Minkowski

Så frykten dreier seg om at kablene kan saboteres slik at vi ikke lenger er tilknyttet England, Tyskland, Nederland og Danmark? Det er jo tilsynelatende dit flere her ønsker seg i utgangspunktet, er det ikke det da? Dette virker ganske selvmotsigende, spør du meg. Men la oss si at disse kablene blir angrepet på et lite gunstig tidspunkt hvor vi i Norge har lav fyllingsgrad og hadde sett for oss å importere kraft i en periode. Det er i utgangspunktet en ekstrem situasjon, kall det gjerne et nødstilfelle. Tror du ikke man kunne løst dette ved f.eks. å stenge ned noen datasentere, ev. noen smelteverk? Norge bruker ganske store mengder kraft som ikke er essensielt i et nødstilfelle. Den såkalt kraftkrevende industrien i Norge bruker i gjennomsnitt en effekt som omtrentlig tilsvarer overføringskapasiteten i North Sea Link, NordLink og Skagerak 1-4. I tillegg har vi backup-løsninger for elektrifiserte oljeplatformer som kan aktiveres ved behov slik at vi kutter effektbehovet vårt ytterligere. Skal dette oppfattes som at du mener at Sverige har bedre marginer enn Norge med tanke på forsyningssikkerhet og magasinert energi? Hvis ikke, hva er poenget ditt med å sammenligne med Sverige?

Så vidt jeg kan se dreier samtlige eksempler seg om tekniske hensyn, relatert til driftssikkerhet og kapasitet lokalt. Det finnes altså ingen eksempler på at man nekter å eksportere fordi man vil beholde kraften selv, som var den problematikken som ble tatt opp. Og jeg gjentar mitt spørsmål som du fremdeles ikke har besvart: Hvem har mest å tape mht forsyningssikkerhet om samarbeidet om kraftutveksling skulle ta slutt som følge av et avtalebrudd f.eks. mellom Norge og England eller Norge og Tyskland?

Kan du komme med konkrete eksempler og referanser? Det burde egentlig være unødvendig å be om når du kommer med en slik påstand. Det eneste jeg kan komme på er svært midlertidige perioder med tekniske utfordringer som har blitt løst forholdsvis raskt før man har returnert til normalen. Og hvem har mest å tape på det mht forsyningssikkerhet tror du? Landet som produserer mindre kraft enn det trenger selv og som er netto eksportør, eller landet som produserer mindre enn det trenger selv og er netto importør? Det har heller ikke skjedd. Det totale kraftbehovet (bruttoforbruket) i NO2 ligger normalt et sted mellom 15 og 18 TWh for perioden fra og med november til og med april. Den totale magasinkapasiteten i NO2 er 34 TWh og fyllingsgraden på 53% som man har nå, er riktig nok rekordlav, men 53% tilsvarer altså 18 TWh.

Ja, det er dette som ligger til grunn, energikrise eller ikke. Vi har et marked hvor etterspørselen reguleres ved å justere prisene slik at det blir balanse mellom produksjon og forbruk. Europa har, og har ganske lenge hatt, mangel på energi. Det er derfor prisene er så høye, og likevel har vi kunnet importere. Så det vet vi at vi får. Så kan vi godt se for oss at mangelen på energi blir enda verre i fremtiden og det vil som sagt føre til høyere priser, men det vil ikke hindre oss i å importere. En kraftprodusent i f.eks. England vil selge den kraften som produseres til høystbydende og som jeg sa tidligere kan vi kjøpe kraft ved hjelp av norsk kjøpekraft. Nå kjenner jeg ikke alle detaljer i avtaleverket, men jeg har oppfattet det som at hvis det på noe tidspunkt skulle skje at vi ikke får lov å importere fra England fordi de "trenger kraften selv", vil det være et brudd på avtalen vi har om kraftutveksling. Hvem tror du har mest å tape på det, med tanke på forsyningssikkerhet? (Hint: Norge er netto krafteksportør.) Men noe du må innse er at det ikke kommer til å skje at vi tømmer magasinene helt eller at vi går nesten tomme før det treffes tiltak for å unngå katastrofen. Vi har nå, selv i NO2 isolert sett, nok magasinert energi til å klare oss gjennom vinteren, så det er ingen grunn til denne krisemaksimeringen. Selv om det skulle bli en iskald vinter og lite nedbør osv. har vi god til å justere prisene for å beholde gode marginer. Jeg er helt enig i at det kan bli dyrt for dem som må betale spotpris, men det er nå en gang slik her i verden at prisene på ting går opp og ned som resultat av tilgjengelighet og behov, så må vi overlate til politikerne å styre pengestrømmene til beste for alle.

Likevel fungerer det. Etterspørselen reguleres gjennom prisingen og er i balanse med produksjonen.

Det som ikke gir mening er det scenarioet sedsberg tegner hvor Norge "må eksportere" og samtidig "kan vi bare importere". Begge deler kan ikke inntreffe samtidig når det er snakk om netto overføring. Hvis han mente at vi først eksporterer og så senere importerer, gir det mening, men det var ikke det han skrev. For øvrig er det ikke slik at man ikke kan importere fra et område med kraftunderskudd, slik du later til å tro. I denne forbindelse er det viktig å skille mellom behov og etterspørsel. Behovet er uavhengig av prisen, men etterspørselen avhenger av prisen. Det finnes derfor ikke områder med kraftunderskudd i den forstand at etterspørselen er større enn tilbudet, fordi etterspørselen dempes ved at man øker prisen. Men det kan finnes områder som i perioder har større behov enn produksjon, ev. større behov enn summen av produksjon og importkapasitet. I de tilfellene blir prisen høy slik at etterspørselen dempes til det nivået som kan håndteres av produksjons- og importkapasitet. Kraftsystemet er ikke basert på at man nødvendigvis skal kunne øke produksjonen for å møte økt etterspørsel, det er i stor grad basert på at man skal motvirke/dempe økt etterspørsel ved å øke prisen. Det er altså ikke snakk om å generere mer effekt og energi verken her eller der, det er snakk om å øke prisen helt til det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Som sagt, kan dette bety at prisen i perioder blir svært høy, men det er bare et problem i den utstrekning våre ledere lar det være et problem ved at de ikke omfordeler pengene. Det virker som mange uttaler seg som om de tror at man risikerer at det er tomt for kraft og dermed helt umulig å få kjøpt kraft den dagen vi trenger å importere, men slik er det ikke. For å sette det på spissen, hvis man i England har så stor knapphet at prisen blir 20 kr/kWh, så kan vi helt fint kjøpe kraft fra England og importere 1400 MW til NO2 gjennom North Sea Link om nødvendig. Men det vil da koste 28 millioner kr i timen pluss flaskehalskostnader og lignende. Samtidig innebærer det at prisen i NO2 må være enda høyere enn 20 kr/kWh, men i prinsippet er det tilstrekkelig at prisen er marginalt høyere, f.eks. 20.1 kr/kWh. Men når vi snakker om dette, er det viktig å huske på det som Simen1 har vært veldig opptatt av her, nemlig at vi er avhengige av et prissignal. Folk med Norgespris vil ikke bruke noe mindre strøm om spotprisen er 20.1 kr/kWh enn om den er 0.1 kr/kWh, mens det scenarioet jeg beskrev over forutsetter at folk i England reduserer forbruket sitt når prisen settes opp til 20 kr/kWh. Norgespris er sånn sett ikke noen god ordning og hvis ordningen hadde blitt utvidet til å gjelde alle og England samtidig skulle innført Englandspris, ville man mistet kontrollen over kraftutvekslingen med England.

Det du skriver gir ikke mening. Enten eksporterer vi eller så importerer vi, om vi forholder oss til netto overføring. Men det er altså slik at lenge før vi holder på å gå tomme, så kan vi begynne å importere mer, ev. eksportere mindre og sørge for at vi ikke går tomme og dessuten sikre at vi har trygge marginer. Dette innebærer at vi setter opp prisene så de blir høyere enn den er i områdene vi har kraftutveksling med. At det er manko på kraft i utlandet betyr ikke at vi ikke kan importere derfra. Det betyr bare at prisen der blir høyere og så må vi betale denne høye prisen for å få importert kraften. Med norsk kjøpekraft kan vi kjøpe kraft.

Det er jo hele poenget, at vi kan importere. Vi har økt overføringskapasiteten siden 2013 (det er jo utgangspunktet for hele denne diskusjonen) og det innebærer at hvis vi må, så kan vi importere. Men vi er ikke i dag i en situasjon hvor vi har et akutt behov for å importere, selv ikke når vi ser på NO2 isolert. NO2 har en fyllingsgrad over 50% og det betyr at NO2 kan være selvforsynt i flere måneder mens man ev. sper på med import for å sørge for at det ikke blir helt tomt i magasinene til våren. Så er det naturligvis også et poeng at NO2 ikke er isolert (innad i Norge). Når situasjonen tilsier det, flyter det kraft til NO2 fra NO1 og NO5 og denne kommer typisk nordfra. Så er det selvsagt riktig at i verste fall, havner vi i en situasjon hvor vi må importere kraft mens prisen er svært høy. Men da er det bare snakk om et økonomisk problem som man må løse her. Måten dette styres på nå går jo ut på å tjene mest mulig penger i en normalsituasjon, så det vil finnes penger i Norge til å betale for kraften med. Det har vært mitt standpunkt fra starten av; våre ledere må flytte pengene for å kompensere for høye strømpriser. Dette skjer jo nå for husholdninger som får enten strømstøtte eller Norgespris (man kan velge den varianten man mener er best), men det burde nok innføres en bredere ordning, f.eks. en eller annen form for skattefradrag for strømutgifter som gjelder alle, slik man har på renter (men med en høyere sats enn 22%). Så kan man jo adoptere prinsippet som gjelder for renter og legge den samme skatten på inntekt fra strømsalg, så har man en treffsikker måte å dirigere penger tilbake dit de kom fra ved økende kraftpriser. Man kan gjerne lage et system med bunnfradrag og ulike trinn dersom man ønsker å stimulere mer til strømsparing.

Tenkte jeg kunne dele litt statistikk om nedtapping i NO2. Basert på data fra NVE kan man finne ut hvor stor reduksjonen i fyllingsgrad har vært gjennom vinteren ved å se på differansen mellom den høyeste fyllingsgraden ett år og den laveste fyllingsgraden året etter. Dette sier noe om hvilket behov man har mht fyllingsgrad. Her ser der ut som den største nedtappingen skjedde vinteren 2003, men om man sjekker tallene, ser man at maksimal fyllingsgrad i 2002 ble oppnådd så tidlig som i uke 30 og at fyllingsgraden falt unormalt mye i løpet av sommeren og høsten i 2002. Derfor er det mer hensiktsmessig å beregne nedtapping fra et fast tidspunkt om høsten. Om vi regner fra uke 43, ser tallene slik ut: Dette kan være greit å ha i tankene så man har litt kontekst når man ser på fyllingsgraden. Vi ser at maksimal nedtapping skjedde vinteren/våren 2013 og fyllingsgraden falt med 60 prosent av maks kapasitet. Gjennomsnittet siden 1996 er 44.14%. Med en fyllingsgrad rundt 53% denne uken, skal det gå helt fint med en normal nedtapping til rundt 15% i vinter. Med tanke på at man har forholdsvis gode muligheter for å regulere nedtappingen, ser jeg ingen grunn til å være bekymret for forsyningssikkerheten. Det eneste "problemet" later stadig til å være regjeringens manglende vilje til å omfordele pengene for å kompensere norske forbrukere for høye kraftpriser, for man må jo åpenbart sette prisene høyt for å begrense nedtappingen. Jeg tenker da på dem som ikke får Norgespris. Så vet jeg ærlig talt ikke hvor stort problemet med høye strømpriser faktisk er for næringslivet i Norge i dag. Hører ikke så mye om dette lenger.

På universitetet lærer man om det såkalte sentralgrenseteoremet som sier at når man summerer flere stokastiske variabler, så vil denne summen være tilnærmet normalfordelt forutsatt at de stokastiske variablene er uavhengige, selv om de enkelte variablene har en annen fordeling. Derfor finner man normalfordelte parametere veldig mange steder både innen måleteknikk, fysikk, biologi og økonomi og normalfordelingen er vel den fordelingen flest kjenner til. Normalfordelingen følger en såkalt gauss-kurve, oppkalt etter den tyske vitenskapsmannen Carl Friedrich Gauss som frem til 2002 prydet den tyske 10-mark-seddelen. Gauss-kurven beskrives entydig ved hjelp av to parametere, forventningsverdi og varians, eller gjennomsnitt og standardavvik. Det er disse to parameterne det er vanlig å oppgi for andre fordelinger også, ikke median. Normalfordelingen er symmetrisk og det innebærer at medianen sammenfaller med gjennomsnittet. Så hvis man oppgir gjennomsnittet for den normalfordelt størrelse, tilføres det ingen informasjon om man legger ved medianen i tillegg. Så er det svært viktig å presisere her at lønn i utgangspunktet ikke er normalfordelt. Innenfor avgrensede grupper, f.eks. folk med en bestemt utdannelse som jobber i samme region og som har like lang ansiennitet/erfaring, vil lønnen være tilnærmet normalfordelt. Men når man ikke avgrenser det, vil man finne folk som har mer enn dobbelt så høy lønn som gjennomsnittet og siden det ikke finnes negative lønninger, sier det seg selv at lønnen ikke kan være normalfordelt (fordi kurven da ikke kan bli symmetrisk). På befolkningsnivå er derfor lønnen bedre beskrevet av lognormalfordelingen, selv om det fortsatt finnes folk med ekstremt høye inntekter som ikke passer inn. Om man f.eks. ser bort fra de 5% med høyest inntekt vil resten beskrives betydelig bedre ved en lognormalfordeling. Denne fordelingen er som sagt ikke symmetrisk og gjennomsnittet er derfor forskjellig fra medianen. Imidlertid er ikke forskjellen veldig stor, om man ser på lønninger i Norge. Dessuten er det fremdeles slik at en lognormalfordeling beskrives ved hjelp av gjennomsnitt og standardavvik, ikke median. Det er imidlertid mulig å beregne medianen når man kjenner gjennomsnitt og standardavvik. Sånn sett kan man også argumentere med at det er mulig regne "baklengs" ved hjelp av gjennomsnitt og median for å finne standardavviket, men det er en "uortodoks" måte å gjøre det på. Som et eksempel kan vi se på tall fra 2025 for lønningene i Norge som man finner i tabell 12521 hos SSB. Gjennomsnittslønnen er oppgitt til 744840, mens medianen er 669600. Imidlertid har vi det fenomenet at noen ganske få tjener helt villt mye mer enn resten, så vi ekskluderer den øverste desilen. Grenseverdien mellom desil 9 og 10 oppgis av SSB for 2025 til å være 91 350 kr. Dette er månedslønn, så det tilsvarer altså en årslønn på like under 1.1 millioner. Nå skjærer vi riktig nok bort mye mer enn nødvendig, men jeg finner ikke mer nøyaktig inndeling enn desiler, så det får være bra nok i dette eksempelet. Blant de 90% lavest lønnede er altså gjennomsnittlig årslønn 661 467 kr (om man summerer snittet for desil 1 til 9 og deler på 9). La oss runde det av til 661 500 kr. Medianen for disse fremgår ikke av dataene, men den vil nødvendigvis ligge et sted i desil 5, altså mellom nedre og og øvre grenseverdi for desil 5. Disse er 621 120 og 669 600 om man multipliserer med 12 for å regne om til årslønn. Midtpunktet mellom disse grensen burde ligge ganske nær medianen og det blir 645 360. Så oppgir tabell 12521 også gjennomsnittet i hver desil. Gjennomsnittet i desil 5 er 645 000 om man multipliserer med 12 for å regne om til årslønn. Det avviker bare rundt en halv promille fra midtpunktet mellom grenseverdiene, så vi kan være temmelig sikre på at dette er et svært godt estimat på medianen. Da har vi altså, for de 90% lavest lønnede i befolkningen, en gjennomsnittlig årslønn på 661 500 kr og en medianlønn på 645 000. Vi legger lognormalfordeling til grunn og beregner et standardavvik på (avrundet til nærmeste hundrelapp) 150 600 kr. En annen ting vi kan beregne er den vanligste lønnen, det som i enkelte sammenhenger refereres til som typetall. I dette tilfellet blir det 610 000 kr, så den vanligste lønnen er altså lavere enn både medianen og gjennomsnittet. Det er altså ikke nødvendigvis slik at medianen er så veldig representativ for folk flest. Man kan f.eks. tenke seg en populasjon hvor en stor andel jobber deltid. I prinsippet kan det da være svært uvanlig å ha medianlønn eller gjennomsnittslønn. Nå er det ikke realistisk at man finner noe slikt når man ser på en gruppe så stor som hele den norske befolkningen (og man kjenner som sagt godt omtrent hvordan lønnen er fordelt), men det er viktig å være klar over at både median og gjennomsnitt er matematiske begreper som brukes fordi de ofte viser seg å gi en meningsfull beskrivelse av et tallmateriale, ikke fordi de nødvendigvis sier noe om hvor datapunktene befinner seg.

Nei, du har ikke sagt det samme 99 ganger, du har kommet med en rekke feilaktige påstander, f.eks: Dette korrigerte jeg og skrev at en marginalt lavere andel av medianlønnen går til inntektsskatt, men at det totalt sett er mer som går til staten. Da du skrev vesentlig mindre var dette altså feil på to områder. For det første er endringene marginale og for alle praktiske formål uvesentlige, dvs. endringene er så små at ingen merker dem før de har tatt frem kalkulatoren. For det andre går endringen i motsatt retning av hva du påstod. Mer penger går til staten, jmf. grafen i mitt forrige innlegg, til tross for at andelen inntektsskatt er mindre. Tar man med alle skatter og avgifter, er imidlertid også andelen høyere. Det er ikke slik at man trenger å bruke å jobbe mindre tid bare fordi regjeringen kaller utgiftene dine for merverdiavgift istedenfor inntektsskatt.

Dette er feil. Man tar inn en marginalt lavere andel, men når man regner om til 2025-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen, er det ingen signifikant forskjell mellom det generelle nivået under blå regjering og rød (rødgrønn) regjering. Man finner heller ingen systematisk endring i inntektsskatten på medianinntekt over tid, med mindre man ser på korte perioder på bare noen få år. Fra 2023 til 2026 har den inflasjonsjusterte inntektsskatten på medianlønn økt år for år. Og så er det viktig å være klar over at det ikke bare i form av inntektsskatt at man (både folk med medianinntekt andre) betaler inn penger til det offentlige. Dette foregår også i form av andre skatter og avgifter. Når f.eks. mat blir dyrere, hvilket er en realitet mange kjenner på, betaler man mer penger inn til staten i form av merverdiavgift. Ifølge statsbudsjettet tar man inn 421 milliarder kroner i merverdiavgift i 2026. I 2016 var det 256.2 milliarder. Dette er altså en økning på 64% i løpet av 10 år. Den inflasjonsjusterte økningen er også betydelig, på rundt 19%. Så kan vi også nevne de enorme overskuddene Norge har som følge av høye energipriser. Høye energipriser gjør at folk må betale mer for en rekke varer og tjenester, samtidig som staten håver inn store beløper. Dette er ikke noe regjeringen styrer direkte, men effekten er at folk betaler mer penger og at staten får mer penger. Men det er ikke snakk om å kompensere for dette i form av redusert skatt utover den sedvanlige flyttingen rundt på hundrelapper som man alltid ser.

Selvsagt justerer jeg for inflasjon. Til og med du innså tidligere her at det er nødvendig. Imidlertid forstod du ikke hvordan en slik justering må gjøres og endte opp med å justere bare differansen i inntektsskatt istedenfor absoluttverdiene og så kom du frem til at din husstand før lønnsjustering fikk 15-16 000 mer å rutte med i 2026-kroner, istedenfor 30 000 mindre, som er det korrekte. Spesielt med den oljepengebruken vi ser hos dagens regjering, med 600 milliarder kroner per år, sier det seg selv at man må justere for den betydelige inflasjonen dette avstedkommer. Siden du tydeligvis liker å støtte deg på AI, kan du jo stille følgende spørsmål: Det gjorde jeg, og jeg fikk følgende svar:

Jeg har allerede vist til medianlønn flere ganger. Her kommer det enda en gang: Når det er sagt, er ikke 6G noen uvanlig lønn, det ligger i desil 7. Altså er det mer enn 30% som tjener mer enn 6G, så det er godt innenfor det man kan kalle normalt og du finner mange "vanlige folk" med lønn rundt 6G.

Er det slik at du mener at en slik graf illustrerer utviklingen for vanlige folk? Jeg tillater meg å utvide denne grafen litt. Jeg oppfatter det som at du har lagt til grunn justert sats for G per 1. mai og ikke gjennomsnitts beløpet, så jeg har gjort det på samme måte. Jeg har ikke tatt med 2027, men hver og en kan jo prøve å se på utviklingen siden Solberg-regjeringen overtok i 2013 og hva som har skjedd etter at Solberg forsvant ut i 2021. Finner man belegg for denne påstanden: