noxon

I utgangspunktet vil jeg jo påstå at straks det er et krav om en vaktordning, så er man ikke lenger særlig uavhengig da man blir fastlås til de tidspunktene og de arbeidsoppgavene som en vaktordning medfører seg.

Videre er det jo en kjennsgjerning at IT-bransjen er blant de med høyest andel "særlig uavhengige" uten at de faktisk er særlig uavhengige. Hadde vært interessant å høre hvordan hverdagen din er utformet.

Mener også å huske at såpass vesentlige endringer i arbeidsavtalen i utgangspunktet ikke kan gjennomføres uten samtykke, eller eventuelt endringsoppsigelse. En endringsoppsigelse skal være saklig og godt begrunnet. Det fungerer i stor grad som en vanlig oppsigelse. Du kan således kreve å stå ut oppsigelsestiden (3 mnd antar jeg) i gammel avtale før du aksepterer den nye - og du kan således også gå til sak mot arbeidsgiver om du mener oppsigelsen ikke er iht lovverket.

I utgangspunktet er det riktig at det ikke lagres spesielt lenge, men det er også viktig å merke seg at all trafikk går via en (eller flere) operatørers systemer - det er ikke et direktemeldingssystem, men et "store-and-forward" system, så meldingene er innon meldingssentraler og ligger i kø der til de kan bli levert. Samtidig lagres selvsagt call detail recorden...

Det er vel http://www.lovdata.no/all/hl-19920626-086.html som gjelder ift tvangsinnkrevelse, og så vidt jeg kan se så er det også regler ift hvordan kravet skal gjøres opp jo. Kreditor kan ikke ta ting i egne hender. Om namsmannen har tatt over, skal innkreving skje via namsmannen.

Rett og rimelig? Det hadde vært en ting om det hadde vært et pålegg fra namsmannen om et alternativ for å ordne opp i gjelden, men jeg kan ikke tro at det er innenfor gjeldende lovverk at enhver har rett til å kunne konfiskere andres eiendeler bare fordi det er gjeld inne i bildet.

Ut fra hva jeg kan lese på FTU kan det være relevant å ta med deler av abonnementsprisen: http://www.forbrukertvistutvalget.no/dokumenter/20101130/57243_1_P.pdf og http://www.forbrukertvistutvalget.no/dokumenter/20110119/51161_2_P.pdf

Finner flere andre lignende saker hvor det har blitt håndtert likt. Men samtidig finner jeg også andre eksempler hvor det IKKE blir tatt hensyn til, så det er visst ikke noen enkel fasit...

Epoxy har en varighet på ca 10 år, ifølge min tannlege. Jeg knakk min på barneskolen en gang, og måtte bytte når jeg var i forsvaret (altså ca 10 år etter), og nå er det godt over ti år siden jeg var i forsvaret også så jeg venter bare på at den skal ryke.

Alternativet er å sette på en keramisk krone istedet for den knekte fortannen. Den er langt mer slitesterk, men koster noen tusenlapper. Det ser penere ut i lengden, og er mer slitesterkt. Det bør du dog ikke gjøre før det er helt sikkert at nervene ikke er døde.

Matsemann: Ja, hva er egentlig forskjellen? Igjen, vi snakker ikke om det moralske, vi snakker om det faktisk juridiske. Er det en juridisk forskjell på å bruke img src, a href eller iframe for den saks skyld? I så fall, hva faller det inn under ift lovverket? Han som lager websiden gjør intet annet enn å skrive en tekststreng i sitt dokument, en tekststreng som vanskelig lar seg beskytte ved opphavsrett.

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor dette faktisk er avgjort ved rett, og det er derfor svært vanskelig å kunne konkludere entydig med at det er lovlig eller ulovlig.

The Avatar: moralsk sett er jeg helt enig, men juridisk sett tror jeg nok det ikke er så enkelt som du mener. Må en ha en avtale om en legger ut en lenke til en webside?

Hva er den praktiske juridiske forskjellen på å legge ut en lenke som sier <a href="webside">beskrivelse</a>, og en iframe som sier <iframe src="webside">beskrivelse</iframe>? Det er ikke teknisk sett hverken en offentliggjøring (opprinnelig webserver som fortsatt står for denne), fremføring (igjen opprinnelig webserver) eller eksemplarfremstilling (filen kopieres kun mellom opprinnelig webserver og klientmaskinen, og er aldri innom webserveren som har iframe-koden).

For å ta analogien din; det er greit at det ikke er lov til å gå inn hos naboen selv om døra er ulåst, men det er ikke forbudt å titte inn vinduene om gardinene står på vidt gap.

Det som det ser ut som har skjedd er at DHL ikke har tatt hensyn til at frakt ikke skal beregnes når det skal vurderes om noe er tollpliktig ( summen av det du har kjøpt inkl frakt er 40 euro, eller 310 kr, og 25% av 310 kr er 77,5 kr.

Det forklarer:

Innførsel MVA: NOK 78,-

Videre er det lagt på et gebyr for fortolling:

Eksp.gebyr toll/moms: NOK 114,-

Men så kommer det som jeg absolutt ikke kan utstå fra DHL sin side, og det er det skjulte gebyret som ikke nevnes noe sted som jeg kan finne iallefall, og det er det gebyret DHL tar for administrasjon av importeringen. Dette er IKKE pålagt av tollvesenet, men er et gebyr DHL ene og alene har vilkårlig satt for å kunne tjene penger. Og du som mottaker av pakken har lite du kan gjøre med det, siden DHL heller ikke varsler om at du har fått en pakke klar for fortolling (slik de er pliktige til) og du får ikke gjort fortollingen selv om du ønsket - og du mottar en tjeneste du egentlig ikke har bedt om. Dette gebyret:

Importfortolling: NOK 469,-

Eksempel på andre tråder som omhandler det samme;

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1144254&st=0&p=14235752&hl=importfortolling&fromsearch=1entry14235752

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1075885&st=0&p=13116715&hl=importfortolling&fromsearch=1entry13116715

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1244042&st=0&p=15923797&hl=importfortolling&fromsearch=1entry15923797

Men her har DHL uansett gjort en feil, du skulle ikke betalt en krone. Det er DHL du må ta opp dette med, og stå på kravene.

Om du ikke benytter alle feriedagene dine før du slutter så skal du ha feriepengene for de dagene ferie du ikke har tatt ut utbetalt fra din arbeidsgiver (om feriepengene allerede er utbetalt og lønn er trukket før du slutter, så skal du ha utbetalt lønnen for de dagene du ikke har fått tatt ut). Du lider ikke noe økonomisk tap i denne situasjonen. Du vil også ha rett til å ta ut ferie i oppsigelsestiden din om du heller ønsker.

Pappapermen er det NAV som dekker uansett, og du har sannsynligvis allerede sendt søknad og fått godkjent grunnlaget. Slik reglene er så er det enten lønnen du har innen du går ut på permisjon (hovedregel), eller snittlønnen de siste tre årene (det som gir best resultat. Om du sier opp i dag, vil oppsigelsen din løpe i tre måneder fra 01.04.2011, og du vil gå i permisjon i oppsigelsestiden din. Altså vil du ikke tape noe penger der heller (selv om deler av pappapermen din går utenfor oppsigelsestiden din). Om du velger å ta ut ferien før pappapermen, så vil du sitte igjen med bare noen uker du må jobbe, uten at du kommer til å lide noen økonomiske tap.

Om du sier opp så har det ingenting å si ift lovpålagt ferie og permisjon. Jeg hadde selv 2 uker pappaperm i oppsigelsestiden min hos forrige arbeidsgiver (de to ifb med fødsel) uten noe problem.

Loven på dette er på ingen måte entydig, og det finnes lite rettspraksis som bekrefter/avkrefter påstandene. I utgangspunktet er det ikke brudd på åndsverksloven da du ikke utfører eksemplarfremstilling (du lenker til den originale kopien på den originale websiden), og alt du inkluderer er en teknisk tag som vanskelig kan sies å være beskyttet av åndsverksloven. Det er strengt tatt heller ikke fremføring av beskyttet materiale, da det fortsatt er originale webserveren som står for selve fremføringen. Om de ønsker å forhindre slike misbruk så finnes det teknikker for å omgå embedding.

Tillater loven deg å lenke til pdfen eller ipaper-urlen direkte? Hva er forskjellen på en slik lenke, og en lenke som istedetfor <a href benytter f.eks <img src eller <iframe src osv? Det er rett og slett ikke så rett fram som enkelte skulle ønske.

Hvorvidt det er etisk/moralsk forsvarlig å gjøre dette er en helt annen diskusjon.

Jeg har sett mange 1.linje-stillinger som betaler mellom 300 og 400k (spesielt innenfor telecom), så et krav på 350k er nok ikke for mye (dog uten erfaring er det kanskje ikke lønna jeg ville krangla mest på, for å si det sånn).

Om du virkelig vil jobbe med IT, ville jeg anbefalt at du samtidig som du jobbet med 1.linje tok deg en utdannelse (Bachelor IT).

http://www.youtube.com/t/terms

"For clarity, you retain all of your ownership rights in your Content. However, by submitting Content to YouTube, you hereby grant YouTube a worldwide, non-exclusive, royalty-free, sublicenseable and transferable license to use, reproduce, distribute, prepare derivative works of, display, and perform the Content in connection with the Service and YouTube's (and its successors' and affiliates') business, including without limitation for promoting and redistributing part or all of the Service (and derivative works thereof) in any media formats and through any media channels. You also hereby grant each user of the Service a non-exclusive license to access your Content through the Service, and to use, reproduce, distribute, display and perform such Content as permitted through the functionality of the Service and under these Terms of Service."

Åndsverksloven sier noe om 1; kopiering og 2; offentlig fremføring. Å trykke på embed hos youtube gir ikke en webside en -kopi- av videoen, videoen befinner seg fortsatt hos youtube. Det personen har lagt inn er en embed-kode som består av en tekststreng generert av youtube, og den har ikke den som har lagt ut videoen opphavsrett på! Videre er det jo ikke lokalavisen som fremfører videon, det er det youtube som gjør. Teknisk sett er aldri videon innom lokalavisen.

http://www.journalisten.no/story/62971 er en sak som er ganske lik

http://forums.cnet.com/7723-6132_102-514065.html

http://london.usembassy.gov/fraud.html

http://travel.state.gov/visa/immigrants/types/types_1749.html

Svindlere trenger bare tilgang til å surfe facebook, hente ut navn og telefonnr, og sende ut på måfå. De er garantert å treffe en eller flere (som deg) som har søkt på green card lottery, og dermed kan gå rett på svindelen. Det at de også oppgir et navn med adresse som jo forsåvidt nesten stemmer overens med amerikansk ambassade er jo med på å forvirre de som mottar eposten, men de ber deg sende mail til usa.com, med all informasjon om hva som skal til for å hente ut pengene hos Western Union. usa.com er en gratis epost-adresse tilsvarende gmail, yahoo og hotmail.

Med en gang varen er pakket opp, så blir den en b-vare, og kan ikke selges som ny. Hvis den i tillegg har fått noen skader som gjør at prisen må reduseres ytterligere, kanskje under marginene de egentlig har på varen. Da blir det jo veldig opp til selgeren hva han tror den kan bli solgt for, og det er vanskelig å lage faste rutiner på slikt.

Det at en webside har norsk språk er ikke alene nok til å pålegge et selskap å følge norsk lovgivning ift forbrukerrettigheter osv. Spesielt ikke når bedriften som står bak websiden ikke er en del av EU/EØS, da det ikke er noen felles lovgivning verden over som gir angrerett - da er det loven i bedriftens hjemland som gjelder.

Geni er så vidt jeg vet et amerikansk selskap, og da er det nok amerikansk lovverk som gjelder, og da har du ikke 14 dagers angrefrist på kjøpet. I tillegg kan man også si at det du i utgangspunktet HAR fått, er 14 dagers angrefrist! Du glemte å melde fra om det innen 14 dager hadde gått at du ikke ønsket abonnementet...

Det er også ditt ansvar å sette deg inn i vilkårene for tjenesten...

Sitatretten er viktig her;

"Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

Og videre;

"Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis. "

Om du tar bilder eller video av en viktig hendelse, og offentliggjør disse på en offentlig tilgjengelig webside, så har avisene rett til å benytte disse bildene som illustrasjon på saken. Om det er en youtube-video, og brukeren ikke har slått av embed (noe den som legger ut videoen har all rett til å gjøre) kan jeg på ingen måte se at en avis har gjort noe galt med å inkludere den i en sak - å tilgjengeliggjøre embed på youtube er så og si en "uskrevet kontrakt" på at andre får lov til å dele den videre.

Må si meg enig - telenor kan ikke klandres for at du ikke har fått posten raskt nok. Det finnes alternativer som hadde løst problemet for deg, som nevnt av andre ville jo vært efaktura, hvor du får melding om faktura på epost. I tillegg legges faktura ut på minside straks den er skrevet ut, så her må du nok bare godta gebyrene...

Det er klønete uttrykt, men ikke mer klønete enn at man må være kverulant for å ikke "forstå" at de faktisk mente datalagringsmuligheter, og ikke "harddisk" direkte sagt (minste motstands vei mellom å uttrykke seg på en måte som "alle" forstår, og på en måte som er 100% riktig, men mer forvirrende for ukyndige). Det er flere enn et element med i saken her, ikke bare hvordan siba har uttrykt seg, men også hva du burde ha forstått ut fra vilkårene du har blitt presentert.

Du skjønner like godt som meg at forskjellen på flash-minne kontra harddisk er minimal når det kommer til det som ligger lagret på filsystemet - uansett hvordan du vrir og vender på det så må enheten formateres og sjekkes etter den er levert inn.

Ut fra den tråden på avforum og de beskrivelsene som er gitt der, er jeg bare nødt til å konkludere med at Siba her har retten på sin side. Xbox er så absolutt et harddisk-basert produkt, og kontra hva du tror så er det IKKE bare å "skru på en knapp for å stille den tilbake" - første gang du slår på xboxen så går den gjennom en konfig-prosess. Det er sånnsett å anse som en PC, på godt og vondt.

Hvis det er riktig som det står i tråden at dette står på kvitteringen; "For retur av produkter med innebygd harddisk, som feks PC, MP3, DVD-R, mm vil debitere fra kr 600,- for kontroll/tilbakestilling." - så er det mer enn tilstrekkelig informasjon om forbehold for åpent kjøpt, og jeg kan ikke se at de har brutt markedsføringsloven. Det står ganske tydelig at det er forbehold, og du får vite at det er forbehold på den varen du kjøper i det du kjøper den (det står på kvitteringen i klartekst, og i vilkårene på nettet (om enn noe klønete uttalt)).

Riktig, du skal ha lønn for det du jobbet i 2008. 2009 og 2010 fikk du ikke utbetalt lønn mens du hadde ferie, og du fikk feriepenger i stedet. Gå og krev.

Og at det er lov å trekke fra i feriepengene dersom lønnen ikke strekker til? Ja, selvsagt, du jobber jo ikke mer enn 21 dager i juni, og du har normalt 25 arbeidsdager ferie, så da må det nødvendigvis trekkes noe i feriepengene for at det skal gå opp. Alternativet hadde jo vært å trekke det en annen lønn, og sluttresultatet hadde blitt det samme. Vil påstå at det er bedre å få trukket noen dager fra feriepengene da disse betales ut skattefritt, enn å få trukket noen dager fra vanlig lønn...

Du vil også kunne få jobb hos de større konsulenthusene, og drive med drift, forvaltning, arkitektur osv av de systemer som leveres i prosjektene. Eksempelvis vil da EDB ErgoGroup, Itera, Atea, og til en viss grad også CapGemini, Accenture og Steria (og mange mange mange andre) være arbeidsplasser med veldig mange muligheter.

For å ta et eksempel fra dokumentasjonen på en lignende pære;

"Moderne teknologi har lengre levetid enn standard lyskilder. Med 12 års levetid vil én sparepære erstatte 12 vanlige lyspærer. Dermed sparer de deg penger og varer lenger, år etter år. Levetiden er basert på en gjennomsnittlig bruk på 2,7 timer per dag eller 1000 timer per år. Dette gjennomsnittet påvirkes av ulik bruk i de forskjellige årstidene (mørke vinterdager eller lyse sommerdager), værforholdene (solskinn eller en mørk og regnfull dag) og rommet der lyskilden brukes (kortvarig bruk på badet eller langvarig bruk i stuen)."

Lyskildens levetid: 8 år

Antall brytersykluser: 5000

Anslått levetid: 8000 time®

Varen har en forventet levetid på 8 år - gitt at dokumentasjonen ellers følges (altså at det ikke lyser mer enn 1000 timer i året, og ikke slås av og på mer enn 5000 ganger). Når produsenten går ut og reklamerer for den lange levetiden så kommer det også til å bli tatt hensyn til ved en eventuell sak. Men da kommer også vi inn på et annet moment - bevisbyrden. Du må, etter 6 måneder, sannsynliggjøre at du har fulgt dokumentasjonen og behandlet produktet riktig iht dokumentasjonen, altså ikke latt den lyse mer enn antall timer beskrevet. Så selv om varen er ment å vare lengre, så vil det ikke automatisk si at dersom pæren går så er det en reklamasjonssak.

I norge opparbeider man ikke seg ferie, man opparbeider seg feriepenger. Alle har rett (og plikt) til 25 dager. (http://www.lovdata.no/all/hl-19880429-021.html). Feriepenger er noe man får ISTEDET for lønn, ikke i tillegg. Om du tar ut ferie, så er dette noe som er ulønnet, og dekkes av feriepengene fra året før. Det som ofte i praksis skjer er at man trekkes 25 dager i lønn, og samtidig får man utbetalt fjorårets feriepenger skattefritt - og det skjer som regel på mai eller juni-lønna (litt avhengig av når lønna utbetales).

"Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år"

"Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet."

Du sier ikke når du begynte å jobbe i 2007, men siden du sier at du begynte å jobbe i 2007 så har du iallefall fått NOEN kroner utbetalt som feriepenger i 2008. Av disse er du pliktig til å ta ut de dagene som tilsvarer det du har fått utbetalt feriepenger for, resten er du derimot ikke pliktig til å ta ut, og du skal selvsagt ha full lønn for de dagene. Man trekkes ikke i lønn året FØR man tar ut ferie, det skjer samme året. Det vil si at du ble trukket i 2008 for ferie du skulle tatt ut i 2008, og du ble trukket i 2009 for ferien i 2009.

Feriepengene skal du ha uansett, og de er basert på inntekten din året før. Feriepengene du fikk utbetalt i 2010 er 10,2% (eller 12%) av lønnen din i 2009... Tilsvarende skal du da i 2011 få utbetalt feriepenger tilsvarende 10,2%-12% det du fikk i lønn i 2010...

Det som det virker som har skjedd er at du i 2008 ikke fikk utbetalt lønn de dagene du ikke hadde opptjent feriepenger for å dekke, og det er feil. Du skulle hatt lønn de dagene du ikke hadde ferie, og du skulle ikke blitt trukket i lønn. Men de andre årene SKAL du ha blitt trukket i lønn for den ferien du har tatt ut, også i 2010... Det jeg da lurer på er hva skjedde i 2009 som gjør at du stusser på hvorfor 2008 og 2010 ble trukket...

De fleste teleoperatører og internettleverandører har databaser og datavarehus som dekker veldig mye av det DLD ønsker å innføre allerede, deriblant sporing av telefonsamtaler (hvem som har ringt hvor og når), basestasjonlogger (hvilke imei og imsi som har kommunisert med en basestasjon og til hvilken tid), internett-tilkoblingstidspunkter og trafikkmengde.

Det er ikke bare på grunn av faktureringshensyn, men også andre driftsmessige årsaker og regulatoriske plikter (deriblant fastslått av PTT). Datatilsynet tillater slik lagring i OPP TIL 2 år etter kunden har sagt opp sitt abonnement, avhengig av hvilken type data det er. Jo mer detaljer det er på dataen, jo kortere tid lagres det, men tror nok det meste likevel lagres i minimum 3 måneder.

Så i praksis betyr DLD-innføringen egentlig ikke så mye i forhold til -lagring- av data, det betyr mer i forhold til når data slettes. Så teleoperatørene trenger bare endre sletterutinene og kjøpe mer diskplass for å lagre dette på...

Det DLD derimot fører til, er at politiet og domsstolene (og andre aktører, ikke minst!) får lettere mulighet til å bruke (misbruke) denne type data, og det er disse rettighetene man bør være redde for, ikke hva som lagres hos teleoperatørene (for å si det pent - om folk hadde visst hvilken type data som allerede lagres i dagens samfunn om hver bidige bevegelse man gjør elektronisk, så hadde datalagringsdelen i DLD vært deres minste bekymring).