Minkowski

I Norge har bilen tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for staten. Både engangsavgift på biler og drivstoffavgifter har vært høye, noe som har utnyttet den sterke sammenhengen mellom bilvalg og kjøpekraft (en rikmann som kjøpte Porsche måtte betale mange hundre tusen i engangsavgift og deretter punge ut for høyt drivstofforbruk). Norge hadde lenge avgift både på motorens makseffekt og på motorens slagvolum (som henger tett sammen med maks effekt og dessuten med drivstofforbruk). I Norge har utslipp i trafikken utgjort en forholdsmessig større andel av de totale utslippene enn i andre land fordi kraftproduksjonen i Norge har vært så å si utslippsfri, mens spredt bosetning og store avstander betyr at transportbehovet er betydelig og at mange er avhengig av å kjøre bil. Når Norge da, i likhet med andre land, forplikter seg til å kutte utslipp, har vi ikke noen kullkraftverk vi kan legge ned, men vi kan kutte utslipp fra trafikken, derav heftig satsing på elektrifisering og stadig høye avgifter på drivstoff. Norske politikere later til å legge stor vekt på at Norge overholder internasjonale avtaler, som f.eks. Parisavtalen (muligens fordi de viser en betydelig interesse for internasjonale verv og kanskje vil prøve å fremstå som "flinkest i klassen"). Dette henger antakelig mye sammen med økonomi som gjør at de også har muligheten til å prioritere dette og det er stor aksept for at man påfører egen befolkning ulemper for å oppfylle en eller annen internasjonal forpliktelse. Som en stor produsent av olje og gass, som Norge fortsatt ønsker å drive med, kan man mistenke at man har en viss strategisk baktanke med å fremstå som klimavennlige. Derfor er det ikke så uventet at Norge har høye avgifter på drivstoff og dyrere pumpepris enn andre.

Litt over 3% av norsk strømforbruk, dvs. strømproduksjon minus eksport (anslagsvis 130-140 TWh). Det skulle bli noe omkring 4 TWh. Husholdningers forbruk er vel grovt regnet 40-45 TWh, så vi snakker om rundt 10% av husholdningenes forbruk.

Det er en forholdsvis liten bekymring. I fjor utgjorde ladbare biler bare drøyt 3% av det norske strømforbruket.

Dette handler ikke om å bruke teskje eller ikke, det du skriver henger helt enkelt ikke på greip. Du hadde ikke nevnt formuesskatt før nå, men hvis du betaler mer enn 50% av inntekten din i skatt på grunn av formuesskatt, er ikke det noen god grunn til å takke nei til mer betalt arbeid, i hvert fall ikke når man får så godt betalt som deg. Faktisk ville du endt opp med å betale en mindre andel av inntekten din i skatt om du ikke hadde takket nei til mer arbeid, fordi formuesskatten da ville utgjort en forholdsmessig mindre andel av inntekten din. Og som sagt er marginalskatt på inntekt på det meste 47.4%. Det betyr at jo mer ekstra arbeid du hadde tatt på det, desto mindre andel av inntekten din ville gått til skatt. Når det gjelder formuesskatten, er den (marginalskatten) på 1.1% for deg, siden du har mer en 21.5 millioner i formue. Men i dag kan du sette pengene i banken og få 5% rente. Jo mer du jobber, desto mer kan du sette i banken og skatten på renteinntekt er bare 22%, så jo mer du setter i banken, desto mindre andel av inntektene dine vil gå til skatt. For å betale høyeste marginalskatt må man opp på trinn 5 på trinnskattrappen, man må altså ha en inntekt på minst 1 467 200 kr. Da betaler du 522 650 i inntektsskatt. Dette utgjør 35.6% av inntekten din, men du oppgir at på grunn av formuesskatten, betaler du mer enn 50% av inntekten din i skatt. Det betyr at du betaler minst 210 950 kr i formuesskatt, som igjen betyr at du har en formue på minst 22 859 091 kr. Men du synes at du utnyttes av skattesystemet og etterlyser insentiver for å jobbe mer, så vidt jeg forstår? Du sier rett ut at det ikke lønner seg for deg å jobbe mer, men da tillater jeg meg å påpeke at det lønner seg mer for deg (målt i kroner og øre) å jobbe mer enn for folk med lavere lønn, dvs. de aller fleste andre skattebetalere her i landet. Medianlønnen i Norge ligger litt over 700 000 kr i året, altså godt under halvparten av det du tjener. Om man legger til grunn et årsverk på 1950 timer og en marginalskatt på 33.8%, vil man altså ha en marginal timelønn på 240 kr med medianlønn. Hvis man da jobber 10 timer overtid med 50% overtidstillegg, får man 3600 kr ekstra etter skatt. Hvis du har en årslønn på 1.5 millioner, tilsvarer det en marginal timelønn etter skatt på nærmere 405 kr. Hvis du da jobber 10 timer overtid, vil du få utbetalt 6069 kr ekstra etter skatt, altså 2469 kr mer eller 69% mer enn en med medianlønn ville fått. Likevel synes du ikke at du har insentiver for å jobbe mer. Jeg tror jeg ville vært forsiktig med å bruke meg selv som eksempel om jeg var i din situasjon, for du skiller deg åpenbart ganske mye ut fra andre. Det skal tydeligvis mye mer til for å gi deg insentiver for å jobbe mer enn for svært mange andre.

For å si det enkelt: Prisen vil gå opp slik at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men denne mekanismen vil/skal hindre oss i å gå helt tom.

Nå er maksimal marginalskatt på inntekt i Norge 47.4%, så selv om du er på øverste skattetrinn (med en årlig inntekt over ca. 1.5 millioner), så vil du beholde mer enn halvparten av en ekstra inntekt. Å si at alt forsvinner i skatt blir derfor ganske misvisende. Så er det også slik at hvis du har så høy inntekt og den ekstra arbeidstiden belønnes proporsjonalt eller bedre, noe jeg går ut ifra er tilfellet, vil du ha større insentiver for å ta på deg mer jobb enn tilfellet vil være for noen som har lavere lønn. Så at du har takket nei til mer arbeid fremstår som en dårlig beslutning, med mindre du anser at du har mer penger enn du trenger.

Forsåvidt enig, men det ble nå hevdet i NRK-artikkelen at folk faktisk sparte: Da strømprisene skjøt i været i 2022 kuttet folk kraftig i strømbruken. Selv om staten raskt tok en betydelig del av regninga gjennom strømstøtte, fortsatte folk å spare på strømmen i årene som kom. Om man vil forholde seg til dette eller ikke får være opp til hver enkelt. Men om man er interessert i potensialet for sparing, så kan man f.eks. se på forskjellen mellom å holde 21 °C og 20 °C inne i en enebolig på 200 m². Her er det selvsagt store forskjeller avhengig av type bolig, boligens størrelse og byggeår (og ev. etterisolering). En stor enebolig fra 1980 vil åpenbart kreve mer energi til oppvarming enn en liten leilighet fra 2020. La oss si at en eldre enebolig på 200 m² har et varmetap på 6 kW når innetemperaturen er 25 K over utetemperaturen. Enkel varmelære tilsier da at varmetapet ved 26 K temperaturdifferanse er 6.24 kW. En økning i temperaturdifferansen på 4% vil altså resultere i en tilsvarende økning i oppvarmingsbehovet på 4%. For denne eldre eneboligen kan man da estimere forskjellen mellom å holde 21 °C og 20 °C om vinteren når det er -5 °C ute. La oss se på en periode på 3 måneder fra og med desember til og med februar. Det er 90 dager, så 6 kW vil utgjøre 12 960 kWh i denne perioden. Til sammenligning vil 6.24 kW utgjøre 13 478 kWh, altså 518 kWh mer. Om man totalt sett betaler 1 kr/kWh som man gjør med Norgespris, vil man da spare en tusenlapp på å senke innetemepraturen med to grader. Men før, uten Norgespris, betalte man i perioder dobbelt så mye, så da ville det i så fall vært rundt 1000 kr per grad. Det er nok til at en del vil justere ned temperaturen, men mange med en slik bolig vil nok allerede ha investert i varmepumpe(r) som grovt regnet halverer oppvarmingskostnaden. Så er det dessuten slik at man i de fleste boliger har rom hvor man ikke oppholder seg, hvor man likevel vil holde en behagelig innetemperatur hvis det ikke koster for mye. Men hvis kostnaden blir høyere, øker insentivet for å senke tempereturen i betydelige deler av boligen og da kanskje ikke bare med 1 eller 2 grader, men betydelig mer. Selv har jeg vært vant til å ha ca. 22 °C inne, men i rom hvor jeg ikke oppholder meg, kan det gjerne være under 15 °C om vinteren uten at det er veldig problematisk. Imidlertid bor jeg i et nytt hus (TEK17) og jeg har varmepumpe, så for meg er det økonomiske insentivet for å skru ned temperaturen under det jeg synes er komfortabel ganske lite. Det er snakk om noen få hundrelapper i løpet av vinteren, som i praksis betyr noen få hundrelapper i løpet av et år, og det var uten Norgespris. Med Norgespris har det enda mindre å si. Det er altså ikke snakk om å enten sitte og fryse og bli nedkjølt eller å la varmtvannet renne uten mål og mening, som det ble skrevet om her tidligere, det er snakk om å vurdere fordeler og ulemper ved å spare på strømmen. Så er det selvsagt også forskjell på folks økonomi. For noen vil det å spare et par tusenlapper i løpet av vinteren være mye mer merkbart enn for andre.

Jeg forstår ikke hvor du har dette fra. Jeg uttalte meg ikke om hva jeg synes er greit og ikke, jeg bare forklarte deg at når strømmen blir veldig dyr, så vil folk se seg tjent med å prøve å bruke mindre av den. Og når strømmen blir billigere igjen, er det å forvente at folk i mindre ustrekning ser seg tjent med å spare på strømmen uten at dette handler om å la varmtvannet renne, som du later til å ha innbilt deg selv.

Det er ikke snakk om å sløse, det er snakk om å ikke spare. Jeg siterer artikkelen som er utgangspunktet for denne tråden: Da strømprisene skjøt i været i 2022 kuttet folk kraftig i strømbruken.Selv om staten raskt tok en betydelig del av regninga gjennom strømstøtte, fortsatte folk å spare på strømmen i årene som kom. Da folk kuttet kraftig i strømbruken i 2022, var det heller ikke snakk om at de sluttet med å la varmtvannet renne eller at de sluttet med å vaske klærne to ganger, det var kanskje heller snakk om å senke innetemperaturen, ta kortere dusjer og den type ting. Ellers er det verdt å bemerke at det å flytte forbruk handler om belastningen på nettet, mens strømsparing, dvs. å bruke mindre totalt henger sammen med magasinfylling. Så er jeg helt på linje med sk0yern her, for det er vel å slå inn åpne dører både å påpe at strømforbruket vil øke når temperaturen blir lavere, og å påpeke at viljen til å spare på strøm er mindre når man betaler totalt sett rundt 1 kr per kWh enn når man betaler det dobbelte. Det samme gjelder flytting av strømbruk. Når man ikke sparer noe på å flytte forbruket, kommer det i mindre utstrekning til å bli gjort. Men det viktigste bidraget til flytting av forbruk er vel lading av bil fordi det er veldig enkelt å få til med en smartlader samtidig som det er en stor strømforbruker, og der vil jeg tro at de aller fleste ser nytten av å lade om natten, for da sparer man i hvert fall litt penger til nettleie, selv om det ikke utgjør de helt store beløpene.

Istedenfor å fremstille det som at solceller ikke virker i Norge fordi det er så mørkt og overskyet her, er det vel bedre å forholde seg til en realistisk kvantitativ beskrivelse av hvor mye man faktisk får. Og svaret på det er at man har en utnyttelsesgrad på rundt 10%, dvs. at man i gjennomsnitt får rundt 10% av peak power. Så et solcellepanel på 100 W vil i løpet av et år levere anslagsvis 90 kWh. Dette er litt under halvparten av hva man kan forvente i de gunstigste områdene i verden, men det er ikke 0.

Tråden var i utgangspunktet en reaksjon på en artikkel fra NRK som tok opp lav fyllingsgrad i vannmagasinene og gav en tendensiøs/feilaktig fremstilling av at Norgespris var en viktig årsak til lav fyllingsgrad. Trådens tema kan vel derfor sies å være den lave magasinfyllingen, samt årsakene til og konsekvensene av denne. I den forbindelse har du selv trukket frem hydrologisk balanse. Men hele poenget med å se på slike tall er jo å sammenligne dem med tidligere tall for å sette dem i kontekst. Når det gjelder mulige konsekvenser av lite tilgjengelig magasinert energi, er det derfor relevant å sammenligne med tidligere år hvor man har hatt lite tilgjengelig magasinert energi. Nå ser jeg forresten at fyllingsgraden i NO2 har nærmet seg det tidligere minimumsnivået fra uke 35 til 36, men avviket fra medianen har økt ytterligere. Imidlertid er dette en parameter som avhenger svært mye av været. Det kommer ofte en god del nedbør i løpet av høsten, men at det ikke har skjedd ennå når vi skriver 10. september trenger ikke å representere noen bekymring.

I så fall er det vel rimelig å se på den parameteren vi faktisk kan sammenligne direkte, nemlig fyllingsgraden i magasinene og fastslå at den tidligere har vært så mye lavere enn den var ved inngangen til 2026 at en hydrologisk balanse på -9 TWh ikke nødvendigvis tyder på at "underskuddet" mot normalen var lavere enn det har vært før.

Det har jeg aldri sagt, men begge deler representerer en energimengde. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at energimengden ved inngangen til 2026 var lavere enn i 2003 og 2011?

Du sier at hydrologisk balanse i Sør-Norge ved inngangen til 2026 var -9 TWh. Men i 2003 og i 2011 var magasinfyllingen i Sør-Norge 12-13 TWh lavere enn i 2026. I så fall har de jo rett. Man må bare innse hva det innebærer å importere. Det innebærer at du setter prisen så høyt at kraften flyter i din retning. Det er dette flere her inne mener man burde gjort for å begrense eksporten/forbruket tidligere i år, og det er dette man må gjøre hvis man på et senere tidspunkt vil begrense eksporten, ev. øke importen. Jeg stusser over hvordan det rettes kritikk mot hvordan dette styres. Hvis man eksporterer kraft, så er det galt, selv om man eksporterer mye mindre enn vanlig. Og hvis strømprisen er høy, så er det galt, til tross for at det å begrense eksporten nødvendigvis krever høy strømpris. Med andre ord: Både lav pris og høy pris blir sett på som galt.

Ja, det er mange faktorer som påvirker. Den faktoren som skiller seg ut negativt vis-á-vis normalen nå er nedbørsmengden, ikke eksporten. Så er det riktig at fyllingsgraden i NO2 var under medianen ved inngangen til 2026, men den var ikke unormalt lav. NVE viser fyllingsgrad tilbake til 1996, og i løpet av de siste 30 årene har fyllingsgraden i NO2 vært lavere i begynnelsen av året 6 ganger og flere av disse årene har det ligget mye lavere enn i 2026. Så det er ikke der "problemet" ligger. Dvs. jeg har ennå ikke, til tross for gjentatte oppfordringer, fått noen som helst forklaring på hvorfor man ser på dette som et problem i det hele tatt. Det er ikke tomt for vann og det kan fortsatt komme mye nedbør i høst. Og NO2 har gode forbindelser til andre områder for import om det skulle være behov for det. Så hva er problemet?