Minkowski

Et nytt eksempel på at man ser seg blind på gjennomsnittsprisen og feilaktig tror at den sier noe direkte om strømkundens kostnader: Det er helt irrelevant hva gjennomsnittsprisen var for hele 2024 i denne sammenhengen fordi den i stor utstrekning er påvirket av lave priser fra mai til oktober, når varmetapet gjennom vinduene er ubetydelig og oppvarmingsbehovet er lite eller fraværende i store perioder. Det er strømprisen som gjelder mens oppvarmingsbehovet er stort som betyr desidert mest. Det er dessuten helt på trynet å ikke inkludere mva. og nettleie når det er snakk om hvor mye penger man sparer på å bruke mindre strøm til oppvarming. I januar 2024 var gjennomsnittsprisen 117 øre inkl. mva, ekskl. nettleie. Totalkostnaden for strømforbruk var altså nærmere 3 ganger så høy i januar som det tallet som oppgis som gjennomsnittet for 2024 og er langt høyere enn 1 kr/kWh som man legger til grunn i det omtalte regnestykket. 1 kr/kWh fremstår for meg som et forsiktig estimat, mens artikkelen fremstiller det helt motsatt. Jeg skal ikke påstå noe om hvorvidt det lønner seg å bytte ut vinduene, men den artikkelen det linkes til her fremstår som tendensiøs og tvers igjennom useriøs.

Slik jeg har forstått det, fungerer strømmarkedet slik at kjøpere og selgere av kraft legger inn bud for hver time neste døgn og så settes strømprisen ut fra disse budene. Så er det slik at kraftprodusentene plikter å levere i henhold til budet uavhengig av om kjøperen er i samme kommune, kommunen ved siden av eller i andre enden av Nort Sea Link (altså i England). Likevel har vi kontroll på hvor mye vi skal eksportere/importere, men dette gjøres gjennom prisingen. Når man i Norge tilbyr kraft billigere enn i England, så medfører det eksport. Så da man i Norge for et par år siden bestemte seg for å begrense/redusere eksporten av hensyn til fyllingsgraden i norske vannmagasiner, var dette de facto en beslutning om å øke strømprisen. Norge kan leve fint med å regulere eksport/import gjennom prisingen av kraft, men det forutsetter at strømkundene i Norge kompenseres for sine ekstra utgifter. Hvis det f.eks. blir nødvendig å prise strømmen i NO1 og NO2 til 10 kr/kWh for å begrense eksporten, må alle strømkundene i NO1 og NO2 i utgangspunktet betale mye mer enn det som i Norge anses som rimelig/overkommelig. Private husholdninger vil gjennom strømstøtten «slippe unna» med drøyt en krone mer per kWh enn det som i dag har blitt normalt, men det er likevel altfor mye. Og for andre strømkunder som ikke får strømstøtte er direkte krise. Men dersom man hadde hatt en makspris på f.eks. 30 øre som gjaldt alle strømkunder i Norge, hadde dette problemet vært løst og man kunne satt prisen til akkurat hva man ville for å styre eksport/import i trygg forvissning om at det ikke påvirket strømkunder i Norge. Nå har jeg ikke studert alle lover og regler i EØS-avtalen og ACER, men dersom det ev. ikke skulle være greit med en makspris for strømkunder i Norge, kunne man løst problemene ved å endre på skattene. Så vidt jeg vet, betaler alle strømkunder i Norge skatt, bortsett fra dem som lever på offentlige midler. Det er altså fullt mulig å fordele pengene tilbake til strømkundene slik at de tåler de høye strømprisene de utsettes for. Pengene forsvinner jo ikke ut av landet, tvert imot! Pengene strømmer inn! Det er noen som er oppgitt over tyskerne og fremstiller det som at de raner oss (stjeler strømmen vår). Men det er ikke det som skjer. De kjøper strøm av oss. Og de betaler akkurat det vi forlanger for den. Det kan vi utnytte og det gjør vi for såvidt også. Problemet er at pengene ikke ender opp tilbake hos norske strømkunder og det har vi bare våre folkevalgte politikere å takke for.

Jeg har ikke uttalt meg om nøyaktig hva en fastpris burde ligge på. Jeg har imidlertid skrevet at en fastpris på rundt 30 øre vil gjøre at kostnadene for norske strømkunder vil ligge omtrent der de lå før prisene begynte å løpe løpsk for noen år siden. Jeg har da tatt med i betraktningen at nettleien er betydelig høyere nå enn før.

Det er ikke tyskernes politikk som går ut over Norge, tvert imot. Norge har overskudd på en vare som er etterspurt i utlandet og takket være tyskernes politikk har verdien på denne varen økt kraftig og tyskerne betaler en masse penger til Norge som følge av dette. Det er nordmennenes politikk som skaper problemer i Norge. Norge får mer penger på grunn av kraftmangel i Tyskland, men myndighetene nekter å fordele disse pengene slik at det veier opp for økte strømpriser. Det er ikke tyskernes skyld.

Vi eksporterte 32,5 TWh. Men så importerte vi 14,7 TWh slik at nettoeksporten ble 17,7 TWh. Det er verdt å nevne fordi importen foregår ved lav pris. Som det ble nevnt, er snittprisen i Tyskland 1 øre/kWh og Norge importerer. Denne importen gjør at vi kan spare på vannet i magasinene og setter oss i stand til å eksportere mer på andre tidspunkt når prisen er langt høyere. Det er derfor det ikke gir mening å kutte utenlandskablene og kutte ACER-samarbeidet. Vi må finne en løsning for å fordele kraftinntektene slik at strømkundene i Norge får overkommelige og forutsigbare strømregninger. Da kan denne lønnsomme kraftutvekslingen få fortsette og gjerne økes i fremtiden.

Hele bildet av hva man har betalt for strømmen i 2024. Det burde ikke vært vanskelig å forstå for dem som prøvde.

Jeg har ikke bedt deg regne på noe som helst, jeg bare opplyser om at gjennomsnittsprisen ikke viser hele bildet.

En slik sammenligning kan jo være interessant i noen sammenhenger, men man må være forsiktig med å se seg blind på gjennomsnittspriser fordi forbruket ikke er konstant, det varierer over tid både på kort sikt og lang sikt. Det har mer å si hva prisen er om dagen enn hva den er om natten og det har mer å si hva prisen er om vinteren enn om sommeren. Men gjennomsnittsprisen ser ikke forskjell på dag og natt eller vinter og sommer. Så skal man også være klar over at nettleien har økt en del i det siste, så hvis det er strømkundenes utgifter man er opptatt av, får man ikke hele bildet når man utelater nettleien.

Det er riktig at med en makspris på 30 øre, vil snittprisen ligge lavere. Men ikke veldig mye lavere. Siden nettleien da vil utgjøre brorparten av strømregningen, vil strømkundene ende opp med å betale noe mellom 60 øre og 90 øre per kWh. Her virker det som om du ikke har forstått problemstillingen som diskuteres her. Strømstøtte handler ikke om at folk skal få hjelp til å spare penger bare fordi de vil spare penger. Problemstillingen om at folk vil be om makspris på 20 øre istedenfor 30 øre er derfor ikke relevant og har ingen ting med mitt forslag til makspris (på f.eks. 30 øre) å gjøre. Poenget her er at strømprisene har blitt mye høyere enn de var før. Tidligere var strømprisene mye mer stabile og betydelig lavere enn de har vært de siste årene. Det er viktig både for privathusholdninger og bedrifter å ha forutsigbare og overkommelige priser. Dette er to beslektede, men ulike ting som har kommet ut av kontroll. De fleste har god nok økonomi til å håndtere strømprisene som de er nå med dagens støtteordning, men dette handler ikke bare om hva folk flest har råd til. For noen har de strømkostnadene svidd mye mer enn for folk flest. Og noen har mistet jobben fordi bedriften de jobbet i ikke tålte de høye strømprisene. Men selv når vi begrenser oss til å betrakte folk flest, er det ikke så enkelt at bare man har råd til det, så er det greit. Det er snakk om mange titalls milliarder kroner her som betales inn over strømregningene og som for det meste ender opp hos det offentlige. Det kan sånn sett sammenlignes med skatt. Men skatt er noe man legger stor vekt på at man skal kreve inn basert på folks betalingsevne. Strømprisen, derimot, tar ingen hensyn til folks betalingsevne. Mens man over tid har fintunet skattemodellen (med bunnfradrag, trinnsatser og innslagspunkt som justeres marginalt fra år til år) for å ivareta en ideell balanse, blir denne balansen totalt forskjøvet av strømprisene. Derfor kan du her lese en tråd med over 270 sider som egentlig handler om at man ønsker å få kontroll på strømprisen igjen og skape både forutsigbare og overkommelige strømpriser. Mitt innspill i så måte er at en makspris på 30 øre kombinert med skattlegging av salg av kraft, vil løse det problemet som er utgangspunktet for denne 270 sider lange tråden. Da har du ikke forstått meg riktig. Jeg bare nevnte denne muligheten med en avgift som svar på forsøk på å problematisere strømstøtte fordi det er viktig å motivere folk til å spare strøm og sørge for at det lønner seg å installere varmepumper osv. Det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis vil ha en slik avgift. Det kan hende at det er hensiktsmessig dersom din bekymring for strømsparenæringen er berettiget, men det har jeg ikke tatt stilling til. Dine bekymringer rundt byråkrati, ser jeg ikke på som relevante. Vi har allerede et slikt byråkrati med den eksisterende strømstøtten hvor private husholdninger får dekket 90% av det som overstiger 73 øre/kWh inntil 5000 kWh/måned. Både innslagspunktet, som nå er 73 øre, og dekningsgraden, som nå er 90%, har blitt endret på underveis, uten at dette har skapt noen slike ytterligere problemer som krever brannslukking, som du later som du er redd for. Når det gjelder din bekymring for trekkfulle boligere med mange barn, ser jeg overhodet ingen grunn til at det skulle være noe bedre for dem, eller for noen andre, at strømprisen i Norge blir bestemt av vindforholdene i Tyskland, enn om strømprisen i Norge ble bestemt av norske politikere med et edruelig forhold til hva strømmen burde koste her. Tvert imot!

En makspris på 30 øre for alle løser problemene vi har i dag. Hvis man er redd for at lav pris skal forårsake nye problemer, går det f.eks. an å introdusere målrettede avgifter som løser alle de problemene du nevner. Poenget er at vi i Norge, så godt det lar seg gjøre, må sørge for at prisen vi betaler for strøm er hensiktsmessig, uten å måtte ta hensyn til eller påvirkes av forholdene i andre land rundt oss. En slik målrettet avgift kan i prinsippet være negativ (ekstra strømstøtte) for et beskjedent energiforbruk og så vokse progressivt ved høyere forbruk. På den måten kan man oppnå både lav totalkostnad for moderat forbruk og kraftige insentiver for å spare strøm og unngå sløsing. For øvrig er det ikke riktig at en makspris på 30 øre vil være problematisk for hele strømsparenæringen, selv uten målrettede avgifter. Med mva og nettleie snakker vi fortsatt om ca. 90 øre/kWh på dagtid og 80 øre/kWh om natten. Det er har vært marked for varmepumper og etterisolering i mange år med lavere priser enn det.

Er det ikke på tide at du leser innleggene i sin helhet og ikke bare deler av dem? En makspris på 50 øre vil langt på vei løse problemet slik at inntektene brukes til å dekke utgiftene. En makspris på 30 øre vil løse det helt. Hvis/når dette kommer på plass er det ingen grunn til å kutte utenlandskablene. Det vil tvert imot koste skattebetalerne (altså stort sett de samme som strømkundene) milliarder av kroner å kutte kablene og miste inntektene fra kraftutveksling.

Vi trenger ikke noe overskudd av kraft for å tjene penger på kraftutveksling. I 2019 hadde Norge så å si 0 netto krafteksport. Men det betyr ikke at det ikke ble utvekslet kraft med andre land, det betyr bare at eksporten var lik importen. I 2019 var både eksport og import ca. 12.3 TWh. Det er ca. 1/3 av det totale forbruket til norske husholdninger. Norge er i den posisjonen at vi importerer når det er billig og eksporterer når det er dyrt, så pengene strømmer inn selv når vi ikke har kraftoverskudd. Men, som jeg har gjentatt mange ganger allerede, må vi finne en måte for å bruke inntektene til å dekke utgiftene. Det har man ikke gjort nå. Det er norske strømkunder som betaler for importert kraft, mens det er norske kraftprodusenter som får betalt for eksportert kraft. Norge går totalt sett med stort overskudd, men norske strømkunder får svi.

Kan du begrunne dette? Norge tjener definitivt flere milliarder kroner på strømeksport, men du vil kanskje utdype hva du mener med «så mye» i denne sammenhengen. Norge tjener faktisk mye mer enn nettoeksporten skulle tilsi fordi i tillegg til å selge overskuddet vårt på vannkraft, importerer vi vindkraft når det er billig og eksporterer det ut igjen når det er dyrt. Så uten å tappe våre magasiner noe mer ekstra, tjener vi penger på kraftutveksling. Hva ønsker du å oppnå ved å koble av kabelen til Tyskland etter å ha innført makspris for alle i Norge? For meg virker det ikke som du kan håpe på å oppnå noe som helst av positive effekter. I det øyeblikket alle i Norge får makspris, kan spotprisen være så høy som bare det uten at det gjør oss noe. Dvs. vi vil tjene mer penger på det, uten at det får negative konsekvenser for norske strømkunder. Det betyr at vi i praksis kan styre eksport og import akkurat som vi vil uten å bekymre oss for strømkunder i Norge.

Nei, det går ikke ut på det samme. Det er helt på det rene at å flytte forbruk ikke lønner seg noe særlig med dagens strømstøtte (i hvert fall så lenge strømprisen holder seg over innslagspunktet) og jeg har aldri påstått noe annet. Det jeg sier er at det koster dyrt å sløse, når prisen er så høy at dagens strømstøtte har slått inn. 142 øre/kWh er så mye at det får folk til å stramme inn og ikke bruke mer strøm enn nødvendig. Det er ganske åpenbart, all den tid man gjennom flere tiår har installert varmepumper for å oppnå en besparelse som tilsvarer mindre enn 1/4 av dette.

Nå snakker du plutselig om noe helt annet. Utgangspunktet var at strømstøtten burde sørge for at det koster å sløse (altså å bruke mer strøm enn nødvendig) og det gjør den. Imidlertid oppmuntrer ikke strømstøtten i noen særlig grad til å flytte strømforbruk fra et tidspunkt til et annet, men det å la være å flytte strømforbruket er ikke det samme som å sløse. For øvrig er du fremdeles ikke konsekvent i din definisjon av "mye" og "lite". Hvis det er alt for lite å spare 25 øre/kWh til at du gidder å bry deg, og du er representativ for det norske folk, hvorfor har det norske folk da installert varmepumper i flere tiår? Da er det jo nettopp i denne størrelsesordenen at besparelsen har ligget.

Det virker ikke som du trekker noe klart, konsekvet skille mellom "MYE" og "LITE". Hvis, som du skriver, strømprisen øker med 200 øre og strømstøtten fører til at dette bare gir en økning på 20 øre, så må strømprisen nødvendigvis ha vært minst 73 øre i utgangspunktet slik at strømstøtten faktisk dekker 90% av økningen. Det betyr at du er oppe i en spotpris på minst 273 øre/kWh. Du betalar da minst 116.25 øre/kWh for kraften i tillegg til nettleie som typisk er rundt 50 øre/kWh. Totalt må du altså punge ut med noe rundt 166 øre eller mer for hver kWh du bruker. Dette beskriver du som "alt for lite" til at du gidder å flytte forbruk. Men varmepumper er lønnsomme å installere med en strømpris på 40-50 øre/kwh. En varmepumpe vil typisk kunne redusere oppvarmingskostnaden til 1/3, så da snakker vi altså om en reduksjon på rundt 30 øre/kWh og dette gjelder bare for en del av forbruket ditt, den delen av oppvarmingsbehovet som varmepumpen tar seg av. Hvorfor har folk valgt å installere varmepumper i Norge i flere tiår med strømpriser godt under 50 øre/kWh som normalen, dersom 166 øre/kWh er altfor lite til at man gidder å bry seg?

Det MDG kommer med er en stråmann. Selvsagt koster det å sløse, det går da ikke an å påstå noe annet? Når strømstøtten slår inn betaler man minst 130 øre/kWh og ofte mye mer. Kostnaden er flere ganger høyere enn normalt og folk installerer både varmepumper og solcellepaneler. Det ville ikke skjedd om det ikke kostet å sløse.

Akkurat her mener jeg det er FrP og KrF som står for den mest fornuftige politikken. Begge partiene anerkjenner at vi tjener penger på kraftutveksling med utlandet samtidig som de har en tydelig plan for hvordan dette kan kombineres med lavere strømpris i Norge. Jeg har forresten også sansen for forslaget til SV om å opprette et statlig strømselskap, men SV har nok litt andre planer med et slikt selskap enn jeg mener de burde hatt. Men de kunne i hvert fall fortrengt alle strømselskapene som ikke tilfører noe av verdi, men bare forsyner seg av pengestrømmen. Telefonselgere fra Norgesenergi, Gudbrandsdalsenergi, Fjordkraft osv. ringer rundt og stjeler kunder fra hverandre, blant annet ved tilby uoversiktlige avtaler for å forvirre kundene og gjøre det vanskelig å sammenligne priser. Og hvis man summerer resultatene av all innsatsen som legges ned, får man 0. Så lenge hvert selskap ender opp med omtrent like mange kunder over tid, betyr det at summen av alle telefonselgernes innsats er 0. Det ville vært bedre om disse menneskene gjorde noe produktivt.

Det er vel ikke helt riktig. Pengene går jo inn i det store offentlige sluket, men uten den dramatiske økningen i inntekter fra strømsalg, ville regjeringen ha funnet andre måter å dekke utgiftene sine på (høyere skatt).

Det er ikke "de" som definerer prisen. Kraftprodusentene bestemmer prisen de skal ha for strømmen de leverer. Da det tidligere ble gitt instruks om at man måtte redusere eksporten for å spare på vannet i magasinene, var dette i realiteten en instruks om å sette opp strømprisen fordi det er den måten man styrer eksport/import på. Norske kraftprodusenter står fritt til å sette prisen så høyt at det blir mindre interessant for utenlandske kunder å kjøpe strøm av dem. Problemet (som ikke hadde trengt å være et problem med en fornuftig strømstøtte) er at norske kunder da må leve med denne høye prisen. Men strømstøtten kunne vært satt slik at norske kunder ikke ville føle de høye strømprisene. Det har man imidlertid valgt å ikke gjøre, dvs. strømstøtten er gjort så dårlig at prisen man betaler likevel er mye høyere enn den var før prissmitten gjorde seg gjeldende. Man har ikke anledning til å si at man bare vil selge strøm til norske kunder eller å direkte si at norske kunder skal få en lavere pris enn andre. Men det er tydeligvis greit å ha en strømstøtte som bare gjelder kunder i Norge. Når har vel lederen i landets største parti mer enn antydet at støtteordningen er for dårlig og må styrkes, så får vi se om et års tid hva det blir til. Mitt inntrykk er at de politikerne som uttaler seg om dette enten ikke forstår det selv, eller prøver å føre folk bak lyset ved å fokusere på feil ting. Det er påfallende mye gnål om utenlandskabler og skuffende lite fokus på omfordeling av de pengene som Norge tjener på disse kablene, både i form av krafteksport og i form av økte inntekter fra strømsalg i Norge.

Det er ikke Norges rolle som grønt batteri som er problemet. Elendigheten skyldes regjeringens manglende evne til å distribuere pengene. Hvis det blir lettere å forstå, kan jeg ta en tilsvarende analogi med salg av brød: På et lite, nærmest isolert sted hadde man god tilgang til egenproduserte råvarer som som gjorde at bakeriene på stedet hadde svært lave priser. Befolkningen hadde tilpasset seg dette og spiste billig brød til 10 kr/stk. I byene rundt var det dårlig tilgang på råvarer og brødet kostet 100 kr/stk, altså 10 ganger så mye. Avstanden til byene rundt var kort, men veien var lang, smal og kronglete og lønnsomheten i å kjøre i timevis frem og tilbake for å selge billigbrødet i byen ble påvirket av dette. Det samme gjaldt harryhandlerne som lekte med tanken på å kjøre til det lille stedet og kjøpe så mye brød de kunne få med seg i bilen. De dro heller til Sverige. Men så blir det bygget nytt veinett mellom dette stedet og byene rundt. Bakeriene befinner seg plutselig i den situasjonen at de har 100 ganger så mange potensielle kunder som før og de fleste er vant til å betale 10 ganger så mye for brødet som det de har solgt det for til nå. Naturligvis begynner de å skru opp prisen og ganske raskt har prisene på varmt hvetebrød stabilisert seg rundt 100 kr/stk. Likevel går det unna som varmt hvetebrød og det er ikke aktuelt for noen av bakeriene å sette ned prisen. Resultatet blir at lokalbefolkningen plutselig må tilpasse seg et helt nytt prisregime og mange får problemer med privatøkonomien fordi prisene på mye annet også går opp. Håndverkerne skrur opp prisene for å få råd til brødet (de har ikke kantine på jobb og spiser den tradisjonelle matpakken, som så mange andre) og så baller det på seg. Imidlertid er lokalpolitikerne på dette stedet svært oppegående og de er opptatt av lokalbefolkningens beste. De innfører ganske raskt en brødstøtteordning som fungerer slik at de som bor på stedet får trukket fra utgiftene til brød på skatten, ev. får tilsvarende beløp lagt til på trygden. På den måten ender de opp med at lokalbefolkningens økonomi totalt sett faktisk blir litt bedre enn før. Samtidig legges det en egen brødskatt på salg av brød slik at overskudd fra brødsalg skattlegges med 100%, men med et visst bunnfradrag som tillater bakeriene å tjene penger omtrent som før. Dette finansierer brødstøtteordningen og kommunens overskudd er likevel høyere enn før fordi de nå tjener penger på eksport av brød til byene rundt. I tillegg er det slik at de har stor fryselagerkapasitet på dette stedet, i motsetning til i byene rundt. Av og til opplever de stor overproduksjon av brød i byene rundt og siden de ikke har noe sted å lagre brødene, blir de gitt bort gratis. Dette utnyttes på det lille stedet. De hamstrer billig/gratis brød utenfra i de periodene det er overskudd der og lagrer dem i sine store fryselagere. Mellom de korte periodene med overproduksjon kan de dermed selge brødet tilbake for 100 kr/stk i tillegg til det de produserer selv og på den måten øke det økonomiske overskuddet ytterligere. Heldigvis for innbyggerne på dette stedet, hadde de valgt oppegående politikere til å styre. Det fantes andre politikere som helst ville innført en mye dårligere brødstøtteordning og forsyne seg av mesteparten av overskuddet selv og kaste bort disse pengene tøv og tant og fjas. Planen gikk ut på å gi folk flest på stedet litt lavere skatt og så prøve å skryte av at de hadde kuttet i skattene for folk flest, mens de i virkeligheten tok inn mer penger fra befolkningen totalt sett ved å forsyne seg av brødpengene. En del av strategien gikk også ut på å prøve å lure befolkningen til å tro at de var rause som innførte brødstøtteordningen, men etter noen år med misnøye ville noen av dem erklære at de ville legge ned den nye veien som forbandt stedet med byene rundt. De baserte seg på at befolkningen ville la seg føre bak lyset.

Når ble november 2023 referansen for strømprisene? Denne tråden handler ikke om prisen i november 2024 vs november 2023. Utgangspunktet her var vel prisene 12. desember som var helt ekstreme.

Du har åpenbart ikke forstått hva omfordeling er når du jubler for at skoler og sykehjem finansieres over strømregningen.

For å følge opp forrige innlegg, så kan jeg ta med forbruket mitt i går mellom kl. 17 og 18. Da var spotprisen 100.766 øre/kWh og dette utløser strømstøtte. Denne er 90% av det som overstiger 73 øre/kWh og det blir 24.99 øre/kWh for denne timen. Den justerte spotprisen blir altså 75.777 øre/kWh når man tar med strømstøtten. Dette er uten mva, så med mva blir det 94.72 øre/kWh. Av dette utgjør mva. altså 18.94 øre/kWh. Denne timen ble det brukt 8.04 kWh, så kostnaden for forbruker denne ene timen ble 7.62 kr. La oss sammenligne dette med gjennomsnittsverdiene per time natten før, da prisen var lavere og strømstøtten ikke slo inn: Det er to parametere (x0 og y0) som jeg ikke kjenner og det er kraftprodusentens overskudd ved en gitt spotpris. Men vi vet at marginalskatten er 67% inkl. grunnrenteskatt, så vi vet at y0 = 0.67 * x0 og vi kan gå ut fra at kostnadene ved kraftproduksjon er den samme selv om spotprisen endrer seg. Dermed kan vi likevel beregne endringen i statens inntekter. Natt Dag Nettleie inkl. mva. (øre/kWh) 41 53 Spotpris (øre/kWh) 24 101 Strømstøtte (øre/kWh) 0 25 Overskudd kraftprodusent (øre/kWh) x0 x0 + 77 Marginalskatt kraftprodusent (øre/kWh) y0 y0 + 51.59 Mva (øre/kWh) 14.2 29.6 Hvis du nå ser på strømstøtten sammen med statens inntekter, så ser du at når prisen er høy og man får strømstøtte, så er statens inntekter fra mva og skatt på 81.19 øre/kWh + y0. Når prisen er lav og man ikke får strømstøtte, så er statens inntekter fra mva og skatt på 14.2 øre/kWh + y0. Differansen er 66.99 øre/kWh. Til sammenligning er strømstøtten på 25 øre/kWh. Staten tjener altså, gjennom mva og skatt på kraftprodusentens overskudd, 41.99 øre/kWh mer når strømstøtten slår inn enn når den ikke gjør det. Dette viser det jeg har forsøkt å forklare deg, men som du ikke later til å ville forstå: Strømstøtte er et misvisende begrep. Det er helt greit at man kaller det strømstøtte, men man må ta inn over seg det faktum at pengene går fra strømkunden til staten og ikke motsatt vei. Den eneste kilden til penger i denne betraktningen er strømkunden. Alle pengene kommer derfra. Noe av det ender opp hos nettselskapet, noe ender opp hos kraftprodusenten (som i stor grad er offentlig eiet) og noe går direkte til staten i form av skatter og avgifter.

Det er på det rene at du ikke forstår den, så det blir ganske meningsløst at du da skal prøve å belære andre. Istedenfor å påstå at jeg forstår dette, foretrekker jeg heller å vise det. Jeg bruker mitt eget strømforbruk i går som eksempel: Jeg brukte 96 kWh, som tilsvarer en gjennomsnittseffekt på 4 kW. En stor del av forbruket gikk til lading av bil frem til kl. 05:00. På grunn av kapasitetsleddet i nettleien, lader jeg på rundt 7 kW slik at jeg holder meg under 10 kW totalt. Gjennomsnittsforbruket mens jeg ladet var omtrent 9 kW. Spotprisen varierte mellom 22.824 øre/kWh og 26.192 øre/kWh. Nettleien var 41 øre/kWh. Strømstøtten slo ikke inn, så prisene i denne perioden påvirkes ikke av den. Hvis vi summerer spotpris og nettleie, så får vi rundt 71 øre/kWh for denne perioden inkl. mva. Mva. utgjør 14.2 øre/kWh. For hele perioden (de 5 første timene av døgnet) blir tallene omtrent som følger. Forbruk: 45 kWh Kostnad for forbruker: 32 kr Mva (penger rett til staten): 6.39 kr Men dette er ikke hele bildet fordi kraftprodusenten betaler grunnrenteskatt på overskudet. Den effektive marginalskatten blir da 67%. Det betyr at hvis strømprisen hadde vært 30 øre høyere, så ville det medført at overskuddet til strømprodusenten gikk opp med 30 øre og av dette ville staten tatt 20 øre direkte i form av skatt.