H. Specter

Jeg oppfordret til varsomhet og rasjonalitet i helgen, men det ble blankt avvist til fordel for andre hensyn. At en nyhet alt kunne være helt eller delvis priset inn var visst det dummeste brukerne i denne tråden hadde hørt.

 

Hvor ble det av alle sammen?

QEC står i 6,12 i dag. Den sto i 5,25 på fredag. Nesten 17 %. 

Hvis en terning bestemmer aksjekursen, og alt over terningkast 1 gir positivt utslag vil åpenbart en del av den oppgangen være priset inn allerede, men ikke alt. Når du har kastet, og det viser seg å ikke være 1 har man fjernet usikkerhet, og aksjen er mer verdt enn før kastet. Parallellene kan åpenbart trekkes til QEC på fredag. Nyheten var ikke åpen for tolkning, den var ubetinget positiv. Det jeg da ikke skjønner er hvorfor du begynner å fable om at det alt kan være priset inn i aksjen? Litt av det kan være priset inn, absolutt, men ikke alt som tydelig vises gjennom en oppgang på over 15 % i løpet av under en uke. At enkelte drømte om hundrevis av prosent får stå for deres regning. Jeg har verken innsikt eller interesse i QEC, men jeg er lei alt dette TA viss-vasset som tidvis gjennomsyrer tråden.

Var det priset inn? 

Hva er rasjonalet bak at QEC skulle gå ned på denne nyheten? Jeg har null kjennskap til selskapet/nyheten, men slik jeg har forstått det gjennom forumet er nyheten utelukkende positiv. Den kan ikke tolkes i ulike retninger som tallene i en kvartalsrapport/årsrapport, som antall online-brukere på et ps4-spill eller som antall oljeekvivalenter i et reservoar i Nordsjøen. Kommer den til å stige flere 100 %? Aner ikke, men at den skulle gå ned virker helt usannsynlig. Da må argumentasjonen i så tilfelle være at det var priset inn ~100 % sannsynlighet for at dette skulle skje, og at neste handelsdag er just another day med vanlige svingninger i markedet.

MAT10/Analyse og lineær algebra krever ingen forkunnskaper, men det anbefales at du har bestått eksamen i MET1. Som Zarac sier vil det for mange være uproblematisk å ta det parallelt med det obligatoriske mattekurset. Det gjelder for så vidt MAT11/Differens- og differensiallikninger også, men det er gjerne naturlig å ta MAT10 først da MAT11 bygger noe på MAT10.

Hei!

 

Begynner på NHH nå til høsten og er nettopp ferdig med fadderuka. 

Noen som har tips angående valgfag?

 

Er interessert i investering og finansiering, men hører at dette ikke er lurt å velge i starten? Får man bruk for matte utenom det som er obligatorisk? Vurderer også engelsk da jeg er flink i dette, men vet ikke om man får særlig bruk for det. 

 

Takk for alle svar

Ønsker du en karriere innen finans? Type: Pareto, NBIM, ABG, DNB, Nordea, osv? I så tilfelle ville jeg tatt kvantitative/relevante fag. Eksempelvis:

Introductory Applied Finance

Introductory Mathematical Finance

Analyse og lineær algebra

Differens- og differensiallikninger

Matematisk statistikk

Optimering

Språk er heller ikke dumt, men det fordrer at du faktisk kan snakke språket du har hatt. Ikke bare si navnet ditt og spørre hva klokken er. Jeg fikk stort sett alltid spørsmål under intervjuene i finans om hvorfor jeg blant annet hadde hatt et fag i rettslære som valgfag ("Altfor lett, bla bla bla"). Mitt råd vil derfor være å satse hardt på kvantitative/relevante fag slik at de ikke kan ta deg på det. De er heller ikke spesielt vanskelige hvis man har litt kontroll på matten. Det vil også hjelpe deg i en del andre fag senere på bachelor og master.

...

Det du ikke ser ut til å forstå er at den gode avkastningen kommer som følge av høyere risiko. Ser du på Morningstar sine sider har DNB Nordic Technology et ganske betydelig høyere standardavvik enn DNB Global Indeks, og det blir derfor meningsløst å sammenligne avkastningen i de to fondene. Det blir som å si at dere er begge tapere fordi noen puttet alle sparepengene i Priceline i 2004 (annualisert avkastning siste 10 årene på 47 %). Høyere avkastning ≠ Bedre spareprodukt. Da må man se på mål som Sharpe Ratio eller noe annet som kan sammenligne fondene til tross for at risikoen er helt forskjellig. Nå er Sharpe høyere for Nordic Technology enn Global Indeks (usikker på om de har korrigert for høyere avgifter), så Nordic Technology er kanskje bedre, men ikke utelukkende fordi de har hatt høyere avkastning de siste årene.

Spiller det egentlig noen rolle om det er offentlig kjent? Så vidt meg bekjent må ikke alle i hele verden ha tilgang til informasjonen for at markedene skal være effisiente. Det finnes 325 000 Bloomberg Terminal-abonnenter i verden. På NHH er det én terminal fordelt på 3 500 studenter, og det er fritt frem for alle i Bergensområdet å benytte seg av den. BI har over 20 000 studenter, og jeg antar de har én eller flere terminaler. Ganske mange som har tilgang med andre ord, og da har vi bare sett på Bloomberg Terminals, ikke Thomson Reuters, meglerhusene sine analyseverktøy, osv.

Verdendsmester etter fem år på NHH? 

I sitatene under, hvor eksakt står det at jeg er verdensmester? 

Jeg har ikke sett noe som tyder på det, og et flertalls gjesteforelesere på NHH, finansanalytikere og fondsforvaltere, mener det ikke er mulig.

Timing av markedet har jeg derimot aldri prøvd, og i løpet av mine fem år på NHH har jeg ikke sett ett eneste bevis for at det er mulig å skape meravkastning ved å time markedet.

 

Jeg har aldri hevdet at jeg vet alt om aksjemarkedet, men når det synses og menes over en lav sko må det være lov å påpeke at man gjennom fem års økonomi-/finansstudier ikke har sett ett eneste bevis for at timing av markedet (typisk kjøpe på bunner, selge på topper) er en bedre strategi enn bare å være long. Jeg har litt større tiltro til fondsforvaltere, finansanalytikere og økonomiprofessorer enn folk på diskusjon.no som mener at den og den strategien kanskje kan passe på Oslo Børs bare man tenker seg nøye om og bruker sunn fornuft.

Det var derimot viktig for deg å ta mann, ikke ball. Jeg innrømmer det - jeg er langt fra verdensmester, men jeg har i hvert fall nok selvinnsikt til ikke å hevde at jeg kan levere årlig avkastning på flere hundre prosent uten først å ha levert 5-10 år med slik avkastning.

For institusjoner og enkelte selvstendige profesjonelle tradere er trading svært lukrativt. Om ikke hadde de ikke bedrevet slik handel. 

 

Her er et papir på HFT-handel med konklusjonen at dette er veldig profitabelt:

 

http://faculty.chicagobooth.edu/john.cochrane/teaching/35150_advanced_investments/baron_brogaard_kirilenko.pdf

 

I Norge har vi Einar Aas som har gjort det stort som trader. 

 

Og i utlandet er det mange, mange andre eksempel og "bevis" på både institusjoner og enkeltindivid som tjener grovt i markedet.

 

Men for AMATØRER er det selvsagt riktig at man bør sette pengene sine i indeksfond.

 

EDIT: I Norge har vi også Intelligent Trading:

 

http://www.dagbladet.no/2014/05/10/nyheter/okonomi/intelligent_trading/bors_lind/borsrobot/33224676/

 

Jeg er ikke så veldig kjent med HFT-handel, men det er et relativt nytt fenomen og jeg tror vi må gi det litt mer tid før vi kan hevde at det gir bedre resultater enn indeksfond år etter år. Det vil alltid være investorer, hedgefond og HF-tradere som gjør det bedre enn markedet, men kan de gjøre det over tid uten innsideinformasjon eller andre hjelpemidler som ikke er tilgjengelig for oss som henger på diskusjon.no? 10 år? 20 år? 30 år? Det er jeg veldig skeptisk til. Her er for øvrig en artikkel som tar for seg den fallende lønnsomheten i HFT-bransjen:

http://www.nytimes.com/2012/10/15/business/with-profits-dropping-high-speed-trading-cools-down.html?_r=1

Jeg kan forøvrig fortelle at jeg ved hjelp av statistiske utregninger har klart +50% siden nyttår på obx-indexen, men da med gearede kontrakter. Så for min del er synsingen din revnende likegyldig. Så lenge det går oppover for meg, så får heller du gjøre som du vil..

Helt irrelevant! Hvis jeg sier at jeg har en long/short-portefølje som har levert 400 % prosent siden nyttår, betyr det at min strategi er bedre enn å være long i indeksfond? Nei, selvfølgelig ikke, fordi jeg utelukket de 15 andre porteføljene mine som gjorde det elendig grunnet den skyhøye risikoen jeg tok for å oppnå 400 % i den ene porteføljen. At du har truffet i år betyr niks og nada.

Betyr det at du ikke ser etter noenting som helst når du kjøper og når du selger en aksje?

Nå er det en stund siden jeg investerte i aksjer, men før analyserte jeg aksjer ved hjelp av DCF/multipler og forsøkte å finne aksjer som var underpriset. Noe av grunnen til at jeg ikke handler i enkeltaksjer lenger er nok nettopp at det er for vanskelig å konkurrere med profesjonelle investorer, fond og analytikere. Timing av markedet har jeg derimot aldri prøvd, og i løpet av mine fem år på NHH har jeg ikke sett ett eneste bevis for at det er mulig å skape meravkastning ved å time markedet. For de aller, aller fleste vil fast sparing i indeksfond med lave forvaltningskostnader gi best avkastning, men vis meg gjerne empiri/forskning som sier noe annet.

Enkelte måneder i året har en bedre statistikk enn andre, og med hensyn på Armstrongs syklus, så kan vi forvente et krakk i markedet i nærmeste framtid. Man kan selvsagt ikke time nøyaktig når det skjer, men man kan si at muligheten absolutt er tilstede for et krakk i løpet av kommende høst.

 

Så jeg ville ikke hatt penger i fond i slike tider..

Du snakker ofte om denne statistikken. Hvilken statistikk? Hvilke metoder bruker du for å sjekke at måned x er bedre enn måned y? Kan jeg få se statistikken/tallmaterialet?

Forvente et krakk i høst? Hvordan definerer du et krakk? - 10 %, - 20 %, - 50 %?

Jeg kan sikkert se på avkastning hold vs. buy/sell (Armstrong) i morgen, men jeg føler meg rimelig trygg på at strategien hans ikke har vært bedre.

Vel svar og svar.. det var min commentar til det dere snakket om, for å si det sånn (sorry at en smatt innimellom akkurat da..typisk )

Nå blir det vel strengt tatt bare synsing om du føler/synes en slik strategi/metode funker greit på Oslo Børs? Jeg vil se fakta. Empiri eller porteføljer som kan understøtte teorien om at timing av markedet er en god strategi for å skape meravkastning. Jeg har ikke sett noe som tyder på det, og et flertalls gjesteforelesere på NHH, finansanalytikere og fondsforvaltere, mener det ikke er mulig. 

Er det lurt å kjøpe aksje i Kongsberggruppen? Er veldig ny i aksjemarkedet.

Det korte svaret er nei. For en nybegynner er ikke enkeltaksjer en god idé. Er formålet læring eller avkastning? Hvis det er det siste ville jeg gått for indeksfond.

Du treffer som regel aldri midt i blinken, men jeg syns da swingningene sånn sett på Oslo bør er rimelig enkle å følge.til en viss grad vel og merke.

Perioder med mye ned og perioder med mye opp går på rundgang med jevne mellomrom. Det vanskeligste er å selge i tide og samtidig ikke vente for lenge.

Men når man har en downperiode der nyhetene snakker om hvor dårlig det er, er det helt greit å kjøpe. Om det går noe lenger ned, er det aldri veldig mye etter det. Men det får tilgjengjeld fart på seg nå oppgangen er tilbake. Man må bare være litt tolmodig.

Så helt borte syns jeg absolutt ikke det er å tenkle litt i de baner.

Var dette svar til mitt innlegg? 

 

 

 

Beklager om dette er et dumt spørsmål, men jeg er ikke helt inne i denne "businessen".

 

Hva er egentlig den gjengse oppfatningen av Martin Armstrong? Jeg ser han får mye kredibilitet (blant annet på sin egen nettside) av forskjellige mennesker. Men samtidig virker det å herske mange kontroverser rundt ham.

 

En annen ting er, har han egentlig klart å spådd krakk? Altså, jeg så noen formler han demonstrerte der han blant annet brukte pi (tilsynelatende helt ut av det blå) noe som blir i overkant flåsete for min del.

Det er en viss syklus tilstede i markedet på ca 8,6 år, men man vet aldri det eksakte tidspunktet eller hvor lenge denne nedgangen vil vare.

 

Noen ganger går det raskt nedover, mens andre ganger strekker korreksjonen seg over flere år. I følge hans teori, så er vi inne i en slik periode nå, og høsten er en generell nedgangstid på børsen, så fra og med August er det ikke så lurt å være long lenger..

Med mindre du eier aksjene over lengre tid.

 

Det vil uansett være smart å holde seg borte fra markedet under krakket og heller starte opp igjen etterpå. Man kan da gå inn igjen med samme beløpet man hadde før nedgangen. Det sier seg selv at det er mye å tjene på en slik strategi..

 

I teori, ikke i praksis. Å predikerer krakk og nedgangsperioder har vist seg å være ekstremt vanskelig. Svært få, hvis noen. klarer å skape merverdi ved å time markedet. Det lar seg bare ikke gjøre, men vis meg gjerne noen som får det til slik at jeg kan kopiere metoden deres.

Med mindre ting har endret seg siden jeg gikk på NHH velger du bare master i regnskap og revisjon når du søker overgang fra bachelor til master. Du er automatisk kvalifisert som bachelorstudent ved NHH.

Burde ikke dette vært i juss-delen? Tror du trenger råd fra den delen av forumet også. Når det kommer til barnebidraget blir det også helt feil å betale 300 000 i dag som et alternativ til å betale 2500,- i måneden over ti år. Uten å ha finregnet på det burde beløpet antakeligvis vært i størrelsesorden 270 000 (2 % på høyrentekonto) hvis du ønsker å gå den veien, men pengene er antakeligvis langt mer verdt enn det ettersom de kan brukes til å kjøpe bolig.

Jeg ville droppet barnebidragsopplegget, for så å poste i juss-delen av forumet for å få råd om hva du bør gjøre. Separasjon har ikke bare økonomiske implikasjoner.

 

Lanseringsdato er utsatt til desember. De har  inngått samarbeidsavtale med Nvidia og vil utvikle spillet bedre.

Der er forskjellige meninger om hvordan dette vil gå. Den kan flerdoble seg, eller det kan gå gale. Sitter med litt.

Statistiske utregninger for de 5 siste årene viser at Desember og Januar er de beste månedene for denne aksjen.

 

Statistiske utregninger? Hva vil det si?

Funcom er en traderaksje, der man først gjør en grundig analyse og finner ut hvilken dager (3 og 4 dagers periode) som egner seg å gå long eller short. Dvs at man  også kan tjene penger på drittbransjer dersom man gjør et grundig arbeid på forhånd..

Har jeg ikke noe tro på, men gi meg gjerne eksempler på strategi som funker for å tjene penger over tid i Funcom. Det du snakker om her er spekulasjon, og svært lite forskning tyder på at det er en bedre strategi enn indeksfond.

Jeg prøver meg igjen og håper noen som følger Funcom tett har svaret: Har de noen gang levert? Hver eneste gang jeg hører om Funcom så er det snakk om utsettelser, bugs, osv. Det er et drittselskap i en drittbransje. Eneste jeg kanskje ville satset penger på i den bransjen er de som lager Fifa og GTA.

Flere som har kjøpt Funcom? Høy risiko, men mange ser for seg 20 dobling.

Hvor mange er mange? Basert på hva?

Jeg forstår ikke hva som er så attraktivt med Funcom. Et drittselskap i mine øyne. Har de noen gang levert? Se på utviklingen i aksjen de siste fem årene.

Er nok for opplagt at det er Ned som er faren ja.

 

Mulig Benjen vet noe om opphavet? Den eneste som vet mangler jo hodet, mer eller mindre bran kommer over noe i et tilbakeblikk da?

 

 

Han karen som stikker Sir Arthur Dayne i ryggen ved Tower of Joy såg vi aldri at døde av skadene han pådro seg under kampen, og han kan vel kanskje sitter med informasjon om han enda er i live. Han såg rimelig oppegående ut når Ned gikk opp trappene i hvertfall. 

 

Angående opphavet til Jon, her er en rekke utdrag og tanker basert på dette ut i fra serien om noen vil friske opp og pirre nysgjerrigheten litt 

 

http://www.popsugar.com/entertainment/Who-Jon-Snow-Real-Parents-Game-Thrones-37461421#photo-37461421

Det er vel Howland Reed som stikker Ser Arthur Dayne i ryggen, og han lever såvidt jeg vet. 

Det blir kanskje for enkelt, men jeg har på følelsen av at Jon er sønn av Lyanna og Rhaegar.

https://nb.khanacademy.org/economics-finance-domain/macroeconomics

Khan Academy er ganske flinke til å forklare ting på en enkel måte.

Jeg har et spørsmål når det kommer til deling ved skilsmisse.

Si at man som enslig starter et AS som skal drive med eiendom eller hva det måtte være. Skyter inn fem millioner i EK, og investerer jevnt og trutt de neste 25-30 årene. Etter hvert som årene går blir man gift, og i løpet av tiden har egenkapitalen vokst til 100 millioner. Om ekteskapet ender i skilsmisse, holdes selskapet/egenkapitalen utenfor deling? Jeg antar man må ha særeie, og at man i så måte minimum kan holde innskuddsegenkapitalen utenfor deling. Spørsmålet er hva som skjer med resten av selskapet/egenkapitalen?

Hva hvis man skyter inn egenkapital i løpet av perioden? Er det da plutselig felleseie?

På forhånd takk.

Kanskje dere burde lese dere opp litt?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Likviditet

 

https://www.e-conomic.no/regnskapsprogram/ordliste/likviditet

Likviditet har flere betydninger. I selskapssammenheng er det et uttrykk for betalingsevne, mens på børsen handler det om hvor lett omsettelig en aksje er (evt. andre finansinstrumenter).

Kanskje du kan benytte accounting beta?

1. Skaff så mange år med inntjeningshistorikk som mulig for selskapet du verdsetter.

2. Gjør det samme for en indeks som SP500 eller OSEBX.

3. Kjør en regresjon på endring i inntjening for selskapet vs. indeks, som da blir din beta.

Hovedproblemet med denne metoden er at du vil ha få observasjoner. Et annet problem er at de som fører regnskap gjerne tar seg friheter i rapporteringen av inntekter. Men du har ikke så mange alternativer i den bransjen når selskapet ikke er børsnotert.

 

Hvorfor selger du?

 

Fordi jeg er blakk.

I utgangspunktet siktet jeg til kommentaren under, men Delvis har også et poeng. Når man er på god vei til å leve av noe tenker jeg umiddelbart at man bør dra inn 300-400 k i året. Litt avhengig av hvilken kilde man bruker har den annualiserte inflasjonsjusterte avkastningen i det amerikanske aksjemarkedet vært ca. 8 prosent siden 1985. Veldig få klarer å slå markedet over tid, men hvis vi antar at du er kriminelt dyktig og klarer 15 %, måtte du hatt 2-2.5 million bare i tradingkapital, og dette er uten å ha tatt høyde for skatt, kurtasje, osv. Grunnen til at jeg reagerte var:

1. Hvorfor selge bøkene som gir basis for inntekten din? Jeg antar at man med jevne mellomrom må slå opp noe som kan være uklart, men du har kanskje ikke solgt alle?

2. Når jeg skrev innlegget trodde jeg du var på god vei til å leve av det, og at du altså hadde en betydelig sum å trade for jf. resonnementet over. Det virket da rart for meg at du skulle selge bøkene som gir en relativt beskjeden CF i forhold til kapitalen jeg så for meg du satt på.