ltdata

Det som kan funke for de som ikke liker kaffesmaken så godt: Kruttsterk kaffe+fløte+kakaopulver(rent uten sukker)+mørk honning. Blir en kanskje god kosedrikk uten så mye bitterhet av kaffen. Og så har man kakaopulveret som gir en litt annen stumuli effekt og som også sies å ha gode helseeffekter. Kakoen varer noen år og så mister den litt effekt også. Abstinenesene er temmelig heftig etter at man har blitt avhengig av kakaopulver også, så ha det i mente

Jeg tror man desverre aldri kan bli normal igjen hvis hjernen har brukt denne stimulanten i 20 år

Sugerør hjelper litt

Jeg kjøper bare sånn 3 pack løfsberg lilla filterkaffe og tar dette gjennom filter eller slik asiatisk presskanne. Du trenger ikke kaffetrakter. Tar bare lenger tid og mye kalk og drit legger seg som plakk i rørene. Altså du trenger bare en vannkoker og filter eller slik enkel presskanne. Når det gjelder kaffen holder jeg det enkelt. Kaffe sterk, men tilsetter endel matfløte. Synes det blir en fin naturlig søtsmak og fettet i fløten fremhever smaken. Bonus er å spise litt 70-80% mørk sjokolade ved siden av for ekstra kick.

Noen som jobber som ingeniør eller kjenner noen som jobber som ingeniør for Hydro Norge og kan si noe om arbeidsmiljø, lønn, frynsegoder, muligheter for å utvikle seg og gå oppover i systemet?

Noe jeg synes er litt interessant er at det virker som mange har lyst til å bli økonomisk uavhengig slik at man ikke trenger å jobbe. Og at det ville vært helt fantastisk. Men så høres det ut som de som er uføre eller pensjonister synes ofte hverdagen er kjip og meningsløs. Så hva er egentlig årsaken? Er det statusen samfunnet gir en som er av betydning? Altså hvis man er ufør så har man på en måte dårlig samvittighet og føler seg verdiløs så derfor liker man ikke tilværelsen selv om man har stor frihet og slipper forpliktelser og ansvar? Og er man pensjonist så føler man seg litt bedre fordi da har man "fortjent" den statusen etter et langt arbeidsliv? Og hvis man er arbeidsløs så føler man seg værst? Og hvis man har opparbeidet seg så mye penger at man kan leve av å ikke gjøre noen ting så føler man seg bedre fordi da har man absolutt gjort seg fortjent til all fritiden?

Har jeg noen juridisk rett mot å forsvare meg mot at jeg gjentatte ganger blir falskt anglaget for trakkasering. Kan jeg gå til advokat e.l for å stoppe at personen rapporterer meg?

Har lagt merke til at det er kun et flyselskap jeg legger merke til på flere kilometers avstand opp i lufta og det er Norwegian sine fly med hvis kropp og knallrød tupp. Tror dere det er et bevisst valg av Norwegian? Jeg tenker på reklame effekten. Jeg ser opp og tenker aha Norwegian fly. Tror dere de får flere passasjerer på grunn av fargen på flyene og at de er lett gjenkjennelige fra bakken? Hvis så er tilfelle, hvorfor slenger ikke flere flyselskap seg på?

Hvorfor er det så mange narkomane som liker å rulle rundt på rollerblades? I forhold til andre fremkomstmiddel. Det er noe veldig 1990 over rollerblades synes jeg

Har en eldre kollega som ganske ofte kommenterer til meg de kvinnelige kollegaene på jobben seksuelt. F.eks beskrivelse av klær, brystvorter, at han hadde en drøm der han hadde rå og vill sex med en av de unge jentene på jobb. Jeg synes det er unehagelig å høre på dette og veldig uproffesjonelt. Har sagt til han at jeg har null interesse om å høre om hens beskrivelse og fantasier om jenetene på jobben. Men hen bare fortsetter. Jeg har tenkt på å gå til sjefen med dette, men jeg har desverre tidligere delt min frustrasjon til hen om andre kollegaer på jobben, så jeg er redd for at hen gjør livet mitt surt om jeg går til sjefen med dette. Hen kan også nekte for dette, og jeg har ingen bevis eller dokumentasjon på det hen har sagt til meg. For å gjøre det ytterligere komlisert er denne personen seksuelt interessert i meg og jeg tror hen sier disse tingene til meg av den grunn. Trigge meg eller gjøre meg sint eller av en annen grunn. Hen har også flere ganger berørt meg med fysisk kontakt. Hva bør jeg gjøre?

Er en person jeg har arbeidet endel med på arbeidsplassen som anklaget meg for mobbing og trakkasering. Han har klaget til sjefen og også tatt det høyere i systemet. Anklagelsene kom etter en dag der jeg hadde hjulpet og trent opp vedkommende i bruk av utstyr på jobben. Tar typisk flere dager med opplæring. Det var på slutten av dagen og jeg var sliten og han var veldig masete og ville ikke gi seg med spørsmål og krav helt på slutten av dagen. Jeg er normalt veldig hyggelig, men var litt kort i tilbakemeldingene til han om at vi tar dette senere. Han har tydeligvis oppfattet det som trakkasering noe jeg ikke kan forstå. Det kom som et sjokk på meg. Kan ikke forstå at dette kunne tolkes som trakkasering. Dette føles naturligvis veldig tungt for meg, fordi jeg kommer overens med alle andre på jobben og min rolle på jobb er å lære opp og hjelpe andre, og jeg har brukt mye tid og tålmodighet for å lære opp denne personen, men det ender med at jeg blir anklaget for trakkasering. Han hadde visst gått til sjefen og vært helt ute av seg og grått. Jeg oppfatter at sjefen er mer på lag med han enn med meg og jeg føler meg urettferdig behandlet. Siden han har tatt dette høyere opp i systemet har jeg måttet forklare meg for mange personer høyere opp. Det er faktisk 3 år siden "konflikten" startet og det har på en måte ikke blitt noen løsning på problemet. Det blir ord mot ord. Personen har ikke noen bevis på at jeg har trakkasert vedkommende. Det er bare at personen oppfatter meg som mindre hyggelig mot han. Jeg mener jeg har oppført meg profesjonelt og helt innenfor grensene av hvilken oppførsel man kan ha på jobb. Det må være mulig å ha en litt mindre god dag en dag der man er sliten/utmattet uten å bli anklaget for trakkasering bare fordi man er litt kort i tilbakemeldigene ( som kan tolkes som man ikke er i så godt humør) Vi fikk beskjed av ledelsen om å ha minst mulig kontakt med hverandre på arbeidsplassen og det er sjelden at jeg har kontakt med han på arbeidsplassen. Men noen ganger er det ikke mulig å unngå fysisk kontakt. Problemet er at etter den første episoden for 3 år siden så har også han anklaget meg 3 nye ganger i ettertid, fordi personen har oppfattet meg som "mobbende" de korte møtete vi har hatt etter den første episoden. Han har da gått inn på sjefens kontor gråtende og helt fra seg. Jeg er utrolig lei og sliten av å bruke tid og ressurser på dette da personen går til sjefen og høyere hold ved den minste lille episode som han oppfatter som mobbing. Jeg er også trist fordi jeg mener at jeg har gjort mitt beste for å trene opp han i jobben og i bruk av utstyret på jobben og så er dette takken. Sjefen og ledelsen tar jo anklagene hans på det største alvor, men jeg mener det ikke er grunn for disse anklagene. Vanlige personer er ikke så sensitive. Jeg har følelsen av at denne personen er "ute" etter meg og overdriver/kommer med falske anklager for å sverte meg og min stilling på jobben. Jeg føler det er sjalusi inne i bildet her. Kan også nevnes at andre kollegaer på jobben har hatt problemer med oppførselen til han på jobben. Så det er ikke bare meg. Jeg har støtte fra noen andre kollegaer på jobben, men opplever ikke støtte fra sjefen min. Har dere noen tips om hva jeg kan gjøre for å få slutt på dette marerittet? Jeg er faktisk også bekymret for at jeg i værste fall kan få sparken fra jobben. Er dette virkelig mulig?

Kom i en diskusjon med en person forleden. Tingen var at jeg hadde lagt en åpnet pakke med serranoskinke i kjøleskapet og får å holde plastikken/emballasjen trykket ned så brukte jeg en annen uåpnet pakke med kjøtt som "vekt" til å legge oppå serranoskinke pakken. Personen mente at dette måtte jeg aldri gjøre fordi den pakken jeg brukte som vekt kunne ha rester av bakterier fra produksjonen av kjøttet på utsiden av emballasjen og at hvis den kom i kontakt med serranoskinken så kunne disse bakteriene gjøre meg syk. Jeg synest dette hørte litt far out, men har personen et godt poeng? Bør jeg være obs med å passe på at skinken ikke kommer i kontakt med emballasjen til en annen kjøttpakke?

Har lagt merke til at noen personer alltid sier navnet til den den de snakker med. Andre bruker nesten aldri navnet til personen med mindre de må. Har lagt merke til at personer som ikke kjenner meg overhodet bruker navnet mitt hele tiden når vi har hatt en samtale. Det kan gjerne ha vært i kontakt med det offentlige, lege, etc, evnt noen som ønsker å selge meg noe... Jeg vet at generelt så elsker folk å høre lyden av sitt eget navn, så for min egen del synes jeg det blir veldig rart når en person jeg ikke kjenner gjentatte ganger bruker navnet mitt når vi har en samtale. Jeg føler det er på grensen til manipulasjon, og jeg får også en følelse at jeg blir snakket til som et barn, fordi man bruker veldig ofte barnets navn for å få dens oppmerksomhet. For min egen del venter jeg med å bruke navnet til jeg kjenner vedkommende, eller av praktiske årsaker må bruke navnet til vedkommende. Jeg vet heller ikke om folk som alltid bruker navnet til en person de ikke kjenner gjør det fordi de har hørt det er "bra" å gjøre, eller om det er en vane de bare har uten å tenke over det? Er vel en bok av Dale Carnegie der han anbefaler å bruke navnet til den du snakker med gjenntatte ganger for å få den andre personen til å like deg. Ser også at når det kommer reklame i posten så prøver de å være veldig personlig i tonen i brevet og bruker navnet mitt gjentatte ganger. Det er kanskje derfor jeg føler meg manipulert når jeg møter fremmede som bruker navnet mitt til stadighet? Hva er deres synspunkter og erfaringer med dette?

F.eks hvis en nordmann retter på engelsk-uttalen til et ord til en annen nordmann (ikke i undervisningen - sammenheng) Synes dere dette er uhøflig?