Antatra

I ditt tilfelle har du helt rett, men det er altså ikke tilfellet for TS.

 

Er det så jævla vanskelig å gjøre som alle andre?

 

Er student selv og bor alene - jeg betaler. Dere er fem, burde ikke vært noe problem å fikse en felles avtale.

 

En felles avtale er nok uansett ikke mulig... de som bruker TV-en må nok betale full lisens hver for seg.

 

For en student så blir en regning på nesten 2500 kr året fort vanskelig ja, bare så du vet!

 

Er det ikke ganske vanlig å dele fellesutgifter i et slikt bofellesskap?

Vanligvis kjøper man ikke noe man ikke kan betale for. I dette tilfellet TV-apparat.

Alle 5 har TV, så alle fem er etter mitt syn solidarisk ansvarlige.

 

Som allerede nevnt er det ikke et krav at noen bruker den, bare at noen "har" den.

 

Uansett kan du anmeldes for forholdet og så kan politiet ta seg inne på eiendommen og få eierskap og annet på det rene. Om det går så langt kan jeg ikke si noe om, men det er en mulighet.

 

Det er det som er hele poenget... hvis den står på ett fellesrom som kanskje ikke blir brukt er det ingen som har den heller.

 

Du forstår ikke. Det er ikke nødvendig at den er i bruk, så lenge noen "har" den. Altså er det tilstrekkelig at den står i leiligheten, eller kjellerboden for den saks skyld.

Som allerede nevnt er det ikke et krav at noen bruker den, bare at noen "har" den.

Uansett kan du anmeldes for forholdet og så kan politiet ta seg inne på eiendommen og få eierskap og annet på det rene. Om det går så langt kan jeg ikke si noe om, men det er en mulighet.

 

Det er ikke lov å ta andres søppel.

Det å forføye over disken er sraffbart etter § 391, men selve datainnbruddet er jeg ikke sikker på. Det kommer an på hva som ligger i "uberettiget skaffer seg adgang til data", jf. strl. § 145. Uansett vil det alltid være straffbart dersom du må bryte tekniske sperrer for å lese disken.

Mener du § 392?

Så blir det vel en rettstridsvurdering her som ellers.

Du forutsetter at det finnes plausible frifinnende forklaringer. Hvordan kan du med sikkerhet vite at slike foreligger i saker hvor tiltalte er dømt?

Nei for all del, lekfolk er velkommen. Likevel er det en fordel når man diskuterer juridiske spørsmål, at man faktisk holder seg til juridiske termer. Hvis ikke er det fort gjort å snakke forbi hverandre.

Spørsmålet mitt er som nevnt i relasjon til ditt standpunkt at hvis vi setter høyere krav til bevis, så vil bevisene bli bedre.

Hvilke holdninger er det du sikter til? Jeg tror de fleste her kan si seg enig i artikkelen du lenker til.

Når vi er på jus-delen av forumet og snakker om nettopp jus er det helt nødvendig å bruke ermer med det innhold jusen sier at de har. Det vil også forenkle en hel del.

Forøvrig har jeg fremdeles ikke fått noe godt svar på mitt siste innlegg som relaterte seg til bevis som visstnok skulle få bedre kvalitet ved at man satte høyere krav til dem.

 

 

For å svare på spørsmålet ditt. Ja, arbeidsgiver kan si opp telefonselgeren. Så klart kan han det. Det er en privat bedrift og eieren kan gjøre som han vil. Det er ingen grunn til å ta saken videre, fordi juridisk sett har dere ingenting å gå på. Dere kan ta kontakt med arbeidsgiver, forklare situasjonen og unnskylde, og se hva han/hun sier.

Selv om det er en privat bedrift, så betyr ikke det at eieren kan gjøre som han vil. Det finnes faktisk lover og regler som beskytter ansatte fra å bli sagt opp, bare fordi eier synes at han ikke vil ha dem i arbeid lenger.

(Skal ikke gå inn på om det er grunnlag for oppsigelse eller ikke i dette tilfellet)

 

 

Grunnlaget for oppsigelse er at selgeren gjorde en dårlig jobb. Selgeren har fått 2 måneders oppsigelsestid, og jeg tror ikke det bryter med norges lover. Hvis jeg tar feil, så beklager jeg det. Da har du i så fall en sak, men tror som sagt ikke arbeidsgiver har gjort noe ulovlig.

 

Det kan spørres om dette er en usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Jeg har ikke særlig erfaring med arbeidsrett, så jeg kan dessverre ikke uttale meg noe særlige mer detaljert. Hvis dette kun er et enkelt tilfelle som i tillegg er provosert, kan i det minste det tale for at oppsigelsen er usaklig.

Arbeidsgiver skal uansett ha et drøftelsesmøte jf. § 15-1 før oppsigelse. Her er det i det minste mulighet for å forklare situasjonen og forsøke å komme til enighet.

 

Nei, det er ikke det jeg sier. Selvfølgelig er noen bevis "bedre" enn andre, men alle virker i samspill.

 

Uansett, det jeg ikke forstår er hvordan krav til bevis kan øke "verdien" av bevis. Noe du mener (hvis jeg forstår deg riktig).

 

Bra at vi kan være enig i at alle bevis ikke er like, da går vi over til steg 2.

 

Når du vurderer en sak, bruker du rettningslinjer og lover til å hjelpe deg med å bestemme hvor bra/verdifult beviset er i din vurderinge av saken?

Retningslinjen er fri bevisbedømmelse, men det gir som du kanskje forstår ikke noen retningslinjer hva gjelder kvalitet eller verdi på bevis.

 

Det ligger kanskje i ordene, men det er jo rent faktisk umulig. Bare fordi jeg stiller krav til deg betyr ikke at du er på noen måte blir bedre.

 

De bevis som foreligger, er de bevis man kan vurdere. Uansett hvordan man vrir og vender på dem blir de ikke bedre, eller verre.

 

Så jeg forstår fremdeles ikke helt hva du mener.

 

Så du sier at det ikke er sterkere og svakere bevis? At alle bevis har lik verdi i en sak?

Nei, det er ikke det jeg sier. Selvfølgelig er noen bevis "bedre" enn andre, men alle virker i samspill.

Uansett, det jeg ikke forstår er hvordan krav til bevis kan øke "verdien" av bevis. Noe du mener (hvis jeg forstår deg riktig).

Det ligger kanskje i ordene, men det er jo rent faktisk umulig. Bare fordi jeg stiller krav til deg betyr ikke at du er på noen måte blir bedre.

De bevis som foreligger, er de bevis man kan vurdere. Uansett hvordan man vrir og vender på dem blir de ikke bedre, eller verre.

Så jeg forstår fremdeles ikke helt hva du mener.

 

Bedre kvalitet på bevis? Hvordan ser du for deg at man skal få til det?

Høyere krav gir bedre kvalitet.

 

Forklar meg gjerne hvordan høyere krav til bevis skal bedre kvaliteten på dem.

Bevis blir ikke bedre av den grunn, med mindre tanken din er å bare tillate bevis av en viss kvalitet. Noe som nok bare hadde medført færre bevis. Ikke akkurat en tilferdsstillende ordning spør du meg.

Bedre kvalitet på bevis? Hvordan ser du for deg at man skal få til det?

Ikke så enkelt å bevise samtykke heller, med mindre det er skriftlig e.l. Noe de fleste aldri gjør, som igjen hadde medført et urimelig antall domfellelser for voldtekt. Men enkelt, ja.

Fordi domstolene har funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at de er skyldige. Hva du tror bryr meg rett og slett svært lite. Domstolene har mye bedre grunnlag for å vurdere skyld enn det du har. De har tross behandlet hver enkelt sak, noe ingen av oss andre har.

Troverdighet er en del av helhetsvurderingen. Uansett hva dommeren kommer til så vil det implisitt tilsi at den ene lyver, mens den andre snakker sant. Det er et uttal momenter som kan spille inn når en hører en forklaring i retten. Jeg vet ikke om noen av dere har vært tilskuer i en rettssak, men jeg tror dere hadde fått en litt annen oppfatning av situasjonen.

Det er selvfølgelig retningslinjer, men vi har ingen regler som sier noe om hvordan en partsforklaring skal vektlegges eller vurderes. Det er blant annet skrevet en phd-avhandling om emnet som nok ligger på et ganske høyt plan for noen som ikke har kunnskap om jus fra før (Rettslige faktabegreper av Anders Løvlie).

Jeg vet at jeg skrev om mange ting, derfor jeg også presiserte det ene spørsmålet jeg synes var mest sentralt:

 

Når er en personlig historie som ikke er støttet av andre beviser nok til å regnes som bevis i en sak?

Snakker da ikke om den saken nevnt spesifikt men hva som er vanlig praksis.

Denne sondringer har ingen betydning. partsforklaringen vil alltid være et bevis. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig til å utelukke rimelig tvil. Det er helt umulig å si generelt. Som sagt er det likevel ikke bare "ord mot ord" men en helhetsvurdering av hele situasjonen.

Saken fra Høyesterett har ingen betydning i så måte.

Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer; idet minste ikke så ofte som du kanskje frykter.

Selvfølgelig skal påtale bevise at du er skyldig, men det er likevel i din egen interesse å bidra til at det du anser som sannheten kommer frem.

Ord mot ord er ikke bare det. Du må vurdere troverdighet og omstendighetene rundt etc etc. Det blir for enkelt å si at det skal legges like mye vekt på hver av forklaringene. Med fysiske bevis mener du kanskje objektive bevis? Det er sjelden slike foreligger i alle saker, og da må retten dømme på det grunnlag de har. Forutsatt at det er godt nok selvfølgelig. Det er likevel ikke slik i Norge at det kreves et viss mengde bevis for at domstolene skal dømme. Det kreves kun at noe bevises ut over enhver rimelig tvil.

Da sier vi det var politiarrest, desto bedre egentlig.

Journalisten skriver i det minste;

 

 

Offeret ble varetektsfengslet i to dager før politiet fikk lydopptaket som gjorde at politiet utelukket at en voldtekt hadde funnet sted.

Men det kan godt hende du har rett. Kan ikke forvente at journalister skal ha oversikt her. Som ellers hvor straffesaker dekkes av media.

@Priim

Hva forventer du egentlig? At domstolene skal være tankelesere å faktisk klare å fastlegge hendelsesforløpet uten bevis? Så skal du komme etterpå med en uttalelse som: "Hahaha, domstolene er teite som ikke klarte finne ut hva som skjedde bare fordi jeg holdt tilbake det viktigste beviset i saken, trolololol"

Du tror tydeligvis ikke det er ditt eget ansvar å bevise egen uskyld. At du i tilfeller hvor du blir tiltalt egentlig bare skal sitte på bakparten og forvente at påtalemakten tar seg av alt. Dette blir for naivt. Påtale skal selvfølgelig ikke ta fornærmedes side, de skal være objektive. Men så lenge de ikke kan lese tanker, eller få tilgang til bevis de ikke vet eksisterer vil det alltid være litt vanskelig uten tiltaltes hjelp.

@Civilix

Du blander sammen mye forskjellig her, og det er derfor vanskelig å svare deg helt konkret.

For det første er loven en ting, den kan jeg gå god for uten problem. Det jeg ikke kan gå god for er praktisering av den.

I saken dere viser til skjedde følgende:

• Samleie; den ene mener det var frivillig den andre mener det var tvang.
• Anmeldelse fra kvinnen
• Påtale tar ut sak, og ønsker varetekt
• Domstolene varetektsfengsler (lavere beviskrav her enn det er for domfellelser)
• Påtale mottar beviset og frafaller varetekt
• Mannen slipper ut

Vi har ikke saksdokumentet så vi kan ikke vite hvilke bevis som ble fremlagt og hvordan de ble vurdert. Domstolen har tydeligvis funnet tilstrekkelige bevis for varetektsfengsling.

Pek gjerne ut de punkter du synes er uheldige.

Hva Sandra Borch mener om dette kan jeg ikke gå god for på noen måte. Hun får mene hva hun vil. Dette var kun et utspill fra en enkeltperson.

Bevisvurdering er vanskelig. Å gå i detaljer her kan jeg ikke se at er nødvendig; dette forstår de fleste. Basert på en totalvurdering av bevisene i saken kommer man til det ene eller det andre. Er det tvil skal man ikke domfelle.

Dagens praksis skal følge prinsippene du nevner. En enkelt sak hvor kvinnen tydeligvis ikke er helt frisk og lyver, endrer ikke dette.

Å vurdere bevis i en slik sak er vanskelig, spesielt hvor man bare har to forklaringer uten særlige objektive bevis eller indisier. Likevel er ikke det grunn nok til å si at uskyldspresumsjonen er fraveket.