Minkowski

Selvsagt justerer jeg for inflasjon. Til og med du innså tidligere her at det er nødvendig. Imidlertid forstod du ikke hvordan en slik justering må gjøres og endte opp med å justere bare differansen i inntektsskatt istedenfor absoluttverdiene og så kom du frem til at din husstand før lønnsjustering fikk 15-16 000 mer å rutte med i 2026-kroner, istedenfor 30 000 mindre, som er det korrekte. Spesielt med den oljepengebruken vi ser hos dagens regjering, med 600 milliarder kroner per år, sier det seg selv at man må justere for den betydelige inflasjonen dette avstedkommer. Siden du tydeligvis liker å støtte deg på AI, kan du jo stille følgende spørsmål: Det gjorde jeg, og jeg fikk følgende svar:

Jeg har allerede vist til medianlønn flere ganger. Her kommer det enda en gang: Når det er sagt, er ikke 6G noen uvanlig lønn, det ligger i desil 7. Altså er det mer enn 30% som tjener mer enn 6G, så det er godt innenfor det man kan kalle normalt og du finner mange "vanlige folk" med lønn rundt 6G.

Er det slik at du mener at en slik graf illustrerer utviklingen for vanlige folk? Jeg tillater meg å utvide denne grafen litt. Jeg oppfatter det som at du har lagt til grunn justert sats for G per 1. mai og ikke gjennomsnitts beløpet, så jeg har gjort det på samme måte. Jeg har ikke tatt med 2027, men hver og en kan jo prøve å se på utviklingen siden Solberg-regjeringen overtok i 2013 og hva som har skjedd etter at Solberg forsvant ut i 2021. Finner man belegg for denne påstanden:

Hva får deg til å tro at du er i noen som helst posisjon til å belære andre om dette? Du forstår det jo åpenbart ikke selv! Du har akkurat regnet deg frem til at dere får mellom 15 og 16 000 mer å rutte med i 2026-kroner før man tar hensyn til lønnsjustering, mens sannheten er at dere får rundt 30 000 mindre regnet i 2026-kroner. Du er ikke en gang voksen nok til å innrømme feilen, men bare strør om deg med spydigheter.

Du velger å fortsette med uredelighetene dine, ser jeg. Din påstand var: Det er 100% feil.

Det er nesten litt oppsiktsvekkende hvor uredelig du fremstår her. Jeg har absolutt ikke glemt lønnsjusteringen, tvert imot! Jeg konfronterte deg tidligere med at du utelot lønnsjusteringen da narrativet ditt gikk ut på at inntektsskatten går ned. Svaret ditt på dette var det noe kryptiske, men likevel ganske avslørende: Hvem av oss to er det som har valgt å se bort fra lønnsjustering? Så serverte du altså dette og det var det jeg kommenterte du prøvde å fremstille det som at det er jeg som har glemt lønnsjusteringen: Det er altså du som, til tross for mine tidligere innvendinger, betrakter en situasjon uten lønnsjustering og konkluderer med at du får mellom 15 og 16 000 mer å rutte med i 2026-kroner. Du trodde åpenbart at dere ville få 15-16 000 mer å rutte med i 2026-kroner i tillegg til lønnsjustering. Men når dette påpekes og korrigeres med detaljerte forklaringer er du ikke voksen nok til å innrømme at du tok feil. Tvert imot, du prøver å fremstille det som at det er jeg som har glemt lønnsjusteringen. Og ikke nok med det. Du lirer av deg ting som: Jeg forstår nå hvorfor dine poster er by default skjult. dropper å åpne de. For i motsetning til det du kommer med her, lever liksom ikke mine innlegg opp til standarden?

Det var tidligere litt uklart, men nå fremgår det at du tenker som følger: I 2026 (med utgangspunkt i kalkulatoren som f.eks. vg la ut) betaler du med en bruttoinntekt på 1 200 000 kr inntektsskatt på 398 670 kr. I 2027 vil den samme bruttoinntekten gi en inntektsskatt på 389 707 kr, som altså er 8963 kr mindre enn i 2026. Så sier du at kona di får tilsvarende skattelette på rundt 7000 kr av en bruttoinntekt på rundt 800 000 kr, slik at dere samlet sett får 16 000 kr mindre inntektsskatt. Så korrigerer du dette beløpet for inflasjon, la oss si 3.4% som ble prisveksten for september, slik at verdien av disse 16 000 kr reduseres til litt under 15 500 kr og så bruker du dette som argument for at dere får bedre råd i 2027. La meg nå beskrive hva som er feil med denne delen av ditt resonnement: Det er ikke bare den lille ekstra nettoinntekten deres som synker i verdi som følge av inflasjon, det er rubbel og bit som blir mindre verdifult. Om vi ser på deg alene, så går du fra en nettoinntekt på 801 330 kr (2026-kroner) til 810 293 kr (2027-kroner). Det er det siste beløpet du må inflasjonsjustere, ikke bare differansen. Om vi fortsatt legger til grunn en inflasjon på 3.4%, synker din nettoinntekt fra 801 330 kr (2026-kroner) til 783 649 kr (2026-kroner). For deg alene trodde du altså at du skulle gå i pluss med rundt 8700 kr (2026-kr), men du går altså i minus med rundt 17 700 kr (2026-kroner). Og når vi tar med kona di i regnestykket, blir det ikke mellom 15 og 16 000 kr (2026-kroner) i pluss, det blir noe omkring 30 000 kr i minus. Dere får altså, målt i 2026-kroner, rundt 30 000 mindre å rutte med.

Enig i at forskjellene er små. Forskjellene i inntektsskatt er for alle praktiske formål ubetydelige. Man flytter rundt på hundrelapper og ingen merker forskjell før man finregner på det. Men du har ikke lagt frem noen gode argumenter for at det er "omvendt". I spørsmålet om hvorvidt vanlige folk får mer, er dette diagrammet det nærmeste man kommer en fasit:

Sannheten pr. nå er at du ikke har fått lønnsjustering for 2027, det er riktig. En annen sannhet pr. nå er at du ikke har fått skattelette for 2027 heller, men det forholder du deg ikke til. Jeg har ikke droppet å lese noe av det du har skrevet. Tvert imot, jeg har lest dem og svart deg direkte og prøvd å forklare at samme tallverdi ikke er det samme som samme lønn. Særlig ikke de siste årene hvor vi har hatt unormalt høy inflasjon. Jeg lagde først et diagram som viser at netto medianinntekt har gått ned siden regjeringsskiftet i 2021. Deretter lagde jeg et diagram som viser at samme tallverdi i lønn, dvs. lønnsnedgang hvert år, gir lavere skatt hvert år. Det fremgår av diagrammet at denne trenden for alle praktiske formål følger en rett linje i hele perioden siden 2018, mens dine påstander her skulle tilsi at man så en tydelig knekk etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Kan du beskrive denne årsaken for meg og øvrigheten her? Hva er galt med mine poster? Synes du jeg er ufin? Er jeg usaklig? Jeg ser ikke hensikten med å uttale seg på bakgrunn av en forutsetning som ikke kommer til å oppfylles. Hvis du går opp en million i lønn i 2027, så må du betale vesentlig mer i skatt i 2027 enn du gjorde i 2026. Det er fakta. Aksepterer du dette som argument for at skatten settes opp i 2027?

Du påstår at det er relevant for dere, men du legger altså til grunn at lønnen i 2027 har samme tallverdi som i 2026. Altså en de factor lønnsnedgang for dere begge. Hvorfor mener du at dette er relevant for dere? Når det gjelder dine sammenligninger med hva som skjedde under Solberg-regjeringen har jeg allerede vist to nøkterne grafer som slår ihjel dine dårlig begrunnede påstander om at man får mers skattelette nå, men dem har du ganske beleilig unnlatt å kommentere, så her er de igjen:

Poenget er altså at hvis man ikke får lønnsjusteringer, og dermed de facto går ned i lønn år for år, så betaler man også mindre skatt år for år. Et ganske banalt poeng, men selvsagt riktig. Det er imidlertid ikke noe nytt, slik har det vært hele tiden:

Og med samme lønn, mener du samme tallverdi? Hvorfor er det så klart? Til orientering har ikke en som tjener 650 000 kr i året i dag samme lønn som en som tjente 650 000 kr i året i 2018. Det er faktisk ganske stor forskjell. Omregnet i 2025-kroner er forskjellen i nettoinntekt faktisk godt over 100 000 kr i året, til tross for disse tusenlappene som er gitt i skattelette.

Hvilke premisser legger du til grunn her? Legger du inn en fast inntekt for alle år og ser hvordan dette ble beskattet de ulike årene? I så fall må du huske at f.eks. 650 000 kr i årsinntekt i 2018 var en forholdsvis høy inntekt (godt over medianen) sammenlignet med hva det er i dag (under medianen). Derfor er det også naturlig at det skattes høyere. Hvis du legger inn medianlønnen for hvert år og beregner inntektsskatten av denne, blir det en riktigere sammenligning. Så kan du beregne nettoinntekt (etter skatt) og samtidig legge inn konsumprisindeksen slik at du kan kompensere for generell prisstigning. Da ser man et helt annet bilde enn det du tegner med en økning frem til 2020 og så et brått fall omkring regjeringsskiftet som ikke er hentet inn: Tallgrunnlaget er her (2026-tallene er ubekreftede estimater): År KPI Inntekt Skatt Netto Justert 2018 78.7 563000 152307 410693 521846 2019 80.4 581000 156283 424717 528255 2020 81.5 599000 162503 436497 535579 2021 84.3 618000 167208 450792 534747 2022 89.2 638000 170518 467482 524083 2023 94.1 648000 169868 478132 508111 2024 97.1 658000 169738 488262 502844 2025 100 669600 170799 498801 498801 2026 103.3 696000 176438 519562 502964

Cherrypicke? Jeg oppgir et tall som det ble spurt om, jeg har ikke uttalt meg om hvor mye som brukes på raffinering av bensin diesel. Poenget er uansett at energien som brukes på elektriske biler utgjør en svært liten andel av totalforbruket. Dette var svar på en kommentar fra en som lot til å mene at videre elektrifisering av bilparken ville by på utfordringer, hvilket jeg argumenterte imot.

I Norge har bilen tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for staten. Både engangsavgift på biler og drivstoffavgifter har vært høye, noe som har utnyttet den sterke sammenhengen mellom bilvalg og kjøpekraft (en rikmann som kjøpte Porsche måtte betale mange hundre tusen i engangsavgift og deretter punge ut for høyt drivstofforbruk). Norge hadde lenge avgift både på motorens makseffekt og på motorens slagvolum (som henger tett sammen med maks effekt og dessuten med drivstofforbruk). I Norge har utslipp i trafikken utgjort en forholdsmessig større andel av de totale utslippene enn i andre land fordi kraftproduksjonen i Norge har vært så å si utslippsfri, mens spredt bosetning og store avstander betyr at transportbehovet er betydelig og at mange er avhengig av å kjøre bil. Når Norge da, i likhet med andre land, forplikter seg til å kutte utslipp, har vi ikke noen kullkraftverk vi kan legge ned, men vi kan kutte utslipp fra trafikken, derav heftig satsing på elektrifisering og stadig høye avgifter på drivstoff. Norske politikere later til å legge stor vekt på at Norge overholder internasjonale avtaler, som f.eks. Parisavtalen (muligens fordi de viser en betydelig interesse for internasjonale verv og kanskje vil prøve å fremstå som "flinkest i klassen"). Dette henger antakelig mye sammen med økonomi som gjør at de også har muligheten til å prioritere dette og det er stor aksept for at man påfører egen befolkning ulemper for å oppfylle en eller annen internasjonal forpliktelse. Som en stor produsent av olje og gass, som Norge fortsatt ønsker å drive med, kan man mistenke at man har en viss strategisk baktanke med å fremstå som klimavennlige. Derfor er det ikke så uventet at Norge har høye avgifter på drivstoff og dyrere pumpepris enn andre.