H. Specter
-
Innlegg
609 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av H. Specter
-
-
Og er ikke inflasjonen også på ca 2.5% nå? Betyr ikke det egentlig at man låner penger så å si gratis idag? Pga at inflasjonen er ca like stor som den reele renta på lånet? Så altså man har en reell rente på 2.16% på lånet, men inflasjonen reduserer også verdien av lånet slik at den faktiske utgiften blir 0%?
Rett meg gjerne om dette ikke stemmer. Virker litt for godt til å være sant.
Jo, det har du helt rett i. Det er veldig gunstig å låne penger akkurat nå. Det er ingen grunn til å betale ekstra avdrag på lån fremfor å spare i fond eller lignende.
Virker som det er delte meninger om dette, men tallene sier til meg at å betale ned maks på lån nå sannsynligvis ikke er det smarteste. Man bør sette pengene der de gror best og historisk har aksjemarkedet alltid over lengre tidsintervaller type 10år gitt bedre avkastning enn 3% i snitt. Ulempen er jo at det er en noe høyere risk.
Hva skjer om du innen de 10 årene mister jobben eller mister inntekt pga noe annet og det blir høyere renter på boliglånet ditt, mens det samtidig er et nytt krakk i aksjemarkedet?
Sier ikke at du tar feil, bare lanserer mulige scenarier.
Dersom det du sier der stemmer ville det være best å lagre pengene i madrassa. Å nei, tenk om det begynner å brenne.
Vent litt..... Tenk om jeg detter i trappa og dør i morgen.
What?
-
Hva ønsker du med den ekstra utdannelsen? En bachelorgrad i Øk/Ad har veldig lite finans i seg. Bacheloren på NHH for eksempel har bare ett obligatorisk fag som kan kalles et finansfag. Vet ikke hvordan det er med BI? Finanstyngden i en bachelor i Øk/Ad er derfor ikke spesielt stor i mine øyne (gitt at BI sin grad minner om NHH sin).
Probana Business School har jeg lite kjennskap til, men ser det dukker opp reklame for den i ny og ne i forskjellige sosiale medier. Må si jeg er skeptisk. I tillegg fokuserer vel MBA'er mer på management, strategi og det å skape gode ledere heller enn å skape "finansguruer" (CFA er anerkjente kurs for finans).
-
1: Jeg tolket det helt anderledes. Jeg tolket det som at det var Jon selv som gjorde at sverdet fungerte og han klarte å drepe White Walkern. Og at dette dermed var en bekreftelse på at Jon har noe spesielt i seg, og da mest sannsynelig dragestuff. Synes det var noe med måten White Maul så på han etterpå, litt av typen "hm, hvem er han der?". Men det kan jo være noe med Varyrian Steel også.
Brukte ikke Jon et annet sverd/våpen i kampen som ble til isbiter før han fikk tak i sitt eget sverd? Jeg tror også at Jon har noe "dragestuff i seg (bare spekulasjon), men det kom ikke tydelig frem der at det var Jon selv som gjorde at sverdet fungerte. I mine øyne såklart.
-
Lenge siden jeg gikk i 10, klasse, men her er et forslag (økonomisk):
Ola har 96 kyr, og på gården hans jobber det fire budeier. Budeiene klarer å melke én ku per 12,5 minutt. Ola betaler dem 175,- per time, men har også forpliktelser med tanke på arbeidsgiveravgift (14.1 %), ferielønn (10,2 %) og pensjon (3 %), Hvor mye koster det Ola?
Ola får tilbud om å kjøpe en brukt melkemaskin. Selgeren Terje sier at det koster ca. 75,- per time å holde maskinen gående og at den gjør unna 12 kyr i timen. Han er derimot litt usikker på hvilken pris han skal ta, men er villig til å forhandle. Hvor mye er du maksimalt villig til å gi for maskinen?-
1
-
-
Hvorfor i all verden skal du drive og spekulere i enkeltaksjer, egentlig?
Hvorfor ikke?
Fordi du ikke har snøring. Med mindre du gjør det utelukkende for læringen sin del ville jeg satt dem i et indeksfond.
-
Som Rankiz sier trenger ikke nødvendigvis en salgssuksess bety avkastning i aksjemarkedet. Det kommer helt an på hva markedet forventer. Hvis markedet forventer 70 millioner solgte eksemplarer (knuse GTA 5), mens EA leverer 55 millioner (slår GTA 5 med knapp margin) er jeg redd du ser røde avkastningstall. Det hele bunner i grunn ut i om du forventer at spillet skal slå konsensus. Du må med andre ord være mer ekstrem i dine antakelser enn folk flest.
-
Skal bli spennede å se om Blatter nå blir redd eller om han har såppas stålkontroll på hele greiene, at han bare dundrer på videre. Også spørs det jo hvor mye disse som nå har blitt arrestert faktisk kommer til å si da. Det er jo mafia-tilstander, så her tror jeg ikke folk bryr seg om de lyver i en rettsak eller å måtte ofre seg.
Du tror FIFA-pampene risikerer å bli drept om de snakker? Det er slik mafiaen hindrer folk fra å plapre. Jeg kan nærmest garantere deg at noen av pampene kommer til å snakke om bevisene er gode og de får tilbud om solid strafferabatt. Fangens dilemma, søk det opp. Med mindre det er som du sier at Blatter og/eller andre har folk som dreper og torturerer for seg.
-
=KJEDE.SAMMEN(C2;".";D2;"-";F2)
Engelsk formel er CONCATENATE.
-
1
-
-
Goodell har utnevnt seg selv som dommer i appellen til Tom Brady. Great!
-
1
-
-
Jeg sitter med en vond følelse av at det her er Goodell som febrilsk prøver å redde sitt eget skinn.
This! Goodell er en vits. FIRE kamper? Ray Rice fikk to kamper når han knocket ut kjæresten (videobevis). Patriots får én million dollar i bot, mister draft picks og Brady blir suspendert fire kamper. Rapporten til Ted Wells har flere huller i seg enn uvenner av Hernandez. Sinnsykt!
-
Flaut! Goodell er en megaklovn.
-
http://www.travel2football.no/
Feks?
Nåværende sesong er snart over, men det kommer nok nye pakker etter hvert. -
Alternativt:
=SUMMERHVIS(A1:A10;">0")/ANTALL.HVIS(A1:A10;">0")-
1
-
-
Antar du har en matrise:
Kolonne A (skiltnr) | Kolonne B (km-stand)
12345 | 10 000 km
12346 | 15 000 km
osv
Rullegardinmeny i eksempelvis A7
Formel i celle A8 (finner km.stand for registreringsnummeret i rullegardinmenyen): =VLOOKUP(A7;A1:B2;2;SANN)
Alternativt kan du bruke en kombinasjon av INDEX og MATCH, men for ditt vedkommende bør det funke med VLOOKUP/FINN.RAD.
Men jeg har enda flere variabler, som f.eks reg.dato, merke, modell etc.Endrer det formelen?
http://s000.tinyupload.com/index.php?file_id=90915259724516262481
-
Antar du har en matrise:
Kolonne A (skiltnr) | Kolonne B (km-stand)
12345 | 10 000 km
12346 | 15 000 kmosv
Rullegardinmeny i eksempelvis A7
Formel i celle A8 (finner km.stand for registreringsnummeret i rullegardinmenyen): =VLOOKUP(A7;A1:B2;2;SANN)
Alternativt kan du bruke en kombinasjon av INDEX og MATCH, men for ditt vedkommende bør det funke med VLOOKUP/FINN.RAD. -
Hei
Takk for svar! Det setter jeg stor pris på!
Kan jeg spørre hvilken skole du går på? Og hva sånn cirka gjennomsnittsalderen er der du studerer (1.år økonomi)? Selvom jeg kun er 23 år, så hadde det vært litt hyggelig å ha noen på "min alder" der og! Hehe.Hyggelig å høre at du fant det riktige for deg til slutt. Håper jeg finner ut av det jeg og
Ville ikke bekymret meg nevneverdig for alder på NHH. Spesielt ikke ettersom du bare er 23 år. Jeg begynte der når jeg nettopp var fylt 21, og de aller fleste var samme årskull som meg (+- 1 år).
Når det gjelder bekymringene dine vedrørende legestudiet hadde jeg tenkt å svare deg tidligere, men jeg håpet du skulle få svar fra en medisinstudent først. Jeg har et nært familiemedlem som har vært lege en stund nå, og når det gjelder dette med å jobbe med syke mennesker. Ja, man vil komme borti elendighet. Folk er vanskelig å ha med å gjøre og folk blir alvorlig syke. Men som lege får man også ta del i suksesshistoriene, og mitt inntrykk er at det langt på vei har veid opp for de kjipe tingene.
Utover det har jeg dessverre ikke så veldig mye mer å komme med om du ikke har flere spørsmål vedrørende NHH eller økonomistudiet generelt. Da må du bare spørre i vei. Uansett ønsker jeg deg lykke til.
-
Legesvar til en i samme situasjon som deg:
http://www.lommelegen.no/legesvar/anabole-steroider-neiLes deg heller opp på trening og kosthold. Få hjelp fra treningsguruer her og på andre forum. Det er ikke så hokus pokus som du skal ha det til. Du spiser sannsynligvis mindre enn du tror. Kalorier inn vs. kalorier ut.
-
2
-
-
Du har rett i det med risiko og kurtasje pris, men ikke alle har 100k å bruke på aksjer, selv om det er det mest fornuftige.
10 000kr går fint å starte med, så lenge man sprer det på maks 5 aksjer man har lest nøye om.
Selv har jeg brukt 1000kr på siem offshore, som har økt til 900kr i gevinst, der jeg betaler 98kr totalt i kurtasje hvis jeg selger. 98kr for 802kr fungerer fint for meg.
Jeg klarer ikke å se for meg en nybegynner som aldri har satset på aksjer før, starter med 100 000kr, det høres veldig risikabelt ut.
Jeg har full forståelse for at ikke alle og enhver har 100k+ å satse på aksjer, men jeg er ikke enig med deg i at det går fint å starte med 10 000, for så å spre det mellom fem aksjer. Fin måte å høste erfaring på, men ikke for å tjene penger. Det er rett og slett en elendig strategi.
Nybegynnere ser ut til å tro at aksjemarkedet er en slags form for lekeplass der penger vokser på trær. Uten en skikkelig strategi er man dømt til å feile. Alt taler i mot en strategi der man begynner med -10 % i avkastning per investering. At du har 80 % avkastning i Siem er flott, men hvor lenge har du holdt på? Hva er totalavkastningen på porteføljen? Har du levert bedre enn benchmark?
Det er flott at flere vil prøve seg i aksjemarkedet, og det er ikke det jeg reagerer på. Problemet for meg oppstår når du skriver "det går fint å bygge seg opp fra 10 000". Dette er feil, og Ola Nordmann der ute vil kanskje tro at det bare er å sette seg ned med 10 000, for så å begynne investeringsmoroa. For erfaring - supert! For å tjene penger over tid - elendig!
-
4
-
-
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/blindtarmbetennelse-2182.html
Hvis det gjør ekstremt vondt er det sikkert bedre at du kontakter lege enn diskusjon.no.
-
I prinsippet kan du investere 10 000 i neste Microsoft eller Google, så det er ingen grenser for hvor mye du kan tjene, men sannsynligheten for dette er ganske liten.
Første regel når det gjelder aksjer er å ikke investere penger du ikke har råd til å tape. Du bør heller ikke måtte selge for å dekke uventede utgifter. Andre regel er å kjøpe for såpass mye at gebyret, eller kurtasjen som det kalles, utgjør en uforholdsmessig stor andel. Rundt ti tusen per aksje er en grei tommelfingerregel. Videre bør du kjøpe mange nok aksjer til å oppnå tilstrekkelig diversifisering, altså spredning på tvers av bransjer og land, 15-20 forskjellige aksjer er passe. Så, har du 150-200 000 du har råd til å tape?
Meget bra skrevet, men du viser til kun en strategi, som er en meget god en men ikke for alle, man kan fint starte med 10 000 og bygge seg oppover hvis man bruker tid på å lese en del informasjon. Og husk at skatten reduseres med opptil 28% ved tap på aksjer.
Hva legger du i "man kan fint starte med 10 000 og bygge seg oppover"? Det har helt sikkert vært gjort tidligere av en og annen heldig investor, men det betyr ikke at det er en god strategi. Når du diversifiserer eliminerer du risiko som du etter alt og dømme ikke får betalt for. Man får med andre ord lik avkastning med lavere risiko. Da sier det seg ganske enkelt selv at investering i én og én aksje er en dårlig strategi, mens investering i flere som the_last_nick_left refererer til er en bedre strategi. Som du sikkert også skjønner er det nytteløst å diversifisere med 10 000 da all eventuell profitt blir spist opp av kurtasje.
Finnes plenty med strategier. Noen helt åpenbart bedre enn andre.
At man ved masse lesing og analysering får en god magefølelse/forståelse for markedet, som er så og si eneste måten å forutse aksjepriser på.
Hvis kurtasjen på 98kr samlet, spiser opp profiten din så hadde du vell egentlig ganske dårlig profitt i utgangspunktet.
Kurtasjen kan vell bli ett problem hvis du kjøper og selger ekstremt billige aksjer ofte.
10 000 / 10 aksjer = 1 000 per aksje (Ikke optimal diversifisering, men langt bedre enn én aksje)
10 * 98,- = 980
10 000 - 980 = 9020
Ikke kom her og fortell meg at det er enkelt å generere mer enn 11 % avkastning, som i all hovedsak bare vil få deg tilbake til utgangspunktet. Et sted mellom 20-25 % kreves for å sitte igjen med 10 % avkastning. Henvis meg gjerne til fond eller investorer som over tid har levert 20-25 %.
100 000 / 10 = 10 000 per aksje
10 * 98 = 980
100 000 - 980 = 99 020
I dette tilfellet trenger man bare vel 1 % for å komme tilbake til utgangspunkter. Så jo, kurtasje har mye å si, selv når den bare er på 98,- per aksje.
Og til slutt, hvorfor blir kurtasje et problem når man kjøper og selger ekstremt billige aksjer ofte? Kurtasje blir et problem når man kjøper og selger for fillesummer mange ganger. Tommelfingerregelen er minimum 10 000 per aksje. Skal man ha en godt diversifisert portefølje trenger man med andre ord 100 000 til 150 000, kanskje til og med mer.
-
1
-
-
I prinsippet kan du investere 10 000 i neste Microsoft eller Google, så det er ingen grenser for hvor mye du kan tjene, men sannsynligheten for dette er ganske liten.
Første regel når det gjelder aksjer er å ikke investere penger du ikke har råd til å tape. Du bør heller ikke måtte selge for å dekke uventede utgifter. Andre regel er å kjøpe for såpass mye at gebyret, eller kurtasjen som det kalles, utgjør en uforholdsmessig stor andel. Rundt ti tusen per aksje er en grei tommelfingerregel. Videre bør du kjøpe mange nok aksjer til å oppnå tilstrekkelig diversifisering, altså spredning på tvers av bransjer og land, 15-20 forskjellige aksjer er passe. Så, har du 150-200 000 du har råd til å tape?
Meget bra skrevet, men du viser til kun en strategi, som er en meget god en men ikke for alle, man kan fint starte med 10 000 og bygge seg oppover hvis man bruker tid på å lese en del informasjon. Og husk at skatten reduseres med opptil 28% ved tap på aksjer.
Hva legger du i "man kan fint starte med 10 000 og bygge seg oppover"? Det har helt sikkert vært gjort tidligere av en og annen heldig investor, men det betyr ikke at det er en god strategi. Når du diversifiserer eliminerer du risiko som du etter alt og dømme ikke får betalt for. Man får med andre ord lik avkastning med lavere risiko. Da sier det seg ganske enkelt selv at investering i én og én aksje er en dårlig strategi, mens investering i flere som the_last_nick_left refererer til er en bedre strategi. Som du sikkert også skjønner er det nytteløst å diversifisere med 10 000 da all eventuell profitt blir spist opp av kurtasje.
Finnes plenty med strategier. Noen helt åpenbart bedre enn andre.
-
1
-
-
NHH - Master i finansiell økonomi eller master i økonomisk analyse
BI Nydalen - Master i finans (Kjenner ikke til skolen selv, men den har rykte på seg for å være en god skole)
På NHH master i finans kan du velge mange fag som omfatter det du etterspør:
- Corporate Finance
- Investments
- Valuation
- Applied Finance
- Financial Modeling
- Applied Portfolio Management
- Kapitalforvaltning
- International Finance
Alle fagene omhandler i større eller mindre grad det du søker. Sikkert flere også. På bachelor NHH vil du bli kjent med noe av dette gjennom faget BED030 - Investering og finans, men dette er ganske basic og vil neppe være nok til å få en drømmejobb som forvalter. Vil tro BI Nydalen har en del av de samme fagmulighetene.
En hvilken som helst skole som har masterprofilen finans har det du søker etter, men kvaliteten vil selvsagt variere. En bachelor i økonomi tror jeg ikke er nok.
-
- En del praksis jeg aldri har vært borti her. (1-10%) og (1-10%)(1-10%) <- Rad 252?
Denne ideen fikk jeg fra Joe Ponzio (F wall street) for å beregne free cash flow i fremtiden. Altså en gradvis reduksjon i FCF, og ikke en statisk FCF.
Okei, dette har jeg ikke vært borti før. Intuitivt virker det veldig spekulativt å si at en gang i fremtiden kommer de frie kontantstrømmene til å synke med akkurat 10 %. Hadde det ligget en kvalitativ vurdering bak nedgangen hadde jeg kanskje forstått litt mer bak tankegangen, men per dags dato er 10 % hardkodet i regnearket. Jeg har dog aldri vært borti Joe Ponzio, så det er mulig jeg har gått glipp av noe her.
Verdien av selskapet er dagens verdi (shareholders equity) +all fremtidig free cash flow. Det er mulig det er feil av meg å inkludere treasury stock i denne kalkulasjonen.Nei. Dette blir en form for dobbeltelling. Du plusser den bokførte egenkapitalen på "markedsverdien" (Den du regner på for å se om selskapet er over- eller underpriset i forhold til verdien man observerer på børsen). Har du kilde på dette? En simpel forklaring av DCF er:
Operasjonell kontantstrøm
+ Avskrivninger (Depreciation)
- CAPEX
- Endring i arbeidskapital
= FCFF
Som er de frie kontantstrømmene tilgjengelig til samtlige investorer (Gjeld og egenkapital, osv). De frie kontantstrømmene må så diskonteres med et avkastningskrav.
Så vidt jeg vet er det ikke vanlig å trekke fra nettogjelden i en DCF beregning. Er det vanlig?Med mindre du har regnet FCFE (Free cash flow to equity) er det vanlig å legge til cash og trekke fra gjeld (altså nettogjeld).
Her kan jeg bare si at jeg har kopiert skjemaet fra Joe Ponzio og Oldschoolvalue.com.Mine inputs er følgende:
Dette er en terminalverdi jeg ikke har vært borti før. Personlig ville jeg ikke brukt en "modell" som predikerer at selskapet er helt dødt etter 20 år. Som du ser av utregningen jeg gjorde tidligere utgjør det en ganske betydelig forskjell. Gordon Growth (perpetuity) eller multippel er vanligere, med GG som den teoretiske (og kanskje mest riktige), mens multippel er mye brukt blant analytikere.
I de bøkene jeg har lest har jeg ikke engang hørt mange av begrepene du nevner, og jeg er ikke sikker på om man egentlig trenger å kunne det? Verdisetting av aksjer skal jo ideelt sett være enkelt og en "no brainer"Vel, i teorien er jeg helt enig med deg. Verdsettelse er i utgangspunktet rett frem, men i praksis er det veldig vanskelig. Hvor mange investorer har klart å skape signifikant meravkastning over lengre perioder? Warren Buffet? Det er veldig få som klarer å slå markedet over tid.
Jeg er også litt overrasket over at avkastningskravet ikke har hatt større viktighet i litteraturen du har lest, og at det vies så lite tid i regnearket ditt. Det er kanskje noe av det vi brukte mest tid på når jeg studerte på NHH. Ørsmå feilberegninger utgjør ganske drastiske forskjeller i fair (intrinsic) value.
Bøkene under blir ansett som biblene innenfor verdsettelse hvor Damodaran kanskje har en mer teoretisk tilnærming, mens McKinsey er mer praktisk (McKinsey er forøvrig noe "avansert" til tider, og er kanskje vanskeligere å forstå).
- Aswath Damodaran: Investment Valuation
- McKinsey: Measuring and Managing the Value of Companies (ser Henrik C også anbefalte denne)
I utgangspunktet er jeg ikke -helt- fan av automatiserte regneark. Grunnen til dette er at praksisen hos datatilbyderne av finansiell data (i hvert fall de som er gratis) er ganske forskjellig i hvordan de grupperer data (amortisering og avskrivning i samlepost hos noen, mens amortisering er kun i cash-flow statement hos andre). Dette er også et problem hos Bloomberg, men i mindre grad. Det sikreste er alltid å lese årsrapportene. Der er dataene korrekte. I tillegg kan det til tider være viktig å få med seg hva som står i fotnotene. Automatiseringen kan forøvrig gjøres ved hjelp av en makro (VBA) om det finnes gratis tilbydere av .CSV-nedlasting.
Ble mye dette her. Tar forbehold om feil. Er ikke feilfri, så om noen føler for er det bare å arrestere.
-
[...]
[...]
Dette er ikke aksjerelatert, men jeg sitter å klør meg i hodet angående Excel akkurat nå. Hvis dere har peiling og noen minutter til overs hadde det vært supert. Følgende problemstilling:
Jeg skal føre inn oversikt over et lån. Part A låner en fast sum X av part B hver måned i 4 år, eller 48 perioder. Avdragsfritt. Renten er relatert til markedsrenten, så den må kunne variere.
Målet er å ha en oversikt over hvor mye A skylder B.
Eksempel: 1 000 kr/mnd, rente 2,70 %. Etter ett år har rentene på den første betalingen løpt i et helt år, mens betaling 11 har løpt i 1/12 år. Hvis renten så endrer seg holder det ikke at dette gjelder fremtidige utbetalinger, det må også gjelde for de utbetalingene som allerede har skjedd.
Jeg vet ikke om dette er veldig enkelt eller helt umulig, jeg er svært rusten i Excel.
Litt hastig og lystig, så håper jeg ikke har gått på en smell(antar at vedkommende får 1 000 den første hver måned). Litt usikker på hva du mente med at renten skal gjelde for tidligere, men i denne metoden må du i hvert fall spesifisere årsrenten for hver måned. Kunne sikkert vært gjort kontinuerlig også, men nå antok jeg enkel utregning av månedsrenten.
Dato | Betaling | Rente
1.1 | 1000 | 2,7 % / 12
1.2 | = B2*(1+C2) +1000 | 3,1 % / 12 (skift opp i rentekurven)
1.3 | = B3*(1+C3) +1000
Bytt ut 1000 med en celle (feks $D$1).
Indexfond eller betale ned på boliglån?
i Økonomi
Skrevet
Håpløs sarkasme i så tilfelle. Penger i madrassen er hverken bedre med tanke på risiko eller avkastning. Du sier at nesten alt er bedre enn å betale ned et "gratis" boliglån. Hvorfor ikke gå all inn i hedgefond? Det er sikkert en del av de som leverer bedre Sharpe enn indeksfond. Som PhelpTransposed sier får man betalt for risikoen man tar. Spørsmålet blir da om man ønsker å påta seg denne risikoen eller ikke.