Å tro, i den religiøse forstanden, er åpenbart et valg. Du velger et eventyr fremfor logikk, fornuft og bevis. Å være religiøs er å gi slipp på å være et frittenkende og opplyst menneske og det er et valg alle på sett og vis tar.
Dessverre finnes for mange en del fjell man må klatre før man kan fri seg fra årevis med indoktrinering og religiøs dogma. Vi burde ikke undervurdere hvor vanskelig det er å evaluere noe du er oppvokst med og indoktrinert i med en kritisk og objektiv innfallsvinkel. Dette er, etter min mening, en av de største overgrepene religiøse mennesker er ansvarlig for. Man oppdrar barn inn i en tradisjon som er i direkte konflikt med kritisk og individuell tenkning, kanskje det viktigste aspekt av å være et fritt menneske.
Jeg har forlengst sluttet å diskutere med mennesker som tror på eventyr skrevet ned i en bok med oldtidens forståelse. Jeg har ingen interesse av å konvertere noen, men jeg skulle kanskje ønske at irrasjonelle ider fra religiøse mørkemenn ikke skulle ha så stor innvirkning på samfunnet. Heldigvis går det rett vei og jeg er optimistisk for fremtiden.
Jeg forstår at det ikke er lett, men alle har et valg. Alle kan velge å basere seg på rasjonalitet og ta konsekvensene av det valget. Å kjøpe inn i, og bidra, til at man selv blir bedratt er et valg. Vær ærlig nok til å innrømme at du har forsaket fornuft og stå for det du tror på, men ærlighet og ansvar er ikke akkurat karaktertrekk av den religiøse.
Det høres kanskje nedsettende ut, men du spurte.