Mercruiser

On 15.5.2024 at 10:31 PM, Guest aeb0a...e92 said:

Jeg jobber i en av de større fagforeningene i Norge, og arbeidsforholdene her er MEGET ryddige. Har en arbeidstaker hos oss jobbet hos oss bare deler av fjoråret, kan hen selv velge om hen vil ta ut full ferie eller ikke. Det må bare søkes om, og HR informerer om dette i tide. 

Anonymous poster hash: aeb0a...e92

Helt riktig. Det er også slik seriøse arbeidsgivere gjør det. Dette er også helt innenfor loven, i motsetning til hva enkelte her misforstått hevder. 

33 minutes ago, Llandari said:

Selvfølgelig kan det forventes at man setter av feriepengene man fikk utbetalt da man sluttet i den forrige jobben til neste års ferie, det er jo derfor man har fått disse pengene utbetalt. De skal dekke opp inntektsbortfall under ferie.

Selvsagt er dette å forvente, men det er likevel ikke et lovbrudd dersom arbeidsgivere velger en praksis der de ikke pr. automatikk forutsetter at arbeidstager skal ta ut full ferie uten opptjening. 

54 minutes ago, Herr Brun said:

Konseptene særeie og felleseie, skjevdeling og ektepakt er ikke relevante, og gir ingen menin,  for par som ikke er gift. Disse konseptene eksisterer helt uavhengig av sameie/eneeie. Dette er grunnleggende familierett, og du stryker på første studieår om du blander sammen disse.

Jo, det gir absolutt mening og er slik det skjer i praksis ved fordeling av eksempelvis  bolig ved samlivsbrudd for samboere. Kjøper man en bolig i felleskap, som delvis er finansiert av egenkapital og gjeld, vil den enkeltes innskudd definere den enkelte samboers eneeie-andel av boligen. Delen som er finansiert av gjeld, eier man i felleskap, med mindre en inngått samboeravtale tilsier noe annet. For øvrige eiendeler derimot, vil det være enklere, dvs. den enkelte eier det de har kjøpt hver for seg, det samme gjelder sparing. 

For gifte er utgangspunktet felleseie, men også her har man særeie iht. det man har tatt med seg inn i ekteskapet. Dette kan være arv, eller innskudd fra bolig man tidligere har eid som singel. Hvis man fra før eksempelvis eier en bolig som singel, hvor man senere gifter seg og ektefellen flytter inn i din bolig, har du i utgangspunktet særeie på hele boligen. 

Just now, Herr Brun said:

Dette stemmer ikke. Jeg er advokat selv så jeg trenger ikke spørre. 

Yeah right - nice try. 

16 minutes ago, Zeph said:

Ein sambuarkontrakt kan brukast til å fordele eit lån på andre måtar enn 50/50.

Ellers er det greit å merke seg at om du i seinare tid vil endre tinglyst eigarbrøk så må du betale dokumentavgift for beløpet som blir endra, og det blir det fort kroner av. Mange startar med skeiv brøk, men endrar den seinare, så det kan vere lurt å tinglyse 50/50 og bruke sambuarkontrakten til å avtale faktisk eigarbrøk. Om de då på sikt går over til 50/50 vil det som er tinglyst stemme. Uansett kan de alltid bruke sambuarkontrakten til å endre den i ettertid.

Helt korrekt, og som også er mitt poeng. En samboerkontrakt vil definere hvem som eier hva, uavhengig av tinglyst eierbrøk. 

11 minutes ago, Herr Brun said:

Skjevdeling og særeie er konsepter som bare er relevante når man er gift. Det er ikke ts. 

Skjevdelingsreglene er de sammen uavhengig av om du er gift eller ikke. Forskjellen er at ved samboerskap er utgangspunktet særeie, ikke felleseie som hos gifte. Gjenstander kjøpt i fellesskap skal likevel fordeles iht. de samme prinsippene nevnt over. 

Jeg har for øvrig selv gjennomgått denne prosessen ved samlivsbrudd som samboer. Du kan spørre hvilken som helst advokat og få dette bekreftet. 

Skjevdelingsreglene tar utgangspunkt i hvor mye som ble skutt inn av egenkapital på kjøpstidspunktet. Gjelden eier dere i utgangspunktet i fellesskap. Ved 50/50 innskudd av egenkapital, eier dere med andre ord i utgangspunktet halvparten hver. Dette gjelder uavhengig av tinglyst eierbrøk. Dette er vesentlig, fordi mange tror det er tilstrekkelig å bare tinglyse en annen eierbrøk ved en annen ønsket fordeling. Så enkelt er det ikke. 

Skal dere være sikret en eierfordeling slik dere selv ønsker, er en særeieavtale måten å gjøre det på. 

53 minutes ago, Salvesen. said:

Nei, men små forskjeller utgjør nok ikke nok for at en kan ta store deler av ferien vekk. Kanskje noen timer eller dager. 

Hovedgrunnen til denne regelen, slik jeg har skjønt det er de som har sitt første år i arbeid. Der er det rimelig at de kan redusere ferien sin for å unngå økonomiske problemer pga ikke opptjent feriepenger enda. 

Hovedgrunnen til denne regelen er å forhindre at kyniske arbeidsgivere som representerer ditt syn, ikke skal kunne føre en urimelig praksis der de tvinger ansatte til å ta ut ferie de ikke ønsker, og som i tillegg skaper økonomiske problemer.

En praksis der den ansatte selv kan ha fleksibilitet i forhold uttak av ferie iht. opptjente feriepenger, vil være til den ansattes fordel og er følgelig innenfor loven. Det er faktisk ikke av hensyn til arbeidsgiver arbeidsmiljøloven eksisterer.  

1 hour ago, Salvesen. said:

Jo, arbeidsgiver er lovpålagt å påse at arbeidstakere tar ut ferie. 

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ferie/

Med små unntak som nevnt i denne tråden tidligere.

Du representerer den største misforståelsen som eksisterer i norsk arbeidsliv. Lovteksten er ment å sørge for at arbeidsgiver ikke er til hinder for at den ansatte skal kunne ta ut ferie de har krav på, altså ikke å misbrukes for å spare lønnskostnader for ferie den ansatte ikke ønsker å ta ut. De fleste store seriøse arbeidsgivere følger en praksis der det ikke forventes at den ansatte tar ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger til.

Mener du eksempelvis Telenor systematisk bryter loven for sine mange tusen ansatte? Hva med alle offentlige etater som følger denne praksisen? Dette er en praksis som er til den ansattes fordel. Din misforståelse bidrar til det motsatte. 

Jeg jobber for øvrig som økonomisjef i et større selskap og er borti problemstillingen stadig vekk. Dette har vi sjekket ut med departementet en rekke ganger. 

For øvrig er det nevnt en rekke unntak i denne tråden som bryter fundamentalt med det du hevder. 

2 minutes ago, Salvesen. said:

Du mener Arbeidsgivere som ikke følger loven... Arbeidsgiver skal påse at ferie blir tatt, om ikke bryter de loven.

Arbeidsmiljøloven er laget til den ansattes fordel. Likevel ser vi arbeidsgivere som misbruker bestemmelsen "påse at den ansatte tar ut ferie" for å spare lønnskostnader. Arbeidsgivere som følger praksisen om å ikke automatisk tvinge folk til ferie uten feriepenger, er i hovedsak større bedrifter og offentlig etater.  Ingen av disse bryter loven. 

Det avhenger helt av arbeidsgivers praksis. Noen er kyniske og pålegger deg å avvikle full ferie uten feriepengerettigheter. Andre forventer ikke at du tar ut ferie og utbetaler full lønn, der du i stedet blir trukket dersom du likevel tar ut ferie. Her hvor jeg jobber får du aldri utbetalt mindre enn en månedslønn i slike tilfeller. 

2 hours ago, Powertrainer said:

Synes radiotrikset var temmelig nøyaktig når man fant rett frekvens. Når det gjelder pluggene så må jeg bare si at de er i helt elendig kvalitet på gardena. Det er en grunn til at elektrisk utstyr utendørs har en anbefalt IP grad på minimum 44, noe disse pluggene definitivt ikke er i nærheten av.

Pluggene som følger med er ikke nødvendigvis de beste, men det finnes alternative plugger å få kjøpt. Mange anbefaler vanlige kabelsko. 

On 4.5.2024 at 8:57 PM, sedsberg said:

Kobler du til jord er den ikke lengre isolert. Får du en jordfeil i annet utstyr på kursen kan den forplante seg til det isolerte utstyret og kan gi deg støt hvis det er andre feil på kursen.

 

Det gjelder i så fall dersom isolasjonslagene kobles sammen. Når det gjelder dobbeltisolerte lamper vil det ytre isolasjonslaget bestå av plast i ulike varanter, dvs. ingen fare for støt. Dobbeltisolerte lamper kan også ha opplegg for tilkobling av jord, men jordingen vil da ende i tilkoblingspunktet, dvs. ikke gå videre inn i selve lampen/chassis. Hensikten er å isolere jordingslederen, da denne ellers skal isoleres på annen måte dersom den ikke brukes. 

For øvrig finnes det mange eksempler på dobbeltisolerte apparater med jordingsplugg, men dette er primært for at pluggen skal passe både jordet og ujordede kontakter, altså ikke fordi det er jordleder inne i apparatets kabel. 

On 7.5.2024 at 11:51 AM, Powertrainer said:

Ja jeg vurderer også å kjøpe noe annet etter alle feilene. Mulig jeg må invistere i en julaklipper jeg også, det kan ihvertfall ikke bli verre enn den jeg har😂

McCulloch er i utgangspunktet en Husqvarna til en fornuftig pris. Det samme gjelder Gardena. Du får ikke nevneverdig bedre kvalitet enn dette. Prisforskjellene har sammenheng med finesser og funksjoner. 

Problem med sløyfesignal gjelder uavhengig av merke. Symtomene som beskrives tyder på dårlig kontakt på enten guide- eller grensekabel. Selv om måleapparater sier det er signal, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig signal likevel. Det finnes metoder for å enklere finne bruddet. Dersom du bytter om guide og eksempelvis venstre grensekabel, og signalet skifter til gult - vet du at det er venstre del av grensekabelen (frem til skjøten med guidekabelen) bruddet befinner seg. Jeg ville deretter startet med å gå over alle koblinger, evt. bytte dem ut. 

For øvrig vil gjentatte problemer med dette indikere at installasjonen ikke var gjort godt nok i utgangspunktet. 😉Veldig viktig at plugger og skjøter blir gjort skikkelig. Lykke til. 

On 7.5.2024 at 10:31 AM, terjehom said:

tror Gardena og Mcculluch må være i slekt med hverandre. Produktene er prikk like, jaffal ladetårnet. Men jeg heller nå mer til å kjøpe en billigvariant fra Jula. De reklamerer med at den er prima, for folk som bare skal ha klippet gresset. Det er meg det!

Både Gardena og McCulloch blir begge produsert av Husqvarna og er i realiteten Husqvarna, men i billigere og enklere varianter. 

Det er pga. aluminium bakluke - da virker ikke magneten. Helt vanlig problem på dagens biler dette. Teip den fast i stedet. 

On 2.5.2024 at 7:12 PM, raym123 said:

Takk for svar skal dobbeltsjekke at den grønne går fra midten på sukkerbiten og til metallet på lampen, så kobler jeg kobber ledningen inn der  

Da er nok mest sannsynlig alle andre lamper her ute også koblet utenom den kobber/jording ledningen, det her er vel snakk om bruker sikkerhet sånn med å ta i lampen når den står på?

Jording gir ekstra sikkerhet ja. Generelt skal utendørs apparater jordes, men som nevnt - er de merket dobbeltisolert (firkant med ring inni), er det ingen krav til jording. Dette kan være årsaken til at din gamle lampe ikke var tilkoblet jord, men det skader ikke å gjøre det likevel. 

On 1.5.2024 at 3:53 PM, Zeph said:

Eg har bore borti eit par blandebatteri der delar knakk innvendig pga. materialval, irr og slitasje.

Om det er Kina-ræl så spørs det om du får tak i delar, men er det eit kjent merke så kan det kanskje finnes delar. Du kan ev. prøve å demontere knotten om det går og sjå om du kan identifisere problemet, men samtidig risikere å øydelegge meir.

Temmelig standard disse knottene. Om nødvendig kan hele settet byttes. 

1 hour ago, Dubious said:

Hvorfor har du 3 vridere?
Har sett gamle med 3, kaldt, varmt, styrke. 

Jeg har bare 2, en som blander, og en for styrke på strålen. 

Massasjedusj har normalt 3 brytere, en for temperatur, en for av/på og en for veksling mellom dusjhode og massasjedysene (som du ser under på bildet). Dette fungerer i prinsippet på samme måte som en kombinert dusj/badekar-løsning, der det også vanligvis er tre brytere. 

Utelamper som er merket som dobbeltisolert, har ikke krav til jording. Men på din nye lampe skal du koble kobberledningen til inngangen der den grønne ledningen er tilkoblet. Hvis dette er på midten, er svaret ja. 

Det hender at slike brytere trutner, noe som etterhvert medfører at man ikke får justert tilstrekkelig i den ene eller andre retningen. Hvis du ikke får løst den opp ved bruk av fysikk, er løsningen å bytte bryteren. Kabinettet må frem slik at du kommer til på baksiden. Dette er ingen vanskelig jobb hvis du er noenlunde praktisk anlagt. Husk å skru av hovedstoppekrana først. Fjern dekselet foran dusjkaret og koble fra avløpet. Dra deretter kabinettet ut.

Å derimot bytte et helt kabinett som ellers fungerer bra, pga. en bryter som krangler, er det selvsagt ingen grunn til. 

10 hours ago, krikkert said:

Det er styret, ikke generalforsamlingen, som fastsetter størrelsen på felleskostnadene. 

Generalforsamlingen står over styret og kan skifte ut styret om nødvendig. Uansett - et styrevedtak som gir ekstraordinære konsekvenser, skal normalt behandles på generalforsamlingen, med mindre den samme generalforsamling har gitt styret fullmakter til å fatte slike vedtak. 

Og slik jeg tolker det som er skrevet over, er det også meningen at saken skal behandles på kommende generalforsamling. Da vil saken potensielt kunne bli stoppet der, dersom beboerne selv ønsker det. 

1 minute ago, Prusk said:

Kantlinjer tegnes vel opp på andre veier enn forkjørsvei. Og regelverket åpner for å droppe kantlinje på veier med lavere skiltet hastighet som er avgrenset med kantstein. Og kryssingen av fortauet opphever forkjørsretten mener jeg. Men jeg ville ikke tolket det som en påkjørselsplikt om bilist fra høyre mente han/hun hadde retten på sin side. 

Hvis utkjøringen er definert som offisiell vei (som skjedde i 2009), gjelder høyreregel for bilister i Risløkkveien. Dette er for øvrig en sak som bekrefter svakheten med høyreregelen og generelle trafikkregler for øvrig - der det i mange tilfeller oppstår tvil om hva som egentlig gjelder. Skilting ville fjernet enhver tvil. 

1 minute ago, RookieNO said:

Siden det er nedsenket fortau så ville jeg tenkt at bilene som faktisk må krysse dette fortauet, for å kjøre ut, har vikeplikt for all trafikk, gående som kjørende. Men dette er et tvilstilfelle siden vi også kan lese at Kabelgata ble omgjort til offentlig vei så "sent" som i 2009.

Hvis gata er offisielt definert som vei, gjelder vikeplikt fra høyre ved kjøring på Risløkkveien. 

8 minutes ago, Prusk said:

Uten at jeg vet hvordan politiet ville sett på dette, så lenge en har en nedsenket fortauskant, eller heltrukket linje forbi, tolker jeg det som en avkjørsel. Kryss hvor du har vikeplikt har kantlinje, fortau eller malt, som følger inn i krysset. 

Kantlinje gjelder vel bare ved forkjørsvei(?) - og da er svaret gitt. Utenfor forkjørsvei derimot, er det avgjørende om utkjøringen er å regne som en reell vei.