eriklovold

Highgate, London.

X-Pro 1, 18mm f/2.

Tatt med ca 7 måneders mellomrom, begge med X-Pro 1 og 35mm f/1.4.

X-Pro 1 + 35mm f/1.4.

Julestemning.

Mitt drømmekamera er en slags steroidebastard av X-Pro 1 og Mamiya 7. Bunnsolid og værtetta hus, lukkertidshjul og blenderring på objektiver, digitalt 6:7-format, f.eks 35x30mm sensor rundt 40MP og uten AA-filter. Massiv hybridsøker med tre forstørrelsesvalg, med mulighet for rammesøker-aktig overlay av bildeinformasjon i den optiske søkeren for forbedret manuellfokus (dette kan i teorien implementeres i X-Pro1 også). Glasset er fast, lyssterkt, sylskarpt, værtettet og har leaf-shutter for blitssynk opp mot 1/2000.

Huset har naturligvis et godt grep. Batterikapasiteten er på ca. 2000 bilder og det har to kortinnganger, da på høyre side av kameraet så man slipper å ta av L-platen hver gang man må lade batteriet eller overføre bilder. Det finnes ikke antydning til lukkerforsinkelse eller treig autofokus.

Fargespill i London.

Da ble det Gitzo på meg til slutt også. Quality stuff.

Noen portretter. De tre første er fra Borough Market i London, det siste er av en kompis. Hasselblad 500C/M, 80mm f/2.8 (3 første) 150mm f/4 (siste), Portra 400, fremkalt selv i Fuji Hunt kjemi.

Flott å se deg delta med saklige innlegg også, IceBlitz.

Det virker som om mange har veldig bestemte meninger om hva Leica "er" eller "gjør". Jeg tror det kompliserer ting. Det er ikke noe annet enn ett av flere kameramerker.

Vel, et rammesøkerkamera besitter jo spesielle kvaliteter som gjør at det utmerker seg til visse typer fotografering. Det betyr jo ikke at det ikke kan brukes til annet. Likevel - å ha flere kameraer til forskjellige oppgaver er undervurdert. Jeg har et mellomformat 500C/M til portrett, mote og landskap, et Konica Hexar AF til gate og hverdags, og et Ricoh GR1s som lommekompis og rølpekamera.

Tor: Ser du enda ikke har svart på mitt svar til deg (#110)?

Den "fulle" retten du argumenterer med for å forsvare dine handlinger med er ikke nødvendigvis så full som du selv hevder her i landet, og jeg skjønner godt at folk reagerer, men gjør du? Jeg regner med at du vet at du må ha tillatelse for å publisere de bildene du tar av andre personer?

Jeg bor i England så det er litt annerledes her. Her er det lov til å ta bilder av andre og publisere dem, med unntak av til kommersielle formål, hvor tillatelse må skaffes av avbildede.

I Norge har dere retten til eget bilde, noe som egentlig er veldig synd for norsk gatefotografi som blir meget marginalisert av denne loven.

Selv har jeg ingen problemer med å ta bilder i gata, men jeg tar hensyn til andre mennesker og spør først dersom jeg ønsker å portettere de. Andre menneskers rett til å bevege seg fritt uten å få innvadert seg seg selv er et viktig moment for meg.

Jeg synes gateportretter og gatefotografi er to forskjellige ting. Steve, foreleseren min, har et svært godt gateportrett-prosjekt gående i år (ett bilde hver dag hele året), klikk for å se. Han tar disse på 4x5" og bruker mange minutter på hvert fotografi. Gatefotografi er en annen ting igjen. Det handler for meg om å se bybildet som et stort teater hvor ting i blant utspiller seg, men hvor man må være ekstremt dyktig, observant og ikke minst hurtig på utløseren for å få et OK bilde. Det er etter mitt syn den aller vanskeligste sjangeren man kan prøve seg på, med en deprimerende lav keeper-rate. Jeg har en serie på hjemmesiden min (her) med slike bilder. Jeg har tatt ca. 5000 sånne bilder, og selv de jeg har valgt ut der er ikke spesielt gode.

Gatefotografi er en veldig viktig sjanger. Tenk hvor mye bra fotografi som hadde forduftet hadde ditt premiss om "tillatelse først!" vært det eneste godtatte! Jeg mener du må ta en titt på bildene til mestre som William Klein, Garry Winogrand, Alex Webb, Daido Moriyama, Paul Strand (som tilogmed hadde en innretning på objektivet som gjorde det umulig for folk å vite at de ble fotografert!), Walker Evans (som også snikfotograferte på Subwayen i NYC), Helen Levitt, Saul Leiter og mange fler.

(Det har vært flere diskusjoner her om disse forholdene tidligere, men det var vel du selv som brakte dette inn i denne tråden om et kamera i den formen at det var et argument for å kjøpe samme kamera)

Ja, jeg ser det slik at til gatefotografi så er Leica veldig godt egnet, og derfor brakte jeg det inn i tråden.

Så det å spasere med et 550D er flaut? Hvorfor ikke kjøpe EM5 som sagt da? Eller G5? Man forblir 100 000kr mindre fattig og får like gode/bedre bilder.

 

Nei, legg fra deg dette med størrelse når vi prater Leica, er størrelse viktig er fortsatt Leica et merke jeg ikke hadde lagt all vekt på.

 

Leica må attraktivt av noe annet enn størrelse i mine øyne. Om folk kjøper Leica pga størrelse primært vil jeg faktisk påstå at de ikke har snøring på hverken kamerateknikk eller hva som er økonomisk forsvarlig for den vanlige menigmann å bruke penger på.

Hadde satt pris på om du gadd å lese svarene mine skikkelig. Det er ikke bare størrelse, det er vekt, lydnivå, enkelhet ved fokusering, fordelen ved rammesøker og tilhørende rammelinjer. Du synes klart at det er et snobbete merkekamera uten kvaliteter, noe som sier meg at du aldri har brukt et eller skjønner hva det gjør bra. Ja, det er et nisjekamera, og for "menigmann" som du sier er det nok mer logisk å gå for et enklere og mer allsidig kamera som OM-D, men til spesielle formål som gatefoto/dokumentarfoto så er faktisk Leica svært gode. Du kan fint bruke hundretusenvis på Leica, men som jeg nevnte tidligere i tråden, så får man en veldig god film-setup med M6, ZM 35/2, kjemi/skanner til under 15k, altså ikke så mye mer enn en OM-D.

Hvorfor tiltrekke seg mer oppmerksomhet enn nødvendig? Har du prøvd å fotografere i gata før? Folk flest liker ikke å bli tatt bilde av. Det kan være ubehagelig å bli ropt etter eller konfrontert med å måtte slette bilder. Dette skjer, selv om man er i sin fulle rett til å fotografere ettersom man er på offentlig sted. Derfor er det viktig for meg å tiltrekke meg minst mulig oppmerksomhet. Hvis det gjør meg til et "snikende ullteppe" å benytte meg av min rett til å ta bilder på offentlig sted, so be it!

Dette er litt avsporing, kan hende dette kunne vært interessant å diskutere i en separat tråd?

Haha, og dette er altså umulig med speilrefleksmanuellkremoptikktilhalveprisen? Enda et besynderlig argument for Leica.

Til halve prisen? Zeiss ZM 35mm f/2 er billigere enn Nikon/Canon-fit ZE/ZF 35mm f/2, og veier godt under halvparten.

Det var et besynderlig argument for å kjøpe et bestemt kamera? Kan du forklare nærmere?

Mange har lyst til å prøve gatefoto og forsøker derfor å skaffe seg kameraer som egner seg til det formål, og da blir ofte Leica anbefalt pga formfaktor og lydløshet. M8 er langt i fra like stille (eller bra) som M6, så den er ikke like godt egnet til gatefotografering. Det var mer som et apropos til det som sto i den første delen av innlegget. Mange kjøper rammesøkere for å bruke det til gatefoto og da er det greit å vite at ikke alle Leica er skapt like.

Merk at det viktigste for å være diskrét i gata er ikke lukkerlyd, men oppførsel og væremåte - det burde være selvsagt. Det er likevel en stor fordel å ha et verktøy som gjør en i stand til å tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet der man går rundt.

Jeg vet ikke om størrelsen på Leica sine kamera er noe stort poeng lenger (kontra speilrefleks) i og med at det i dag finnes mange speilløse alternativer. Kameraverden har forandret seg mye der de siste årene.

 

Tor

Det er et godt poeng at de ikke lenger har den store fordelen de hadde for bare noen år tilbake mtp størrelse. Men de er fortsatt små sammenlignet med speilreflekskameraer, og de er fortsatt bedre enn de aller fleste andre kameraer til gatefoto pga. rammesøker og tilhørende store søkervindu med rammelinjer (unntak: X100 og X-Pro1 som har svært gode optiske søkere med rammelinjer). En annen stor fordel til gatefoto er skikkelig manuellfokus med klart markert avstandsmåling så man kan skyte fra hofta/prefokusere.

Du kan ikke bare sammenligne ren ytelse. Det blir som å sammenligne ytelsen til en stasjonær gamer-PC med en Macbook Air. Forskjellen mellom de to er at Airen er mye lettere og mer portabel. På samme måte er et rammesøkerkamera mye lettere og mer kompakt enn et speilrefleks. Ikke undervurder betydningen av å ha et kamera som man til enhver tid kan ha med seg uten at det blir slitsomt. Å sammenligne Canon 1DX med et Leica M9 blir helt feil på dette grunnlaget.

Om jeg skulle prøvd Leica igjen i dag fra scratch hadde jeg kjøpt en M6 og en Zeiss ZM 35mm f/2, skutt sorthvitt-film og fremkalt den selv hjemme. Kombinér med en god scanner, Epson V750 om du også skyter større formater, eller helst en dedikert 35mm-skanner som Nikon Coolscan. Skal komme greit under 15000, og da er man i gang med en av de beste fotoopplevelsene man kan ha. Jeg vil fraråde M8, det er kanskje det eneste kameraet jeg har eid som jeg ikke vil anbefale til andre. Buggy, trenger IR-filter på hvert objektiv, ubrukelig over ISO 320, stygge farger, elendig dynamisk omfang, merkelig cropfaktor. M6 derimot. Det er klasse. Lager ikke så mye lyd som M8 heller. Det er nøkkelen til å være diskrét i gata - et stille kamera. Alle ser at man er i ferd med å ta et bilde uavhengig av hvordan kameraet ser ut, forskjellen er om de hører at bildet blir tatt.

"There's a profound difference between the simple non-reflex, direct-viewing camera (such as a range-finder Leica) and a SLR. With a reflex you tend to make the picture in the camera; with the other, you see the picture and then put a frame around it. The RF camera is also faster, quicker to focus, less noisy, and smaller, but these advantages are much less important than the fundamental difference." - Elliot Erwitt

Det Erwitt sier er grunnen til at jeg liker Leica sine rammesøkere, Fuji X100/X-Pro1, Konica Hexar AF og lignende kameraer så godt. Det er bare en annen måte å fotografere på.

Urbane landskap i Highgate, nord-London. 500C/M, 50mm FLE og Ektar 100.

Diverse duer som gjør dueting. Flere duer her.

Mens vi er inne på westerns, Once Upon a Time in the West (samme regissør) anbefales på det sterkeste. Fantastisk film, spesielt kinematografien fikk det til å røske i screenshot-fingeren mer enn én gang.