opensky

Har blitt sagt opp.

Mistet hjemmet mitt nå så får ikke oppleve om dette er et skikkelig fint sted, selv om jeg tror deg, virkelig. Får komme tilbake hit igjen.

Hjertens enig. Takk.

Tusen takk. Trengte å høre dette. Og det er i grunn dette inntrykket jeg ønsker å gi andre. Så skjønner ikke hvor problemet ligger. Kanskje bryr jeg meg for mye om andre? Men jeg skal prøve mer

Takk for svar. Denne tråden kunne nok vært flyttet, eller jeg kunne startet den et annet sted. Bekjentskaper generelt, vil jeg si. Hadde vært fint med noen venner/bekjente. Men virker som de fleste her har nok med seg selv, og sin gjeng. Jeg begynner å lure på om du ikke har rett i sistnevnte der.

Hei Ser egentlig etter meninger her, men kom gjerne med lengre svar hvis du ønsker. Jeg skal prøve å holde dette kort. Så jeg er en 31 år gammel mann, jobber 3-4 dager i uken i sportsforretning. Jeg har røtter i/fra Sandvika, Bærum, og det er hit jeg nylig flyttet til. Jeg kan legge til at jeg har aldri selv bodd i Bærum, men har familie som bor her. Jeg har alltid elsket Sandvika, så lenge jeg kan huske. Ble lykkelig når jeg endelig fikk en leilighet nære sentrum (jeg leier). Men alt har ikke vært en dans på roser... Jeg syntes leiligheten min er kjempe flott, jeg syntes også sameiet her er veldig ryddig & ordentlig, meget pent overalt ect. Ulikt alt annet jeg har sett. Men likevel får jeg en følelse av at jeg ikke passer inn. Ikke fordi 65% av alle her kjører Tesla'er i rødt, hvitt, og svart. Jeg kjenner min status, middelklassen, godt. Jeg er ikke høy på pæra over noe. Later ikke som jeg er noe ect. Første kvelden jeg var ute i byen her fikk jeg nummeret til en jente jeg likte veldig godt, men jeg ble for ivrig og etter noen øl for mange... du skjønner nok så det syntes jeg var veldig trist, men samtidig også veldig gøy at jeg på første kvelden ble lagt merke til. Men når jeg har vært ute i sentrum siden blir jeg ikke lagt merke til. De fleste her uansett alder roper av latter og glede overalt når de er sammen her har jeg merket, så det er liksom ikke plass til meg fordi de har nok med seg selv og sin gjeng. På jobb er jeg bare en kollega men sånn er de fleste andre der også, mot hverandre. Jeg går i ihvertfall pent tøy, Levi's jeans, pene skjorter, kort på håret, men øreringer, pene sko, ser godt ut og er nøye med utseendet, men har ikke råd til noe top notch og siste skrik innen merker altså. Men skulle det måtte være relevant for å bo her? Virker som det er til ingen annen nytte enn for meg selv. Jeg er liksom ikke på den samme bølgelengden med andre her, jeg bare merker det altså.. kan jo være at de er litt unge også? dukker det opp noen førsteinntrykk her du gjerne vil dele? Opplevd lignende, gikk det seg til? Ting jeg kanskje ikke tenker på/prøver? Krever jeg for mye av meg selv/andre? Er det mange påminnelser her om en type person jeg gjerne ville vært selv? Dette ble et litt lenger skriv enn jeg hadde ønsket, men. Jeg har bare bodd her i 2 måneder, så jeg forstår at en må gi det litt tid, men helt ærlig.... første inntrykket er ikke strålende selv om jeg elsker Sandvika. Setter pris på svar folkens