Gå til innhold

The North Sea

Medlemmer
  • Innlegg

    416
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av The North Sea

  1. Altså, vaio kan sikkert komme med en grei diagnose, men når du begynner å få utvekster så kan du dra til legen.

     

     

     

    LegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLege

    legelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelege

    legeLegelegelegelegeLegelegelegelegeLegelegelegelege

     

     

    Det kommer veldid mye an på hva det er for noe, angående hva en lege kan gjøre med det. Det er ikke sikket at legen kan gjøre noe i det hele tatt.

    Men uansett så er det ikke så veldig mye vi forumbrukere kan hjelpe med, bortsett fra å komme med div. råd. ;)

  2. Hei for 5 måneder siden tok jeg hull i øret og det første stukke traff litt feil, men det andre vi tok gikk gjennom.

    Men på det hullet vennina mi tok feil på begynte det å vokse sånn kjøtt klump forran det hullet.. hva kan det være?

    please hjelp

     

    Hvor lenge siden er det dette hullet ble stukket feil?

     

    Om det er en god stund siden så kan det hende at det er arrvev som begynner å komme som et resultat av det som ble gjort feil.

  3. Du har redigert innlegget ditt, det så annerledes ut når jeg skrev mitt. Da kunne det tolkes som at du får alderspoeng på førstegangsvitnemålet.

     

    Nei, det eneste jeg har redigert er navnene fra primærkvote/primærvitnemål til førstegangskvote/førstegangsvitnemål samt endret navnene ordinærvitnemål/ordinærkvote til sekundærvitnemål/sekundærkvote.

     

    Ellers så er ordlyden fullstendig lik den jeg hadde før jeg redigerte, med unntak av de begrepene jeg har fortalt om at jeg har endret.

  4. Nei det mener jeg og.

     

    As we speak har den nesten forsvunnet. Men hva i søren var det?

     

    Blødde sabla med neseblod i morges. Gikk bort etter 4-5min. Men det har vært blod på busene mine i over en uke. Plukker ikke hardt.

     

    Jeg kan fortelle deg at det ikke er kreft det der, hvertfall ikke en svulst med kreftceller. For det første så vokser den ikke så raskt, for det andre så vil ikke størrelsen variere slik den har gjort, og for det tredje så vil den ikke være vond på den måten du beskriver.

     

    Det der kan være alt fra en relativt stor kvise, eller en form for en liten betennelse som du har fått i ett av dine muslekfester, det kunne ha vært en form for blodutredelse. Eller det kunne ha vært en hoven lymfeknute. Om du kjente mye på den, så kan jeg tenke meg at den ble verre og mer ubehagelig.

  5. Så hvor mange poeng går kan man maks få(etter VGS), for å konkurrere i sekundærvitnemålskvoten da?

     

    Rett etter fullført vgs, så er det maks mulig å oppnå 4 realfagspoeng, da konkurrerer du både i førstegangskvota samt sekundærkvota.

     

    Oversikt over maks mulig poengsammling i ettertid etter fullført vgs.

     

    Poeng for karakterer fra vgs: Maks 60 poeng (altså om man har 6,0 i snitt)

    Alderspoeng: Maks 8 poeng (du får 2 poeng hvert år fra og med du fyller 20 år)

    Realfagspoeng: Maks 4 poeng

    Tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste, ett høyskoleår, eller høyere utdanning: Maks 2 poeng.

     

    Nå lar jeg være å ta med kjønnspoeng, i og med at det ikke er tillfellet for studie i medisin.

     

     

     

     

    Rettelse: Andre tilleggspoeng enn realfagspoengene teller kun i sekundærvitnemålskvota.

     

    Det var det jeg sa.

  6. Jeg tror du misforsto meg. Det jeg ville fremheve var at man kunne ta reform 94 fag og få disse kreditert som kunnskapsløftet om man ønsket det.

     

    Det jeg prøvde å si var at man kan ta reform 94 fag nå og få disse kreditert som kunnskapsløftet i etterkant. Det har vertfall min rektor sakt og det stoler jeg fullt og helt på. Da det bare er å endre fagkoden om til kunnskapsløftet for å få dette godkjent. Det er du vel enig i?

     

    Jepp, da kommer vi til enighet.

  7. Hei!

    Jeg lurer på hvor mange konkurransepoeng man kan få for høyere utdanning etter fullført videregående opplæring? Har nemlig lyst til å studere medisin, men har ikke gode nok karakterer for å komme inn. Jeg har 5,1 i snitt. Noen som vet hvor lenge jeg eventuelt må studere for å komme inn på medisin senere da?

    Takk!

     

    Heisann!

    Nå i den nye ordningen (Kunnskapsløftet) er det kun mulig å oppnå 4 realfagspoeng, 8 alderspoeng (2 poeng per år, fra og med du fyller 20 år) samt 2 poeng for endt førstegangstjeneste eller ett folkehøyskoleår eller høyere utdanning.

     

    Du kommer nok ikke inn med 5,1 i snitt på førstegangskvoten for medisin, den vil ligge på omtrentlig 5,7 +/- nå med den nye ordningen, eller da altså omtrentlige 57 poeng. Men tilleggspoengene teller kun i sekundærkvoten, hvor poengkravene er mye høyere (bortsett fra realfagspoengene).

     

    Hvor lenge du må studere etterpå kommer an på hva du ønsker, du kan enten jobbe mye med å forbedre fagene dine for å prøve å komme inn i Norge, eller du kan gå for utlandet. Jeg gjør oppmerksom for at i Norge så kreves det Kjemi 1+2, matte R1 (S1 og S2) samt Fysikk 1, for å komme inn. Enkelte land i utlandet krever også noe av det samme, men det er forskjell fra sted til sted.

  8. Det som overnevnte sier om at ikke overgangsregelen gjelder deg er tull!

    Her kan du lese om udir sin overgangsordning fra reform 94 til kunnskapsløftet og visaversa

     

    Tull???????? For meg ser det ut til at det finnes to forskjellige overgangsordninger.

    Overgangsordning

     

    "For søkere med avsluttet videregående opplæring i Reform 94 har Kunnskapsdepartementet i Rundskriv F-17-07 av 18.10.07 fastsatt en overgangsregel: Søkere med avsluttet videregående opplæring i Reform 94 som har fått et vitnemål som kvalifiserer for opptak i primærvitnemålskvoten, skal ha muligheter for å konkurrere i kvote for førstegangsvitnemål også når de har opparbeidet realfagspoeng og/eller tatt tilleggsfag for å kvalifisere seg til bestemte studier høsten 2009 eller senere. Realfagspoeng vil bli tildelt etter de fastsatte bestemmelsene i § 7-8 i den nye opptaksforskriften. Dette gjelder så lenge søkeren ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html"

     

    Sjekk her

  9. "Du kan også ta fag ifra reform 94 om du ønsker og få disse kreditert som kunnskapsløftet fag ved å bruke overgangsordningen. Her har du mange muligheter, bruk dem!" (Sorry, usikker på quoting her.)

     

    Denne reglen gjelder ikke for deg, så den trenger du ikke å tenke på.

     

    Hvilke muligheter/ fag kan jeg ta her?

     

    Du kan egentlig velge de fagene du ønsker, forutsatt at skolen tilbyr fagene dine. Om du skal velge linjen "samfunnsfag og økonomi" så må du velge to samfunnsfag og ett realfag, eller tre samfunnsfag (om jeg ser bort fra språkfagene). Om du velger "realfag", så tror jeg det er slik at du kan velge to realfag og ett samfunnsfag, eller tre realfag (om jeg ser også har bort fra språkfagene).

     

    Er det mulig å ta fellesfag som privatist? Mener du (med religion og etikk) at jeg skal ta dette faget i 2. klasse? Det er et fellesfag, sant? Er det flere fag som jeg vanligvis har i 3. klasse som det er mulig å ta i 2. klasse?

     

    Slik som jeg vet, så er det slik at du nærmest kan ta de fagene du selv måtte ønske innenfor en treårsrammetid, som studiespesialiserende vgs. er på. Men eksamene må være offentlig godkjente. Dermed så kan du bortimot ta de fagene du ønsker, bare de gir deg generell/spesiell studiekompetanse, i løpet av de tre årene, når og hvordan du selv måtte ønske det.

     

    Ja, religion er et fag som kommer i 3. klasse, og det er et fellesfag. Et fag du har sammen med din primærklasse.

     

    Som jeg sa har jeg lyst til å studere psykologi (profesjonsstudiet) i Oslo, og dermed må jeg enten ha noen realfagspoeng, eller 6'ere i mange/alle av programfagene...

     

    Ja, du trenger gode karakterer da, for å komme inn på UiO og profesjonsstudiet i vårterminen så må du nok ha en poengsum på omtrentlige 53 eller 54, dette fordi at fordypningspoengene og noe realfagspoeng forsvinner, og dermed vil poengkravene synke noe.

     

    Matematikk og kjemi kun for å få realfagspoeng.

     

    Ja, om du klarer å få gode karakterer i disse fagene, smat at du vil få realfagspoeng, vil være bra for deg.

    Du snakker om at du er usikker på om du da skal velge realfag eller samfunnsfag, med hensyn til hva du kan få mest poeng for. Det er vel strengt tatt veldig vanskelig for oss å svare på, fordi vi kan ikke finne ut dine froutsettninger får hvilke fag du vil få brai eller hvilke fag du vil slite i. Selv går jeg 3. året på studiespesialiserende linje på vgs nå, og har selv lyst til å studere muligens psykologi på UiO (profesjonsstudiet), og jeg har valgt kombinasjonen "samfunnsfag og økonomi", hvor jeg har to samfunnsfag og ett realfag (biologi), dette fungerer bra for meg, så muligens det hadde fungert for deg. (men jeg råder deg til å holde deg unna markedsføring og ledelse 2, dette er et mursteinsfag som er utrolig tungt).

     

    Håper dette hjelper deg!

  10. Nesten. Det heter førstegangsvitnemål, og ikke primærkvote. Dessuten er også eventuelle kjønnspoeng med i førstegangsvitnemål. Da typisk 2 poeng til jenter som søker tunge realfag.

     

    Jepp, du har rett i det med førstegangskvoten, glemte meg litt der.

    Kjønnspoeng vet jeg ikke om går inn i førstegangskvoten, men de kan man få om man er ett kjønn som søker seg inn på en linje som er relativt domminert av det andre kjønn.

  11. Her ble det sagt mye forskjellig tull.

     

    For det første så har vi noe som heter primærkvoten og noe som heter ordinærkvoten. Som regel er poengkravene i ordinærkvoten en del høyere enn enn de er i primærkvoten, dette grunnet at det er her de fleste tilleggspoengene faller inn.

     

    I primærkvoten er det snittet fra karakteren som faller inn, samt realfagspoeng. Altså maks poengsumm av karakterene er 60, samt maks poengsumm av realfagspoeng er 4 poeng. Altså så er maks poengsum i primærkvoten 64 poeng.

     

    I ordinærkvoten kommer tilleggsfag, karakterer som er forbedret samt alderspoengene inn. Vi har som sagt maks 60 poeng fra karakterene, 4 poeng for realfagene, 2 poeng for fullført førstegangstjensete, ett folkehøyskoleår eller høyere utdanning samt 8 poeng for alderspoeng (man får 2 poeng for hvert år fra og med man fyller 20 år). Altså så er det maks mulig å oppnå 74 poeng i den ordinære kvoten.

     

    I primærkvoten vil det bli mulig å terekke fra 6 poeng fra de gammle inntakskravene. Samt muligens litt til, i og med at folk fra ref. 94 kunne ta fag de ikke hadde hatt i de 3 årene på vgs, etter vgs. Dermed har de lengre tid til å få bedre karakterer enn det vi fra Kunnskapsløftet får.

     

    Når det gjelder den ordinære kvoten så blir det litt mer vanskelig å si noe. Mye kommer an på hva slags studium man lurer på. For eks. på medisin i Norge så vil jeg kunne si at kravene godt mulig vil falle med 8 poeng. Dette er fordi at poengene for relevant praksis faller bort, fordypningspoeng faller bort, en del realfagspoeng faller bort, samt at poeng for relevant høyerer utdanning for medisinstudie faller også bort.

     

    Håper at dette var litt klarere.

     

    United5555 ;)

  12. Jeg har tenkt til å fjrne noen føflekker med laser, men jeg har en på en måte på puppen, men den synes liksom utenfor når jeg har på meg bh. Burde jeg fjerne den? jeg har veldig lyst fordi den er veldig stygg men går det ann når den er på puppen? :blush:

     

    Om du tenker på brystvorten så blir det nok litt mer vanskelig å fjerne den. Men laser er ingne bra metode for å fjerne føflekker. Det er mange grunner til det.

    Her er noen grunner:

     

    1. En føflekk skal alltid sjekkes av patologer etter fjerning, om det er antydninger til farlige saker og ting, eller om den er helt godartet. Ved sjekking av dette så kan man også finneut om man er mer disponibel for malignt melanom (føflekkreft) eller ikke.

     

    2. Ved fejrning med laser så er det også stor sansynlighet at den kan komme tilbake igjen. Altså at man ikke klarer å få med nok fettvev og annet type vev som er nærliggende den primære føflekken.

     

    3. Ved laserfjerning blir huden rundt utsatt for laser, og den laserpåvirkningen kan medføre skader i huden. Disse skadene kan faktisk med tidens løp utvikle seg til ondartede flekker.

     

    Så mitt råd er at man helst skal holde seg unna fjerning av føflekker med laser. Det tryggeste er med kniv. Det trenger nødvendigvis ikke lage så stort arr heller, jeg selv har sett mange eksempler på pene arr etter fjening av føflekker med kniv.

     

    United5555 ;)

  13. Det er stor sansynlighet for at dette er hovne lymfeknuter. Vi har fler av dem i nakkeregionen. En mulighet for at det også er kviser.

     

    Hovne lymfeknuter kom oppstå av forkjølelser, infeksjoner m.m.

    Om du får feler bør du uten tvil dra til din fastlege for å sjekke det opp. Muligens bør du dra nå også.

  14. Er det bare meg som reagerer kraftig på at vår inkompetente justisminister har fremlagt en endring i rasismeparagrafen, som skal hindre "kvalifiserte angrep på religion eller livssyn"? Hvorfor skal noe som anses som hellig i én persons øyne, påtvinges til å være hellig for en annen også?

     

     

    Les mer her:

     

    http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Frykte...ritikk_i_Norge/

     

    For meg virker dette som noe tull. Religion må kunne kritiseres, og man må få lov til å få sagt sine synspunkter på en konstruktiv måte, om ting man reagerer på.

  15. Mitt utgangspunkt var ditt utsagn tidligere i tråden

     

    Dermed kan vi konkludere med at vi ikke har fri ytringsfrihet i dagens norske samfunn. Vi har ytringsfrihet med begrensninger, men så kommer vi tilbake til det jeg mente med mitt utsagn, og det er kan vi kalle det da for ytringsfrihet?

     

    Beklager at jeg forvirret deg med å bruke konkrete og praktiske friheter som eksempel.

     

    Det gjør ingenting for min del, det har jo noe med hverandre å gjøre i enkelte eksempler. Bare fint å se ting fra flere sider, og det har du som en god debattant vist.

     

    Jeg tenkte de ville være lettere å se, men det kan hende jeg tok feil.

     

    Nødvendigvis ikke...

     

    United5555 :)

  16. Vis ikke problemene har sluttet så kan du jo ta et friår, å ta deg skikkelig sammen. Å droppe ut midt i vg1 er ikke bra i det hele tatt, for da må du evt gå vg1 om igjen når du er mye eldre. Men fullfører du et år, så står du fritt til å ta et pauseår, for du går videre på vg2. Vis skolen er et hinder, og vanskelig for deg med spiseforstyrrelser.

     

    Men jeg tror tvert imot skolen er bra for deg. Da har du et mål for dagen. Få heller hjelp av helsesøster/psyokolog.

     

    Du lurer bare deg selv. Kjemp for den siden som sier at du skal komme ut av helvettet.

     

     

    Går 2. året, ikke 1. :) Men forsåvidt, dumt å droppe ut midt i ett år uansett.. Det vet jeg jo. Men det er når det føles som om jeg ikke har noe valg, at alt går i mot. Jeg føler rett og slett jeg dummer meg ut av å være på skolen. Men som sagt; skal bite tennene sammen og fullføre. Hvertfall prøve. :)

     

    Slik som du ordlegger deg så høres det veldig mye ut som om du har anorexia.

     

    At du føler at du dummer deg ut av å være på skolen er bare noe DU tror, men du vet ikke, du kan ikke være sikker, fordi du er ikke de andre. Så prøv å tenke konstruktivt, det hjelper deg ingenting å tenke "nedlatende" om deg selv, tvert imot! Du er ikke svakere enn de andre, på noen som helst måte. Går ikke du på idrettslinja på vgs? Krevde ikke det litt å komme inn på den linja? Du har ikke kun én mulighet, men du har mange muligheter, men du ser dem bare ikke så klart, enda. Husker du de karakterene du fikke da du ikke hadde utviklet denne spiseforstyrrelsen? De var ganske bra de, ikke sant? Du har potensial i bøtter og spann, du må bare finne dem igjen under alt rotet. Du må rydde plass til de konstruktive og possitive tankene. Jeg kan tippe at du hadde det mye bede før spiseforstyrrelsen din kom inn i livet ditt på en ordentlig måte, du var mer lykkelig da? Jeg tror det, og vet du hva, du spiste da, du var mer lykkelig og du spiste! Nå er du ikke noe spesielt lykkelig, og du ser nesten kun mørkt på ting, samt at du ikke spiser. Ser du sammenhengen?

     

    Et mennseke er bygd slik at det finner nesten alltid styrke til ting i situasjoner som krever styrke, både fysisk og mentlat. Du må finne din styrke, fordi den er der et eller annet sted. Den styrken bør du finne raskest mulig, fordi svært få kan gå ut av en spiseforstyrrelse alene, det er lettere å gå sammen med noen på veien ut av den mørke hulen.

     

    Konklusjonen er som følger; søk hjelp, det er ingen ting galt i det, tvert imot. Det er mye smartere. Om du gjør det så kan du få oppleve alle dine innerte drømmer sansynligvis, det er mye større sjansje for det. Du ser at det er en del som er bekymret for deg, altså det er vel ikke noe å føle seg dum over det, er det vel?

     

    Søk hjelp nå, og få noen til å følge deg ut av helvete og inn i mulighetenes verden, fordi den fins den. Sammen står man sterkere, men som sagt valget er ditt. Håper du velger riktig og søker hjelp. Vær klar over konsekvensene om du ikke søker hjelp.

     

    Jeg vil du skal lese denne artikkelen: Her.

  17. Nei, fordi du er prisgitt min vilje til faktisk å skru ned. Din frihet er avhengig av min velvilje, og derfor begrenset.

     

    La oss si at vi blir enige om å dempe lyden ned noen hakk, da møtes vi på halvveien. Men uansett så har jeg like mye frihet til å gjøre det jeg vil (bortimot da selvfølgelig). Jeg kan godt sette på mitt stereoanlegg like mye som naboen. Jeg har friheten til det. Den er ikke begrenset da.

     

    Javisst er det egostisk. Men det forandrer ikke det faktum at når man må ta hensyn til andre mennesker gir man avkall på litt av sin egen frihet.

     

    Ja, det er naturlig at om man selv ønsker å ta hensyn til andre mennesker og deres ønsker så må man omprioritere eller fortsette å gjøre det man gjør, bare på en annen måte, om det lar seg gjøre.

     

    Men nå var egentlig starten på vår diskusjon ytringsfriheten. Egentlig ikke alle former for frihet i praksis.

     

    Altså er det noen ytringer som er uakseptable, og som du mener det er riktig å unnta fra ytringsfriheten. Da har vi ikke lenger ubegrenset ytringsfrihet.

     

    Vi kan vel si det slik at vi aldri har hatt ubegrenset ytringsfrihet her i Norge (i nyere tid.)

     

    Det er en "naturlig" begrensning i et kapitalistisk system, men likefullt en begrensning. Og uansett hvem av oss som vinner budrunden vil vår eiendomsrett begrense den andres frihet.

     

    Det er slik det fungerer i dag ja. Men så er det viktig å huske på at ikke jeg har hevdet at vi har ubegrenset frihet i dagens samfunn. Den er regulert av lover og regler, samt at moralske normer spiller inn på våre daglige besluttninger.

     

    Bla litt i denne kategorien, så ser du nok av poster der kristne brukere kalles idioter og annet. Man angriper ikke kristendommen, men de som er "så dumme" at de tror på den...

     

    Nå tenkte jeg på at det DU skrev var litt vanskelig å forså... Altså din måte å formulere deg på.

  18. Du kan si fra, og jeg kan be deg dra et visst sted, men du har uansett mistet friheten til å sove uforstyrret.

     

    Det kommer an på om jeg spør om vedkommende kan skru ned lyden noe, FØR jeg går å legger med.

     

    Alternativet er at jeg gir avkall på min frihet og skrur av musikken. En av oss må gi avkall på litt frihet. Eller begge, vi kan selvsagt komme til enighet om når jeg kan spille og ikke, og dermed når du kan sove og ikke.

     

    Man kan vel også spørre seg om det å spille høy musikk i en blokk hvor flere personer bor ved siden av hverandre, om det er egoistisk. Man kan også dempe ned musikken litt.

     

    Men å ikke tillate personangrep er å innskrenke ytringsfriheten.

     

    Et personangrep av en ufin variant kan ikke forsvares av ytringsfriheten. Det kalles trakassering av andres person. Men jeg synes at det er greit at man kan gi kritikker av andre, men mobbing og som sagt trakassering er uakseptabelt.

     

    Økonomien begrenser friheten for en av oss her.

     

    Ja, det gjør den. Men det er for å si det slik ikke min eller din skyld at du eller jeg ikke hadde hatt nok penger til å kunne sette inn et høyere bud. Jeg mener at dette er naturlig begrensning av den friheten vi har. Men den som ikke hadde hatt nok penger, hadde hatt (sansynligvis) den firheten til å kunne tatt opp lån, og dermed kunne hatt den friheten til å kunne satt inn et enda høyere bud.

     

    Disse lovene begrenser vår frihet. Vi gir avkall på full frihet i denne sammenheng fordi vi antar at det er bedre for oss.

     

    ...og tryggere for oss. Men dette har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, slik som sakens kjerne var.

     

    Nei. Men mye av det som postes her på forumet er det, når folk ikke angriper religiøse meninger, men den som poster dem.

     

    Litt utydlig dette her....

  19. Ok, hvis min frihet er å spille høy musikk i etasjen over, forsvinner din frihet til å sove.

     

    Delvis, men jeg har fortsatt friheten til å si ifra til vedkommende som spiller denne høye musikken. Vi begge har like mye frihet.

     

    Din frihet til å si hva du vil om hvem du vil, begrenser min frihet til å leve i fred.

     

    Det kommer helt an på. Et personangrep støtter jeg ikke. Men å kunne si noe om noen på en saklig måte, samt å fremstille det på en velbegrunnet måte må kunne gå an. Igjen spiller moral inn her, som vi begge har nevn tidligere. Moralen i oss sier ofte hva som vi mener er rett og hva vi mener er galt.

     

    ikke all frihet er av det gode.

     

    Det er jeg fullstendig enig i.

     

    Hvis du vinner budrunden kan ikke jeg kreve å få bo i huset.

     

    Nei, det er rett, og det er det rettferdige også. Det er på den "måten" det norske samfunnets ideer er bygd opp på. Jeg vil tørre å påstå at det ligger i blodet vårt også. Vedkommende som tapte denne budrunden kunne ha lagt inn et høyere bud, han/hun hadde hatt den friheten. Så akkurat det eksemplet blir litt rart.

     

    Dermed kan du i f. eks. et libertariansk samfunn hevde din rett til å bære skytevåpen, men du kan fortsatt ikke kreve friheten til å skyte den du vil.

     

    I Norge i dag finnes det ingen lover som tilsier at du får lov til å bære et skytevåpen (et som kan drepe i stor grad). Det er heller ikke noen som skyter mennesker bare fordi at de har lyst til det (jo, enkelte kriminelle gjør det. Men de utgjør ikke så veldig mange i forhold til tallet mennesker). Dette reguleres av lover og regler. Dessuten så har ikke akkurat dette så mye med ytringsfriheten å gjøre.

     

    Det følger ikke av det at jeg mener det skal være fritt fram for kritikk av religiøse individer.

     

    Mener du at Muhammedkarikaturene var kritikk av religiøse individer?

     

    Nei, ubegrenset betyr uten grenser. Det er ikke noe diffust med det.

    Nå tenke jeg ut fra at du hadde satt anførselstegn rundt begrepet; ubegrenset, dermed blir det litt mer diffust.

  20. Jeg vil gjerne høre synspunkter fra de som mener ytringsfriheten skal være "ubegrenset"...

     

    Geir :)

    Jeg er for ubegrenset ytringsfrihet nesten slik som deg. Jeg mener man kan dele det opp i tre grupper:

     

    1 Privat

    2 Offentlig

    3 Arbeidsplassen

     

    På en privat arena må man nesten få si hva som helst. Trussler mot indivier er likevel å gå over grensen. Her må det være tillatt å ytre seg om privatlivet til individer.

     

    I en offentlig arena må man også få si nærmest hva som helst, men individets privatliv bør være beskyttet.

     

    I arbeidslivet må man være profesjonell, der må man ha taushetsplikt og lignende, og man skal vokte seg vel hva man sier som ansatt i en bedrift eller på vegne av en bedrift. Det kan allikvel variere utifra sak til sak.

     

    Dette synes jeg høres fornuftig ut. Men det er ikke alltid at naboen får vite om alle de eventuelle lovbruddene som den andre naboen har gjort.

    Enig i det med at i arbeidslivet så bør man ha taushetsplikt på de yrkene som har taushetsplikt den dag i dag.

    Om en person snakker om ting som mange merer er umoralsk, så vil vel de som sitter å hører på nærmest mer tenke sine tanker om han/hun som snakker, fermfor kanskje akkurat DET han/hun snakker om.

  21. Ingen frihet kan være absolutt i et samfunn der mennesker kan leve sammen, fordi den enes absolutte frihet ville bety friheten til å innskrenke andres

     

    Dette nødvendigvis ikke. Om jeg har frihet, har den andre også like mye frihet. Det finnes ingen forskjellige frihetsgrader av noe slag.

     

    Dermed lager vi fornuftige begrensninger (og desverre ufornuftige.) Den fornuftige begrensninger blir noe sånt som "Din absolutte frihet slutter der min begynner".

     

    Hvorfor det?

     

    Det dilemmaet gjelder også for ytringsfriheten. Skal vi ha absolutt ytringsfrihet, må alle ytringer være lov. Inklusive løgn, injurier, oppfordringer til vold, og så videre. Vi kan videre ikke skille mellom "høyverdige" og simple ytringer.

     

    Dette har også litt med moral å gjøre også. Slik som løgn er vel ikke straffbart (slik som jeg vet, mulig jeg tar feil), men det går stort sett på normer og som sagt moralen til hvert enkelt individ.

     

    Og det må paradoskalt nok være lov å si at ytringsfriheten skal innskrenkes.

     

    Selvfølgelig, men det må også være lov til å kunne diskutere rundet ytringsfrihetens "grenser".

     

    Personlig setter jeg som tidligere nevnt grensen der den invaderer en annens privatliv.

     

    Jeg kan vel være til en viss grad enig med deg her, men når det gjelder kritikk av religioner, eller andre former for yttringer mot eller "med" en religion og dens innhold, så syness jeg at det skal være lov til å kritisere dette. Og det er det jeg synes at det er for liten tolerasne for. Begrepet "rasist" blir flittig brukt i denne sammenheng om det kommer kritikk av religionen islam.

     

    "ubegrenset"...

     

    Et diffust begrep.

×
×
  • Opprett ny...