Det var en dag for noen år siden, etter at befruktningsseansen jeg foretok meg viste seg å bære frukter. Nå snakker jeg ikke om frukt altså, for de som ikke henger med. Nektaren ble oppsamlet, og selv om blomsten visnet for en stakket stund, så tok det ikke lang tid før neste vårskudd. Da var det bare å vente på honningen, mens man leste seg opp på Ole Brumm og funderte på om hvor langt eplet kom til å falle fra stammen. Nok om det. Iallfall dukker alle klisjéene opp en etter en, og man blir mer og mer pappaete, eller tett i pappen om man vil. Man får øynene opp for livets sirkel, og intromelodien til løvenes konge dukker oftere og oftere opp. Ja man blir mer oppmerksom på økosystemet også, og alt blir satt mer i sammenheng. En dag skal alt det du ser her bli ditt Simba, salabim!
Hva fikk du frysninger av sist?