Antatra

Nå er det lenge siden jeg var der sist, så kanskje det har skjedd noen endringer der. Burde kanskje tatt en tur innom igjen, men det blir neppe noen kjøp. Prisene er vel ikke urimelig høye til å være Norge, men jeg foretrekker heller å kjøpe slike ting andre steder, helst hos dem som produserer.

Jeg har lite til overs for Høyer/Eger. Utvalget kan være greit nok; de fører en del som du ikke får tak i ellers i Norge. Det er prisen og spesielt menneskene jeg ikke kan fordra. En sjelden gang er jeg innom, men da bare for å se.

Det er andre butikker jeg heller går til for å få skikkelig kundeservice, hvor menneskene som jobber der faktisk har peiling.

Skal preparere skoene får høsten, men er litt usikker på hva jeg skal gjøre med mine semskede sko. Noen som har tips til å gjøre dem noenlunde vanntette samtidig som jeg ikke ødelegger skinnet?

Det går bra, så lenge den du skal inngå avtalen med aksepterer det. Det gjør neppe banken din. De vil nok gjerne ha noe med større grad av notoritet.

Er hele eller deler av tomta opparbeidet på noen måte, i form av hage/plen e.l. ? I den grad tomten er opparbeidet og i bruk, vil jeg si det klart er innmark. Er det skog og villmark rett utenfor, er det noe annet.

Du bør vel heller undersøke nærmere hvorfor det kommer tilbake. Er det miljøet du lever i eller er det kuren som ikke virker skikkelig (du avslutter den for tidlig?).

Forutsatt at det er et gjensidig testament regulerer arveloven § 58 adgangen til å endre et slikt testament.

Det fremgår av arveloven § 48 at dersom ektefeller har opprettet gjensidig testament som bestemmer noe om fordelingen når begge er døde, kan gjenlevende ektefelle likevel endre bestemmelser til fordel for egen slekt, eller til fordel for arvinger som er innsatt etter særlig ønske fra gjenlevende.

Ettersom du er en del av hennes slekt kan hun endre dette fritt.

Noe annet er at det nye testamentet kan være ugyldig enten etter arveloven § 62 eller 63.

§ 62 gjelder hvor testator ikke er mentalt i stand til å endre testamentet, eksempelvis ved demens. Det er likevel ikke sikkert graden av demens er tilstrekkelig eller at den har påvirket testamentet.

§ 63 gjelder tilfeller hvor testator er påvirket på ulike måter. Det kan også være tilfellet her, men er vanskelig å si noe konkret om.

Naboloven § 9 jf. § 3 gir deg rett til erstatning i visse tilfeller.

§ 3 første ledd

Er det ikkje nemndande 1 om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.

§ 9 første ledd

Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.

Merk også kravet til retting etter § 10

Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta.

Som alternativt grunnlag til § 3 kan også § 2 komme til anvendelse, men terskelen er høyere her.

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

Du vet lite om det, men skal likevel ta det om "ikke så lenge" ?

Skummelt spør du meg. Hadde lest meg godt opp før jeg prøvde meg på noe slikt.

En eiendom kan eksproprieres på visse vilkår, og da kan kommunen rive huset e.l.

Hørte en sang på radioen her om dagen som jeg leter etter. Det er en typisk techno/dance låt hvor teksten gikk i stikkordene "lost" "shades" "blue"

Lite å gå på, noen som vet?

Fant den: In your eyes - Inna

Jeg lurer litt på hva dere andre tenker når folk skal introdusere seg selv, og forteller at de studerer et eller annet som virker å være helt unyttig.

Jeg ser nok annerledes på hva som anses som "unyttige" studier, men er enig i at de som velger unyttige studier (etter min definisjon) burde ha tenkt seg om noen ganger.

Jeg har få eksempler på absolutt "unyttige" utdannelser (det nærmeste jeg kommer er vel kvasi-leger av typen alternativ medisin), men mener vel heller at det er enkelte disipliner hvor man utdanner flere enn det er behov for.

Mange av de utdannelsene du nevner er viktige, men er likevel ikke det vi trenger mest av. Noen ender kanskje opp med stillinger hvor utdannelsen ikke er like relevant, men de har like fult arbeid.

Skal man diskutere preventiv virkning er det viktig å skille mellom individualpreventiv og allmennpreventiv virkning.

Individualpreventiv virkning har dødsstraff definitivt. Allmennpreventiv virkning er mer tvilsomme saker.

Argumenter av typen "samfunnet ville vært bedre" er heldigvis ikke alene avgjørende når staten skal regulere forholdet til enkeltindivider.

Se § 12-2 i skatteloven

Det vil jo si at alle bestemmelser med vilkåret "urimelig" forutsetter en presiserende tolkning. Strengt tatt ikke feil, men heller ikke noe godt eksempel vil jeg mene. Et annet skoleeksempel er innekatt-dommen (Rt-1993-1260) som jeg synes illustrerer dette bedre.

Presiserende tolkning kan både være innskrenkende og/eller utvidende. Så du kan si begge deler.

Hvis det er vanskelig å redusere alkoholinntaket når du vet hva konsekvensene blir så sier vel det sitt.

Det kan være aktuelt med motregning, som vil være det resultat du (TS) helst ser at en får dom på. Det er derimot ikke gitt at det er adgang til motregning i alle tilfeller.

Som så ofte ellers støtter den juridiske definisjonen seg på den faglige definisjonen i bransjen. Derfor vil jeg påstå at "standard-svaret fra elektrikeren" er av betydning.

Ellers er det nok vanskelig å definere regelen i annet enn typetilfeller. Noe mer presist er det vanskelig å oppnå.

Hva bruker du til vask av semsket? Saphir-produkter?

Jeg er av den oppfatning at vi ikke kan si det finnes noen grunnleggende regler som naturrett eller lignende.

Hva var det som gjorde at eidsvollsmennene i 1814 kunne vedta en grunnlov for oss alle? Hvem har sagt at demokrati er det riktige utgangspunkt for å vedta noe som helst?

Naturretten kunne kanskje gi generelle retningslinjer om at like tilfeller skal behandles likt, men hva er "like" tilfeller?

Eller er naturretten kun "den sterkestes rett"

Da synes jeg vi kommer lengre med fornuften, selv om den ikke strekker til som noe grunnlag den heller.

Dette koker vel ned til om vi har kriterier for å drøfte lovens "godhet" – er retten riktig?

Rent juridisk er loven vedtatt i overensstemmelse med formelle og materielle krav, men kan en likevel hevde at loven er gal? Og hva er grunnlaget for en slik påstand?

@zyzxyz

Naturretten som rettslig grunnlag er heller tvilsomt, men jeg antar det var et filosofisk grunnlag for legitimitet du siktet til?

Et absolutt krav som må kunne stilles til en lov, handling, tillatelse, forbud, vedtak o.l. for å være legitim er at den ikke krenker allerede legitimt gitte tillatelser. Gitt et filosofisk legitimitetsgrunnlag, så kan en lov ikke krenke en tillatelse, som er legitim i henhold til det gitte legitimitetsgrunnlaget, og samtidig bli stemplet som legitim.

Sirkelargumentasjon?

Legalitet og legitimitet er ikke overensstemmende. Ettersom legitimitet ikke kan begrunnes med annet enn moralfilosofiske standpunkter, er det ikke lett å gi en allmenn regel for når noe er legitimt. På samme måte som moral.

Legitimitet endres med tiden, slik synet på homofili også har. Det samme gjelder synet på mennesker med annen hudfarge.