Daddlemannen

Den regelen med at ikke gjennomførte prøver gis karakteren 1

Hvilken regel?

 

Og dersom jeg ikke tar nok prøver så får man noe som kalles "manglende vurderingsgrunnlag"...

 

Hvorfor svare når du ikke har peiling?

Jeg tror du misforstår, karakteren 1 er symbolsk, man kan like gjerne kalle den 0 eller S for stryk. Du har ikke tatt prøven, og derfor er det et manglende vurderingsgrunnlag for den delen av læreplanen som prøven var ment å dekke.

Du må ikke bli sint på meg, fordi svarene jeg gir deg ikke går i din favør.

Hei.

 

Jeg og en lærer i min videregående skole er ueninge i om han har lov å sette en 1-er som karakter på en prøve som ikke er tatt.

 

Personlig mener jeg at dersom jeg ikke har tatt en prøve ved å f.eks. late som jeg var syk (f.eks. fordi jeg viste den ville trekke ned min karakter) så skal den prøven ikke trekke verken opp eller ned på karakteren i faget, og eventuelt bare gå ut over orden eller oppførsel.

 

Si jeg har Fysikk, så har jeg fått en 5er på første prøve, neste prøve får jeg også 5, men på den etter tar jeg ikke. Da mener læreren min at den siste prøven telles som en 1er, og dermed blir terminkarakteren i Fysikk, en 4er...

 

Noen som kan refferere til noen lover som er relative?

Ikke gjennomførte prøver skal ha karakteren 1. Du trodde vel ikke det var mulig å pugge som en gærning til første prøve, få 6 og være "syk" på alle andre prøver i hensikt på å få en 6er i standpunkt?

Den regelen med at ikke gjennomførte prøver gis karakteren 1, er nettopp for å forhindre det du har gjort, å spekulere i karaktersystemet. Du må huske på at du ikke får karakterer, men fortjener dem.

Du kommer ingen vei med klagen din, men du må gjerne prøve.

Negativt: Kan fremme enhetstanke ala Kina og Nord-Korea. Begrenser personlig frihet.

Positivt: Kan stanse denne forbannede klasseforskjellen som er i utvikling, og det evinderlige jaget blandt unge om å massekonsumere alt det nyeste.

 

Men nå er det altså barn det er snakk om, og barn har ikke de samme rettighetene som voksne, til å f.eks kle seg hvordan man vil. Vi voksne kan heller ikke det, forøvrig. Jeg synes dette med skoleuniformer kunne være verdt å prøve, og se hva slags effekt det har.

Så absolutt, så absolutt. Jobber du i politiet - uniform, er du securitasvakt - uniform, er du sykepleier - uniform, jobber du på rema 1000 - uniform. Hvorfor i all verden skulle det være noe galt med å pålegge skoleungdom uniform?

Men er det lurt at hun bruker p-piller og jeg kondom..for at ikke det skal bli noe bolle i ovnen? Eller holder det med kondom?

Som det har blitt sagt, ingenting er 100% sikkert, så desto mer prevansjon desto bedre. Er dere unge, så anbefaler jeg nasking, tafsing, sleiking og suging. (Du skal ikke slutte med det selvom du velger å penetrere henne, hehehe)

Husk at i kampens hete, vil du bli enormt opphisset, og kanskje få veldig lyst til å dra av den dumme kondomen, men ikke gjør det. Det vil koste deg mange fortvilelser for noen stakkede sekunders lykke. :]

Jeg synes jeg ser dere som sier hun var uten skyld smile til en fyr som hadde rå****** kona deres, vel viten om at hun var gift.

Hvordan kan det være positivt å fjerne identiteten til folk? : P

 

Jeg er ikke for skoleuniformer. Folk må få gå med det de vil. Uniformer blir lett anonymt, grått og kjedelig.

Tja, noen former for identitet er vel uheldig? Jeg snakker om smågangstere og plastikkjenter her. - Folk som er blitt så til de grader påvirket av 50-cent og Paris Hilton. Det er jo egentlig ikke deres identitet, men et mediaskapt forbilde, dessuten vil jeg påstå at førstnevnte er destruktiv. Kanskje sistnevnte også, mange unge jenter sliter jo med blant annet spiseforstyrrelser.

Hei!

Jeg lurer litt på om det er mulig å være heltidsstudent med dagens satser i lånekassen. Hvordan er det å være hybelkanin i dag? Blir det bare nudler, eller har du råd til salat også? Hvordan får du ting til å gå rundt hver måned? - Har du kanskje en jobb ved siden av studiene dine, og hvis du har det, påvirker det studiene dine negativt?

Personlig er jeg ikke under høyere utdanning enda, men blir det fra nesteår, så da er jeg veldig spent på hvordan ting lar seg gjennomføre i praksis. Hører jo mye om skyhøye boligpriser og så videre.

Takk for oppmerksomheten.

Ja, dette har jeg en mening om.

Jeg synes skoleuniformer er positivt, positivt fordi det fjerner identiteten og dermed grupperingene. En positiv ringvirkning er, som det blir nevnt, at folk ikke risikerer å bli mobbet fordi de ikke har råd til de flotteste og dyreste klærne, men, ja det finnes et men.

Problemet kan komme for de overvektige og de ekstremt forfengelige. Blant de overvektige, vil de ikke ha mulighet til å maskere fedmen sin med store klær, og da kan man fortere bli gjenstand for mobbing. - Ja, jeg vet hvordan dette høres ut, men jeg tror faktisk det vil bli en realitet. Derfor bør skoleuniformene være alt annet enn "uniformer". Det bør være normale klær, der man selv (til en viss grad) får velge størrelsen. Det vil si, gangsterboyza skal ikke få baggy klær, men de tykke skal heller ikke få tettsittende.

Og om du lurer: Jeg er ikke overvektig og har heller aldri vært det

Dette vet jeg, for jeg har gjort det.

Jeg tok 1MY på allmennfaglig påbygning. Den eneste forskjellen på 1MY og 1MX er ombytte av et par kapitler, der det ene tar for seg momentan- og gjennomsnittlig vekstfart, og det andre har noe mer algebra (regning med brøkeksponenter, kvadratrøtter og brudden brøk). Man trenger ikke 1MX for å ta 2MX, du kan skippe kapittelet om momentan og gjennomsnittlig vekstfart og areal under grafer, dette er kun lagt inn fordi man ønsker en pedagogisk tilnærming på møtet med derivasjon og integrasjon i 2- og 3MX.

Jeg tok 2MX som privatist og uten lærer på 2 mnd. Til eksamen fikk jeg 5. 3MX har jeg ikke tatt enda, men det tok 2 mnd å gå gjennom det pensumet også.

Blås i dyre alternativer som Sonans osv. Det du vil, er å kjøpe deg bok og oppgavesamling, deretter stikker du og registrerer deg på matematikk.net. Da kan du spørre hvis det er noe du lurer på, og det er alltid noen tilstede for å hjelpe deg, inkludert meg. - Og det beste av alt, det er helt gratis, det eneste du trenger er motivasjon, tid og et ønske om å forstå.

Hmmmmm, ja, her lukter skaphomse lang vei!

Hehehe, neida, var et dårlig forsøk på å være morsom. Du kan jo glede deg over at du allerede har et godt hånlag med jenter, om ikke på den måten du ønsker, så har du fortsatt håndlag med dem

Hvis du tror det har noe med shittinga i 8. klasse å gjøre, så har det, det. Forsøk å ikke overanalysere situasjonen, fokuser heller på hva du kan endre, gutten min (hehe). Sender du sensuelle/seksuelle signaler? Enten via berøring, blikk, toneleie og ord? Prøv det, hold blikket litt ekstra lenge, smil når de smiler. - Vær litt mystisk, du trenger ikke dele alt. Jeg har trua på deg!

Synes du skal si til henne at om dere skal være sammen, så må det være gjensidig.

Er dette noe man bare kan si, for så å forvente seg at alt skal endre seg? Jeg har liten tro på slike ultimatum, derfor foreslår jeg at du avslutter forholdet i steden. - Du er ikke fornøyd med forholdet, og da er det like greit å ende det.

Boy Power!

Hei Guest_dumsnill!

Dette er det verste jeg har hørt noen sinne. Jeg forstår godt at du har fått en psykisk knekk her, for de har rett og slett voldtatt deg psykisk når du allerede er i en sårbar situasjon. For meg, uten at jeg er en autoritet på området, virker det kvinnemennesket en anelse psykopatisk, selvom det ikke lenger er en definisjon, så forstår vi hva det innebærer.

Jeg håper virkelig du vender tilbake til jobb, får klarnet tankene dine og oppsøker advokat slik det har vært nevnt her.

Vil også nevne at det finnes en høy sannsynlighet for at du ikke er faren til barnet. Kvinnfolket forkastet deg jo for en annen uten å blunke, så du skal ikke se bort ifra at hun har hatt andre mellom bena gjennom deres relasjon også. - Alt dette får du svar på etter en farskapstest, inntil da, insisterer jeg på at du blokkerer det.

Hvis det viser seg at ungen er din, så har du to valg. Betal for gammel moro i 18 år, og unngå ungen pga fremtidige problemer med mora og familien hennes.

Krev full foreldrerett for ungen, og legg til grunn god økonomi og dette, hva skal jeg kalle det, "uheldige opptrinnet"(?) fra hennes side. Hun høres ikke ut som ei god mor, synes jeg.

Få delt foreldrerett.

Ønsker deg uansett lykke til, og glem hele dama inntil farskapstesten er overstått. Først da kan dere fortsette diskusjonen, i eller utenfor rettslokalene.

Synes faktisk dette blir litt for dumt.

Først er man home-wrecker, og når man får merke vrede, så poster man meldinger på et nettforum for å søke sympati.

Ikke for å være en moralens vokter, (men det er akkurat det jeg er her), så kan du jo forsøke å se det fra partneren hans sin side, hun er nok utrolig såret og fortjener kanskje sympatien litt mer enn deg, eller hva tror du?

Hei Mistenksom Gjest!

Som det har blitt nevnt tidligere, det ligger ann til en konfrontasjon og du har mye å være mistenksom over.

En ting jeg ikke skjønner, mellom linjene virker det som om samboeren din er opptatt av alt annet enn deg. - Hvorfor finner du deg i dette? Det kan nesten virke som om hun kun er sammen med deg, fordi du tilbyr noe, kanskje veldig god økonomi?

Hvis jeg har rett i at hun har mistet interessen for deres relasjon, og er opptatt av alt annet, så må jeg spørre om du virkelig vil være med henne videre? - Kanskje det er på tide at du bryter med henne og det slitte undertøyet hennes, går ut på markedet og finner ei ny? - Virket jo ikke som om dere har barn, så da er det jo egentlig ingenting som holder deg igjen?

Hei Sweeny_girl!

Her har du virkelig fått det beste fra to verdener. Du har blitt ei reflektert og initiativrik ung dame pga foreldrene og oppveksten din, samtidig har du blitt veldig selvstendig og dermed føler du behov for frihet. - Slik tolker i alle fall jeg det.

Det kommer en dag da man må våge å stå imot foreldrene sine og tale sine egne verdier. Faren din er religiøs, jeg antar kristen og dermed er du konfirmert. Da trår man per definisjon inn i de voksnes rekker. - Du vet nok hvor jeg vil nå.

Jeg forstår at du har en forventningsfull far som vil deg alt godt, men samtidig er utrolig overbeskyttende og ekstremistisk. Det høres ikke ut som om du har skuffet ham før, og at du har en slags frykt for å skuffe ham, men husk at dette er ditt liv, og at han skal respektere dine syn på lik linje med at du respekterer hans. Det finnes ingen lov som forbyr deg i å ha kjæreste, og han har heller ingen rett til å nekte deg det.

Fortell ham det, fortell ham at du er forelsket, ta ungdommen din. - Den er din!

Hei, eak2k!

Det er flott at du kommer hit for å få vite mer om dine rettigheter, og jeg ble oppriktig engasjert på dine vegne.

Som det tidligere har blitt sagt, og jeg ikke vil gjenta, du har dine rettigheter. Jeg aner ikke hvordan situasjonen din er, feks om du har friere tøyler hos faren din, og dermed kan få feste og holde på som du vil. - Vi vet med andre ord ikke bakgrunnen for at moren din ønsker full kontroll over deg.

Hvis du mener hun behandler deg urettferdig, kan det være en god idé å fortelle det til faren din, for det er ikke meningen at barn skal dras slik mellom to foreldre, og ihvertfall ikke at de skal nektes samvær med den andre, bare fordi voksne er uvenner.

Håper virkelig det ordner seg for deg.