismen? Er det ikke mulig å kritisere både innvandring og annen samfunnsmessig utvikling man syns er kritikkverdig? Det finnes mange innvandringskritikere som i det store og hele er liberalere, f.eks., og som seriøst tror at alle problemene i Vesten handler om innvandring. Min samfunnskritikk er langt dypere og mer omfattende enn som så.

Ikke sikkert du engang kan skylde ensidig på de "kulturradikale marxistene" siden samme "forfallet" skjer i ymse land, med ulik politisk kulør.

Nei, de skal da på ingen måte få all æren for å ha forårsaket våre sivilisatoriske problemer.

Du skal få ha den oppfatningen av hva marxisme er i fred for meg. Mitt bilde har litt flere gråtoner, og ikke minst flere akser. Der kan jeg være liberal og ikke marxist, og fortsatt tilhenger av for eksempel innvandring.

Absolutt. Jeg vil også definere deg som liberal. Det at du er liberaler og for innvandring (jeg er forøvrig ikke imot all innvandring uten unntak - det avhenger på ulike faktorer) viser tross alt at du er konsekvent. Liberalismens essens er universalistisk, individualistisk og kulturblind, fiendtlig mot grenser og alt som er overordnet dens abstrakte forståelse av det rene, uavhengige individet, frigjort fra dets kulturelle, historiske eller hierarkiske kontekst.

Min overgang til nasjonalisme førte også til et grunnleggende oppgjør med liberalismen og hele dens antropologi, eller menneskeforståelse.

Marxismen står også den i en viktig forbindelse til den liberale arven, i og med at den er anti-tradisjonalistisk, universalistisk, egalitær, fiendtlig til hierarki og etnokulturelle barrierer, etc. Den viktigste forskjellen er at den fokuserer mer på det kollektive, dog ikke tradisjonelle, kulturelle kollektiver, men massen av rotløse, abstrakte individer. Til tross for de vesentlige forskjellene som finnes mellom liberalismen og marxismen, har de også mye til felles, og er begge en konsekvens av arven fra 'Opplysningstiden.'

Den såkalte kulturelle marxismen som har infiltrert den europeiske kulturen - noe som virkelig tok fart med 68-generasjonen - dreier seg først og fremst om anvendelsen av kritisk teori på alle tradisjonelle europeiske grunnverdier, enten det gjelder religion og moral, seksualitet, kjønnsspørsmål, etnisitet, familien, utdanning, kunst, autoritet etc, i den hensikt å dekonstruere disse verdiene og normene. Jeg trenger vel ikke å påpeke hvor suksessfullt det har vært, og hvordan dette har ført til at de europeiske folkene holder på å glemme hvem vi er, og har blitt totalt impotente når vi konfronteres med gradvis etnisk og kulturell kolonisering av våre nasjoner, sosial oppløsning osv.

Det er mye galt med innvandringspolitikken, men det er synd at såpass mange unge (om enn bare et mindretall) ikke ser hva som er galt, og faller for lettvint retorikk av typen "Frankrike for franskmenn".

Hva er det som er "lettvint" med denne retorikken, når det i våre øyne er nettopp det som er det viktigste spørsmålet av dem alle når det gjelder hva slags fremtid vi ønsker for våre nasjoner, den europeiske sivilisasjonen og vår etniske arv?

Husk at ml'erne aldri fikk noen vesentlig politisk makt. (De ble pressefolk etc i stedet.) På det meste hadde vel RV 2 mandater på Stortinget. Nasjonal Front fikk bare 2 av 577 seter i den franske nasjonalforsamlingen ved årets valg.

 

Jeg er ikke så flink til å spå om fremtiden, men jeg mistenker at nasjonalismen blant de unge går over etterhvert, akkurat som marxismen gjorde det for 30-40 år siden.

De kulturradikale marxistenes største seier var kulturell. Den lange marsjen gjennom institusjonene.

Gjennom å infiltrere utdanningsinstitusjonene, mediene etc. oppnådde man å bli en vesentlig kulturell påvirkningskraft. Det var opprinnelig marxisten Gramsci som formulerte disse teoriene om hvor viktig det er å oppnå kulturelt hegemoni. Ens egne ideologiske grunnverdier må bli dominante i kulturen, da påvirker man også politikken. Du må ikke gå så mange tiår tilbake før folk flest i Frankrike og Vesterlandet hadde svært konservative verdier sammenlignet med dagens standard. Under de forutsetningene, ville dagens radikale multikulturelle prosjekt (mm.) vært umulig å gjennomføre. Disse verdiene har man klart å snu opp-ned på - derav dagens situasjon.

Du har grunnleggende feil når du påstår at marxismen har "gått over." Den står ekstremt sterkt i det moderne vest-Europa. Ikke med hard-core kommunisme, men med myk kulturell dominanse. Den har definert de akseptable holdningene i det offentlige rom og verdiene i kulturen, først og fremst gjennom påvirkning i massemediene og utdanningssystemet. Det er dog flere og flere som holder på å våkne opp og gjennomskue hva som er galt med dagens samfunn, spesielt pga. den destruktive innvandringspolitikken.

Nasjonalismen blant Europas unge vil ikke bare forsvinne, med mindre de samfunnsproblemene som utløste denne nasjonalismen forsvinner. Det vil i seg selv være en seier for nasjonalismen. Europa står overfor en krise, og det kan bare gavne nasjonalismen.

Krigserklæring fra den franske aktivistorganisasjonen Generation Identitaire (med forbindelser til bl.a. Bloc Identitaire):

Utropet ble oppfulgt av en symbolsk aksjon hvor omkring 100 aktivister okkuperte taket på en moske.

Offisiell engelskspråklig forklaring fra deres hjemmeside:

2012 October 20th statement/announcement

 

One hundred of young men and women from all France just entered the Great Mosque of Poitiers and occupy its roofs. On the front, face to the minaret, we unrolled a banner where one can read a clear message : « Immigration, building of mosques : REFERENDUM ! »

 

Through this important action, Génération Identitaire aims to be in the first line of the fight for our identity.

 

1300 years ago, Charles Martel stopped Arabs in Poitiers after an heroic battle which save our country from the Muslim invasion. It was the October 25th of 732. Today, we’re on 2012 and the choice is still the same : live free or die. Our generation refuse to see her people and her identity disappear through indifference. We’ll never be the Native Indians of Europe. From this place, important symbol of our past and bravery of our ancestors, we call to memory and fight !

 

We don’t want extra-European immigration anymore, nor buildings of mosques on french soil. Since the first waves of African immigration and the law about reunification of foreign worker’s families in 1974, our people was never been consulted about the populations one oblige him to live with. Massive immigration radically transform our country : according to the recent work of INSEE (National Institute of Statistics), 43% of the 18-50 years old people from the region of Paris are immigrant or descendants of immigrants. A people can recover from an economic crisis or a war but not from the replacement of his native population : without French, there’s no more France. It is a matter of survival : that’s why every people has the absolute right to choose if he wants to welcome strangers and to determine its proportion.

 

Because this right has been denied to us, because our generation pay the top price for this situation by being subjected to the intimidations from delinquents, we say : enough ! We don’t move back anymore ! We reclaim a national consultation about immigration and building of mosques in France. We won’t leave this place until before being listened and satisfied.

Our fight has only just begun, we call the young Europeans to become heirs of their fate and to join the advance guard of the youth who stands tall.

 

May all Europe hear our call : RECONQUEST !

Representanter fra det franske sosialistiske regjeringspartiet skal visst ha reagert ved å oppfordre til å forby organisasjonen.

Et intervju med en av organisasjonens representanter:

http://www.alternati.../europa-nostra/

En kommentar:

http://www.alternati...aking-a-people/

Så, er nasjonalismen, eller de europeiske etnokulturelt bevisste strømningene, på vei inn som fremtidens store radikale bevegelse blant Europas ungdom? Vi kan se tegnene. Marxismen og de trendy røde strømningene har hatt sin tid, fremtidens bølge blant europeisk ungdom vil være det motsatte. Nasjonal Front er allerede det største partiet blant fransk ungdom mellom 18 og 25 år.

https://www.rights.n...rst-blant-unge/

Velkommen til Europas fremtid.

Jeg tror kanskje unge mennesker i industrialiserte og moderne land, som Norge, er helt fritt til å tenke selv. Vi får ikke religion presset ned i halsen, vi blir ikke indoktert med skrevet i stein livssyn, og er friere til å trekke egne konklusjoner.

Men nettopp det blir vi jo! Snakk om å overse det åpenbare.

Hvor ofte hører du i det offentlige Norge...

...at demokrati ikke er det beste styresettet? Det representative demokratiet blir forgudet i Norge - bare dette i seg selv vitner om et skrevet i stein livssyn, som du uttrykker det. Udemokratisk = ondt. Det finnes ingen mellomting. Demokrati er blitt selve symbolet på det gode. Det er blitt et akseptabelt argument for å bombe andre stater, som i hellig krig.

...at multikulturalismen kan være et skadelig prosjekt for de europeiske nasjonene, og ikke det høyeste moralske gode som kan oppnås?

...at mennesker ikke er født likestilte, f.eks. med identisk intelligensnivå? At det eksisterer forskjeller i hjernen til menn og kvinner? At det faktisk eksisterer betydelige biologiske forskjeller mellom ulike raser, og at hudfarge/pigmentering er den mest overfladiske forskjellen?

Jeg kunne egentlig bare listet opp slike tabuer i det uendelige. Det er faktisk fullt mulig å oppnå en slags kjetterstatus i det moderne Norge, om du ikke holder deg til den offisielle ideologien.

Den offisielle ideologien kan oppsummeres som arven fra Opplysningstiden, eller den egalitære liberalismen om du vil.

Ikke overraskende, for de så naturligvis tingen utifra datidens forhold. Det var jo i en tid der det bla. slaveri var akseptert og man måtte ha en viss formue og posisjon (også menn) for å ha et ord med i laget.

Det er ikke rart at politiske rettigheter er noenlunde begrenset av ulike kriterier. Du kan argumentere for eller imot f.eks. universell stemmerett, men du kan ikke uten videre hevde at et politisk system er udemokratisk bare fordi ikke aller slipper til i samme grad. Den politiske innflytelsen er alltid begrenset. Hvilke krav som bør begrense den politiske innflytelsen (gjennom f.eks. stemmerett) er naturligvis åpent for debatt.