mandodiao

Påstanden din er at Høiby har større sjanse for å bli dømt for sovevoldtekt enn andre, pga. Medieoppmerksomhet. Jeg kan være med på den. Men jeg er ikke med på premiset om at dette er negativt. Når jeg spør om du kan vise hvilke sovevoldtektsaker du tenker på når du skriver det du skriver. Så famler du og skal legge en eller annen bevisbyrde over på meg. Som bekreftet det jeg tenkte, at du lager deg hypotetiske scenarioer i hodet, som skal matche det du føler. (For så å prøve å google/ai saker som bekrefter noe lignende) Saker blir henlagt, og folk blir dømt. Personlig kjenner jeg godt til ett tilfelle av sovevoldtekt, som var en enkeltsak, uten mediedekning, før eller etter, som endte i 3år fengsel for overgriperen. Jeg kjenner også til kvinner som har opplevd dette i tenårene, og ikke gjort noe ut av det, for så å skjønne at de faktisk ble utsstt for voldtekt når de har blitt voksne. Du ytrer at Høiby sin sak kan sette presedens for fremtidige saker om han blir dømt, og at dette er negativt. Fra mitt perspektiv er det positivt om han i det minste blir dømt for de overgrepene som er bevist. Pluss alt annet drit han har styrt med. Og om noe så har medieoppmerksomheten satt et fokus på noe alt for mange opplever, mest kvinner, men sikkert også noen menn (sannsynligvis mest fra andre menn igjen). Altså sovevoldtekt. Jeg hadde blitt mere skeptisk for presedens som blir satt om han frikjennes for overgrep.

Presedens kan virke i begge retninger. I dette tilfelle frykter jeg mere at Høiby får en mild dom, og frifinnes på 'for mange' tiltalepunkter. Alle skjønner han er skyldig, det er mest spennende hvordan utmålingen blir, og hvor mange av bevisene som takes hensyn til. Det jeg stusset mest på, men det er mulig jeg leste for mye mellom linjene, var at du tenker Høiby har større sjanse for å bli dømt pga. media. Og at dette potensielt er negativt. Sett opp i mot alle eksemplene du hadde om frikjennelse for saker uten mediadekning?

Du må gjerne linke til de du referer til, så det blir lettere å få en felles forståelse. Altså sakene som ble henlagt/frifunnet på grunn av manglende media-oppmerksomhet, eller på grunn av at det var en enkeltsak.

Hvilke saker tenker du på da, som ikke ble dom på?

Jeg er enig i det. Og tenker holdningen kommer fra å ha lest nyhetsartikler om de som har blitt oppdaget og eksponert. Jeg kjenner til leger i systemet, som har måtte skjerpe seg ved å ikke takste for lite.

De får ulike takster på ulike type konsultasjoner/behandlinger/inngrep/tid på døgn etc.. Og de får refusjon for type utstyr de bruker i behandling. Dette rapporterer fastlegene inn selv, og kan derfor føre opp behandling de ikke har gjennomført, for å heve satsen. Evt lage fiktive tilfeller. Evt. Doble den reelle bruken. En annen ting de kan gjøre er å sette opp oppfølgingstimer på behandlinger som egentlig ikke trenger det, og kunne vært løst med å bestille ny time om det ikke er bedring eller lignende. Som kan kalles utnytting da man får inn en pasient som sannsynligvis er helt fin, og man kan bruke 5min på å oppnå refusjon. Så det er mulig å jukse, og det har blitt jukset.

Kan du utdype hvordan du har erfart "en utpreget kreativitet for å få mest mulig refusjon ut av enkle konsultasjoner" ? Jeg også er klar over at noen utnytter systemet, bruker systemet feil etc. Og jeg er enig i at refusjonsystemet virker å være dårlig. Men jeg vet at leger ikke bare takster for mye, men heller takster for lite. At bukken passer på havresekken, kan sikkert være noe sannhet i. Men at Fastleger jobber mye for lønnen sin er en større sannhet.

Bra det blir tatt tak i, men mener du dette er unikt for Norge? De legekontorene jeg kjenner best til har vært notorisk dårlig på å føre opp reknskap og kreve refusjon. Ellers har det vært en del av hverdagen til en f.eks. amerikansk lege, å gå på gratis lunsj der det blir pushet legemidler fra medisinprodusenter.

Tilskudd til Tros- og livssynsamfunn kunne godt blitt så og si strøket. Kriteriene ble vell strammet inn noe på nyåret, men da endrer vell bare gruppene strukturen sin for å kvalifisere.

Det er forutsigbart ja. Dumme kvinner som tar sovetablett må takke seg selv for at kjæresten pumper den livløse kroppen deres. Vi menn er unskyldt, for vi er jo bare menn som gjør det menn gjør. Jaja, så får vi ta noen måneder med å spikre paller. Men kvinnene må ta seg sammen!!!!!

https://www.aftenposten.no/norge/i/XMb0rr/foelg-rettssaken-mot-marius-borg-hoeiby-live-i-direktestudio?pinnedEntry=119877

Det er nok ikke alle av offerene til Høiby som har turt å anmelde heller. Men skaden er skjedd, Høiby er i retten, og de fornærmede må ta ansvar å fortelle sin side av saken. Det er mange forsøk på å snakke ned de fornærmede i denne saken, men vi kan godt rose de for hvor tøff noen av de er. For det er jammen ikke bare bare å måtte vitne i en rettsak. I tillegg en rettsak som følges med på av de fleste i Norge, samt ut over landegrensene. OG det går mot kongehuset, som sikkert er avskrekkende i seg selv. Empati er noe som kommer mere med alderen. Så det kan være du ser det annerledes når du modnes litt.

Hvilket ansvar mener du de fornærmede ikke tar?

Eg håper LO hadde ein langsiktig plan når dei tok denne saka til retten. Er einig i at praksisen som no er etablert fram til eventuell anke er å pisse i buksa, for dette er kun ein seier for dei som har jobba utan overtidsbetaling og som no kan kreve etterbetaling. Det er liten sjans for at deltidstilsette blir får tildelt ekstraarbeid når når det kostar arbeidsgivar så mykje meir, då må eventuelt arbeidet være tvingandes nødvendig, og det skjer ikkje like ofte. Jeg stusser også på dette. Selv hadde jeg 2-300.000kr i ekstravakter frem til jeg gikk over i ny turnus og 100%stilling for 6mnd siden. (Altså i løpet av en 3års periode) Alt dette har jo vært frivillig, både stillingsprosent samt alle ekstra timer. Men betyr det at man burde rette et krav til arbeidsgiver nå. For å sikre seg potensiell foreldingsfrist, om man tenker at det skulle vært kompensert med overtidstillegg? Jeg er jo fagorganisert, så kan alltids høre med de. Men det føles jo veldig merkelig ut å skulle kreve overtid i ettertid, for frivillig arbeid som ble gjennomført uten forventning av kompensasjon.