Gå til innhold

lif

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    198

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av lif

  3. Miniguide: Programvarelisenser

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    For dere i Bergensområdet som har mulighet oppfordrer jeg til å møte opp på dette frie (både gratis og fritt) fordraget.

     

    Klippet fra BLUGs nettsider:

    "Septemberforedraget, den 30. September kl 19:00 på Bergen Offentlige Bibliotek, blir om Creative Commons. Foredragsholder er Grethe Melby (blog).

     

    Grethe har studert litteraturvitenskap og administrasjons- og organisasjonsvitenskap og har hovedfag i informasjons-og medievitenskap fra Universitetet i Bergen, og er i dag lærer ved Laksevåg videregående skole.

     

    Hun skrev hovedoppgave om opphavsrettsdebatt og programvare, og regner seg selv for over gjennomsnittlig opptatt av opphavsrett."

     

    http://www.blug.linux.no/wiki/30._september_2010_-_Creative_Commons

  4. Flytter seg til IPv6

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Eg har canal digital og kjører 6to4 tunnel. Dette fugnerer ok. Er 50ms til nærmeste ipv6 nett men det går no i starten.http://www.dd-wrt.com/wiki/index.php/IPv6_%28tutorial%29

    Har en 6in4 tunnel fra he.net. Har 29 ms forsinkelse i http://ipv6.bredbandskollen.se/

    og 35 ms i http://www.bredbandskollen.se/

     

    En ting som irriterer meg med IPv6 er at lokalnettadresser ikke er blitt lagt i et område som enkelt kan forkortes.Men kanskje jeg tar feil, for jeg vet ikke så mye om det. Men lokalnettet mitt har ihvertfall latterlige adresser.

    Man trenger ikke å bruke autoconf adresser lokalt. Bare sett egne faste adresser ex: 2001:470:DEAD:BEEF::1, 001:470:DEAD:BEEF::2, etc...

  6. Miniguide: Programvarelisenser

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Dette var en heller dårlig guide. Tynn, unøyaktig og med feil...

     

    for å ta feilen først: BSD lisensen er selvfølgelig laget av University of California, Berkeley.

     

    For å klargjøre mange misforståelser angående GPL.

    Denne lisensen ble laget for å beskytte friheten til brukerne. Brukere av GPL-lisensiert programvare er sikret fire friheter:

    * Friheten til å kjører programvaren på hvilken maskinvare han vil.

    * Friheten til å studerer og om mulig forandre på programmet.

    * Friheten til å distribuerer programvaren (både i binær- og kildekodeform)

    * Friheten til å distribuerer modifiserte versjoner av programmet.

     

    For å beskytte disse frihetene er GPL laget. Du gis disse frihetene, det eneste du ikke er fri til er å hindre andre disse samme frihetene. Denne begrensningen kalles ofte copyleft...

     

    (LGPL gir samme rettigheter og plikter som GPL, men man kan i tillegg "koble" annen programvare opp mot LGPL-lisensiert programvare.)

     

    (Det er endel forskjeller mellom v2 og v3 av GPL. En av de viktige endringene i v3 er beskyttelse mot såkalt tivoization. (google dette om du må)

    Det andre er en beskyttelse mot programvarepatenter. Dette gjør at en patentholder ikke kan saksøke brukerer av programvare, om eier av patentet har laget/bidratt til den GPLv3-lisensiert programvaren. Patentholder plikter å gi en patentlisens til brukere av koden....)

     

    Og her kommer jeg til forskjellen mellom GPL og BSD (og BSD-lignende/deriverte lisenser).

    BSD sikrer deg alle disse fire frihetene, men du er også fri til å ta disse frihetene fra brukere av din modifisert versjon av programmet... Derfor kan foreksempel Microsoft bruke freetype kode i Office selv om programmet er fri programvare. http://slashdot.org/story/10/08/30/1419227/Freetype-Lands-In-Microsoft-Office

     

    Det som nevnes som BSD lisensen er egentlig en modifisert BSD lisens.

    Den opprinnelige hadde 4 klausuler. klausul 3, som ble fjernet, sa at man måtte legge ved, i alle annonseringer, en erklæring om fra hvem man hadde brukt kode. (en versjon av NetBSD fra 1997 hadde 75 navn/organisasjoner oppramset).

     

     

    Termen Open Source betyr kun at man har tilgang til kildekoden. Det sier ikke noe om rettigheter eller plikter.

     

    All fri programvare er open source, men ikke all open source er fri programvare...

    Eksempel på lisenser som er gir tilgang til kildekoden, men som ikke fri er: MS-LPL, MS-LRL, Apple Public Source License (APSL) versjon 1.0

     

    EULA er IKKE en lisens. Det er en avtale om bruk. Hvorfor står det listet opp her under lisenser? For å bruker for eksempel MS Windows må du kjøpe en brukslisens.

    Men dette er ikke det samme som EULA-en som du så må godta...

     

    Finnes mange viktige lisenser som ikke er nevnt her: Men de fleste av dem er derivert fra BSD.

     

    Men en lisenstype som glimrer med sitt fravær er Creative Commons-lisensene. Man kan velge mellom flere spesiallagede lisenser. Det finnes seks hovedtyper:

     

    * Attribution - du må si hvem som har laget den, men ellers er du fri til alt annet - ligner på BSD

    * Attribution-NoDerivs - Her kan du gjøre det samme som foran nevnte, men du kan ikke bruke koden i annet program.

    * Attribution-NonCommercial-NoDerivs - Samme som forannevnte, men ikke lov til å bruke i kommersielle sammenhenger.

    * Attribution-NonCommersial - samme som første, men ikke lov å bruke i kommersielle sammenhenger.

    * Attribution-NonCommersial-ShareAllike - Samme som forrige, men med en copyleft-lignende restriksjon. Om du forandrer/bearbeider verket må den lisensier under samme/lignende lisens.

    * Attribution-ShareAllike - Copyleft.

     

    Alle disse lisensene kan brukes på andre ting enn programvare. For eksempel musikk, video, tekst etc.

     

    En variant av GPL som ikke er nevnt her er Affero GPL (AGPL). Denne lisensen (v3) er basert på GPLv3. Den har en til begrensning. Om man bruker AGPL programvare på en server, må koden distribueres. Dvs man må distribuere koden selv om man ikke har distribuert programmet.

     

    Alle disse frie og åpne lisensene kan fravikes om man får tillatelse fra rettighetshaver. Mange programmer distribueres også lisensiert under flere forskjellige lisenser. Noen programmer kommer i både frie og ufrie lisenser, for eksempel MySQL.

     

    Håper disse tankene kan hjelpe dere leser...

     

    (Denne teksten er ikke lisensiert. Du kan bruke den slik du vil)

    • Liker 1

  7. Tiden renner ut for IPv4

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Mange av dere som uttaler dere her vet ikke snurten av hva IPv6 er!

    IPv4 og IPv6 kan fint fungerer samtidig. Alle nyere OS støtter det.

    Tjenester på nettet vil i mange år framover eksistere på begge protokoller. Når det er slutt på IPv4-adresser vil nye abonnenter kun få private adresser (10.0.0.0 172.22.16.0 192.168.0.0), samt (noen millioner) IPv6-adresser. En del kunder som ikke har betalt for fast IP, vil nok også oppleve at de nå ikke har lenger får en vanlig IP-adresse, kun en fra de private segmentene.

     

    ISP'er som ikke har IPv6 oppe å går ennå, vil nok slite litt. Men egentlige problemer vil ikke oppstå før mange nok tjenester kun finnes på IPv6.

     

    ISP'er som ikke har send ut "bokser" som støtter IPv6 vil måtte kjøpe ganske mye ny hardware. (Det er nevnt før at man kan reflashe gammelt utstyr, men dette er nok billigere for bedrifter og ISP'er å kjøpe nytt...)

     

    For dere som ennå ikke har fått IPv6 av deres ISP, og som vil være litt forut for resten, han nå få noen millioner adresser hos for eksempel HE: http://ipv6.he.net (vil tro de mange av leserne på HW.no er såpass kyndig at de klarer å sette opp en tunnel...)

     

    De har også en morsom "sertifisering" man kan ta...

    Og for alle dere som leser dette; vær så snill å mase på deres ISP om å få IPv6!!!

  8. Google Chrome dropper http://

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Å droppe www tvinger jo frem at alle andre funksjoner enn websiden må ha ett eget subdomene.

    Sett at du har en bedrift som eier domenet bedrift.no. De kjører alt i ett eget nett, inkl mail-server med webmail-tilgang, hjemmekontor-løsning med terminalserver-tilgang etc, og så har de ett eksternt webhotell.. Om du da tar vekk www, må du istedet for å ha 2 DNS_pekere(en mot www.bedrift.no og en mot bedrift.no), må du nå ha ett eget oppslag for alt annet enn websidene, siden http://bedrift.no automatisk vil gå til webhotellet. Dvs plutselig må du vedlikeholde mail.bedrift.no, hjemmekontor.bedrift.no, fil.bedrift.no etc etc.

     

    Selvfølgelig er dette eksempelet ganske vagt siden de aller fleste vil allerede ha denne type pekere, men det er mange andre funksjoner som kan ligge innad i domenet. Poenget er at om du skriver http://bedrift.no/hvasomhelst i en browser og den ikke finner noe der, vil browseren automatisk prøve http://WWW.bedrift.no/hvasomhelst.

    I ett stort konsern vil det å måtte vedlikeholde subdomener for hver minste funksjon bare fordi www taes vekk være plagsomt og man blir tvungen til å bruke local-domene om man ikke kjører webserveren internt og kun har en server-lokasjon. Det bør ikke være sånn at det er påtvungen at web-sidene til ett domenet er default-subdomene. Det bør være valgfritt, og om du ikke vil at nettsiden din skal stå med www foran i adressen, så er det fritt fram for deg å droppe det.

    De som prøver å avvikle 'www' er folk som ikke skjønner hvordan domener fungerer og at ett domene er mer enn bare noens nettside.

    Å bruke bedrift.no som domenenavn i AD er dårlig praksis uansett, så dette bør unngås uansett. Alternativer vil være å bruke bedrift.local, bedrift.int, int.bedrift.no eller ad.bedrift.no(som eksempler). Å bruke noe.bedrift.no er vel det som er anbefalt de siste årene.

     

    Hørt om "split DNS"?

     

    Selv har jeg har aldri hatt problem med lik intern og ekstern namespace.

  11. Nettleseren til Chrome OS lekket

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Kildekoden derimot er ikke lekket, noe som egentlig ikke er så rart siden Chrome ikke er åpen. Den åpne nettleseren heter Chromium.

     

    Dette er ikke helt riktig. Chrome ER åpen. Chromium er open source prosjektet bak Chrome.

     

    Det meste av Chrome/Chromium er lisensiert under BSD lisensen. Men inneholder kode fra forskjellige andre prosjekter. Disse er lisensiert på forskjellig måte. For å se på lisensen til de forskjellige deler av Chrome skrive about:credits i adressefeltet... i windows versjonen av Chrome er det en EULA. denne kan du lese ved å skrive about:terms

  18. Ny OpenOffice-versjon klar

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Synes det er bare helt utrolig dumt å bruke ".org" i navn som f.eks mappe navn. Selve programmet heter OpenOffice.org. Plager meg sinnsykt, derfor kommer jeg aldri til å bruke OpenOffice. Bruker Office eller iWork.

    6426888[/snapback]

    Programmet heter OpenOffice.org fordi Open Office er et registrert varemerke (I allefall i benelux)

    Dessuten er OpenOffice.org mye kulere.

    .org viser til at det er drevet av et felleskap (community).

  19. Nettmøte med EFN

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Om Jeg gir en kopi av en film eller en cd til en venn. Har han da lov til å gi denne videre til andre?

     

    Om jeg kjøper en film eller en cd: Kan jeg lage en million kopier av denne og spre den utover hele Norge om jeg sier at mine venner er dine venner og dine venner er mine venner osv.? :whistle:

     

    Edit: Hva er egentlig en effektiv kopibeskyttelse?

    5954824[/snapback]

     

    Knut: Ja - du har lov å gi kopien videre hvis du har kjøpt originalen selv eller fått kopi av en lovlig anskaffet vare.

     

    Nei - du kan ikke ta ubegrenset kopi til andre. Men til venner kan du.

    5955048[/snapback]

    Så om jeg kjøper en DVD. Og lar min venn kopiere den, vilket er lovlig. Så kan min venn la en annen venn av seg (en som jeg ikke kjenner) kopiere lovlig fra ham. Han (som jeg ikke kjenner) kan så la en venn av seg lage en kopi av den. Osv...

     

    Altså så lenge kopieringen skjer venner imellom kan DVDen kopieres en millon ganger helt lovlig?

  22. Blu-Ray vs. HD DVD

    i Diskuter dataartikler (Tek.no)

    Skrevet

    Er fullt klar over at det er snakk om linjer. Om du vil kverulere så er det analoge signalet til PAL ikke 576 linjer, men 625. Det er dog bare 576 linjer som brukes til bilde, de andre brukes også til diverse andre oppgaver (sync bl.a.).
    ...og tekst-tv
    625 linjer er standard for PAL, uavhengig hvor i verden det benyttes. Mulig at noen forsøker seg med en annen variant, men da er det ikke vanlig PAL lengre.

     

    For å kverulere ganske mye har ikke PAL noe med oppløsning å gjøre, men er bare en standard for koding av fargene i fjernsynsoverføring.

    Det vi snakker om er vel "PAL oppløsning"...

  23. Bretteavgift på melkekartonger

    i Politikk og samfunn

    Skrevet

    Forslag til protest som både de som er for miljøet og de som bare er mot den tullete avgiften:

    1. Fortsett (ev. begynn) å brett kartongene.

    2. Men ikke lever dem inn.

    3. Lagr dem i kjelleren/låven/garasjen (til boykottaksjonen har fått sin virkning og avgiften er blitt fjernet.)

    4. SI AT DU BRENNER DEM!

    5. Når vi tilslutt seirer og avgiften er fjernet (det må vi tro er mulig), leverer vi inn alle kartongene. (miljømyndighetene vil bli imponert når innsamlingsprosenten går over 100%)

×
×
  • Opprett ny...