The North Sea

Saken er jo den at om vi sier sike ting om islam, så blir vi jo stemplet som rasister. Det er klart at de "vantro" skal ikke få lov til å "krenke" deres religion. Selv så ønsker jo mange muslimer i muslimske land ytringsfrihet, men når det gjelder karikaturene av Muhammed, gjett hva de demonstrerer nettopp mot da, jo nemlig ytringsfriheten.

Jau, alle ønsker yttringsfrihet, både ateister, ny-nazister, kristne, jøder, muslimer.....men bare etter egene premisser. Skal man oppfylle alle premissene kan vi vell strengt talt ikke kalle det yttringsfrihet lengere.

Yttringsfrihet med begrensninger liksom..hva er det?

Det samme sier jeg; ytringsfrihet med begrensninger er vel strengt tatt ikke ytringsfrihet!

Dette er et betimelig spørsmål å stille.

Jeg er ikke kristen, bare for å si det, jeg tror på vitenskapen.

 

Et spørsmål som plager meg litt for tiden er hvorfor islam slipper så billig unna i forhold til kristendommen?

De kristne får til stadighet en masse pepper, folk melder seg ut fra statskirken og flere politikere jobber aktivt for å skille stat og kirke, folk flest nærmest latterliggjør de kristne til stadighet. Komikere brenner bibelen på tv, den samme komikeren hadde nok aldri turt å brenne koranen...

 

Er det bare at folk er feige og mangler baller, eller er de redde for å bli kalt rasister?

For det er jo faktisk jævlig mye ved denne religionen "islam" som er verdt å gjøre narr av!

For eksempel var jo grunnleggeren pedofil, de mener alle andre er vantro og bør steines, de kapper av seg forhuden og driver med ufattelig teite ritualer.... hvorfor tør ingen gjøre narr av dette da? Det er da langt værre enn det de kristne driver med.

Saken er jo den at om vi sier sike ting om islam, så blir vi jo stemplet som rasister. Det er klart at de "vantro" skal ikke få lov til å "krenke" deres religion. Selv så ønsker jo mange muslimer i muslimske land ytringsfrihet, men når det gjelder karikaturene av Muhammed, gjett hva de demonstrerer nettopp mot da, jo nemlig ytringsfriheten.

Hei,

 

Kort oppsummert har jeg siden 1. året på videregående gradvis utviklet spiseforstyrrelser. Nå i ettertid ser jeg det er noe som har ligget der lenge, helt siden jeg var lita jente. I løpet av den siste måneden har jeg vært hos psykolog(ikke frivillig), åpnet meg litt, og han fikk meg til å innse en masse ting.

 

I tillegg har den siste uka gått ganske bra; klarte meg 4 dager ved å spise og holde det inne(ny rekord siden, hvem vet hvor lenge siden?) Jeg var stolt, glad, og motivert til å kanskje klare dette. Men så fikk jeg en skikkelig smell. Mulig det kom av en samtale med moren min, eller kommentaren fra ei venninnde, eller skammen jeg følte dagen før da jeg svimte foran hele klassen, eller angsten som slo til da jeg skjønnte hvor mye jeg faktisk hadde spist de siste 4 dagene. I alle fall sa det "klikk", og med ett var alt som det hadde vært, bare værre.

 

Dette jeg velger å kalle rene helvete har pågått i 3 dager nå. Alt går i sirkel. På kvelden får jeg angstanfall, spiser, spyr, gråter, og alt føles håpløst. På dagen er jeg sliten, deppa men holder maska på. Tanker går gjennom hodet og jeg er redd for meg selv, rett og slett.

 

Men mest av alt vil jeg bare slippe alt jeg har i hendene og gjemme meg. Eller dra hjem til familien som ikke er den den var før lengre. Den familien jeg har lurt trill rundt, som jeg har skreket til, skjellt ut, den som er splittet pga meg(?).. (mamma flyttet fra pappa i starten av dette skoleåret, noe som ikke har hjulpet på noe).

 

Jeg føler ikke jeg har mer og gi på skolen, karakterene har gått fra 5 til 3 og klarer ikke gi noe i gymmen(noe som ødelegger det meste da jeg går 2. året idrett). Føler meg mislykket. Karakterer er noe jeg bryr meg ganske mye om, men nå vil jeg bare gi det opp. Jeg orker ikke gå den linja lengre. Men hva kan jeg gjøre? Jeg føler ikke jeg klarer på å bytte linje for så og starte 1. året på ei anna linje. Aller helst vil jeg bare droppe ut av alt som heter skole. Men hva vil skje da? Vil jeg ha noe framtid?

 

 

Så..

 

Noen som vet hva som vil skje om jeg dropper ut av skolen?

Vil jeg ha noen muligheter senere i livet uten fullført skolegang?

Eller er det andre muligheter?

 

 

Noen som kan hjelpe meg...?

Mye kommer helt an på hva du selv ønsker. Ønsker du å realisere dine ønsker om fremtiden eller ønsker du å havne som trygdet? Det at du tar opp problemet ditt her på forumet beviser én viktig ting om deg selv; du ønsker hjelp, egentlig. Det er veldig bra, fordi det beviser igjen at du ikke har gitt opp, du ser muliheter.

Jeg vil anbefalle deg å ikke slutte på vidregående skole, fordi det har ingen hensikt. Hensikten med å gå på skolen er å lære, samt å forbrede seg på livet senere med utdanningsmuligheter osv... De aller fleste ender ikke opp som noe uten en utdannelse. Men som sagt valget er ditt når det gjelder skolen.

Når det gjelder spiseforstyrrelsen din som du nevner, så høres det ut som det er anorexia du muligens har tendenser til (jeg er ingne psykiater, og stiller heller ingen psykiatrisk diagnose). Du bør tenke possitivt, ja det er sikkert lett for meg å si bare det, men det finnes alltid utganger, forskjellige utganger, ikke kun én. En kan ikke bestemme selv om man ønsker å utvikle en spiseforstyrrelse, det er noe som utvikler seg ubevisst. Så dermed så blir det på en måte veldig feil om du skal føle en veldig skyld for at famileien ikke er slik den var før. Du gjør det så enormt mye vanskligere for deg selv om du tenker på den måten. Så om du prøver å fokusere bort fra det så vil det nok hjelpe deg mye. En person med en spiseforstyrrelse vil ofte føle skam, men mye av den skammen er helt ubegrunna og holder seg ikke til realiteten.

Prøv å ta imot den hjelpen du kan få, og prøv å oppsøk hjelp. Vær snill og ikke vent med det. Jo fortere du får behandling, jo større muligheter er det å bli 100% frisk, fordi det er det du veldig sansynlig innerst inn ønsker deg.

Styrken ligger i å bli frisk, fordi det krever lite energi for å bli syk, mens det krever mye energi for å bli frisk. Det er der styrken ligger.

Legger ved en link om den muligens kan være av interesse:

Her er linken

Selv ønsker jeg å bli lege, skulle ønske jeg kunne ha tatt utdannelsen i Norge, men det ser ut til at jeg ikke har gode nok karakterer for det.Men alikevel så lurer jeg på hva dere her inne tror om mine eventuelle muligheter, så jeg setter STOR pris på eventuelle svar!

Jeg går nå det siste året på vidregående skole. Sluttsnittet mitt kan jeg si med stor sansynlighet at vil bli 5,0 --> altså 50 poeng. Jeg har biologi for både 2. og 3. året, som medfører at jeg vil få 0,5 poeng for hver. Dette gir meg altså 1 realfagspoeng. Nå oppi 51 poeng. Dette er nok ikke nok for å kunne komme inn i primærkvoten, grunnet at snittet er for lavt, samt at jeg ikke har matte, fysikk og kjemi 1+2. Så altså så må jeg prøve å komme inn i ordinærkvoten. Med det nye systemet (kunnskapsløftet) nå så kan jeg ikke ta opp matte R1, fysikk 1 og kjemi 1+2 etter vidregående skole og få dette på primærvitnemålet (selv om jeg ikke har hatt fagene fra før av). Fagene teller vel også på snittet, men jeg tror ikke det vil overstige 5 i de fagene jeg skal ta opp. Om jeg tar opp de nødvendige fagene samt at jeg tar de 8 alderspoengene + militærtjeneste (2 poeng), så regner jeg med at jeg tilslutt vil få en samlet poengsum på 63.

Jeg har vel ingen mulighet i Norge tror dere?

Huff. Jeg er bekymret. Veninna mi har slitt med anoreksi lenge, vært gjennom ett langt opphold på RKSF i levanger og nå fikk jeg en tekstmelding der hun forteller at hun blir matet med sonde og drypp. Fins det noen vei tilbake når det har gått så langt?

 

Vil hun klare seg?

Om hun vil klare seg kommer 100% an på hva hun selv har lyst til. Hun må ta valg selv å stå for det hun mener. Ønsker hun å sulte seg selv til døden eller ønsker hun å bli til noe? Om hun spiser kan hun omtrentlig bli til det hun selv ønsker å bli.

Det finnes mange anorektikere som har måtte blitt matet gjennom sonde osv... som har klart seg, og som lever i beste velgående den dag i dag. Har selv kjent en jente som har vært igjennom tilnærmet det samme som det du beskriver her, og hun lever et brukbart liv den dag i dag. Etter at hun har kommet til et akseptabelt nivå i vekt osv... så vil hun nok bli fulgt opp av psykiatre o.l.

Ut fra ditt spørsmål så er det umulig å svare på en god og ordentlig måte, fordi det kommer fullt og hlet an på hva din veninne ønsker selv.

Ønsker din veninne lykke til!

ekte omtenksomhet

Hva legger du i "ekte" omtenksomhet? Er ikke vanlig omtenksomhet ekte?

I følge min hudlege er det kun en ting som hjelper mot kviser andre steder enn i ansiktet, og det er systemiske kvisemidler/medikamenter. Salver, kremer, såper eller annet som smøres direkte på vil ikke ha tilfredstilende effekt.

 

At et middel er systemisk vil si at det tas gjennom munnen og at hele "systemet"(kroppen) får tilført stoffet. Av systemiske midler som kan nevnes er tetracyclin (antibiotika) og isotretionin (roaccutan). Roaccutan er det eneste kjente stoffet som har en bevist og varig effekt mot kviser per dags dato. De aller fleste som bruker dette blir kvitt kviseproblemet sitt.

Roaccutan kan skrives ut av leger som er eksperter på hudsykdommer (altså hudleger), og er et medikament med veldig mange bivirkninger, og som er relativt omstridt.

Hvis du ønsker å prøve roaccutan, be fastlegen din om å henvise deg til en hudlege. Eventuelt kan du oppsøke et privat legesenter med hudlege uten henvisning (f.eks. Volvat i Oslo).

Det er jo ingen grunn til å behandle hele kroppen når det du skal behandle er på et avgrenset område i overflaten på huden. En A-vitaminsyre blir i dag brukt til å behandle solskader samt hudkreft, dette i og med at det styrker immunsystemet det stedet. En kvise er en lokal infeksjon i et agrenset område i huden. Dermed kan økt immunsystemsaktivitet i det avgrensede området være svært gunstig i kampen mot lokale infeksjoner - nemlig kviser.

Det er ganske sant... Er veldig farlig med litt for mye solarium. Er nesten altfor mange tilfeller det skjer... Og som jeg har lest før, sol/solarium på arr gjør at arrene blir mørkere, eller gror litt mer fast.

Arr skal helst ikke ha sol på seg som du sier ja, spesielt om man for eksempel har fjernet en føflekk. Arrene kan også bli større av solariumsbruk.

Renere å renere, fru Blom. Om vinteren har vi jo som regel mere klær på kroppen, noe som gjør at huden "puster" noe mindre. Klærne sitter også tettere og gnisser mer mot kroppen.

Men om hvor vidt huden er mer skitten om vinteren, antar jeg at du ikke mener gjørme, men kanskje mer mot det bakterielle, vil jeg si ja - på et vis.

Men du skriver "til tross for at jeg drikker ekstremt mye alkohol på denne årstiden enn ellers". Tenkte du da at alkoholen du inntar skulle ha en slags aseptisk effekt på huden? Det har den ikke, heller motsatt. En får ikke ren samvittighet av å drikke klorin.

Huden holder du ikke frisk med forhøyet alkoholkonsum. Litt sol (solarium inkludert), ukentlig bastu med seriøs svetting, daglig dusj, sundt kosthold og mindre sprit, vil nok gi gi deg renhetsfølelsen tilbake.

Jeg vil ikke anbefalle å bruke sol. Grunnen til det er at solariumslyset er omlag 3,5 ganger sterkere enn vanlig sol om sommeren i Norge. UV-A og UV-B strålemengden vil da skade huden mye lettere. En eventuell solskade i huden kan etter noen år utvikle seg videre til solare keratoser som for eksempel aktinisk keratose, samt at dette kan utvikle seg til mer farlige hudsykdommer som forskjellige former for hudkreft.

Jeg ser ikke på dette som noe alvorlig, selv har jeg hatt lignende saker, og jeg lever også den dag i dag.

Alergi?

Neppe. Tror ikke man kan få alergi av kullsyre.

Jeg får ikke vondt i halsen av å drikke brus, dette uansett typen brus.

Selv så tror jeg at man muligens vil møte igjen de man var glade i, i døden.

Kanskje en innleggelse hadde vært tingen.

Jeg tror ikke at legen kan gjøre noe med dette "problemet". Tror ikke at du kan bli kvitt det.

Men nå tenkte riktignok ikke jeg på at legen skulle ordne problemet for vedkommende, men mer i den retning av at vedkommende kan få roen over seg.

Da bør du ordlegge deg litt bedre.

Jeg sliter ganske kraftig med prestasjonsangst. Spesielt er jeg lite glad i å ta ordet i forsamlinger. Dette gjør presentasjoner, taler o.l. til et maretitt. Jeg skjelver i stemmen, blir rød i kinnene og begynner å småsvette. Damedraget er av den grunn også lik null.

 

Finne det en løsning på problemene, eller er dette en medfødt fobi man er nødt til å leve med?

Du får vel bare trene deg opp med å holde fler presentasjoner o.l. slik at det blir mer vanlig for deg.

det beste er iallefall å kontakte lege, for å bekrefte at det ikke er noe farlig. Hjerte er ett av organene du skal ha respekt for. Selvom det mest sansynelig absolutt ikke er noe å beskymre deg over, kontakt legen!

Ser egentlig ingen grunn til å kontakte legen. Selv om hjertet er et svært viktig organ, det er jo de andre organene også da. Selv har jeg de samme plagene som det er flere som har beskrevet.

Vi trenger ikke løpe til legen hver gang vi har noen småting vi lurer på.

Det er sikkert ikke noe farlig, men er du usikker bør du kontakte din lege for å bli kvitt problemet.

Jeg tror ikke at legen kan gjøre noe med dette "problemet". Tror ikke at du kan bli kvitt det.

Dette er svært vanskelig å svare på. Alle har sine meninger og alle sammen er forskjellige, ingen er like og bra er det. Ikke det at jeg er dame, men jeg tror nok at det er greit med hår på hodet samt leggene også andre steder.

Snakk med legen din om noen A-vitaminsyrer.

Mulig å få kjøpt dette over nett?

 

FInnes det noen nettbutikker elns? Ebay er nok siste utvei for meg.

Tror nok at du kun får det på resept hos fastlegen din.

Om et par dager er jeg da ferdig som testkanin for Helseklinikken Tønsberg for produktet ImmiBalm.

Denne kuren har jeg gått på i 3måneder, hvor jeg har tatt 2 kapsler hver dag.

 

Så langt kan jeg fortelle dere at denne har hatt ingen virkning, none what so ever. Jeg har faktisk blitt værre på ryggen; mange av kvisene har flyttet seg lenger ned mot ryggen, dette er også tilfelle for mange andre i testgruppen. Hals og nakken har heller ikke blitt bedre. Nå vet jeg av erfaring at kviser får en oppblomstring i vintertiden, så om jeg hadde vært værre uten bruk av dette produktet kan en da bare lure på. Det er en del år siden jeg har gått på tetra/differ og roac, og så vidt jeg husker brukte jeg litt differin i fjor vinter for å holde kvisene i sjakk. Nå begynner dette å ligne på hvor ille jeg var før jeg startet på roac (hadde da større/rødere kviser oppover mot rygg/nakke), og det sier litt...

 

Jeg skal vel til en samling hos Helseklinikken Tønserg om et par uker, så får vite hva som skjer videre da. jeg har også tenkt til å gå til fastlegen for å få en rekvisisjon til hudlege og snakke om dette produktet, og forhåpentligvis starte en ny vidunderkur. Time will tell.

 

Jeg skal fikse noen bilder av ryggen, men det er ikke noe jeg gidder å mase med nå.

Opp gjennom årene har jeg da gått på følgene produkter: tetracycliner, differin, skinoren, dalasin, roaccutan og sistnevnte ImmiBalm. Tror jeg har vært gjennom det meste, noen andre som kan anbefale noe?

 

 

EDIT: Kan legge til at før jeg startet med denne testen, var jeg "overbevist" at dette var scam, så om det hadde hjulpet hadde det da ikke vært psykologisk, men faktisk fungert.

Jeg skrev vel også i tidligere poster at det hjalp litt i noen perioder, men som alle vet, kviser er periodedyr

Snakk med legen din om noen A-vitaminsyrer.

Jeg vil også si at det å drikke brus i moderate mengder er det beste. Rent fysisk sett så har vel kroppen det best uten brus. Men det er vel kanskje litt kos i å drikke litt brus en gang iblandt.

Men brus er nok stor skyld i dagens store diabetesandel blandt befolkningen.

La vårs drepe den myten en gang for alle: En får ikke permanent nedsatt syn av å lese i mørke, sitte forran skjerm, etc, punktum finale.

Det eneste som kan gi deg permanent nedsatt syn, hva lys gjelder, er sterkt lys á la UV-stråling, laser og den slags.

Imidlertid vil en kunne oppleve midlertidlig svaksynthet når man f.eks har oppholdt seg i en mørk hule over lang tid, eller over lang tid fokusert på noe som er alt for nær øyet, men det retter seg opp.

 

Til alle foreldre og besteforeldre der ute, ungene deres blir ikke skadet (i øynene), av å sitte forran en pc på et mørkt rom 6 timer hver dag i flere år.

Jeg vil nå ikke si at det er heldig å sitte i 6 timer forran en pc i et mørkt rom hver dag i flere år.

Takk for svar united blir litt kort det her , men har det litt småtravelt no.. det er jo flere årsaker til at hu har anorexia no og de vet jeg om,men ønsker ikke å kommentere de her annet enn at det finnes årsaker vet ikke så mye om barndommen hennes, så det må vel kom seinere virker som den har vært forholdsvis bra. kanskje litt av problemet er at hun ikke vil at jeg blander meg med anorexien hennes.. at hun ser meg som et "fristed" der hun kan være seg selv og slappe av, ikke skjule noe og ingen press fra mitt hold.men jeg prøver å si så ofte jeg kan å si positive ting til henne,men litt pysete å gå inn på temaet og litt redd for å skyve henne vekk fra meg

Jeg kjenner ikke deg, men jeg synes du virker som et godt menneske

Bare prøv å gjøre det DU kan (så godt du kan, og det du føler for) for at hun får den helt nødvendige behandlingen hun trenger.

50 states in the US.

United5555

Nja, sant nok. Men jeg pluss dere andre her har ganske sikkert hatt det like jævlig som selvskaderne. Vi har alle bagasje og bære på, det er bare det at det er folk som ikke gidder å blafre det rundt og vise det til alle og enhver

 

Sorry, men jeg har ikke noe til overs for folk som skriker etter oppmerksomhet.

Vel, faktisk så kjenner jeg en person som har derevet med selvskading, og vedkommende er ikke stolt over det, tvert imot. Vedkommende prøver faktisk å skjule det. Så du skal ikke så sikkert si at de er så mye ute etter oppmerksomhet.

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

Nødvendigvis ikke. De kan også gjøre det av den grunn at de har situasjoner eller problemer som dem ikke mener at de har kontroll på. Nødvendigvis ikke for oppmerksomheten.