Honey Badger

Når du skal gå gjennom nytt stoff, så ikke bare hopp over utledningene og bevisene og let etter formelen. Det er dette veldig mange gjør når de lærer seg matematikk - de memoriserer formlene, uten å være klar over hvorfor formlene fungerer. Å huske formlene holder til å anvende de i enkle oppgaver, men med en gang nivået på oppgavene øker blir forståelsen utfordret. Når du går gjennom nytt stoff, så les derfor grundig gjennom utledningene og forklaringene, og prøv å forstå det. Før du går videre med nytt stoff, vær sikker på at du forstår det du nettopp gikk gjennom.

Hvis du har god forståelse behøver du også å huske mindre. For eksempel, en god forståelse av kvadratsetningene gjør at du ikke nødvendigvis trenger å huske abc-formelen, men kan løse andregradslikninger i hodet.

I lærebøkene blir du ofte presentert med formler av spesialtilfeller. Ofte synes jeg at det er lettere å utlede disse hver gang (det sørger også for at jeg har en god forståelse) enn å huske alle sammen. Et eksempel på dette som jeg kommer på (fra fysikk), er sirklingsfarten til en satellitt i sirkulær bane. Men etter å ha brukt denne formelen mye, husker jeg den også.

Ser også at du spør om hvor mye man bør jobbe. Svaret er enkelt: til du forstår stoffet. Hvis du har god kontroll etter å ha gjort noen innlæringsoppgaver, så gå videre. Det er ikke noen vits i å bruke mer tid enn nødvendig, da er den tiden bedre brukt på noe mer utfordrende. Hvis du føler at du enda ikke forstår det, så finn flere oppgaver å jobbe med.

Du kan bruke cosinussetningen for å finne lengden av BC. Deretter kan du bruke sinussetningen til å finne vinkelene ACB og ABC.

Vet av erfaring at å kobling av bilanlegg krever litt prøving og feiling. Første bud er å få strøm. Når du først har strøm burde det ikke være noe problem å koble på lyd. Når jeg ser på ledningene dine, kan jeg ikke tenke meg at du har antatt feil ledninger som strømledninger, men hva vet jeg?

Hvis du har en liten enkel dings med en lampe som du kan bruke for å sjekke om det er strøm gjennom kretsen fra bilen, burde du også finne hvilke ledninger strømmen kommer fra ganske lett. Jeg hadde en slik da jeg satte mitt anlegg inn i bilen og det var til stor hjelp. Hvis du ikke har noe slikt får du helt sikekrt kjøpt det på en hvilken som helst Biltema/Clas Ohlson/lignende butikk.

De som står er her også på ISO-kontakten(han) jeg kjøpte, men lederne møter ikke noen pinner i den andre ISO-kontakten(hun), og vil derfor ikke gå noen sted.

Mener du at det ikke er kontakt gjennom ISO-kontaktene? Om det er tilfellet så er det ikke rart at du ikke får respons fra anlegget.

Den du linket til er mer enn bra nok

Oppdaget denne tråden og må ha den i mine innlegg

Når jeg ført begynte å drikke kaffe for noen år siden var det for å motvirke trøtthet i en periode hvor jeg fikk veldig lite søvn. Da gikk jeg for det meste for pulverkaffe. Nå i senere tid har jeg imidlertig fått opp øynene for skikkelig kaffe. Etter at jeg har blitt forelsket i smaken av god kaffe, synes jeg at pulverkaffe i forhold til god kaffe smaker som spaghetti à la capri på boks i forhold til hjemmelagd spaghetti bolognese. I dag drikker jeg kaffe for smakens skyld.

Lag en repair disc med en annen datamaskin.

http://windows.microsoft.com/en-us/windows7/Create-a-system-repair-disc

Om det ikke spiller noen rolle om du mister all eksisterende data er ditt beste alternativ å formatere. Det blir alltids litt rusk i systemet etter hvert. Har du Windows cden din?

Du har rett. Jeg mente egentlig å linke til dette: http://www.samordnaopptak.no/info/poengberegning/tilleggspoeng/utdannings_militaer_og_folkehoegskolepoeng/

For å finne det ut, ringer du skolen hvor eksamenskarakteren din er oppført og hører med dem. Oppdatering av skolearena blir gjort ved skolene og hvordan dette blir praktisert kan variere fra skole til skole.

Jeg kan ikke kommentere om det er mulig å ta to årsstudium samtidig.

Men du bør være klar over at du kan få maks 2 tilleggspoeng for høyere utdanning. Ett årsstudium tilsvarer 2 poeng, så om du tar to årsstudium vil ikke det gjøre ha noe å si for konkurransepoengene dine.

Kilde: http://www.samordnaopptak.no/info/poengberegning/tilleggspoeng/alderspoeng/index.html

Fikk 5, en karakter lavere enn standpunkt. Burde vært fornøyd, men når jeg ser at så mange har fått 6, er ikke gleden så stor...

Hvilket klassetrinn går du på?

Hvordan vet dere karakterene deres? Jeg har sett under 'karakterer' og under 'skolegang' på skolearena, men ser ikke noe der unntatt standpunkt i fagene.

Regner med at ikke alle skolene er like flinke til å oppdatere skolearena. På min side har jeg kun karakterene fra 1. termin fra VG1 (jeg går VG3) på skolearena. Enkelte skoler legger vel ut eksamenskarakterene så snart de er klare, andre ikke.

Jeg har fronter, hvor kan jeg se karakteren?

Skolearena og fronter er ikke det samme.

Er det ikke slik at fellessensur er utsatt til midten av neste uke? Slik jeg forsto det pga. streik. Hvis ikke, hvor finner jeg eksamenskarakterene?

 

EDIT: 6 i fysikk skriftlig! Digg!

Er det tøffest å være stor å få falsk respekt fordi folk er redd for deg? (er sånn på min alder)

Det er tøffere å være veldig sterk og liten en stor og svak.

Et annet spørsmål: Vil dere se på meg som passe sterk hvis jeg klarer 1rm 62.5 kilo i benken? vet det er klisjè med benkpress

Ja, i forhold til kroppsvekten. Men du er veldig lett.

Hvis man skulle brukt egenvekt som utgangspunkt. Hva er lite, passe, og mye i knebøy?

 

For eksempel er det å løfte dobbelt av sin egen vekt mye, eller "normalt"?

 

 

Et spørsmål til. En stang veier vel 20 Kg som regel. Hvor mye veier sånn cirka en slik stang når den er på skinner? Kjenner det er littgrann friksjon der.

For å se hvordan du ligger an i forhold til hva som er "bra", sjekk den siden her: http://www.exrx.net/Testing/WeightLifting/StrengthStandards.html

Sånne jallagreier som går på skinner kan du ikke sammenligne med vanlig knebøy. Det blir mye lettere fordi du ikke trenger å ta hensyn til balanse.

Hva er typisk for det moderne prosjektet? Troen på fornuft, fremskrittet, det frie mennesket og opplysning. Likhet, frihet og brorskap.

Jeg kan ikke uttale meg om Rolf Jacobsen. Men Ibsen og Skram var forfattere innen realismen/naturalismen. Inspirert av blant annet Georg Brandes som snakket om å "sette problemer under debatt" trodde man på denne tiden at noe av det viktigste for skjønnlitteratur var å sette problemer under debatt. Man trodde at litteraturen kunne være med på å forandre samfunnet til det bedre. De sympatiserte med de fattige og kvinner (brorskap). Ved å sette fokus på urettferdige sider ved samfunnet (likhet) og ikke minst beskrive dem realistisk (fornuft) ville de sette problemene under debatt, noe de håpte kunne føre til en forandring (fremskritt).

I motsetning til alle andre som har svart i denne tråden ville jeg sagt i fra. Det handler om selvrespekt: jeg vil ikke ha en karakter som jeg vet at jeg ikke fortjener. Men jeg mener ikke at du gjør noe umoralsk ved å tie. Feilen ligger på skolen sin side, så du har ditt på det tørre.

"Survivival of the fittest" - de mest tilpasningsdyktige overlever. De som til enhver tid og under alle forhold klarer å reprodusere er de som fører genene sine videre. Dette prinsippet gjelder både i naturen og under menneskestyrte forhold (avl).

I naturen er det dem som tilpasser seg miljøet de lever i som overlever. Dette er naturlig utvalg, og over lang tid medfører dette evolusjon.

Men når mennesket får styre, er det de dyrene som har de egenskapene som menneskene ønsker i dyrene som overlever. Dette fører til en selektiv evolusjon i dyrene som blir styrt av menneskene. Vi kan velge de egenskapene vi vil at dyrene skal ha, og bare gi dyrene som har de egenskapene vi vil ha muligheten til å reprodusere. Dette er avl - menneskestyrt evolusjon.

Det er klart. Men når det ikke er tilfellet ser jeg ikke hvorfor vi ikke opererer med middelverdier fremfor den nåværende ordningen.

Hei, Durochris! Mitt tema for muntlig eksamen er litteratur i tidsperioden 1850-1890, og denne perioden bør du også se nærmere på. Georg Brandes, en dansk litteraturkritiker, hadde en forelesning i Norge i 1871 hvor han sa at "det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt". Dette inspirerte mange norske forfattere, og realismen som dominerte innen norsk litteratur i 1870 og -80 årene regnes som gullalderen innen norsk litteratur. Her kan du trekke frem forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Arne Garborg, alle samfunnskritikere av ypperste sort. Du bør også se nærmere på forfattere som Camilla Collett og Amalie Skram.

Om du ikke velger å fokusere på dette er det i alle fall noe du bør se nærmere på.

Godt jobbet å finne det der, Henrik B!

Det er uforståelig for meg hvorfor de har gått bort fra middelverdier og heller praktiserer med eksamenskarakterer som selvstendige karakterer. Hva er logikken i det? For min del betyr det at jeg har hele to elendige franskkarakterer som drar ned snittet mitt. Når jeg søker på studieplass hjelper det jo ikke å ha toppkarakterer i de fagene jeg vil studere videre, når jeg blir trekt ut i de fagene jeg er svakest i.

Hellemyrsfolket er vel historien om en bondefamilie over flere generasjoner. Determinismen går vel heller mer på det helhetlige bildet enn du kan finne i noen utdrag: de ulike generasjonene kan komme frem med gode kvaliteter og stor vilje, men det er ikke nok - skjebnen deres var forutbestemt, og de ender opp som alle andre før dem. Du kan heller finne eksempler på hvordan innhold og skrivemåte kan karakteriseres som naturalistisk (objektivitet, dialekter, alle detaljer skal med).

Det er veldig lite informasjon på dette området. Så langt jeg har sett er det ingen offisielle kilder på dette, det nærmeste jeg har funnet er denne siden http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/?Niva=G&Area=12&Forside=Radgiver&Lan=1&TP=13.06.12&Bok=003836&Artikkel=003930, og jeg siterer:

Karakterpoeng: For å finne dine karakterpoeng regnes først en middelverdi for hvert fag – av standpunktkarakter(er) og eventuell(e) eksamenskarakter(er), deretter et gjennomsnitt av disse middelverdiene. Karakterpoengene er dette gjennomsnittet med to desimaler, multiplisert med 10. I denne sammenhengen regnes norskfaget som tre fag – hovedmål, sidemål og muntlig. Tverrfaglige eksamener regnes som ett fag.

Å regne ut middelverdier, slik som det står her, er den absolutt mest rettferdige måten å gjøre det på. Hvis ikke er mye opp til tilfeldighetene, og (u)flaks kunne avgjort om man kom inn på studiet eller ikke. Hadde man regnet med eksamenskarakterer som "egne fag" under utregning av snittet, ville dyktigheten til eleven i de aktuelle (og tilfeldig valgte) fagene hatt altfor mye å si. Ved å regne ut middelverdier først sørger man for at eksamener fungerer mer som en kontroll av kvaliteten og standpunktkaraktersettingen på skolene enn et lotteri for elevene.

Ellers vil et raskt Google-søk avsløre at det som blir formidlet på forumer av ulike slag er at eksamenskarakterer teller som "egne fag" i utregning av snittet. Folk kan si det dem vil, men hva står i boka? Det er det som bestemmer. Dessverre er det i dette tilfellet umulig å finne en konkret fasit på dette spørsmålet, og for alt jeg vet kan det godt hende at hva som faktisk blir praktisert er helt tilfeldig.

Her er y den verdien en barnebillett koster. x er prisen for en voksenbillett.

Det er flere måter å løse denne likningen på. Det går an å finne et uttrykk for x eller y i den ene likningen for så å sette uttrykket inn i den andre likningen, og deretter regne ut verdiene for x og y. Men i dette tilfellet her vil det enkleste være å kombinere likningene:

[4y + 2x = 220] (2)

- [2y + 2x = 160] (1)

=[2y = 60] (3)

Vi løser den nye likningen ved å dele på begge sider og får at y = 30

Vi kan sette denne verdien inn i likning 1 eller 2 og enkelt finne verdien for x også:

2y + 2x = 160

y + x = 80

x = 80 - y = 80 - 30 = 50