Del

Snowleopard skrev (På 9.2.2022 den 14.53):

Bare for å ha sagt det, jeg er ikke motstander mot kraftutveksling og kabler, jeg mener det er nyttig å ha. Men å sørge for billig strøm til egen befolkning og industri, samtidig som man skal selge strøm under påskuddet om å være Europas grønne batteri, og samtidig tjene mest mulig på salg av strøm, i et såkalt åpent og fritt marked, er rett og slett en umulighet.

Steike, her var det en vegg tekst. Velger å svare på det første.

Jo, det er mulig, men man må ha noen mekanismer inne for å hindre sløsing med subsidier. Tiltak som er avhengig av subsidier nå bør kunne vise til at de på sikt vil klare seg uten subsidier. Havvind er et godt eksempel her. Bedrifter som bare vil ha gratis strøm for å holde arbeidsplasser i Norge gir ingen mening for meg. Jeg ser Elkem argumenterer for å kutte ut nye utenlandskabler, for å sikre seg subsidiert kraft på lang sikt. Det er mulig det er fornuftig, men det er ikke opplagt.

Batterifunksjonaliteten har to aspekter. Det ene er bare å stenge magasinene i perioder med stor produksjon av variabel kraft. Da fungerer magasinene som lager. Lager som fylles opp etterhvert som det kommer ny nedbør. Men det er også mulig å rendyrke dette ved å utvide kapasiteten for pumpekraftverk, altså å bruke billig kraft til å pumpe vannet tilbake igjen. Når man snakker om batteri-funksjon mener man altså lagring av strøm ikke selve produksjonen. For Norge er dette en kjempe forretningsmulighet. Vi har allerede et lager på nesten 90TWh som kan delvis tappes og fylles hvert døgn om vi vil.

asicman skrev (8 timer siden):

Du skrev at problemet er at vi eksporterer for mye. Jeg lurte på hvor mye er "for mye" og hvorfor det er for mye.

Jeg mener denne utilsiktede skatten som politikerene ikke vil refundere er et problem fordi den rammer veldig skjevt. Det er pensjonister med lav inntekt uten mulighet til enøk tiltak som bor i trekkfulle gamle hus med bare panelovner som sliter med høye strømregninger. Det er bedrifter som legger ned for de ikke går med overskudd pga. strømregningene.

 

 

Jeg er enig i dette. For meg personlig spiller det liten rolle, men som jeg sa viser det dårlig politisk håndverk og virker opplagt mot folkeviljen. Poenget mitt er at kapping av utenlandkablene og å nekte næringsliv å elektrifisere, slik mange tar til orde for, er mildt sagt dumt. Dette kan enkelt løses politisk. Eksportbegrensinger er en opplagt løsning som vil virke dersom man er villig til å ta store nok begrensninger. Et annet virkemiddel er å kompansere forbrukere slik som blir gjort nå, men hvis man skal unngå den urettferdigheten du påpeker må det dras til mye mer der. Det burde heller ikke være så fordømt vanskelig.

likferd skrev (7 timer siden):

Dette er fundamentalt inkompatibelt med det europeiske kraftsamarbeidet vi er en del av. Valget er altså da mellom krafteksport og EØS, og EØS er verdt mer enn krafteksport.

Jeg satte det på spissen for å fremprovosere et poeng. Det som derimot ble klart i vinter, var at svenskene uten videre kunne begrense sin eksport til oss, så det er opplagt at Norge har mulighet til å begrense eksport. Altså, nei, det er beviselig ikke nødvendig å gå ut av EØS for å sikre kraft til Norge. Her har du rett og slett feil premiss.

asicman skrev (3 timer siden):

Hvorfor eksporteres det for mye og hva er grensen for "for mye eksport"?

Så lenge man ikke tømmer vannmagasinene og har kontroll så er det en gavepakke som du sier.
Norge har store muligheter for framtiden siden man kan bygge ut vindkraft osv. og bruke vannmagasinene som et sparebatteri for å maksimere profitten.

Det som er det faktiske problemet er at politikerene ikke vil tilbakebetale den (u?)tilsiktede skatten som de høye strømprisene er.
Produksjonsprisen er fortsatt kun litt over 10øre/kWh. Hvis kraftprodusentene ikke er idioter og selger billig og kjøper dyrt så er det en vinn vinn situasjon. Men desverre ikke for strømkundene i Norge pga. det politiske valget.

 

Hva som er for mye eksport er et politisk spørsmål. Personlig bryr jeg meg ikke. Enten betaler jeg skatten på den måten, eller på en annen måte. Poenget er at politikerne har selv satt seg i en håpløs situasjon ved å utøve dårlig håndverk. Det er opplagt at de avtalene som er inngått, og måten strømmarkedet nå er innrettet, ikke er etter folkets vilje.

Problemet er at alle som roper, roper om å kutte strømkablene, eller så krangles det om hvem i Norge som skal få lov å elektrifisere. Begge deler er selvdestruktivt og fordummende. Da er diskusjonen på feil jorde. Vi bør sikre nok kraft til den delen av norsk industri som kan gi konkurransedyktig elektrifisering, samtidig som batteri-effekten til norsk vann brukes for det den er verdt til å skape verdier. Norge har ingen forpliktelse til å eksportere mer enn vi produserer på årsbasis.

FrihetensRegn skrev (49 minutter siden):

Det er bare å "glede" seg. Snart øker man kapasiteten på kabelen til Storbritannia også, den går bare på halv kapasitet nå. Når resten av Europa skal over på elbiler og elektrifisering av all industri, vil vi kunne "nyte" enda høyere priser. Norsk vannkraft: 12 øre kWt. Europeisk mix: flere kr. Og sikkert etterhvert enda høyere. Vi har virkelig latt oss bli svindlet av egne politikere som vil sitt eget folk blanke f. Jeg snakket nylig med et lokalt bakeri som sa de enten måtte doble prisene på sine allerede dyre, lokale bakevarer, eller legge ned. Dette tror jeg blir realiteten hos mange små bedrifter fremover.

Hvis man hadde regulert kablene slik at prisen for norske forbrukere ikke øker som følge av kablene. I tillegg, prioritert norsk industri fremfor eksport (eksempelvis ikke eksportert mer enn import). Ville du fortsatt vært negativ til kablene?

Rune_says skrev (2 timer siden):

"Europas grønne batteri" er den største løgnen her.  15 TWh årlig eksport målt opp mot EU's forbruk på 2 800 TWh.   

Et "batteri" som kan dekke maks 0,5% av behovet er fakta ikke noe batteri.

Begrepet "Europas batteri" gir opplagt ikke mening. Norsk kraft vil brukes i  nærheten av der den eksporteres. Det blir neppe fraktet så mye som et norskprodusert elektron fra nord-Tyskland til syd-Tyskland. Så det å referere til EU's totale forbruk gir ingen mening. Så jeg er helt enig med deg i at det er en upresis floskel.

Eller gjør du et par feil her. Tallet du har sakset ut er netto eksport. Du har altså utelatt import, og så mye av eksporten som er lik importen. Riktige tall finner du her:

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

Kort sagt, fra 1/2-2021 til 1/2-2022 (altså det siste året) har Norge eksportert 25,6TWh og importert 8,9TWh. Totalt en utveksling (altså en "batterieffekt") på 34,5TWh. Godt over det dobbelte av ditt tall. Netto eksport blir differansen på 16,7TWh, men det tallet sier altså *ingenting* om balanse/batterieffekten.

Den andre feilen du gjør implisitt er å likestille produksjon/ekport av strøm med batteri-kapasitet. Det er magasinkapasiteten til Norge som avgjør hvor stort "batteri" vi har. Vann kan som kjent stenges eller til og med pumpes opp igjen. I 2020 var Norges magasinkapasitet 87 TWh.

Dernest må du ta innover deg at landene vi eksporterer til stadig bygger ut mer variabel kraft. Eksempelvis vil vindkraft typisk gi overproduksjon om natten, billig strøm vi kan importere. På samme tid har disse landene et stort behov for å ta unna effektoppene, det er da strømmen er dyrest, og hvor det gir mening for Norge å eksportere.

Bare for å ta et retorisk spørsmål: Dersom utenlandskablene hadde vært pålagt å ikke eksportere mer strøm enn de importerer. Ville du fortsatt vært negativ?

Problemet er vel ikke kablene. At vi kan kjøpe billig og selge dyrt siden vi har regulerbarhet er en gavepakke bare en idiot ikke vil benytte seg av, bygg gjerne masse kabler. Problemet er at det eksporteres for mye, og det er det kanskje på tide politikerne er tydelige på. Slik det er nå blir folket i praksis påført en ekstra skatt i form av dyrere strøm.

Kashif skrev (21 minutter siden):

Hei. Jeg bare lurer på om De norske F-35 flyene har mulighet for å tanke i luften? 

https://m.youtube.com/watch?v=YyuJLHaXe6o

perpyro skrev (På 3.2.2022 den 12.01):

Slettes ikke sikkert de kunne med tanke på at russerne hadde med seg overvåkingsfly for de kan se relativt langt. Jeg vet ikke om de har L-band radar ombord men har de det ser de F35 veldig langt og kan forberede seg på et møte med våre stealth fly.

Det er et godt poeng. Personlig er jeg litt usikker på hvor aktuelt det er å bruke AWACS fly mot en kompetent fiende, de flyene er ihvertfall synlige på langt hold, og antagelig sårbare for aniluftskyts. Det at F-35 har stealth egenskaper er bare en del av bildet. Det påstås også at utstyret til å oppdage andre fly er bedre, altså at selv om du fyller opp F-35 med raketter, så kan den likevel se en russisk jager før den selv blir sett. I dette tilfellet var overvåkingsflyet A-50. Det er ikke klart for meg at det lett kan se F-35. Faktisk har oppdagelse av F-35 og F-22 blitt fremhevet som noe arvtageren A-100 er god på:

https://theaviationgeekclub.com/heres-russias-100-premier-awacs-aircraft-able-detect-u-s-f-22-f-35-stealth-fighters/

men dette flyet finnes det vel bare en prototyp av ennå. Dersom du sitter på annen informasjon, så vil jeg gjerne høre om det.

Samms skrev (På 3.2.2022 den 12.04):

Kjempeannonse for F35!😁

Bortsett frå at F35 berre laster 4 luft til luft missil innvendig. Og i det augeblikket det avfyrer missiler er posisjonen kjent for motstanderen. Det betyr at om alle missil treff så er det 11 mot ein utan fleir missiler. Kan dei andre flyen fly raskare så blir F35 "Fish in a barrel" då F35 ikkje kan fly frå dei.

Nå synes jeg du dro den litt langt. Jeg ga en kilde som svarte på spørsmålet som ble stilt. Fly mot fly så hevdes det altså 20:1 i favør F-35, og det var neppe mot vesentlig dårligere fly enn MIG-29. Det er ingen av oss som kan vite sikkert utfall i en reell krigssituasjon, siden resultatene er fra simuleringer . En av de vanligste rakettene er vel AIM-120. Denne finner målet selv ved hjelp av radar. Altså vil stealth egenskaper også hjelpe med å unnslippe den typen rakett. Totalt ble seks MIG-29 skutt ned over Serbia av denne typen raketter, og det var av F-16/f-15, altså de flyene som påstås en 20:1 ratio tap mot F-35.

Jeg ser du påstår maks fire luft-luft raketter i stealth mode. Det jeg fant i farten var wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Lockheed_Martin_F-35_Lightning_II#Armament

hvis jeg leser dette riktig kan F-35 ta med totalt 10 luft-luft raketter, men da ryker stealth egenskapene. Det påstås videre at det er planlagt å utvide fra fire til seks interne luft-luft:

https://www.airforcemag.com/lockheed-looking-at-extending-the-f-35s-range-weapons-suite/

Så du har helt rett i at en enslig F-35 ikke vil kunne ta ned femten i en smekk.

Fish in a barrel er vel å ta i. Skal vi tro vårt eget forsvar er ikke F-35 helt håpløs i nærkamp heller:

https://nettsteder.regjeringen.no/kampfly/fagprat/f-35-i-naerkamp-hva-har-jeg-laert-sa-langt-the-f-35-in-a-dogfight-what-have-i-learned-so-far/

Russerne har også forsøkt å modernisere flåten sin med MIG-35 og Su-57, hvor sistnevnte er den eneste med noe stealth. Derimot er det svært få av disse flyene. I følge wikipedia, kun 4 serieproduserte Su-57 totalt. Flyflåten til Russland teller omlag tusen fly, men mange av dem er utdaterte, og det er uvisst hvor mange av dem som er operative. India sin kansellering av kjøp av nye fly fra Russland er også et dårlig tegn for de nyeste flyene.

Altså, reklame eller ikke, Det kan faktisk se ut som om Norge med sine snart 52 F-35 alene kan nedkjempe hele flyvåpenet til Russland dersom vi ser bort fra AWACS og antiluft-skyts. Alt i alt ser det for meg ut som om russerne overvurderer egen styrke.

TeslaS skrev (29 minutter siden):

Bare en undring: La oss si at Russland kommer med 10 -15 fly, hva hjelper det med 2 F-35 da?

En enkel F-35 kan visstnok plukke ned alle femten før den blir oppdaget:

https://www.forbes.com/sites/lorenthompson/2021/02/12/the-five-most-important-facts-about-the-f-35-fighter/?sh=e083ca960b57

sverreb skrev (52 minutter siden):

Det at staten tjener stort på kostnadsøkninger for borgerne er jo imidlertid et troverdighetsproblem på sikt, og det er da også noe som inngår i at jeg er skeptisk til at staten egentlig bør eie næringsliv. Når det da engang er slik, f.eks fordi man begrunner det med nasjonal kontroll over kritisk næringsliv (IMO et litt tvilsomt argument, ingen utenlandsk investor kan ta med seg blåsjø ut av landet, men slik er nå engang den politiske viljen som velgerne stemmer frem) så kan man rette på det ved f.eks la overskuddet enten være øremerket ny kraftproduksjon (slik at det blir billigere senere) eller rett å slett gi det som utbytte til borgerne.

Det er vel to momenter her, som jeg tror er viktig å skille fra hverandre. Det ene er ønsket om å sikre nasjonal kontroll over naturressurser. Her mener jeg historien viser at dette er fornuftig. Det er mange eksempler man kan dra frem her. Det er derimot ikke nødvendig med statlig eierskap i bedrifter for å sikre kontroll over naturressurser. Skattesystemet for vannkraft, olje og gass er gode eksempler, hjemfallsretten likeså.

Det mer generelle temaet om statlig eierskap i større bedrifter handler typisk mer om å sikre at landet ikke blir en filial. Altså sikre at hovedkontoret til større norske bedrifter blir i Norge med alt det innebærer. Norge er et lite land, og alle de store bedriftene i Norge risikerer å bli flagget ut av Norge dersom staten selger seg helt ut. Dette er ikke noe unikt for Norge, Danmark eier også akkurat over 50% av Ørsted. For et lite land er det viktig å ha noen miljøer av størrelse. Det sikrer kompetanse som nasjonen har bruk for. Det ser derimot ikke ut til at 100% statlig eierskap er nødvendig. Slik jeg ser det er statlig eierskap i særs viktig nærlingsliv et nødvendig onde for en liten nasjon.

Proton1 skrev (1 time siden):

Selvfølgelig mener jeg ikke alt eller ingen ting. Poenget mitt var å påpeke at der er andre, og etter mitt skjønn bedre måter å bruke vår verdifulle vannkraft på enn til å drive (noen) av våre plattformer. Å bruke strøm fra land som offshore prosessvarme er så tåpelig at det burde være straffbart.

Selvmotsigelse? Du formulerer deg igjen som om du mener at ingen strøm skal gå til plattformene. Her har du en kommunikasjonsutfordring. Det gjør diskusjon svært vanskelig. Bare for å avklare, mener du at ingen elektrifisering burde finne sted på sokkelen? Eller mener du at strøm ikke bør brukes til oppvarming på sokkelen, men gjerne pumper og annet? Gass brukes i utstrakt grad til oppvarming på kontinentet, men som du helt sikkert vet bruker vi typisk strøm til oppvarming i Norge. Er det noe spesielt som tilsier at du gjerne bruker strøm til å varme opp bauksitt, men på prinsipielt grunnlag ikke vil bruke det til å varme opp olje?

Proton1 skrev (1 time siden):

 KJ må gjerne fantasere om at sol og vind skal drive Al-industrien i Kina, men realiteten er at solen også går ned i Kina, og det hender at vinden løyer der, hva gjør kineserne og aluminiumsverkene da?

I en fremtid hvor verden tar til vettet, og bruker karbontoll som er balansert mot lokale CO2 avgifter, så ser jeg for meg at araberne vil overta mer av aluminiumsmeltingen. Hydro's siste var Qatalum, som da var verdens største (muligens ennå?). Qatalum går på lokal gass, ikke kull. I en verden med karbontoll vil det typisk gå på sol om dagen og lokalprodusert gass om natten, eventuelt konvertert til hydrogen fra gass med CO2 fangst. Jeg kan vanskelig se for meg at vi kan konkurrere med det her på berget, så dine visjoner kan i verste fall lede til økonomisk katastrofe uten noen klimagevinst. Jeg forsøker ikke her å si at aluminium i Norge er dumt, bare at det ikke er opplagt at vi skal satse alt på det kortet.

Proton1 skrev (1 time siden):

Når skal vi i vårt land legge bort vår ufattelige naivitet, og troen på at bare vi skyter oss selv nok i foten, så redder vi verden fra klima armageddon?

Ja, det er mye irrasjonelt tull i dag, og det har ført oss inn i energikrisen i Europa. En krise som gjør at ingen nå bryr seg om den ufattelige byrden vi har satt verdens fattige under. Alle tenker kun på neste strømregning og hvor dyrt det er å fylle på tanken.

https://news.un.org/en/story/2022/01/1109212

altså har globale matvare priser steget med 28.1% det siste året, og verre skal det bli om ikke politikere snarest begynner å føre en ansvarlig overgang til det grønne skiftet. Ansvarlighet betyr blant annet å ikke avvikle norsk oljebransje.

Når det er sagt, så er klima en av vår tids store utfordringer. Så etter min mening må vi finne måter å redusere utslippene på. Men vi må gjøre det mens vi sørger for at verden får den energien den trenger, regnskogene får stå, og det lille ville dyrelivet som finnes får bestå. Det ensidige fokuset på klima har gått på bekostning av alt annet de siste årene. (kremeksemepelet er vel hugging av regnskog for å lage biodiesel plantasjer).

Proton1 skrev (11 timer siden):

Vi skal altså bruke 50 mrd kroner og 15 TWh årlig med med kraft fra land, for å redusere årlige utslipp med 13,3 mill tonn CO2 (Dette er de totale offshore utslipp, elektrifisering kan ikke fjerne alt). Med samme energimengden kunne Hydro produsere 1 million tonn aluminium (14 KWh/kg Al). Norsk Al-industri drevet med vannkraft gir utslipp på 4,5 kg CO2/kg Al. Tilsvarende utslipp i Kina og India med langt større Al-industri, hvor Al-industrien drives med kullkraft, er 20 kg CO2/kg Al.

Du har flere gode poeng her. Personlig tror jeg ikke det gir mening å elektrifisere alt på sokkelen. Norge har CO2-avgifter som bestemmer hvilke elektrifiseringer som gir mest bang-for-the-buck, altså hvilke som er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det tror jeg er fornuftig, og her bør vel all industri i Norge telle likt med mindre det er spesielle strategiske forhold som taler for forfordeling . Da vil neppe alt bli elektrifisert, eksempelvis felt med kort gjenværende levetid skal kanskje få holde på med utslipp de årene som gjenstår. Jeg reagerer derimot sterkt på den alt-eller-ingenting holdningen som posten din gir inntrykk av (mulig du ikke mener det slik, men det fremstår slik).

15TWh er omtrent den overproduksjonen av strøm Norge har i et normalår nå. Så hvis det skal bygges havvind og strømmen skal brukes i Norge, så er det rom for mye aluminium i tillegg til elektrifisering av store deler av sokkelen, så her oppkonstruerer du et problem hvor du setter industri mot industri som om det er enten eller. Synes du det er konstruktivt? Vi burde vel heller se på hvor mye økt aluminium produksjon som gir mening.

Proton1 skrev (11 timer siden):

Om vi hadde brukt 15 TWh til å produsere aluminium, heller enn å elektrifisere våre plattformer, hadde vi redusert globale utslipp med 15,5 million tonn CO2, vi hadde spart en investering på 50 mrd kroner, vi unngår transportkostnader for gassen, og vi hadde tjent penger på å selge aluminium.

Som Ketill nevner antar du her at ingen andre vil elektrifisere sin aluminiumproduksjon. Mener du at det er realistisk? Ikke? Kanskje du kan komme med et oppdatert estimat da, hvor mye av de 15.5 millioner tonnene vil være elektrifisert bort innen Norge kunne bygd ut så mye produksjon? Du ignorerer også at norsk gass gir utslippsreduksjoner i EU.

Apropos frakt av gass. Du er klar over at frakt av gass fra Norge til Europa skjer i rør, og innebærer vesentlig mindre utslipp enn frakt av stort sett all annen gass EU importerer? Så her er altså regnestykket med motsatt fortegn av det du hevder, man sparer utslipp på frakt av gass fra Norge. Er det noen spesiell grunn til at du ignorerer frakt av bauksitt til Norge for smelting, og videre frakt av aluminium tilbake til markedet? Mener du at det fremstår som balansert her? Til din informasjon er det også tap ved frakt av strøm. Gassfrakt i rør er faktisk ganske effektivt.

Xantippe skrev (6 timer siden):

Vi har indirekte demokrati i dette landet.
Det betyr at vi velger parti og politikere ut fra løfter og ideologi, men vi vet lite om hva disse folkets representanter vil gjøre når de får makt.
Altfor mange av dem er karierepolitikere med liten utdannelse, ingen jobberfaring og svært liten forståelse for langvarige konsekvenser av deres valg. Og de blir presset inn i folden der ideologi ofte går foran vett og forstand.
Forrige år har vi også lært at mange av dem er gjennomkorrupte. Ref. stortingsleilighetene.
På toppen av dette har vi pressgrupper som ofte utgjør et lite mindretall som får sine saker gjennom - foran flertallets ønsker.

Det er ikke rart mange føler seg maktesløse.
Skal vi få gjort noe, må vi først og fremst velge bort karierepolitikere, oppkomlinger som er i politikken. Disse må erstattes med folk med utdannelse og forståelse for landets ve og vel.

Lykke til! Den kampen er håpløs fordi de fleste av velgerne er stemmekveg som lar seg lokke til å stemme på et parti ut fra fagre valgløfter. Folk er så lite opplyste at de strømmer til Rødt, et kommunistisk parti som står for en ideologi som best kan beskrives som ren djevelskap.

Har du forslag til hvordan vi kan endre på dette?

Du har rett, demokrati suger. Det har mange svakheter, og er frustrerende. Det er bare det at alternativet er mye verre.

Xantippe skrev (På 15.1.2022 den 13.29):

Samfunnsøkonomisk lønnsomt???

Ja, pengene renner inn, men på sikt vil krafteksport kost landet dyrt.

Vi får europeiske priser (har allerede!) på kraften og dermed mister norsk industri konkurransekraft. Det vil føre til utflagging av arbeidsplasser, konkurser og økende arbeidsledighet. Det kan fort koste landet magne ganger mer enn inntektene på å selge råvaren strøm.
Jeg er redd løpet er kjørt. Det vil bortimot være umulig å reversere det som er gjort.

Hvorfor skulle det være umulig å endre? Nå har ikke jeg lest disse avtalene i detalj, men de på andre linjen har opplagt kunne begrense sin eksport til oss, så det kan umulig være noe i veien for at Norge begrenser sin eksport tilbake. I utgangspunktet ser jeg ikke noe problem i at Norge tjener gode penger på å eksportere overskuddskraft. Problemet er at denne eksporten som utgjør en liten del av kraftproduksjonen, ser ut til å styre prisen på strøm i Norge, og vi blir da utsatt for det som vel mange av oss mener er hodeløs energipolitikk på kontinentet. Dette kunne vært løst over natten ved å sette begrensinger på eksportvolum. Da kan man også sikre nok kraft til økt bruk i Norge de neste par åra. Dette bør kunne gjøres i dag uten videre. Eventuelt enda bedre, ilegg høy skatt på utenlandskablene slik at prissvingingene på det interne markedet i Norge blir mye lavere (men da må muligens ACER reforhandles).

Xantippe skrev (På 14.1.2022 den 13.10):

Olje- og energiminister Persen og flere i regjeringen vil bruke omtrent 50 milliarder kroner på å elektrisifisere sokkelen, noe som gir null miljøgevinst globalt (lufta er for alle!)

Detteblir konsekvensene:

1. Gassen som brennes på plattformene brennes i Europa.

Ja, den vil istedet brukes til å erstatte kull i Europa. Dette vil gi dobbel klimagevinst, altså en ekstra utslippsreduksjon tilsvarende all gassen brent (kullkraft slipper ut omlag dobbelt så mye CO2 som gasskraft, og er ikke like godt egnet som blansekraft). Om den så skulle erstattet gass fra andre, så vil det også medføre en klimagevinst der, norsk gass har mindre utslipp enn alternativene.

Xantippe skrev (På 14.1.2022 den 13.10):

2. 50 milliarder svis av uten grunn.

Hvorfor ignorerer du inntektene fra gassen som da kan selges? Er det bevisst å bruke villedende tall?

Xantippe skrev (På 14.1.2022 den 13.10):

3. Underskudd på norsk kraft.

4. Kraftig prisstigning på strøm.
5. Utflagging av norsk industri pga tapt konkuransekraft i form av skyhøye kraftpriser.

Jeg fatter ikke at politikere ønsker å sabotere eget land på denne måten.
Planene om elektrisifisering må stoppes!

Her motsier du deg selv. I dag eksporteres strømmen, og det er det som gir prisstigningen på strøm. Du vil nekte den største industrien i Norge å bruke strømmen i stedet. Sabotasje? Nei, det er å støtte norges største næring i det grønne skiftet. Det er kraftig overskudd på kraft i Norge i dag. Det er også mulig å bygge ut mye kraft i form av havvind, og dette kobles allerede til elektrifisering av sokkelen. Det skaper allerede mange arbeidsplasser i Norge på grunn av dette, det er det motsatte av utflagging. Potensialet til flere arbeidsplasser er stort.

Kostnaden med elektrifisering av det meste på sokkelen tilsvarer ett år med elbilsubisdier, men vil spare utslipp tilsvarende det dobbelte av hele Norges personbilpark. Norge vil kunne nå sine utslippsmål relativt enkelt uten ødeleggende inngrep i  samfunnet. Havvind får en kjempeviktig kunde og infrastruktur i form av oljebransjen. Norsk olje- og gassproduksjon kan forsette inn i en utslippsfri fremtid hvor olje og gass fortsatt kan være viktige råvarer i industrien. Som bonus får Europa en kjærkommen håndsrekning som gjør det økonomisk forsvarlig med videre utfasing av kull, og videre innfasing av sol og vind. Akkurat hvor mye vind og sol tror du Tyskland bygger ut nå? Hvordan går det med nedstengning av kullkraft?

Det er trist å observere hvordan faktisk.no har mistet all troverdighet de siste årene. Opprinnelig virket det som man ønsket å være en fakta-orientert røst i en politisert mediahverdag. Dessverre har artiklene derfra fått en stadig bredere politisk slagside, og fremstår i dag mer som en tenketank for enkelte ideologiske retninger. På tide de bytter navn, og slutter å ødelegge det norske språk med feil bruk av ord.

Det er vel liten tvil om at forsyningsikkerhet har lite med de siste strømkablene å gjøre. Dessuten kunne Norge enkelt ivaretatt forsyningsikkerhet med gass. Personlig håper jeg vi raskest mulig kan reforhandle avtalene til utenlandskablene, med fokus på batterifunksjonen til norsk vannkraft. Så lenge Norge trenger sin egen kraft, så kan andre sikre sin egen totaltproduksjon. Det får holde at vi gir dem balansekraft.

J-Å skrev (9 timer siden):

Tabell 21 i denne rapporten viser et anslag av det.:

https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2762843/Boee_Gullbraa_Reinertsen.pdf?#page=83

Konklusjonen på side 87, gir også en grei oppsummering, uten at den nødvendigvis har veldig stor vitenskapelig tyngde. 

Takk for lenken, det var interessant lesing! Imponerende stykke arbeid for en bachelor. Vi snakker nok forbi hverandre. Tabellen du refererer til handler om kostnader, et tema jeg har til god å se noen i MDG bry seg noe om. Energieffektivitet står derimot i sammendraget:

Sitat

The general comparison estimates a total supply chain efficiency of 20, 15, and 15 %
(while the case suggests 30, 27, and 25 %) for liquid hydrogen, ammonia, and
dibenzyltoluene, respectively.

Altså antas det at hydrogen i flytende form har vesentlig større energieffektivitet enn ammoniakk. Kostnadene er derimot antatt lavere. For meg som liker å forholde meg til virkeligheten er da ammoniakk likevel interessant, siden jeg tror at kostnader er en viktig faktor i det grønne skiftet.

J-Å skrev (7 minutter siden):

Har du noen eksempler? Jeg har fulgt med endel, men jeg har ikke fått med meg at noen er generelt mot ammoniakk, eller andre stoffer som inneholder hydrogenatomer i binding med andre grunnstoff. Diesel og andre hydrokarboner inneholder forsåvidt også hydrogen. Enkelte hydrokarboner kan faktisk brukes til å lagre hydrogen, uten CO2 utslipp ved bruk.  

Eksempel: CH₃C₆H₅ + 3 H₂ → CH₃C₆H₁₁→ CH₃C₆H₅ + 3 H₂

De kritiske holdningene jeg har sett (og bidratt til) har ofte vært knyttet til eksplosjonsfare  ved bruk av ren komprimert hydrogen, og i tillegg fare for frostskader ved bruk av nedkjølt hydrogen i væskeform. Og så har det korrekt vært påpekt at mellomlagring av elektrisk energi som hydrogen har lav virkningsgrad.

Beklager, denne gangen gidder jeg ikke finne fram gamle tråder. Det er en tidkrevende prosess. Med fanatisk mener jeg at alle argumentet brukes og gjentas selv når det motsatte er bevist. Kronargumentet er energieffektivitet. Du finner sikkert selv artikkelen hvor MDG sin talsmann avskrev hydrogen på det grunnlaget alene. Hvordan er energieffektivitet til ammoniakk sammenlignet med hydrogen?

J-Å skrev (4 timer siden):

Er det noen som har sagt at interkontinental skipstrafikk skal gå på batteri? Det tviler jeg på. 

Da har du ikke fulgt med. En gruppe forumbrukere har vært fanatisk imot hydrogen i alle tråder rundt temaet, uansett bruksområder. Batteri var det eneste saliggjørende. Det var en egen tråd rundt fly. Faktisk ble det så ille at det ble kommentert av artikkelforfattere når en artikkel handlet om hydrogen før noen rakk å kommentere. Flere av oss ble utsatt for grov hets når vi ønsket en åpen diskusjon. Det siste året har gruppen stilnet av en eller annen grunn.

sverreb skrev (7 timer siden):

Noen av nyere tids mest håpløse politiske eksperimenter har kommet fra ideen om at politikere vet bedre enn markedet og at de alene bør styre all virksomhet.

Jeg er helt enig i at planøkonomi ofte ikke er en god løsning. Samtidig mener jeg det er feil å se på strøm som et fritt marked slik vi nå i praksis gjør i Norge. Det er to fundamentale problemer med det. Det ene problemet er at regulerbar strøm er en begrenset ressurs i den forstand at vi ikke kan risikere at vannmagasinene går tomme. Det andre problemet er at norske forbrukere ikke klarer seg uten strøm. Det finnes ikke noe realistisk alternativ, mange har ikke engang vedovn.

Det jeg mener mangler er god regulering av markedet. At ti prosent eksport skal herje med prisene til 90% av strømmen uten at produksjonskosten øker er spinnvilt. Det er flere måter man kan regulere markedet dersom man ønsker å skjerme norske forbrukere mot de ekstreme prisvariasjonene man ser i Europa. Eksempelvis kunne utenlandskablene blitt skattlagt mye hardere. Et annet alternativ som har versert i media i det siste er å sette makspris på strømmen i Norge. Dersom det er ønskelig, er det mulig.

Ellers må jeg berømme at du fikk rett i en tidligere påstand, priseffekten på strøm solgt i Norge utgjøre mye mer enn inntektene på utenlandskablene. Kablene klarer riktignok ikke utjevne prisen, så kablene drar inn milliarder de også.

Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Har ikke model 3 lengre, byttet i en Y som jeg storkoser meg i. Hender jeg savner 3'en også, var mer futt i den. 

Da skal jeg av hensyn til deg ikke si et ord om Model Y (ja, jeg har prøvd den også).

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

Nei det sier noe om din mening om verden bedrars. Vis gjerne til test fra fagfolk som viser til at anlegget er verre enn en gammel yaris..

Nei den er ikke ræva for meg. Men du synes vell yarisen er bedre her også og verden bedras, kun basert på egne antagelser såklart.

Så flott for deg. Kos deg med bilen.

Salvesen. skrev (4 minutter siden):

🤣🤣🤣 anlegget scorer jo super bra i tester av fagfolk.

Sier jo litt om hvor hardt verden vil bedras. Minner meg om lovprisningene Infinity fikk for sine høytalere en mannsalder siden. Riktignok hadde de et sett til NOK 500.000,- som var fantastisk, men alt under femti lapper var dritt. Folk kjøpte likefullt.

Salvesen. skrev (1 minutt siden):

Ja setene er behagelige for meg, men her er rumpen delt som de fleste sier.

eller så er den bare rævva.

Salvesen. skrev (1 minutt siden):

🤣🤣 kan du spesifisere? Forøvrig får en model 3 til langt under millionen med tilsvarende likt utstyr som de over. 

Hva er budsjett med:

Elektriske stoler med minne

Adaptiv cruise med styre assistent

Led matrise lys

Stort sett myke materialer(lite hard plast)

Innebygd spotify osv osv

Faux skinnseter, ikke tøy

Osv?

 

Det jeg har testet litt ordentlig er performance utgaven til drøyt 600.000,- Har ellers sittet på flere LR utgaver til stolte eiere (biter av meg tunga hver gang). Første du ser er manglende speedometer foran sjåfør. Sist jeg opplevde det var på en Toyota Yaris for svært mange år siden. Jada, jeg vet du og hekemo garanterer meg at det er en vanesak, og det må dere gjerne mene, men det er tull. Det handler kun om å spare penger. Alle som er interessert i en slik bil ønsker speedometer så lett tilgjengelig som overhodet mulig på norske veier. Demperne er akkurat like behagelige som i samme Yaris (jada, du må gjerne kalle det sportslig, men bilen er jo som overkokt spaghetti i 140). Stereoanlegget var også på nivå til en 15 år gammel Yaris, det var så grufullt at jeg måtte skru av spetakkelet. Da fikk jeg til det fulle nyte totalt manglende støydemping. Hekk, ikke en gang regnsensoren virket ordentlig, og den kunne ikke stilles inn heller. Setene, virkelig? Som sagt, Model S er en helt annen bil, Model 3 er laget på et altfor stramt budsjett. Det som er utrolig er at du kan få en BMW i4 M5 til samme pris.

hekomo skrev (1 time siden):

Er det ikke litt merkelig at noen som ikke har Model 3 engang, skal belære andre om bilen?

Nei, den er ikke ubehagelig. Den er ufattelig rå.

Fint om folk som ikke har bilen slutter å komme med åpenbart falske påstander om den.

Det er nok motsatt. De eneste som ser ut til å kunne si noe fornuftig om bilen er de som ikke eier den. Personlig er jeg sjokkert over hvor blinde eierne ofte er. Model S er en helt annen bil, Model 3 lyser budsjett over hele linja. Greit på en Yaris, ikke greit på en bil som koster en halv million uten avgifter. Men, men, verden vil som kjent bedras.