hoyre

Da er det vel ingenting som fungerer da. En formatering sletter jo hele filsystemet og legger inn et tomt et.

Nei, jeg har lagt inn fabrikkinnstillingene og programmene slik den var da jeg kjøpte den. Egentlig ingen formatering...

Hei!

Har formatert den nye datamaskinen pga feilnedlasting av driver til grafikkort. Er det slik at den blir tregere av å formateres mange ganger, eller har ikke dette noe å si for hastigheten og levetiden på maskinen?

Finner du de i kontrollpanelet som ved vanlig avinstall?

Nei, det er det jeg synes er litt rart...

Hei!

Jeg driver og tømmer maskinen for unødvendige programmer som var lagt inn. Jeg får dessverre ikke til å fjerne de innlagte spillene under "Spill" på app-siden, som "All Casual Games" etc. Hvordan får jeg fjernet dette når jeg ikke kan avinstallere det eller fjerne det fra filplasseringen? Dette er også tilfelle for programmet "Windows journal".

Hei!

Vurderer å kjøpe følgende modell: https://www.komplett.no/asus-zenbook-ux32ln-133-fhd-matt/808932 Jeg skal hovedsakelig bruke den til surfing, film og mye programmering. Er dette en maskin som vil holde en god stund til disse formålene, eller er det noen andre alternativer jeg heller burde vurdere til omtrent den samme prisen?

mitt tips: Drit i alle metro apps og bruk windows 8 som med windows 7.

 

Jeg bruker ingen 3. parts programmer for å fjerne metro, men har fått bort det meste bare ved å endre innstillinger.

Ok, det høres lurt ut. Men det er vel uansett ikke mulig å bli kvitt den tullete startskjermen med appene og få den vanlige startknappen tilbake? Hva synes du ellers om operativsystemet sammenlignet med windows 7 og os x?

Hei!

Ser at Windows 8 har implementert nedlasting av applikasjoner, samtidig som det fortsatt er mulig å laste ned programmer på gamlemåten, altså klikke seg inn på nettleseren og laste ned derfra. Synes dette virker litt rotete. Jeg lurer da på hvor man bør laste ned programmer som Google chrome fra? Det er vel lurt å laste ned alt i enten applikasjoner eller via nettleseren?

Hei!

Jeg vurdere å selge min bærbare pc. Ønsker derfor å slette alle data på den. Er det nok å formatere den, eller bør jeg benytte meg av et overskrivingsprogram som Eraser? Hvordan benytter jeg meg i så fall av et slikt program - må jeg spesifisere hva som skal slettes?

Et lite spørsmål angående trans-isomeri: Ved trans-isomeri skal gruppene på samme side være ulike, men blir det trans-isomeri om eksempelvis alle fire ulike gruppene er ulike?

Eller er det bare trans-isomeri når to og to grupper er like på kryss eller ovenfor hverandre:

(CH3)(H)C=C(CH3)(H)

Jobber med hvordan K(likevektskonstanten) endres av temperaturendringer. K=[høyre for likevektstegnet]/[venstre for likevektstegnet]. Kan selvfølgelig være flere konsentrasjoner på begge sider, men det er ikke så farlig her. Er det slik at K vil øke de gangene likevekten forskyves mot høyre for likevektstegnet og minke de gangene K forskyves mot venstre for likevektstegnet?

Driver med beregning av pH i sterke baser, og kom over et poeng som ikke står i læreboken: Stemmer det at man i metalloksider må benytte seg av en totalligning for å finne pH, mens man med hydroksider(salter som inneholder OH^-) kun bruker løselighetslikning?

Eks totalligning: K₂O+H₂O --> 2K⁺ + 2OH^-
En løselighetslikning er da ekskludert vann.

Sitter med en titreroppgave:

"50, 0 mL 0,200 mol/L NaOH titreres med 0,100 mol/L HCl. Beregn pH-verdien ved halvtitrerpunktet."

I boken står det at pH=PKa ved halvtitreringspunktet, men dette går vel ikke når det er snakk om en sterk base som ikke har en korresponderende syre(?). Videre står det at man kan regne det ut ifra likevektsuttrykket, men det blir heller ikke mulig, slik jeg ser det, da jeg ikke har en basekonstant. Jeg ser ikke hvordan noen av disse fremgangsmåtene skal gå her.

Edit:

Kan det bli noe som dette;
Stoffmengden NaOH, og dermed OH-, er 0,01 mol. Siden HCl også er en sterk base, må jeg tilsette halvparten så stor stoffmengde, men like mye væske, siden konsentrasjonen halvparten så stor. Siden HCl nuller ut hydroksidionene, blir stoffmengden OH-=0,005. Den nye konsentrasjonen blir da [OH-]=0,005:100 mL=0,05 mol/L. Ut ifra dette, får jeg pOH=1,3 og pH blir 12,7.

 

I læreboken står følgende:

 

"CaSO4 (likevektstegn) Ca²⁺ + SO₄^2-. Sulfat er en svak base, og tilsatt H3O+ fra salpetersyre reagerer sulfationene og danner HSO4-. Mer kalsiumsulfat går altså i løsning for å kompensere for de tapte sulfationene."

 

Forstår ikke helt hva de mener med dette, men regner med at det har en sammenheng med Le Chateliers prinsipp.

 

Edit: Er forøvrig om løseligheten av salter i sure løsninger.

 

Du har helt rett, det har en sammenheng med Le Chateliers prinsipp. Vi betrakter følgende to likevekter:

 

I) CaSO₄ (s)= Ca²⁺ (aq)+ SO₄^2- (aq)

 

II) SO₄^2- (aq) + H₃O+ (aq) = HSO₄- (aq)

 

Dersom du har litt kalsiumsulfat i vann, vil ikke dette løse seg noe særlig opp. Det vil legge seg som et hvitt bunnfall på bunnen, så likevekt I) vil være lite aktiv. Dersom vi tilsetter salpetersyre, vil vi få H₃O+ i vannet, som nærmest angriper de hvite kornene (likevekt II), og trekker bort SO₄^2- fra saltet slik at det blir løst opp. Sammen danner de HSO₄-.

 

Viss du ser på likevekt I) nå kan du legge merke til at vi fjerner noe fra høyre side, og da vil Le Chateliers prinsipp fortelle oss at for å kompensere for dette vil vi ha en reaksjon på venstresiden, for å få likevekten i balanse. Det vil altså si at CaSO₄ løser seg lettere opp når du tilsetter syre i løsningen. Mer teknisk sier vi at løseligheten til dette saltet blir større i sur løsning.

 

Hjertelig takk for et veldig godt svar!

I læreboken står følgende:

"CaSO4 (likevektstegn) Ca²⁺ + SO₄^2-. Sulfat er en svak base, og tilsatt H3O+ fra salpetersyre reagerer sulfationene og danner HSO4-. Mer kalsiumsulfat går altså i løsning for å kompensere for de tapte sulfationene."

Forstår ikke helt hva de mener med dette, men regner med at det har en sammenheng med Le Chateliers prinsipp.

Edit: Er forøvrig om løseligheten av salter i sure løsninger.

Leser følgende: "I CO2-molekylet har O-atomet en liten negativ ladning og C-atomet en liten posistiv ladning. Men fordi atomene i molekylet ligger på rett linje, altså ikke vinklet, faller midtpunktet for både de negative og positivet ladningene sammen på C-atomet. Molekylet er derfor ikke ikke en dipol." Men jeg finner ingen informasjon om hvorfor atomene ligger på en rett linje, som igjen fører til at det blir en dipol? Hvorfor blir eksempelvis SO2 en dipol(er i alle fall slik å forstå på wikipedia), men ikke CO2? Karbon og svovel har til og med lik elektronegativitetsverdi. Ser at det er et ledig elektronpar på svovelatomet, som kan forklare at svovel blir mer negativt enn karbon. Likevel synes jeg det er litt vanskelig å se hvor grensene går for når det er stor nok elektronegativitetsdifferanse til at man kan kalle det en dipol...

I læreboken står følgende: "Hydrogenbindinger dannes mellom molekyler der et H-atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom (O, N eller F). Et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O- eller N-atom i et annet molekyl. Vi kan dermed betrakte H-atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer. " Kan ikke hydrogenbindinger binde seg til et ledig elektronpar på et fluoratom?

Jeg pakker vekk alt snart. Skal koble av med en film før sengetid. Jeg har bare repetert lett i dag. Sett over at alt er ok. Men jeg regner med at når jeg fikk 6 i standpunkt bør jeg klare 4 ganske lett, jeg trenger faktisk ikke mer enn 4. Det er veldig deilig å vite. Jeg hater å gå inn på en eksamen når jeg vet at jeg må ta dette neste semester hvis jeg ikke får 6. Det er utrolig mindfuck.

Hvor mye har du å gå på med tanke på opptakskravet til medisin om du får en firer?

Indøk har hatt en økning i antall førstegangssøkere fra 780 til 811, og i fjor lå poenggrensen på 62,7 i ordinærkvoten. Hva er det rimelig å anta at den ligger på ut ifra dette?

 

Hei!

 

Skal skrive strukturformelen til følgende stoff: 3-metylbutan-2-on. Er det slik at jeg da kan plassere oksygenatomet både nest først både fra venstre og fra høyre. Føler det kommer veldig uklart fram i boken, da begge deler brukes om hverandre.

Jeg satte opp følgende strukturformel: CH3-CH(CH3)-CO-CH3

I fasiten stod denne: CH3-CO-CH(CH3)-CH3

I og med at man skal telle slik at ketogruppen får lavest plassiffer, vil jo formelen bli den samme.

Eller er det noen regler for dette?

 

 

https://www.wolframalpha.com/input/?i=+3-methyl-2-butanone

 

I 3D-diagrammet er oksygenet nest sist, mens i strukturdiagrammet er det nest først(?). Kan jeg altså tolke det slik at begge deler er greit?

Hei!

Skal skrive strukturformelen til følgende stoff: 3-metylbutan-2-on. Er det slik at jeg da kan plassere oksygenatomet både nest først både fra venstre og fra høyre. Føler det kommer veldig uklart fram i boken, da begge deler brukes om hverandre.

Jeg satte opp følgende strukturformel: CH3-CH(CH3)-CO-CH3

I fasiten stod denne: CH3-CO-CH(CH3)-CH3

I og med at man skal telle slik at ketogruppen får lavest plassiffer, vil jo formelen bli den samme.

Eller er det noen regler for dette?

Hei!

Om man har følgende likevekt: N₂ + O₂ "likevektstegnet" 2NO + E. Om energi tilsettes, vil mengden 2NO avta. Hvorfor er det tilfelle? Hvorfor er det ikke motsatt?

Hvordan navnsetter jeg ut i fra følgende strukturformel:

CH3

CH3-C-CH₃
CH3-CH₂

Skal egentlig være en strek mellom CH3 og C og CH₂ og C. I fasiten står det 2,2-dimetylbutan. Jeg ser ikke hvordan butan kommer inn i bildet her, da det er tre karbonatomer i hovedrekken. I tillegg trodde jeg etyl skulle være med her for CH3-CH_2...

Sliter med følgende oppgave:

Hvilken indikator ville du ha brukt i titrering av CH₃COOH med KOH?

Først setter jeg opp en reaksjonsligning og får: KCH₃COO + H₂O.

Deretter prøvde jeg å finne basekonstanten for KCH₃COO, for deretter å finne pH-verdien, som gjør at jeg kan finne riktig indikator(fenolftalein ifølge fasit). Men om jeg skal finne basekonstant, er i alle fall ikke det mulig ut i fra formelheftet...

Jobber med likevekter og likevekstkonstanten, K. Vi har lært at konsentrasjonen, temperaturen, trykket og katalysatorer er faktorene som påvirker likevekten. Men så lurer jeg på hvilke av disse faktorene som kan føre til endring på likevektskonstanten. Er det slik at bare temperaturen av disse faktorene kan føre til at K endres?

Slik jeg forstår det, har ikke trykket betydning for konsentrasjonen av stoffene. Ei heller konsentrasjonen av stoffene. Ved tilsetning av mer av et stoff, vil det da kun instilles en ny likevekt og K forblir uendret. Det samme er tilfelle for katalysatorer, som kun er med på å senke aktiveringsenergien. Stemmer dette?

I en oppgave skal jeg avgjøre hvilke av følgende syrer som er sterkest uten bruk av noen hjelpemidler.

a)HCl eller H₂SO₄

b)HNO₃ eller HNO₂

Jeg vet at saltsyre er sterkest i a, og ifølge fasiten er HNO₃ sterkest i b. Men hvordan kan jeg se dette?