TaraldR

Dumpet D3s på bruktmarkedet; tydeligvis til noe lav pris. Solgt på 2 min

Hva er lav pris på slike nå om dagen?

Og hva er prinsippet bak den pragmatiske holdningen? At jo lenger borte fra hjemstedet jo mindre sjanse for å få problemer og jo mindre viktig er hensynet til andre mennesker? "Spennende og lærerikt" kan ikke være en gyldig årsak fordi det er like lærerikt å ta gatefoto hvor som helst i prinsippet - også der du selv bor.

Ut fra din post-historie vet jeg du stadig argumenterer ut fra hva "folk flest gjør".

Når det er sagt: Vi snakker ikke drap eller massivt underslag. Vi (rettelse: jeg) snakker om gatefoto på hobbybasis, under forutsetning at man ikke driter ut folk, men prøver å gjøre et godt bilde.

Prinsippet bak? Det selvsagte; å slippe å bli konfrontert. Blir jeg det, vil jeg selvsagt etterkomme en forespørsel om å fjerne et bilde.

Hvorfor? Er ikke det litt dobbeltmoralsk?

 

Tor

Kort svar: Nei. Det er pragmatisk. Det er de fleste her som kjenner lovverket, som tar gatefoto - og som ikke spør objektene. Det er en fin, spennende og lærerik måte å ta bilder på.

Jeg vet hva lovverket sier, men ser heller ikke for meg å spørre om lov. Bedre da å spille på lag om noen vil ha det bort (fra min nokså ukjente hjemmeside). Når dét er sagt unngår jeg som regel gatefoto i min egen lille sørlandsby, men tar disse bildene ute i verden. EDIT: Slik som han her.

For å svare på det siste: Det er vel en del fullformat-fotografer som beholder et DX-hus for å utnytte crop-faktoren til naturfoto.

Har du fastobjektiver i samlingen? Her kan du spare litt penger, i stedet for å kjøpe dyre f/2.8-zoomer til et kommende fullformat-kamera.

Dette hadde jeg tilgjengelig her jeg sitter. Nyt min vakre årgangs-D70, med pop-up-blitsen på plass takket være en rosa tapebit. Ved siden av en trofast AF 180mm f/2.8.

EDIT: Og selvsagt min nifty-fifty.

Bildet tatt med 12-24mm på lånt hus.

Tusen takk for gode svar! Artikkelen din var god lesning, Faaeri. Jeg får undersøke litt hvor langt studiestipendet rekker når det kommer til fotoutstyr. Jeg må si at telelinse frister særlig da jeg har følt en del på begrensningene med det objektivet jeg har nå. Renseutstyr, polariseringsfilter og solblender (blir kanskje mest brukt hjemme på vestlandet) har jeg forstått er forholdsvis billig, så det kommer jeg nok helt sikkert til å kjøpe.

Første gang jeg kjøpte digitalt kamera var det for å reise til Afrika. Dro med meg en Sigma 50-500mm til Namibia , og verken objektivet eller jeg glemte opplevelsen. Telezoomen "pustet" inn en hel del ørkensand (men var ellers en veldig grei løsning til turen).

En som ikke er fornøyd med Apple om dagen.

Jeg er ganske fornøyd med dem akkurat nå. Fikk byttet ut en halvdefekt harddisk fire år etter at jeg kjøpte imacen. Nå er reklamasjonstiden på fem, men likavel.

Nettopp

Skjønner at det frister å sette folk som vurderer leica litt i "bås" og se litt ned på dem ved å insinuere at dem er "dumme" som bruker så mye penger. Dog er det en ganske simpel tankegang.

Jeg tror nå det fins en viss gruppe Leica-eiere som har kjøpt det fordi de KAN, og mindre fordi de er gode fotografer. Samtidig tviler jeg ikke på at det er et fabelaktig verktøy i rette hender.

Leica M 240 er priset hos Fotovideo til 52.000. Og og med et normalobjektiv 50mm f/0.95 til 77.000 og en vidvinkel 24mm f/1.4 til 49.000 og en liten tele 90mm f/2 til 27.000.

 

Så da har man en liten søt pakke som ikke koster mer enn 205.000.

Hadde kjøpt det med litt Lotto-penger i lomma. Garantert. Sammen med noen superteler til Nikon-en.

@Tomsi, det er slik jeg gjør det også, men jeg sletter aldri bilder fra hovedarkivet. Har alle eksponeringene til kameraene, selv 800 helsorte eksponeringer i serie da vi prøve å lage musikk med lukkerlydene fra D700, D300 og D50. Skal lage en video en gang.

Blir det mulig å høre den musikken en gang? Bra utvalg "musikanter" du fant deg.

En (super)vidvinkel fra 10-12mm og opp er også fint til sitt bruk. Da tenker jeg være tett oppe i situasjonene der barna leker og lignende. Uttrykket blir gjerne litt presseaktig, de gangene bildene sitter. Krever litt læring.

 

The Good, the Bad and the Ugly er en av de få 70/80talls filmene som kan sees på nytt, ellers så blir gamle filmer som var kule den gangen en gedigen nedtur.

 

Er det noen som likte trinityfilmene "bud spencer/terence hill" ikke se de igjen, en gedigen nedtur.

1966 eller deromkring! Den er eldre enn som så.

10.390 veiledende blir vel fort 9000 utsalg og dermed samme pris som Canon sin versjon. Og prisen på stativfestet er vel omtrent lik også, dvs. overpriset.

Trenger man stativfeste på et så lett objektiv? Jeg spør åpent, for jeg vet ikke svaret.

...sier Nikon Norge på Facebook-en min.

Sikkert på tide.

Her fra dpreview

Jeg synes du slår for bastant fast hva som er krevende her. Med noen arter er det å komme nær nok nesten hele utfordringen. Og å ta et godt fuglebilde handler uansett om mer enn å låse fokus på den, samme om den flyr eller står stille.

EDIT: I biblioteket mitt har jeg rikelig med skarpe, fine fluktbilder som taper på å være ...kjedelige.

Tilbake til topic, så støtter jeg forslaget om en fast 200mm. Rett og slett fordi det - etter min mening - er gøyere når det klaffer.

Det er stor forskjell på å ta bilder av fugler som sitter og fugler som flyr, de sistnevnte er ofte en stor utfordring for både utstyr og fotograf.

Dels uenig i hva som er utfordringen her. Statiske fugler ikke særlig krevende? Fotomessig, kanskje ikke. Men ellers: Prøv å komme tett innpå si en gråhegre eller en musvåk/hauk i åpent lende. Å bruke kamuflasje er også "krevende", ved at det tar tid. Flygende fugl bryr seg gjerne mindre om at du er der.

Nikon F55 (2002-2004)

Nikon D70 (2004-)

Nikon D300 (2007-)

Hvor ofte? Kanskje litt for sjelden for min del.

Uten å være Pentax-kjenner, vil jeg tro du får vel så mye glede av et nytt objektiv, type fastoptikk.

Førsteplassen min går til 28mm f/1.4 - sært, og ikke lett å bruke, men fabelaktig når det klaffer.

Delt andreplass til AF 85mm f/1.4D (for skarphet/krembokeh) og AF 180mm f/2.8 (hendig og skarpt)

JapanPhoto anbefalte meg å forsøke en av disse...

Noen som har erfaring å dele?

 

http://www.kenkoglob...-DGX1_4-2X.html

Litt skuffet over min når det gjelder skarphet (brukes nesten utelukkende på 300mm f/4). Et pluss er at den tar både ny (AF-S) og gammel (AF-D) Nikon-optikk, på samme måte som på Canon - slik arthon sa.

Voigtländer har 20/3.5, 40/2 og 58/1.4.

Nikon har 58/1.2.

Blir kanskje for sært til å telle med?

Og 28 f/1.4! Den er rett nok ikke i produksjon lenger.

Når vi er inne på skuddtakt, så kunne det jo friste å ta bilde svaler eller noe slikt med mitt GH2 i 2,336 x 1,752 oppløsning.

Men rekker den feste fokus først?

Drømmekameraet til fugler i flukt mitt har 10-12 bilder i sekundet med kontinuerlig fokus, og et ditto kjapt teleobjektiv.

Godt gjort! Gir et også en pluss for den fine diagonalen i bildet. Hva sitter den på?

Prisfall på 800kr. etter nesten et halvt år er ikke ille. Det var værre i sommer, da fikk du omd inkl. Kit optikk til 9200kr. på dustin. Det er kun to mnd siden, men akkurat da hadde butikkene kun få omd i butikk og noen butikker hadde den ikke på lager.

 

Jeg fikk heldigvis begrenset omd tapen pga lefdal blemmen, 6500kr for kit. 2K fortjeneste rilum.

Agh! Kan noen gi noen oppmuntrende ord etter at jeg betalte i underkant av 10.000 kroner? Jeg er har gode erfaringer med Japan Foto, og valgte derfor dem.

EDIT: Med kit-objektiv, selvfølgelig...

Om trådens hovedtema: Visst er det nyttig med et raskt kamera til (flukt)bilder av fugl. Jeg lurer på hvem som hevder noe annet, slik du refererer i førsteposten.

Når ting går fort er det særdeles greit både med flust av bilder/sekundet og kjapp autofokus, det gjelder både i sport og naturfoto.

Men i situasjoner der en liten fugl som en svale kommer rett i mot på kort avstand, tror jeg de aller fleste autofokussystemer vil slite med å holde tritt.