Minkowski

La oss si at for en gitt type verv, så er man ute etter en spesifikk kompetanse som innebærer at 60% av alle som har denne kompetansen er kvinner, mens 40% er menn. Oppfatter du det da slik at man på generelt grunnlag kan si at det forekommer diskriminering mot kvinner dersom mindre enn 60% av dem som får tildelt denne typen verv er kvinner? Med andre ord, anser du det slik at man kan konstatere diskriminering bare ved å se på andelen kvinner som har denne typen verv og sammenligne denne andelen med kvinneandelen blant de kvalifiserte? Det virker på meg som at det er slik du resonnerer, men jeg spør eksplisitt for å være sikker på om jeg tolker deg riktig.

Du har altså aldri før sett spørsmålsformuleringer hvor subjektet står foran verbalet? Du er ikke kjent med denne måten å formulere spørsmål på? Det står et spørsmålstegn til slutt i den setningen du reagerer så sterkt på, så din beskyldning om at jeg forteller deg hva du mener er helt ubegrunnet. Jeg beskriver hvordan jeg tolker det du skriver, slik at du skal få sjansen til å korrigere ev. misforståelser. Så kommenterer jeg dette med en setning hvor jeg fremdeles ikke er helt uforbeholden i min formulering; "det virker ikke som..." Dette fordi jeg i foregående innlegg spurte deg eksplisitt: Eller misforstod jeg deg? Du svarte ikke på dette og brukte ikke anledningen til å korrigere meg da jeg beskrev hvordan jeg tolket det du skrev. Tvert imot, svaret ditt gav ingen indikasjon i det hele tatt på at jeg hadde misforstått hovedpoenget da du skrev: Ikke nødvendigvis samme resultat. Jeg mener at hvis vi hadde vurdert kun etter kompetanse så hadde ikke kvinneandelen kun vært 40 %, men høyere. Jeg synes du virker litt "trigger happy". Du burde undersøke litt nærmere før du slenger om deg med beskyldninger i øst og vest, enten det er beskyldninger om kjønnsdiskriminering eller om å tillegge deg meninger du ikke har. Her gjør du vel nøyaktig det du (på sviktende grunnlag) kritiserte meg for? Hvor har jeg gitt uttrykk for at kvotering plutselig er så fælt? Det kan jeg ikke huske å ha skrevet noe sted. Derimot har jeg korrigert påstander om at kvotering handler om å gi folk like muligheter. Dette er ikke riktig og jeg har fastslått at kvotering handler om å oppnå et gitt resultat ved å gi folk ulike muligheter. Hvorvidt dette er "så fælt" har jeg ikke uttalt meg om.

Så du går altså enda lenger. Du mener at så lenge man ikke kvoterer inn mer enn 40% kvinner i styrer, så trenger man ikke å være bekymret for at man diskriminerer menn fordi det totalt sett er flere kvinnelige enn mannlige jurister og økonomer? Det virker ikke som det ligger rasjonelle tanker bak dette resonnementet. Som jeg tidligere har poengtert, så er hele konseptet med kjønnskvotering å la kjønnet være avgjørende i de tilfellene kvoteringen gjør seg gjeldende (og det må den jo gjøre i en del tilfeller for at det skal ha noe for seg). Det betyr at man skal se på kjønn først og deretter på kvalifikasjoner blant ev. likekjønnede. Da ligger det i sakens natur at noen kvinner vil valgt på bekostning av bedre kvalifiserte menn. Det kan også være en del kvinner som blir valgt på bekostning av mindre kvalifiserte menn, men det er jo ingen trøst for de mennene som blir diskriminert.

Den der er tynn! Du mener altså at siden man ikke vet alle detaljer, så kan man ikke utelukke at man til tross for kvotering ved en ren tilfeldighet oppnår samme resultat som man ville gjort om man utelukkende hadde basert seg på kompetanse. Eller misforstod jeg deg? Hele konseptet med kjønnskvotering er jo å vurdere folk som kjønn fremfor å vurdere dem som individ. Ikke bare kan det føles diskriminerende, det er diskriminerende hvis/når dette skjer som følge av kvotering.

Men kvotering går altså like fullt ut på å gi folk ulike muligheter. Jeg har fått med meg hva du har skrevet, men her har altså du svart meg etter at jeg korrigerte knopflerbruce som skrev at kvotering er innført for at folk skal ha like(re) muligheter uten at deres kjønn står i veien for dem. Jeg påpekte da at det er omvendt: Kvotering innebærer jo nettopp at kjønnet blir stående i veien for folk. Ditt svar til dette er at kvotering handler om å fremme likestilling, og å gi folk like muligheter. Jeg tillater meg å påpeke at det ikke er riktig at kvotering handler om å gi folk ulike muligheter. Slik er det uansett hva du mener at essensen i dine innlegg er. Som jeg allerede har beskrevet handler kvotering om å oppnå et gitt resultat, f.eks. kjønnsbalanse med minimum 40% av hvert kjønn i styrer som ellers ikke ville vært balansert og det innebærer at folk gis ulike muligheter.

Nei. Kvotering handler om å oppnå likere resultat, ved å gi folk ulike muligheter.

Du poster i hvert fall ganske mange linker til ymse artikler, studier, kommentarer osv. som betrakter resultat uten å gå inn på om det har vært like muligheter. I mange tilfeller ligger det en antagelse (som ikke er begrunnet) til grunn om at ulikt resultat skyldes ulike muligheter. Når det gjelder kvotering, fremholder jeg at det går ut på å gi folk ulike muligheter, stikk motsatt av det som ble hevdet. Du kan godt hevde at det er for å kompensere for at man har ulike forutsetninger, f.eks. på grunn av strukturell diskriminering, men det går fortsatt ut på å gi folk ulike muligheter og f.eks. si til en mann at han ikke kan være styremedlem av hensyn til kjønnsbalansen i styret.

Du kan godt kalle det å fremme likestilling, men kvotering er fortsatt ikke et virkemiddel som gir folk like muligheter, det er ofte det motsatte. Jeg kan godt gå med på at hvis man i fremtiden fjerner kvotering igjen fordi det ikke lenger er nødvendig for å opprettholde ønsket kjønnsbalanse, så kan man muligens si at kvoteringen har vært med på å akselerere likestillingsprosessen, men kvotering i seg selv går ut på å gi folk ulike muligheter for å kompensere for kjønnsubalanse. Så går det helt sikkert an å diskutere hva som ligger i "reell likestilling" som du kaller det. For noen handler likestilling om å gi like muligheter/forutsetninger til kvinner og menn. For andre, og det later til at du er blant dem, handler det om å oppnå likt resultat hos kvinner og menn. Dette er to forskjellige ting og de opptrer ikke nødvendigvis samtidig fordi kvinner og menn er ulike, noe som medfører ulikt resultat når forutsetningene er like. Det er derfor man i det hele tatt driver med kjønnskvotering.

Det er vel ikke helt riktig. Det er ikke mange scener i samfunnet kvinner holdes unna, men det er ganske mange scener hvor kvinner er underrepresentert. Kvotering handler primært om å øke kvinneandelen, ikke om å gi folk like muligheter og dette er i mange tilfeller rake motsetninger.

Det virker lite troverdig at en enkelt person har oversikt over tusenvis av kvinners tilgjengelighet, slik det gis uttrykk for her. Hvordan vet han at alle de han har møtt som er så flinke, ikke allerede har blitt styremedlemmer eller ledere i næringslivet? Det kan han selvsagt ikke vite, med mindre det er noen ytterst få individer han uttaler seg om. At mange helt sikkert har noe å gå på både når det gjelder holdninger til kvinner og vilje til å strekke seg for å få med flere kvinner, betyr ikke at det er et ubegrenset antall kandidater. Dette er en politikers argumentasjon, ikke en absolutt sannhet eller for den saks skyld et troverdig utspill. Når det gjelder kompetansen til alle de mannlige styremedlemmene som er rekruttert gjennom uformelle nettverk, kan det godt tenkes at den i en del tilfeller ikke er den beste, men det er et annet spørsmål.

Dette handler ikke først og fremst om å bli enige, men om å argumentere for sitt syn. Og ditt argument er altså at siden det var mulig å øke antall kvinnelige styrerepresentanter med 5000, så betyr det at det ville vært mulig å øke antallet vilkårlig høyt. I så fall har du helt rett, da blir vi ikke enige. Men det er likevel nyttig å få klarhet i begrunnelsen for ditt syn.

Så du mener at når man greier å øke antallet med 5000, så betyr det at man ville greid å øke det med 6000 også?

Hvorfor anser du dette som lite troverdig? Hvis du nå ble spurt om du ville bruke 10 timer ekstra per måned for å sitte i et styre du fra før ikke hadde noe forhold til, ville du svart ubetinget ja til det? Ville familien din vært positive til dette? I så fall, hvorfor sitter du ikke allerede i et slikt styre (ev. et styre mer enn i dag)? De fleste styrer er jo tross alt opptatt av å ha kjønnsbalanse, så det burde jo være mulig om du selv er interessert. Og så kan du tenke deg at flere tusen andre kvinner får samme spørsmål. Har du noe som helst grunnlag for å uttale deg eller tro noe om hvor mange som ville takket ja til noe slikt om de ble spurt, eller for den saks skyld, hvor mange som har signalisert at de er aktuelle? Jeg går ut fra at du er enig i at man på et eller annet vis må være kjent for noen som driver med rekruttering til styrer for at det skal være mulig å "finne" dem. Det er altså ikke tilstrekkelig å si at det finnes mange nok kandidater.

I akkurat denne sammenhengen, med de 570 tilfellene hvor man slanket styret ned til 2 menn, kan det godt tenkes at det i en del tilfeller ikke har blitt gjort store anstrengelser for å få tak i kvinner. Men jeg oppfatter det også som plausibelt at man i en del av tilfellene kan ha gjort alt det som kan forventes for å få tak i kvinner, uten å finne noen. Derfor reagerer jeg på at det konkluderes med kvinnediskriminering, uten at andre mulige forklaringer har blitt vurdert. Jeg mener fremdeles at når man i løpet av en begrenset tidsperiode er pålagt å finne kvinner til å sitte i styrer landet rundt, slik at behovet for kvinner øker med flere tusen i antall, så kan det by på utfordringer som gjør at noen isteden blir nødt til å kutte ned til to menn for å ikke bryte loven. Dette betyr ikke at jeg mener at kvinner er dårligere kvalifisert enn menn eller at de har lavere arbeidskapasitet eller for den saks skyld at det egentlig er noen kjønnsforskjell i det hele tatt, men det betyr at tusenvis av mennesker må endre/tilpasse sin hverdag og det kan man ikke ta for gitt at alle vil få til. Det er lett å tenke at et styreverv ikke trenger å ta mer enn f.eks. 10 timer i måneden, så det er det jo fullt mulig å få tid til, men da glemmer man at mange fra før kanskje heller synes de jobber 10 timer for mye, ikke 10 timer for lite. Så når det store flertallet får inn flere kvinner, kan det godt være (i hvert fall midlertidig, og/eller begrenset geografisk) at det faktisk oppstår knapphet.

Jeg kan ikke se hva dette har med diskusjonen her å gjøre. Den opptråkkede lysløypa i et ferdig utforsket kart er noe vi alle boltrer oss i. (Men kvinner i litt mindre utstrekning enn menn, med tanke på at vi ikke har oppnådd full likestilling på alle områder ennå.) Du ser ut til å være ganske opptatt av at menn er naturlige ledere i den forstand at det faller mest naturlig for menn å innta lederrollen. Det tror jeg er helt riktig, men det er ikke relevant i de spørsmålene som diskuteres her. Historien har vist at de som har intatt store lederroller i mange tilfeller har gjort det usedvanlig dårlig som ledere, alt tatt i betraktning. Noen av de sterkeste lederne verden har sett er beryktet for de elendige/grusomme resultatene deres lederskap produserte. Man må ikke forveksle evnen til å komme til makten med evnen til å bruke denne makten på en fornuftig måte. Kim Jong Un er sannsynligvis ikke den dyktigste lederen i Nord-Korea og Donald Trump er sannsynligvis ikke den flinkeste lederen i USA. Og for den saks skyld, tror jeg det finnes bedre ledere i Norge enn Jonas Gahr Støre.