Daddlemannen

Innebygd lyd og grafikkchip kommer du ikke utenom hvis du velger SandyBridge. Grafikkchipen sitter uansett i CPU. Forøvrig finner du nok heller ikke noe hovedkort av nyere dato uten internt lydkort. Ingen av delene har dog noen negativ betydning for deg.

 

Det er heller ingen vits i å kjøpe grisedyre 2000Mhz RAM-brikker da du ikke vil merke noen forskjell på slike kontra billige 1600Mhz-brikker. Slike eller slike er stabile og populære brikker til en hyggelig pris. Sistnevnte finnes også i utgave uten pinnsvinsyndrom/kjøleribber.

Så ytelsen vil ikke være 25 % bedre ([2000-1600]/1600 = 400/1600 = 0,25)? Jeg ser jo at prisen kanskje er for høy til bare å forsvare en ekstra ytelse på 25 %.

At grafikkchip sitter i Sandybridge CPU er veldig nytt for meg. Da går det vel ann å kjøpe noe annet med like bra ytelse som Sandybridge til en hyggeligere pris? Hva er i tilfellet dette? Det virker som om prosessoren jeg har valgt er den mest populære, hvorfor det, når de fleste som kjøper en så kraftig prosessor mest sannsynlig er gamere og derfor kjører dedikerte skjermkort.

Ok, tenkte at jeg skulle slippe å betale for integrerte lyd- og skjermkort, og heller få et hovedkort som hadde lagt pengene i andre ting. Masseproduksjon fører vel til at dette ikke er rare tapet.

Hvis du likevel vil ha 2000MHz RAM så finnes de til en rimelig penge her http://www.komplett....aspx?sku=617274 og ennå rimeligere her http://www.dustinhom...duct/5010545862 og selv om de beskrives som kun for INTEL I7 8X, så er det samme brikkene, jfr. denne siden hos Corsair: http://www.corsair.c...3m2a2000c9.html

Ok, takk for informasjon. Skal ta stilling til disse tingene etterhvert. Om ytelsen er 25 % høyere på 2000 brikkene kontra 1600, mens prisen er det mangedobbelte, så blir det nok til at jeg kjøper 1600 og venter på at prisen på 2000 faller inntil jeg kjøper dem.

3 ram-brikker fungerer dårlig i oppsett som bruker dual-channel minnekontroller. Båndbredden blir i prinsippet halvert.

 

Asus P8Z68-V PRO (eller noen av de andre i serien) hovedkortene har det du trenger. Jeg er storfornøyd med mitt ihvertfall.

Morsomt at du nevner, Asus P8Z68-V PRO, for det var faktisk en kandidat jeg skrev opp i mitt første innlegg, men så fjernet igjen for å forhøre meg om bedre alternativer.

For det første har kortet både lyd- og grafikkontroller, og dette er jo unødvendig, siden jeg skal kjøre egne kort til dette.

Videre er jeg usikker på om rambrikkene jeg ønsker er støttet av dette hovedkortet, eller om problemet med dual-channel minnekontroller vil gjøre seg gjeldende?

Hvilke rambrikker vil du, eller andre, i tilfellet anbefale til dette kortet?

Ønsker meg en ny arbeidshest, men vil nødig betale masse for et systemet med fullt av flaskehalser. Trenger derfor litt hjelp til å velge komponenter som passer godt sammen.

Hovedkort:

Ubestemt - Hovedkortet jeg skal kjøre må takle to skjermkort og lydkort. Jeg er ikke gamer, men skjermkortene skal brukes for 4 skjermer. Det viktigste er at hovedkortet har (gammel) PCI og støtter SATA III, fordi jeg skal koble til mitt eksisterende lydkort, Xonar Essence ST, og kjøre SSD i raid (speilet).

CPU:

Intel® Core™ i7-2600K Processor - Ser at denne får knallgode omtaler, pris tatt i betraktning, og planen er å klokke den sammen med min eksisterende Corsair H70 vannkjøler.

SSD:

2 x Corsair SSD 120 GB Force GT i raid (speilet) - Disse vil bli brukt til OS og programmer, mens større og tregere mekaniske disker vil fungere som lagring.

RAM:

Corsair Dominator GT DDR3 2000MHz 12GB - disse får også knallgode anmeldelser, så jeg vil anta at det ikke finnes noe bedre i denne prisklassen?

Så kom gjerne med alternativer til hovedkort, eller andre innvendinger mot komponentene jeg har valgt. Jeg har ingen skrupler med å handle hovedkort fra utlandet, dersom et passende ikke finnes på det norske markedet. Hvis det virkelig blir et problem å finne hovedkort med PCI-port, så er det mulig å kjøpe samme lydkort med PCI x1, men kjedelig å selge eksisterende kort med tap, for å kjøpe ekvivalent produkt nytt.

Jeg kjøpte 2 x 24 à 250 ml på Maximat Svinesund og betalte rundt 550. Dette var med pant, så cirka 500 uten, mao rundt 10,50 for boksen. Dette er jo svært billig.

Et litt billigere alternativ var å kjøpe de store boksene. Kjøper du mye, så sparer du jo bare opp boksene og tar dem med nestegang. Det er 1 kr i pant per boks nå.

Har en HTC Desire HD med Android 2.3. Er det mulig å koble denne til PC med USB og bruke et program for at kommunikasjon med telefonen kan foregå over lydinn og -utganger på maskinen?

Eksempel:

Telefonen står i docking til lading (gjennom USB) og ringer, jeg tar telefonen og kan snakke i telefonen med mikrofonen på PC, samt høre hva oppringer sier i PC-høyttalerne.

Mulig? Hvordan?

Hei,

Jeg har ikke veldig god greie på dette, men lurer bare på dette fra et teoretisk perspektiv.

Man har to typer opsjoner, hhv call og put. Er det slik at jeg, f.eks. kan kjøpe x antall Statoil aksjer, og så utstede en call opsjon på f.eks. 1 % over markedsprisen, for så å selge denne opsjonen for en premium?

La oss si at en bank gir deg nominell rente på 10 %, med godskriving av renter 4 ganger per år.

Nominell rente og perioderente: Er den nominelle renten gjeldende for hver av de fire periodene, eller for hele året? Hvis den gjelder for hele året, vil perioderente være 2.5 %?

Effektiv rente: Så si du ønsker å finne ut hva den effektive renten er, med godskriving 4 ganger i året, så får du:

(1.025)^4 ~ 10,38 % årlig effektiv rente.

Realrente: Si du får oppgitt at inflasjon er 1 % per år, og at nominell rente er 11 %, er realrenten cirka 10 %?

Problemet lyder som følger.

6. Which of the following statements about bonds is correct?

 

(a) Consider two bonds that are equal in all respects except that one has a higher annual coupon than the other. When market interest rates change, the change in the market price of the bond with the smaller coupon will be larger than the price change for the bond with the larger coupon.

 

(b) Consider two bonds that are equal in all respects except that one has a longer time to maturity than the other. When market interest rates change, the market price of the short-time maturity bond will change more than the market price of the long term bond.

 

© When the market interest rate exceeds the coupon rate on a bond, the bond will sell for more than its face value.

 

(d) Both statements (a) and © are correct.

Fasit sier at alternativ a er korrekt, men:

a) Hvis vi antar at bond A & B har face value $100, betaler ut 3 ganger, 1 i slutten av hvert år, og A betaler $10, mens B betaler $20, så vil jo nåverdien (det vi er villig til å betale for den) av B endre seg mer enn A når vi diskonterer (fordi vi diskonterer et større beløp).

Kontantstrøm for A: 0 - $10 - $10 - $110

Kontantstrøm for B: 0 - $20 - $20 - $120

Jeg skjønner ikke hvorfor svaralternativ a skal være riktig her?

Jeg har lyst til å kjøpe meg denne, men er den virkelig så dårlig out of the box at man må bytte det integrerte trådløse nettverkskortet? Voider dette garantien?

Hvordan er det med fingermerker på utsiden? Trodde dette var børstet stål som ikke fikk fingeravtrykk all over the place?

Hva skjer med batteriet når det er "brukt opp"? Må jeg da bytte ut hele maskinen?

Får kanskje kjøpe en på nett, og evt. bruke angrefrist hvis den ikke svarer til forventningene.

Samme greia her, jeg flykter nå Ludomobil til fordel for Tele2 Sheriff. Kan du som sa du skulle høre om de hadde planer om endringer holde oss andre oppdatert?

Slik jeg forsto det, kan vi bruke Ludomobil og ha 185 kr frem til 01.04.2011.

Håper andre som har valgt Terningkast 6 også bytter. Dette har nok bare vært et lokketilbud, hehehe. Har håpet at det skulle vare lenger, men nå er det Tele2 man skal snylte på.

Edit: Hos Tele2 gjelder ikke 170-kronersavslaget for datatrafikk though.

@Stringer

Takk for tipsene, de skal med i vurderingen. Jeg har en fetish for sort finish. I en perfekt verden hadde jeg funnet en firkantet sort og matt PC med matt skjerm (så den er bedre å bruke i sterk belysning).

Jeg har silket litt etter MSI X-slim X370 i det siste. Den er ikke lagervare ennå, men kommer vel om ikke så lenge. Det er en 13-tommer med svært lav vekt, 1,4 kg.

Jeg vet Amentio har tilbud på X360-modellen i disse dager (6000, satt ned fra 7500). Etter at du viste meg den der, gjorde jeg litt research på X360, og fant denne svenske videoen.

http://www.youtube.com/watch?v=AOKYQa6KqDI&start=964

(Har lagt inn link fra 16 minutter og 04 sekunder, hvis ikke det fungerer, så hopp direkte).

Den ser rimelig løen ut hva angår byggekvalitet.

Hei, og takk for svar.

Ja, det der er akkurat i min gate. Den virker super til mitt bruk. Er det noe jeg skal utsette på den, så er det den fordømte pianolakken som elsker fettmerker. Trist at blank finish er så in. Det ser jo stort sett bare bra ut når de står til utstilling i butikkene. Ser de løper rundt med spruteflaske og poleringsfille på Lefdal, hehe.

Tiden er moden for en laptop med inntil 13,3" skjerm (kan også ta litt større skjerm, men portabilitet er viktig, så jeg synes 13,3" er nok).

Maskinen skal ikke brukes til spilling, men må takle 1080p og ha HDMI-utgang, da den skal kobles til HDTV fra tid til annen.

Den skal ikke bli veldig varm, og den må ikke bråke.

Har egentlig ikke noe budsjett, men tenker at det prisområdet bør ligge mellom 5-10 000 kroner.

Kan selv bytte disk til 7200 RPM, oppgradere RAM osv, dersom anbefalt modell har lite RAM eller treg HDD (5400 RPM).

Er det noen som har noen anbefalinger, blir helt svimmel av alle modellene i markedet. (Skal ikke ha Apple! )

Hei,

Jeg planlegger å starte litt med aksjer, og planen er en inngang på ~100k.

Jeg leser bøker om statistikk og teknisk analyse, og lurer i den forbindelse på hva slags programvare jeg trenger for å gjøre slike operasjoner så enkelt som mulig.

Ett eksempel er å finne korrelasjon mellom kursen i to aksjer ved hjelp av kovarians og korrelasjonskoeffesient.

Planen er å bruke Nordnet, og dermed WinTrade, men jeg vil ikke opprette konto før jeg har lært litt mer om bruk av programvare og så videre, siden de tilbyr introduksjonstilbud med kun 9 kroner i kurtasje per handel. Dette er noe jeg vil utnytte til fullest den første måneden jeg er med.

Så kort oppsummert spør jeg om programmer og eventuelt nettapplikasjoner som kan hjelpe meg å finne sammenhenger og liknende mellom aksjer.

Det som jeg syns er litt snodig, er at det er ofte de små aktørene som klarer å levere enten best pris eller best tjeneste. Disse kommer ofte inn i markedssegmenter som de store ikke bryr seg med, eller har oversett. Der er jo mobilbransjen et prakteksempel. Først en stor aktør, så to store, og før du visste ordet av det så må hadde man dusinvis av leverandører. Valgfrihet er alltid et pluss, spør du meg.

 

Det er faktisk et paradoks at vertikal integrering i markedsføringskanaler både kan bidra til effektivisering og kostnadsbesparelse for kanalen, samtidig som det også skaper en såpass stor aktør at de selv kan sette hvilken pris de vil (les: dyrere for hvermannsen.)

Det er helt korrekt at de små ofte kan levere billigere og/eller bedre enn de store, ja. Har grublet over dette. Årsaken er nok delvis pga større kontroll over produktmiks (markedskunnskap), hvilke segmenter som er interesserte (slik at man kan markedsføre direkte mot disse), og fordi man har færre organisatoriske ting å forholde seg til i hverdagen. Dessuten kommer dette med tillit inn. Er man en nisjeleverandør, så sitter man gjerne med ekspertise, og det setter kunder pris på.

En bransje som er interessant å trekke frem her er eksempelvis webhotell (og da snakker jeg kun om webhotell som egen nisje, uten andre it-løsninger). Det er et ekstremt konkurranseutsatt marked, med utrolig spennvidde i tjenestetilbudet. Webhotell kan sies å være ei nisje, men samtidig har man en haug av sub-nisjer på forskellige platformer. Her har man óg store aktører som prøver å gape over det meste, men det er umulig å dekke alt.

Slutter meg til det du sier om valgfrihet. Jeg mener den beste måten å få valgfrihet på, er ved å sørge for at inngangsbarrierene er så lave som mulig. Den våte drømmen til de store aktørene er jo nettopp høye inngangsbarrierer, derfor ser man ofte at lobbyister fra store selskaper jobber for at staten skal regulere markeder de er i.

Angående integreringen; jeg er helt enig i paradokset du viser til. Derfor mener jeg det er viktig at vi har tilgang til regnskaper (f.eks. proff.no). Her kan man gå inn og se på driftsmarginene til selskaper. Vi vet at lønnsomhet kan kamufleres med diverse grep, men offentlige regnskaper er likevel bedre enn ingen regnskaper. Det blir fort ramaskrik i media hvis man turer frem som den verste bølla, særlig i et samfunn som Norge, hvor vi har mange godt utdannede mennesker. En spådom er at norsk dagligvarehandel kommer til å endre seg radikalt de 10 neste årene, nettopp fordi folk får øynene opp for hva som foregår der.

Dynamikken i næringslivet er svært interessant.

Det er ikke gitt at vi får høyere priser eller dårligere tjenester, selv om staten driver. At det skjer, er det ikke tvil om. Vinmonopolet er et eksempel på et monopol staten har, men som tilbyr enestående service i trivelige butikker. I hvert fall her i Haugesund.

 

I monopolsammenheng har prisen egentlig veldig lite å si for forbrukerne. Hvis du visste at prisen er der den må være, og der den hadde vært selv om det hadde vært konkurranse, så hadde du akseptert den. Dessverre er det slik i monopoler og oligopoler at prisen ikke alltid reflekterer det en får igjen. I hvert fall ikke subjektivt. Og det er vel gjerne der statlige monopolbedrifter feiler. En sammenligner med tilsvarende bedrifter i utlandet, og ser det er billigere der, noe som i og for seg kan være relevant nok. Problemet er, som så mye annet, at Norge har et generelt høyere kostnadsnivå og det må vi leve med.

Vinmonopolet er en del av alkoholpolitikken i den norske velferdsmodellen. Det var faktisk stor uenighet om man skulle innføre selvbetjening i vinmonopolene, fordi man etter et pilotprosjekt så at konsumet steg da man prøvde det. Dette har man nå tilsidesatt, til fordel for forbrukeren. Jeg er enig med deg i at Vinmonopolet yter god service i trivelige lokaler, men tilgjengeligheten er fortsatt dårlig i deler av landet. Utvalget er det også så som så med, for er man spesielt interessert må man bestille og vente tildels lenge. Hyllevarer er dog ikke noe problem. Prisene er stive i forhold til sammenliknbare land, men det får så være. Det er jo luksusprodukter, og ikke sammenliknbart med kommunikasjon/befraktning/elektrisitet og andre tjenester som er høyst nødvendig.

I større dagligvarebutikker har man ekspertise innen varegrupper som kjøtt, meieriprodukter, bakevarer og så videre. Jeg kan ikke se hvorfor man ikke kan la dagligvaren få større innpass i omsetningen av alkohol. Det ville økt tilgjengeligheten, samtidig som dagligvarekonglomoratene ICA, Reitangruppen, Coop og Norgesgruppen allerede har effektiv distribusjon. Det er med andre ord effektiviserende, men passer ikke inn i vår formynderstat-politikk.

Det er ikke bare staten som leverer dårlige varer og tjenester når de har stor markedsmakt, men også de private. Det er jo bare å se på dagligvare- og servicehandelen her til lands, som stort sett er vertikalt og horisontalt integrert av de fire store (nevnt over). I debatter hører man hvordan de snakker om knallhard konkurranse, og unnskylder høye priser i visse varegrupper med at det er få leverandører. Det er ren og skjær løgn. Som liten norsk produsent får du ikke innpass i hyllene med mindre du betaler hovedkontorene til de fire store for det. Dette er grunnen til at utvalget i norsk dagligvare er relativt dårlig og prisene stive, i forhold til andre sammenliknbare land. Det er også grunnen til at noen få har blitt ekstremt rike på få år, ved å drive med dagligvarehandel.

Det var jo direkte morsomt å se hvordan disse kjempene mobbet Lidl ut av landet. De brukte mediene aktivt, fikk fagforeningene til å kalle Lidl uetisk og presset norske leverandører til å ikke levere til Lidl.

Lidl er én av to kjeder i Europa som er med på å presse marginene på dagligvarene ned. Les rapporten til NILF om du er interessert i dette området. Det er svært interessant. Boken "Rik på lavpris" kan også anbefales.

Jeg tror løsningen er å ha så få inngangsbarrierer i markedet som mulig. Hvis oligopolene blir så effektive og billige at det ikke nytter å konkurrere for den lille mannen, så er målet oppnådd.

Så er spørsmålet om vi vil konkurranseutsette hele postvesenet eller beholde noe under statlig kontroll.

Hvorfor skal vi det når det gir høyere priser og dårligere tjenester. Du kan jo spørre en eldre i familien hvor lang ventetiden var på å få innlagt hustelefon under telemonopolet til Televerket. Kanskje du også er gammel nok til å huske at man ikke måtte ringe før klokken 17:00 på ettermiddagen, for da var tellerskrittene kjempedyre?

Veinettet er også et kapittel for seg selv. Jeg har ingenting imot å betale veiavgift, men da burde pengene gå til veiutbygging og vedlikehold. Men det gjør de ikke, og i tillegg er de frekke nok til å sette opp bomstasjoner for å finansiere nye strekninger. Enda verre er det at bomstasjonene blir stående etter at veistrekningene er ferdig finansiert.

Man kan også ta en titt på NSB. De er upålitelige, dyre og, på de gammeldagse vognene som går for pendlerne, også ukomfortable. Sjelden det er plass til deg når du skal fra eksempelvis Drammen til Oslo tidlig om morgenen. Her har bussene begynt å ta en stor del av kaka, særlig mellom Oslo og Kristiansand. Prisen på en billett mellom disse strekkene har sunket mye de siste 5 årene etter et Sørlandsekspressen, Konkurrenten, Lavprisekspressen og så videre begynte å konkurrere om kundene. Man får gratis internett, kaffe og aviser på bussen. Det må man betale for hos NSB, i tillegg er billettene dyrere.

Norsk Tipping er et annet eksempel. Fordi de gir elendige odds og må konkurrere mot utenlandske spillselskaper, så lages det en lov som forbyr banker å sende dine penger til et slikt spillsted. Kan man ikke konkurrere, så monopoliserer man, til misnøye for kundene.

Jeg kan ikke se hvorfor vi skal akseptere at staten skal ha monopol på brev.

Er det ikke konkurranse på pakkesending i Norge? Du kan vel velge firmaer som DHL i stedet for. Posten har vel bare monopol på brevsendinger.

 

Eller tar jeg helt feil?

Du tar ikke feil, men hadde de ikke hatt monopol på brevsendinger, så hadde de andre aktørene hatt et større insentiv til å være mer tilgjengelige. Slik det er nå, så er Posten den største aktøren, og jeg vil hevde at det gjør at de «bestemmer» prisen. Dette i likhet med Telenor i telekommunikasjonsmarkedet.

Du ser jo at Telenor har forsøkt seg på mye rart. ADSL-kvoter som gikk i dass, fordi andre aktører kom til, og det siste forsøket på å ta betalt av innholdsleverandørene (YouTube, NRK, ...).

Jeg forstår ikke at logistikk skal være så dyrt i Norge, all den tid volumet er såpass stort som det er. Jeg kan se at vi er et langstrakt høykostland og alt det der, men da får man prøve å sentralisere mest mulig og så får de som velger å bo langt ute i distriktene belage seg på å vente litt lenger med mindre de betaler ekstra for ekspress.

Det er opportunistisk å øke prisen med 73 % på 3 år. Postpakker er tross alt blitt en viktig tjeneste i forbrukersamfunnet vårt. Minner litt om melkingen gjennom StatKraft, om jeg skal være ærlig.

<rant>

I Norge har vi helt syke priser på frakt, med våre priser kan man glemme å selge ting til utlandet, f.eks. gjennom eBay. Det synes jeg er tragisk.

For eksempel koster det mindre å motta en rekommandert sending fra Hong Kong, enn å sende et rekommandert brev innlands, hvor er logikken?

Stadig flere handler på nett. Det tilsier økt etterspørsel, som igjen teoretisk skulle føre til økte priser, men ikke på denne typen tjenester. Marginalkostnaden (prisen for én pakke til) til befraktning er liten, noe som skulle gjort at de hadde rasjonell logistikk og dermed kunne tilby bedre priser, men slik er det ikke i Norge.

Posten har riktignok forsøkt å bli mer tilgjengelig (lengre åpningstider etc) ved å tilby post i butikk, og det er bra, men ikke når prisene er så ufattelig høye.

Ta for eksempel den minste smartpostpakken til Posten. Sent i 2007 kostet den 75 kroner, i dag koster den 130 kroner! Det er en prisøkning på 73,33 % på 3 år! Det er jo helt vanvittig!

Et annet eksempel er rekommanderte sendinger. Sent i 2007 kostet det 60 kroner + frakt, i dag koster det 100 kroner + frakt.

Jeg synes prisutviklingen i postoligopolet/postmonopolet er hårreisende, og vi burde åpne opp for konkurranse. Det er sykt at de ikke klarer å drive dette mer kostnadseffektivt. De er og blir en blemme på innenlands handel og eksport.

</rant>

Ok, da får jeg sjekke ut det med plombering.

Jeg vurderer denne LG PK250 60" Plasmaskjermen til 11k hos Komplett. Ettersom jeg har forstått, skal ikke burn-in være noe problem. Det forsvinner vissnok etter noen minutter om man skulle være uheldig uansett. Dessuten tror jeg TVen vil bli mest brukt til film/spilling, og lite surfing da det går fint på vanlige skjermer.

Denne TVen har uheldigvis antenneinngang, så da må den nok plomberes om man ikke ønsker seg lisens. Uhorvelig irriterende at det ikke skal være mulig å få kjøpt en stor og fin TV uten tuner altså! Med lisensavgift i 5 år betaler man over 10 000 kroner for noe man ikke skal bruke...

Jeg skal skrive til lisensavdelingen og spørre dem om det er mulig å plombere.

Edit: Skal vissnok gå ann å plombere, eller kun melde fra til NRK om at tuneren ikke er i bruk, slik at de kan komme for å plombere: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=896074&st=50

§ 9 i Forskrift om fjernsynsmottakere: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19801023-8798.html#9

 

§ 9. Mottaker ikke i bruk

 

Når mottaker ikke lenger er i bruk, må skriftlig melding sendes NRK straks og før ny termin begynner. I motsatt fall må avgift betales på forskriftsmessig måte.

 

Det gis ikke refusjon for innbetalt kringkastingsavgift.

 

Ønsker en fortsatt å beholde fjernsynsmottakeren, må det i meldingen gis erklæring om at den er satt bort og ikke vil bli tatt i bruk igjen før NRK er underrettet om dette, se § 6.

 

Dersom NRK ønsker det, skal det også være adgang til å plombere mottaker og/eller antenneinntak.

Kjøpe en vanlig TV og plombere tuneren ...

Hvordan plomberer jeg tuneren? Må jeg sende den inn, kan man bestille med forbehold om plombert tuner, eller kan jeg bruke software for å få gjort jobben selv?

Hei,

Jeg har tre mål i livet: De to første er å lykkes i forretninger og kjærlighet, det tredje er å aldri betale lisensavgift.

Måter å unngå lisensavgift på er selvsagt å sette TVen på noen andre, kjøpe brukt og så videre, men da står man alltid i fare for å bli kontrollert og tatt. Jeg ønsker derfor å kjøpe et apparat som ikke er lisensbelagt.

Jeg skal bruke apparaturet til film/tv-episoder fra web og konsoll, så jeg antar at LED er å foretrekke? Skal med andre ord ikke ha parabol eller tv-kanaler.

Spørsmålet er kanskje ikke så tydelig, så her er det: Hva kan jeg gjøre for å unngå lisensavgift, men likevel ha en stor og god TV til film/web/spill. Jeg ser for meg noe i størrelsesorden 50"+++.

Ganske godt forklart Daddlemannen :)holder på med globalisering nå må bare si INTERESSANT samtidig etterhvert tenker du, " ja, det er jo logisk"

Ja, det er logisk Det jeg tenker er at det er noe drit at jeg ikke begynte å sette meg skikkelig inn i dette før. Faget er jo interessant som bare det. Sjekk f.eks. hva Schumpeter sa i sin bok Capitalism, Socialism and Democracy. Der viste han hvordan kapitalismens suksess ville føre til dens undergang. Ekstremt fremsynt, for det han sa er akkurat det som utspiller seg i disse dager.

Hei, jeg har øvd i mange timer nå å føller at jeg begynner å få takket på dette, men det er en ting som jeg har vaneskelig for å forstå når det kommer til pliktetikken og det kategoriske imperativ.

 

det står at "en versjon av det kategoriske imperativ er at man ikke skal behandle seg selv å sine medmennesker som kun et middel, men også et mål i seg selv"

 

Hva ligger det i dette, noen som kan gi et eksempel slik at jeg kan forstå det bedre?

I det ligger det at du ikke skal bruke et menneske som et middel for egne mål, men også som et mål i seg selv. Haha, kanskje like krunglete sagt?

Vel, si du er sjef og har en ansatt under deg som er veldig flink. Vedkommende er kanskje naiv, og dette utnytter du for å oppnå egne mål. F.eks. ved at du stjeler idéene hans og på den måten får høy anseelse hos dine sjefer igjen. Her er da den ansatte et middel for deg.

En annen variant er at du legger skylden over på noen andre, for å slippe konsekvensene selv.

Du skal med andre ord ikke utnytte mennesker, men ta hensyn til at de er mennesker med egne ønsker om lykke etc.

kan noen forklare vertikal og horisontal integrasjon?

Ja.

Si du driver en matbutikk.

Matbutikken har konkurrenter, dette liker du ikke. Derfor kjøper du opp andre matbutikker i nærområdet. Du eier nå mange matbutikker, og tjener gode penger. Dette kalles horisontal integrasjon, fordi du er på samme ledd i kjeden. Horisontal er som vi vet vannrett.

Etter en stund har du så mange butikker at det synes naturlig å distribuere selv. Du kjøper derfor et digert lager, og får alle leverandørene dine til å komme til lageret med varer. Deretter distribuerer du varene fra lageret til butikkene. Du kan nå fylle bilene med mange forskjellige varer, og dette gir færre kostnader, ergo høyere profitt. Dette kalles vertikal integrasjon, for her går du bakover i verdikjeden.

Senere finner du også ut at du kan produsere varene, så du kjøper opp produksjonsbedrifter og lager din egen merkevare, la oss kalle den first price.

Du har nå kontroll over produksjonsleddet, distribusjonsleddet og detaljistleddet. Med denne makten kan du presse dine leverandører, slik vi ser i norsk dagligvarebransje.

Vår foreleser sa han trodde vi kom til å få om Shumpeter for dette er blitt mer og mer sentralt den siste tiden. Han tvilte sterkt på at vi kom til å få CSR siden det var det de fikk i fjor. Greit nok at vi har fokusert mye på det. Men i fjor hadde de ikke fokusert på det i det heletatt. Og da fikk de jo det. Shumpeter er ikke så vanskelig egentlig

Takk for tipset. Absolutt ikke umulig at du har rett. I det siste har norske myndigheter snakket enormt om viktigheten av innovasjon. De har også, i forsøk på å skape dette, opprettet Innovasjon Norge. Dessuten virker det som om Forskningsparken er i vinden. Det er heller ikke lenge siden næringsminister Giske satt ned et utvalg med private investorer for å snakke om norsk fremtid. Videre har vi jo egne gründerstudier, eksempelvis på BI. Med andre ord; innovasjon er veldig i tiden.