Gå til innhold

H. Specter

Medlemmer
  • Innlegg

    609
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av H. Specter

  1. Ingen "vanlig" kjøper vil imidlertid kjøpe bolig på denne måten. Du sparer 375 000 kr i dokumentavgift, men til gjengjeld må du betale markedsleie for å leie din egen bolig av aksjeselskapet (eller bli utbyttebeskattet for markedsleien), og denne markedsleien blir beskattet i aksjeselskapet som inntekt.

     

    Du kan med andre ord få problemer med å selge denne hypotetiske eneboligen (15 millioner) til et par som bare skal kjøpe drømmehuset? Dette passer gjerne best på bygårder, osv. som kan selges videre til andre som driver med noe lignende (eksempelvis utleie)?

     

    Ved utleie gjennom aksjeselskap (selskapseid bolig) blir dette beskattet som inntekt i aksjeselskapet, dvs. 25 % inntektsskatt i AS, og 28,75 % utbytteskatt for å få pengene over i "egen lomme", alternativt kan man ta ut lønn som beskattes med marginalskattesatsen avhengig av annen lønnsinntekt. Så lenge man leier ut færre enn fem utleieenheter beskattes man kun med 25 % inntektsskatt hvis man leier ut egeneid bolig. Ved flere enn fem utleieenheter regnes man som næringsdrivende, noe som vil si at man beskattes med 25 % inntektsskatt, trinnskatt, og høy trygdeavgift. På dette punktet - ved fem utleieenheter - kan det lønne seg å legge utleien over i AS.

     

    Er det uproblematisk å legge objektene over i AS når man er kommet til det stadiet at man besitter fem utleieenheter?

  2. Som dere sier er fordelen med å eie en eiendom gjennom et AS at det ikke blir dokumentavgift på 2,5% ved salget av selskapet, som det da er med salg av ren eiendom. Forutsetter at dette ikke er næringseiendom, for da kommer skattemessige avskrivninger inn i bildet. Kan utdype hvis det er av interesse.

     

     

    Uansett, hvis du skal drive med kjøp og salg av eiendom bør du absolutt gjøre dette gjennom et holdingselskap. Føres hver eiendom inn i et selskap og du da senere selger enkelte selskaper så er det ikke direkte skatt på dette (dette er fordi det er under noe som i Norge heter fritaksmetoden). Selger du selve eiendommen blir det skatt på både salget og når du tar ut gevinsten til utbytte. Utbytte blir skattlagt med samme sats som om du hadde gjort dette direkte som privatperson. Fordelen er likevel at du kan reinvesterte pengene og selv planlegge skattebyrden på når du trenger det. Samtidig kan du også "spare opp" større summer som du kan investere, noe som gir deg litt større muligheter generelt sett. 

     

    Hypotetisk eksempel. Hvis man kjøper hus på attraktiv eiendom (8-10 millioner), pusser opp for 2-3 millioner og får solgt til 15 millioner. Har jeg da forstått det riktig at overskuddet altså ikke blir skattlagt før man tar ut utbytte fra holdingselskapet som privatperson? Hva med kjøper? Vil ikke de ha aversjon mot å kjøpe aksjene som eier en bolig fremfor å kjøpe boligen på "vanlig" vis? Si at det er noen som bare skal kjøpe bolig for å bo i den. Nå spares det vel riktignok en "betydelig" sum i dokumentavgift, men vil det veie opp?

     

    Et AS betaler ikke skatt av utbytte det mottar fra andre AS, og heller ikke ved realisasjon av aksjer. Google fritaksmetoden for mer om det.

     

    Den store fordelen med å eie privat er at det er lav formuesskattverdi, "halv skatt" på utleie, ingen skatt på utleie av mindre enn 50% av boligen om du selv bor i resten, og ingen skatt på egen bruk. Om du leier gratis av et AS tror jeg du skal fordelsbeskattes, men det skal jeg ikke si for sikkert.

     

    Her har du vel strengt tatt svart på spørsmålet mitt over, men for å være helt sikker lar jeg det stå. Hva mener du med "halv skatt" på utleie ved å eie privat? Er det dobbelbeskatningen du sikter til da i form av selskapsskatt og utbytteskatt i AS?

  3. Nå er det sjeldent særlig fornuftig å eie egen bolig via aksjeselskap, men om det er snakk om bolig for utleie i næring og/eller spekulering i boligpriser så er det som du sier vanlig å eie hver enhet i hvert sitt aksjeselskap. Om du så eier de aksjene via et holdingselskap påløper ingen skatt ved salg av aksjene.

     

     

    Å eie utleiebolig blir noe annet. Der er det svært vanlig å ha hver eiendom i eget selskap (for å spare bl.a. dokumentavgift, og for å unngå gevinstbeskatning på salg av bolig ved å selge aksjer fra holdingselskap). Men der støter du også på skatteproblematikk - du blir effektivt beskattet hardere på de første boligene ved å eie dem gjennom aksjeselskaper.

     

    Det er muligens noe off topic,så moderator/administrator får si fra hvis det må opprettes egen topic. Spørsmål til dere som kan dette:

    Fordeler og ulemper som jeg var klar over begrenser seg til:

    1. Lettere å få lån som privatperson (Ikke ansvarlig for mer enn EK i AS)

    2. Skattlagt med 27 % som privatperson vs. selskapsskatt og utbytteskatt i AS gitt at man ikke eier x antall enheter/x antall kvadratmeter som privatperson.

     

    Hadde vært veldig interessant å få en uttømmende forklaring på fordeler og ulemper, og når det lønner seg å gå fra å eie privat til å eie via aksjeselskap. Dette med dokumentavgift, ingen skatt ved salg av aksjer, osv. var nytt for meg. Settes stor pris på om en av dere kunne utdypet noe. På forhånd takk.

  4.  

    Jeg ville ikke satt sparepengene mine på rådene til Harald Magnus Andreassen. Han er en flink økonom, men han jobber for et selskap som lever av å omsette verdipapir. Det siste han/de vil er at investorer skal sitte på gjerdet.

     

    Sissner sa det samme. Og Når peter Warren også indikerer at nå er bra tid å kjøpe, da får jeg litt tro på det. For det skal veldig mye til før Warren uttaler seg optimistisk.

     

     

    Spør deg selv hvorfor de skulle gå ut med meningene sine gratis. Hvorfor? Hvis de er sikre på at markedet skal opp burde de pantsette huset og investere alt de eier og har før markedet skjønner at det er underpriset. Samme andre veien. De ønsker omsetning. Omsetning fører til kurtasje, og kurtasje er til syvende og sist det som fyller lommebøkene til finansfolkene.

  5. Høres litt rart ut. Men finnes det en måte at jeg kan summere sammen bokstaver og la det bli til tall i Excel (Det programmet kan jo så mye)

     

    Grunnen er enkel. Vi bruker ett bemanningsskjema på jobben, som viser hvor alle som er ute å jobber er, og om de er på jobb, syke og når de skal ha ferie. Skjemaet som noen har laget her har det slik at når man setter A i ett felt, så blir det blått, S så blir det rødt, og F så blir det grønt osv.

     

    Sjefen ønsker enket å kunne få opp en sum, så det er lett å se at vi har fått med alle gutta, da de blir flyttet litt rundt om kring på arket ettersom hvilket prosjekt de er på.

     

    Min enkle ide var å sette tallet 1 i rutene og summere det sammen, men da jeg startet å fikse det i regnearket, så la jeg merke til at de brukte regler for å sette inn fargene (bokstavene stod til 1 i størrelse, så de var umulig å se).

     

    Jeg kunne enkelt endret A, S og F til 1,2,3 osv, men da blir jo summen feil.

     

    http://s000.tinyupload.com/download.php?file_id=73995821637198552817&t=7399582163719855281739529

     

    Litt usikker på hva du ville ha, men ser for meg at man kan løse det på en slik måte.

  6. Om oljen synker videre nedover, vil også Seadrill også falle mer. Leste jeg ikke nettopp et kursmål på 1 krone for Seadrill? Det er kanskje i overkant, men 17-tallet svært realistisk.

     

    Ikke nødvendigvis. En oljepris på 20 $ kan allerede være priset inn i SDRL. Det kommer an på markedet og hva investorene tenker.

  7.  

     

    Nødvendig ? Nei. Helt mulig ? Ja

    Har London bare et fotball lag?

    Og hvor mange av dem deler stadion og kjemper om samme begrensede marked? Ingen. Kan ikke sammenlignes med NFL. Poenget mitt er at når NFL returnerer til LA, så må de kunne samles om laget. Å hive inn SD samtidig blir bare tull, imo. Sier ikke at det ikke vil skje i fremtiden, men ikke fra høsten 2016.

     

    Lets see...

    Buffalo - population 250.000

    Green Bay- population 300.000

    LA area - population 10.000.000 (2 MLB teams, 2 NBA teams)

     

    Umulig? 

     

     
    Selvsagt er det ikke umulig, men hva er poenget? Ja, det bor mye folk i LA, men å flytte to lag dit samtidig virker meningsløst også i mitt hode. Skal folk flippe mynt om hvem de skal ha som favorittlag da eller? Hva hvis alle vil heie på Rams? Mye bedre å forankre lag rundt om i mine øyne og la folk fra hele landet ta del i moroen.
    • Liker 1
  8. Selv de simpleste kjøkken/bad i dag er mange ganger bedre enn det man ville finne i boliger fra 70- og 80-tallet. I så måte vil man ikke kunne skrive av noe. Hvis boligen fra si 1970 var spekket med overdådig luksus, så kan man renovere til overdådig luksus og fortsatt få skrive det av slik jeg tolker det. Det man ikke kan gjøre er å oppgradere fra simpelt 1970-kjøkken/bad til state of the art i 2016. Korriger meg gjerne dere som kan det.

    • Liker 1
  9.  

    Jeg skal forsøke å svare, men det er enklere om du stiller konkrete spørsmål. Jeg har riktignok ikke tatt utdannelsen min på HiM, så fagene er nok noe forskjellig. Personlig tror jeg også bachelor i økonomi og administrasjon blir noe tynt om du ønsker "karriere" i faget. Med det tenker jeg på jobb i de fire store, McK, BCG eller andre lignende selskaper. Ikke for det, det er nok fullt mulig selv med bachelor, men jeg vil tro det er vesentlig tøffere. Bachelor innenfor økonomi og administrasjon er veldig generell. Man blir brukbar til en del, men ingen spesialist.

     

    Metodefagene (matte og statistikk) var på NHH omtrentlig som mattefagene på videregående (R1/R2 eller 2MX/3MX). Ikke spesielt vanskelig, men om du ikke er komfortabel med den "avanserte" videregående matten kan det nok være lurt å gå på forkurset.

     

    Jeg kan personlig ikke fordra strategi- og ledelsesfag (organisasjon, markedsføring, osv). I mine øyne er dette fag basert på en rekke selvfølgeligheter pakket inn i nyere og finere ord, men det er nok mange som er uenig med meg der. Stort sett bare lesing av forskningsartikler og lærebok. Lite oppgaver. Antakeligvis en form for gruppearbeid eller case, uten at jeg skal si det sikkert med tanke på skolen.

     

    De klassiske økonomifagene (mikro- og makroøkonomi) synes jeg er artige. Her lærer man mer om hvordan bedrifter og konsumenter tilpasser seg (mikro) og hvordan økonomien fungerer som helhet (makro). Fagene kan føles tunge om man sliter med matte, men de er ikke så vanskelig at man ikke klarer det med god innsats.

     

    BØK-fagene på HiM er den type fag jeg likte best. Stort sett oppgaveløsing, Lærer hvordan man styrer bedrifter, hvordan regnskap føres, hvordan bedrifter verdsettes, osv.

     

    Når det kommer til hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes tror jeg det må være at jeg skulle tatt bacheloren på 2 eller 2.5 år. Det er fullt overkommelig med litt innsats, men jeg var altfor slapp og glad i å chille. Ellers får du spørre hvis du lurer på noe, men jeg kan ikke svare på spesifikke spørsmål knyttet til HiM.

     

     

    Tusen takk for svar.

     

    Fokuset mitt på videregående var ikke akkurat matematikk, jeg valgte heller P1/P2, og gikk i retning markedsføring og ledelse (generelt samfunnsfag). Jeg skjønner at hovedfokuset for studiet er matematikk, og det er vel kanskje det som gjør meg litt skeptisk, men interessen for faget er der nå... Vil du anse dette som lett/vanskelig for Kari Nordmann?

     

    Har du eksempel på typiske stillinger jeg kan søke på ved endt utdanning?

     

     

    Det er litt vanskelig å si med matematikk for det er veldig individuelt hvor vanskelig man synes det er. Når det er sagt vil jeg påstå at alle som kommer inn på et slikt studie kan klare å oppnå gode resultater hvis man bare legger ned nok arbeid. Matten og statistikken på en bachelor i økonomi og administrasjon er ikke så vanskelig at intelligensen til Kari Nordmann står i veien. Lærebøkene er som regel gode, og gjør man oppgaver jevnt og trutt vil det helt sikkert gå fint. Med P1/P2 ville jeg gått på forkurs. Derivasjon, integrasjon, osv. er typiske tema du trolig vil møte på som du ikke har vært borti før(?). Jeg ville sagt moderat vanskelig siden du ikke har hatt "tung" matte tidligere. Alt koker ned til hvor mye du har tenkt til å jobbe med det og hvilken karakter du ønsker.

     

    Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er sikker på hvilke jobber man typisk ender opp med om man har bachelor i økonomi og administrasjon. KPMG, Deloitte, EY og PWC sluker masterstudentene på NHH, og de rekrutterer også fra BI, NTNU og andre. Det er mulig de også tar inn dyktige kandidater med bachelor, men konkurransen er nok tøff.

     

    Jeg tror det er lettere om du leser her:

    http://studievalg.no/yrker/okonomi-marked-og-administrasjon

     

    Som du ser er det ganske mye å velge. Hvis man skal være realistisk tror jeg man kan utelukke stillinger som analytiker i Pareto eller konsulent i McK. Det blir fryktelig vanskelig med "bare" bachelor og lite nettverk (mao. ingen far eller tante som kan få deg inn). Resten vil jeg tro er mulig, spesielt i små til mellomstore bedrifter.

  10. Jeg skal forsøke å svare, men det er enklere om du stiller konkrete spørsmål. Jeg har riktignok ikke tatt utdannelsen min på HiM, så fagene er nok noe forskjellig. Personlig tror jeg også bachelor i økonomi og administrasjon blir noe tynt om du ønsker "karriere" i faget. Med det tenker jeg på jobb i de fire store, McK, BCG eller andre lignende selskaper. Ikke for det, det er nok fullt mulig selv med bachelor, men jeg vil tro det er vesentlig tøffere. Bachelor innenfor økonomi og administrasjon er veldig generell. Man blir brukbar til en del, men ingen spesialist.

     

    Metodefagene (matte og statistikk) var på NHH omtrentlig som mattefagene på videregående (R1/R2 eller 2MX/3MX). Ikke spesielt vanskelig, men om du ikke er komfortabel med den "avanserte" videregående matten kan det nok være lurt å gå på forkurset.

     

    Jeg kan personlig ikke fordra strategi- og ledelsesfag (organisasjon, markedsføring, osv). I mine øyne er dette fag basert på en rekke selvfølgeligheter pakket inn i nyere og finere ord, men det er nok mange som er uenig med meg der. Stort sett bare lesing av forskningsartikler og lærebok. Lite oppgaver. Antakeligvis en form for gruppearbeid eller case, uten at jeg skal si det sikkert med tanke på skolen.

     

    De klassiske økonomifagene (mikro- og makroøkonomi) synes jeg er artige. Her lærer man mer om hvordan bedrifter og konsumenter tilpasser seg (mikro) og hvordan økonomien fungerer som helhet (makro). Fagene kan føles tunge om man sliter med matte, men de er ikke så vanskelig at man ikke klarer det med god innsats.

     

    BØK-fagene på HiM er den type fag jeg likte best. Stort sett oppgaveløsing, Lærer hvordan man styrer bedrifter, hvordan regnskap føres, hvordan bedrifter verdsettes, osv.

     

    Når det kommer til hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes tror jeg det må være at jeg skulle tatt bacheloren på 2 eller 2.5 år. Det er fullt overkommelig med litt innsats, men jeg var altfor slapp og glad i å chille. Ellers får du spørre hvis du lurer på noe, men jeg kan ikke svare på spesifikke spørsmål knyttet til HiM.

  11. Det er mulig jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker på at dere får trukket fra for oppussingen. Eksempelvis:

    Om kjøkkenet fra 1970 var topp standard, og dere pusser opp til topp standard i 2015 får dere fratrukket hele beløpet. Om kjøkkenet var i dårlig standard når det ble bygget/pusset opp i 1970, og dere oppgraderer til topp standard i 2015 får dere bare fratrukket deler av det. Det blir slik jeg har forstått det "synsing" hvilken standard det gamle kjøkkenet var.

     

    Forhåpentligvis svarer Herr Brun eller krikkert i tråden. De har nok bedre peiling på juss-aspektet ved dette.

  12.  

     

     

     

    http://quotes.wsj.com/index/DJIA/historical-prices

     

     

    Excel 2010:
    Data - Tekst til kolonner - Data med skilletegn - Komma

     

     

    Tallene la seg fint i kolonner, men datoene omformet seg til en tallrekke som var totalt forskjellig fra tallene i datoen. Mulig at jeg gjør noe feil her. Jeg har siste utgaven av Excel, men det burde vel ikke utgjøre noe forskjell med hensyn på denne funksjonen.

     

     

    Du må formatere cellene til å være dato. Det kan gjøres i "tekst til kolonner" eller i ettertid. Se etter dato. Skal være ganske greit å se gjennom "tekst til kolonner"-prosessen.

     

  13.  

     

    Det var en slik side jeg var ute etter, men det var ikke noe nedlastningsmulighet for DJI. Jeg fikk lastet ned OMX30, men tallene la seg bare etter hverandre som tekst og ikke som tall i kolonner på regnearket. Finnes det noen løsninger for slikt?

     

     

    http://quotes.wsj.com/index/DJIA/historical-prices

     

     

    Excel 2010:

    Data - Tekst til kolonner - Data med skilletegn - Komma

  14.  

     

     

    Finnes det sider der man kan laste ned historiske tall for enkeltselskaper, dvs. en dag til dag statistikk over kursutviklingen?

     

    Jeg fant en gang en slik for hovedindeksen på Oslo Børs, men klarer ikke å finne igjen den siden nå. Skulle gjerne også ha funnet en slik statistikk for Stockholmbørsen og Dow J. Indistr. Index. Er det noen her som kan hjelpe med noen linker?

     

    Snakker du om aksjekurser?

     

    Yahoo! Finance
    Google Finance
    MarketWatch
    Morningstar
    WSJ

    Oslobors.no

     

     

    Her er et eksempel på hva jeg mener. Dette er begynnelsen på kursutviklingen på OSE i en lang liste jeg fant på nettet for et års tid siden. Jeg lurte på om det finnes noe tilsvarende for Stockholmsbørsen og Dow J. indexen.

     

    03.01.1983 14,99

    04.01.1983 14,84

    05.01.1983 14,87

    06.01.1983 14,95

    07.01.1983 15,28

    10.01.1983 15,53

    11.01.1983 15,77

    12.01.1983 15,86

    13.01.1983 16,26

    14.01.1983 16,49

    17.01.1983 16,90

    18.01.1983 16,78

    19.01.1983 16,66

    20.01.1983 16,43

    21.01.1983 16,46

    24.01.1983 16,56

     

     

    http://finance.yahoo.com/q/hp?s=%5EDJI+Historical+Prices

     

    http://finance.yahoo.com/q/hp?s=%5EOMX+Historical+Prices

     

    Eller?

  15.  

    TUSENTAKK!!  :D

     

     

     

    selve oppgaven

    http://postimg.org/image/89gudaubt/

     

    Figur H

    http://postimg.org/image/vymd419yx/

     

    Figur/Modell F.V)

    http://postimg.org/image/6fwonwcyn/

     

    opplysninger fra caset

    http://postimg.org/image/s78akvi63/

     

    sånn.

     

     

    Må ærlig talt innrømme at jeg ikke skjønner spørsmålet. Det var en knotete måte å skrive det på (eksamensoppgavene altså). F-testen i regresjonen deres tester i hvert fall nullhypotesen om at alle koeffisientene til ikke-konstantene er lik null, altså svar (b). Såvidt jeg vet har den lite å gjøre med heteroskedastisitet, men det er mulig jeg overser noe når jeg ikke har hele oppgaven foran meg. Var vanskelig å forstå sammenhengen med de bildene. Antar da at A2, A3 og A4 er koeffisientene til omsetninger, potlaan og d80000, mens A1 er konstanten. Med forbehold om feil.

  16.  

     

     

     

    Hei, jeg trenger litt hjelp med å løse en del oppgaver fra stata 2015 vår.

     

    Tar en om gangen :)

     

    Vet dere hvordan man finner ut nullhoptese ved hjelp av en F-test? (oppgave. 9 - eksamen vår 15)

     

    any smartypants in the house? :)

    Setter stor pris på all svar.

     

    PS: jeg er kan like gjerne hjelpe til med å svare på andre oppgaver hvis noen andre også lurer på. Hittil har jeg gjort oppg. 1-8 fra eksamen 2015 - vår.

     

    Hvis du tenker på F-testen i regresjonen deres så er nullhypotesen at modellen er like god/dårlig som skjæringspunktet. Hvis testen er signifikant kan du konkludere med at modellen med de variabler dere har lagt til gir en bedre prediksjon av dataene.

     

    Takk for hjelpen, men dette gikk over hodet på meg :(

     

    hvis du gidder å se på oppgave 9 - eksamen vår 15? :) hadde vært til stor hjelp!

     

    Link:

    https://dub115.mail.live.com/mail/ViewOfficePreview.aspx?messageid=mgMf0vQyKj5RGbqwAkgYipMg2&folderid=flinbox&attindex=0&cp=-1&attdepth=0&n=6593159

     

     

    Får ikke opp noe når jeg trykker på lenken.

     

    åh, ser at det ikke funker. Vet du hvordan jeg kan laste opp et bilde (skjermbilde uten url)?

     

     

    For eksempel:

    http://postimage.org/

  17.  

     

    Hei, jeg trenger litt hjelp med å løse en del oppgaver fra stata 2015 vår.

     

    Tar en om gangen :)

     

    Vet dere hvordan man finner ut nullhoptese ved hjelp av en F-test? (oppgave. 9 - eksamen vår 15)

     

    any smartypants in the house? :)

    Setter stor pris på all svar.

     

    PS: jeg er kan like gjerne hjelpe til med å svare på andre oppgaver hvis noen andre også lurer på. Hittil har jeg gjort oppg. 1-8 fra eksamen 2015 - vår.

     

    Hvis du tenker på F-testen i regresjonen deres så er nullhypotesen at modellen er like god/dårlig som skjæringspunktet. Hvis testen er signifikant kan du konkludere med at modellen med de variabler dere har lagt til gir en bedre prediksjon av dataene.

     

    Takk for hjelpen, men dette gikk over hodet på meg :(

     

    hvis du gidder å se på oppgave 9 - eksamen vår 15? :) hadde vært til stor hjelp!

     

    Link:

    https://dub115.mail.live.com/mail/ViewOfficePreview.aspx?messageid=mgMf0vQyKj5RGbqwAkgYipMg2&folderid=flinbox&attindex=0&cp=-1&attdepth=0&n=6593159

     

     

    Får ikke opp noe når jeg trykker på lenken.

  18. Hei, jeg trenger litt hjelp med å løse en del oppgaver fra stata 2015 vår.

     

    Tar en om gangen :)

     

    Vet dere hvordan man finner ut nullhoptese ved hjelp av en F-test? (oppgave. 9 - eksamen vår 15)

     

    any smartypants in the house? :)

    Setter stor pris på all svar.

     

    PS: jeg er kan like gjerne hjelpe til med å svare på andre oppgaver hvis noen andre også lurer på. Hittil har jeg gjort oppg. 1-8 fra eksamen 2015 - vår.

     

    Hvis du tenker på F-testen i regresjonen deres så er nullhypotesen at modellen er like god/dårlig som skjæringspunktet. Hvis testen er signifikant kan du konkludere med at modellen med de variabler dere har lagt til gir en bedre prediksjon av dataene.

  19. Finnes det sider der man kan laste ned historiske tall for enkeltselskaper, dvs. en dag til dag statistikk over kursutviklingen?

     

    Jeg fant en gang en slik for hovedindeksen på Oslo Børs, men klarer ikke å finne igjen den siden nå. Skulle gjerne også ha funnet en slik statistikk for Stockholmbørsen og Dow J. Indistr. Index. Er det noen her som kan hjelpe med noen linker?

     

    Snakker du om aksjekurser?

     

    Yahoo! Finance

    Google Finance

    MarketWatch

    Morningstar

    WSJ

     

    Oslobors.no

×
×
  • Opprett ny...