I forhold til leseglede er dette det desidert beste jeg har lest av deg. Jeg vet ikke om det er et problem for andre enn meg, men avsnittene i tekstene dine har ofte bare en løs sammenheng. Siden de er såpass korte føles det som man må gjøre ville tankesprang for å henge med, men her er temaet iallfall fokusert.
Jeg tror problemet med "No Russian" er atskillig mer nyansert enn det framstilles som her. For det første: Dette er et Call of Duty-spill. Når man i et avsnitt sier at Wolfenstein er greit fordi det bare er underholdning, og i neste påstår at noe atskillig mer betent er et interessant filosofisk eksperiment, lyser varsellampene mine som bare faen. Hvis man først skal komme trekkende med filosofi i tv-spill kan man iallfall nevne ting som ikke er der bare for å være der: Du har Spec Ops: The Line og Metal Gear-universet, du har Nier: Automata... til og med øko-terrorismen i Final Fantasy 7 er et gigantisk steg opp fra å skyte sivile for å redde verden.
Eksempelet som nevnes er så reduktivt at den minste utvidelse av argumentasjonen ender opp i territorium der ren ondskap regjerer. Mener du virkelig at å skyte sivile for å infiltrere terrorist-organisasjoner har noen som helst politisk funksjon i dagens samfunn, eller at det er et kompromiss som kan gjøre verden til et bedre sted? Og tror du at å gjøre dette i Call of Duty øker bevisstheten rundt utilitarisme og tankeeksperimenter knyttet til den retningen i filosofien?
Akkurat det er et mageplask av dimensjoner.
