Gå til innhold

lif

Medlemmer
  • Innlegg

    198
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av lif

  1. Hva med ett forslag til en bra router til Altibox internett med støtte for IPv6? Driter i pris, skal ha en BRA router :)

     

    EDIT: trenger ikke akkurat koste kr.4.000,- heller da :p

    Så lenge ikke Altibox selv leverer IPv6 må du bruke en tunnel av et slag. Jeg bruker en tunnel fra he.net. Som router bruker jeg en gammel PC med m0n0wall. m0n0wall støtter blant annet 6in4 (som he.net bruker) og AICCU (som SixXS bruker)

     

    he.net (tunnelbroker.net) gir deg inntil 5 tunneler som hver leveres med et /64 og et /48 nettverk...

     

    (Når altibox endelig leverer IPv6 får du sikkert ny box fra dem...)

  2. Skal du bare prøve ut et OS, eller en spesiell konfigurasjon av OSet, er VirtualBox konge. VMware player, og desktop er også grei.

    Men har du en dedikert boks du vil bruke til å kjøre virtuelle maskiner på vil jeg anbefale KVM, og spesielt en distro som kalles Proxmox VE. Dette er en distro basert på debian.

    KVM har støtte for minnededuplisering. Dvs at om du kjører flere identiske OS som hver bruker, for eksempel, 1 GB vil store deler av disse gigabytene være identiske.

    Funksjonen KSM (Kernel Samepage Merging), vil da lete opp disse identiske minneblokkene å fjerne de unødvendig duplikatene. Man får da frigitt disse minneblokkene til annet formål.

    I et forsøk ble 52 virtuelle instanser av XP, hver med 1 GB minne, kjørt på en server med bare 16 GB.

     

    Proxmox VE er GPL-lisensiert og selvsagt gratis!

     

    http://pve.proxmox.com/

  3. Chrome OS skal bli 100 prosent nettbasert

     

    Chrome OS bruker sandkasseteknologi, det vil si alle nettsider og programmer kjører i et beskyttet miljø, noe som innebærer at eventuelle skadelige programmer skal ikke kunne infisere resten av systemet.

    Videre kommer systemet til å ha et såkalt "verified boot" som skal sikre at oppstarten ikke er infisert.

     

    Noen som ser et par motsentninger mellom utklippene over ?

    Ja. Det kan jo ikke være 100 % nettbasert, om programmer skal kjøres lokalt...

     

    Chrome OS er en Linux distro skreddersydd for Googles nettjenester.

    På samme måte som at du, når du kjøper en android-telefon, ikke får root passordet, vil du som bruker av systemet ikke kunne installere ikke-godkjent programvare... (men om du ønsker å installere firefox på systemet så vil det sikker bli mulig, men skal ikke være lett)

     

    Men det som er bra er jo at dette er åpen kildekode, så forbedringer i oppstartshastighet et al. vil kunne inkorporeres i andre Linux-systemer...

     

    boot-systemet deres er jo også interessant. Vet ikke om dette er åpent... Men om det, er det mulig at flere produsenter tar det i bruk :hmm:

     

    som noen har påpekt er det jo en fordel at data lagres/synkroniseres mot Googles "sky" (ingen behov for backup, etc), men man blir jo veldig avhengig av et selskap da... Selv om Google sier at de ikke vil være "ond", så har du jo ingen garanti for at de, senere, ikke vil definere "ond" til å være noe annet enn det du mener...

  4. Som tidligere nevnt blir Chrome OS et 100 prosent nettbasert operativsystem som er basert på nettleseren Chrome. Det meste av aktiviteten vil skje i nettskyen.

     

    Gjentar til det kjedsommelige.. Chrome OS er ikke basert på nettleseren med samme navn. Det er en Linux-distro som har erstatte window manger (eks KDE/GNOME) med chrome (nettleseren). Det skal ikke vær mulig å installere andre programmer fordi hardware med OS'et leveres uten root passordet...

     

    Hardware som leveres med Chrome OS, vil være laget kun for å bruke til Chrome OS. Dette fordi kernel er signert. Det selvfølgelig for DIN sikkerhet. Men også som sikkerhet for at du forblir trofast google-bruker... http://www.chromium.org/chromium-os/chromiumos-design-docs/verified-boot

    Dette er ikke helt lock-in fordi, ifølge google, http://www.chromium.org/chromium-os/chromiumos-design-docs/firmware-boot-and-recovery vil det selvfølgelig være mulig for "utviklere" å kjøre alternativ kernel.

  5. Eier Oracle (etter oppkjøp av Sun) patenter rundt funksjonaliteten til openoffice som kan bli problematiske for en fork? Hørte for en tid siden at Sun hadde en del patenter de lovet å ikke håndheve, men et slikt løfte gjelder jo neppe for Oracle.

    Dette er ikke noe problem, da openoffice.org er lisensiert under LGPL v3

    Denne lisenser gir alle brukere patentlisens på relevante patenter som copyrighthaver ev. måtte ha...

  6. Sun(og nå Oracle) har hatt en policy at til kode som skal innlemmes i Openoffice.org skal eierskapet overføres til Sun/Oracle (deles mellom opprinnelig rettighetshaver og Sun/Oracle). Dette har gjort at mye god kode ikke har kunnet blitt implementert i Openoffice.org fordi rettighetshaver(e) ikke har villet undertegnet en slik avtale

     

    Openoffice.org er lisensiert under LGPL v3. Men om du har overført eierskap til Sun/Oracle står dem fritt til å re-lisensiere koden under hvilken som helst annen lisens, fri som ufri... Dette er det mange som ikke vil...

     

    Om du eier patent på teknologi som brukes av koden, gir du samtidig Sun/Oracle rett til å bruke teknologien, og gi videre rettigheter til tredjepart igjennom andre lisenser...

    Mange firmaer som eier patenter vil gjerne at fri programvare skal kunne bruke teknologiene deres gratis, men de vil ikke GI det gratis til Sun/Oracle som så kan selge det til andre...

    Dette har nok gjort at mange potensielle bidrag fra firmaer har blitt holdt igjen...

    les mer her: http://contributing.openoffice.org/programming.html#sca.pdf

     

    Det at så mange store selvskaper stiller seg bak forken, gjør at jeg tror at openoffice.org kommer til å bli slik som XFree86 er for X.org; en parentes i deres historie...

  7. Glad jeg holder meg til Microsoft Office, så jeg slipper tull som dette. Deilig med et produkt som jeg vet kommer til å være støttet av et trygt firma for "alltid".

    ... og definisjonen av "alltid" er 5 år? eller så lenge som produktet er støttet...

    Og ikke er du sikker på at dokumentene du lagret i MS Office for 7 år siden i er lesbar i den nye versjonen av MS Office...

  8. Jeg holder en knapp på LaTeX...

    Og her i gården bruker vi vim.

     

    <sarkasme>Hva er alt dette snakke om grammatikk- og stavekontroll? Har dere ikke gått på skole? Den dyre utdannelsen som dere har fått fra staten, bruker dere ikke den?</sarkasme>

     

    Hvorfor bruke TeX/LaTeX?

    Når jeg skriver, ønsker jeg ikke å bruke tid på presentasjon teksten. Det er mye bedre å overlate dette til noen eller noe som har peiling på dette. I avisbransjen har de typografer. En typograf er en som setter opp avissider. I gamle dager, ble dette gjort for hånd med løse bokstaver av bly. Men nå gjøres selvsagt med hjelp av datamaskin. En typograf er en som er spesialist på layout og slikt.

     

    Hadde det ikke vært kjekt å ha en egen typograf?

    Det har du nå mulighet til: TeX/LaTeX er et system for typesetting. De såkalte tekstbehandlingssystemene baserer seg på WYSIWYG (What You See Is What You Get); TeX/LaTeX på den andre siden er basert på prinsippet WYSIWYM (What You See Is What You Mean).

    Du sier hva du vil ha; og systemet presenterer dette slik du ønsker. Men du får ikke snik-kikke... Vent til du er ferdig med skrivingen...

    TeX/LaTeX har en ganske bratt læringskurve, men om du tar deg litt tid til å lære vil du snart oppleve at det går mye raskere å produsere tekst.

     

    For de modige vil denne lenken gi en god start

    http://www.pvv.ntnu.no/~berland/latex/

  9. Er det virkelig nødvendig med person angrep? Makan...

    Det er aldri nødvendig, men dessverre er det han sier sant. Setningen i artikkelen ga ingen mening og viser at han ikke kjenner til det han skriver om.

     

    Vedkommende "journalist" leser vist heller ikke kommentaren til artiklene her i diskusjon.no heller. Når feil upresise uttalelser blir påpekt retter han ikke artiklene...

  10. Hensikten med denne avgiften skal ifølge regjeringen være å hindre konkurransevridning i favør av utenlandske aktører. Dette betyr at elektronisk distribuert kultur blir redusert til momsbelagt tjeneste, og forslaget blir dermed en kulturpolitisk sak.

     

    Hvis formålet hadde vært å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter hadde det kanskje kanskje vært bedre å fjerne moms på elektroniske tjenester...

     

    Da kunne miljøer i Norge med gode ideer bygge opp virksomheter innenlands; som kunne konkurrert med med virksomheter med adresse i "skatteparadis"

    • Liker 1
  11. Problemene med BIOS er at BIOS er 16-bit. Moderne OS bruker ikke disse interface annet en i oppstarten. Dere som sysler med programmering vet at skifte mellom modus ikke er veldig effektivt...

    Hva i all verden mener du med at BIOS er 16-bit?

    Det er en vanlig misforståelse at BIOS brukes kun i oppstarten. BIOS er viktig for adresserom til I/O, interrupts osv.

    PC-er har siden 286 startet i real-mode. Og tilogmed en x86-64 CPU starter i real-mode. CPU-en skifter ikke til protectet/long etc mode før bootloader og OS starter...

     

    Du har helt rett i at BIOS (kall) også kan brukes etter oppstart av OS. For å få tilgang til dette fra et moderne OS må man bruke "Virtual 8086 Mode"... http://wiki.osdev.org/Virtual_8086_Mode

     

    Jeg er ikke en guru på dette området så jeg kan ikke forklarer i detalj hvordan dette virker...

     

    At BIOS er 16-bit er grunnen til at vi kaller det "legacy"...

     

    Ganske bra artikkel om BIOS her: https://secure.wikimedia.org/wikipedia/en/wiki/BIOS

  12. Først noen oppklaringer:

    Det er forskjell på BIOS og BIOS.

    Mange bruker termen om interfacet som brukes til å stille inn hardware. Interfacet kan være separert fra det egentlige BIOS.

    I PC-ens barndom, var det ikke uvanlig at det ikke fantes innebygget konfigurasjonsmuligheter. Man måtte boote fra diskett; for så å kjøre et config program... Noen hovedkort har tilogmed i nyere tid blitt levert med konfigurasjons program som kan kjøres fra Windows, som regel med innstillinger for overklokking, etc..

     

    BIOS brukes til å ha et standard interface mot hw. Problemene med BIOS er at BIOS er 16-bit. Moderne OS bruker ikke disse interface annet en i oppstarten. Dere som sysler med programmering vet at skifte mellom modus ikke er veldig effektivt...

    For å slippe dette brukes egne drivere for direkte kontakt med HW. Det er dyrt å lage, og oppdatere, driverer. For å forenkle dette litt har ACPI og andre utvidelser blitt innført.

     

    For hardwareutviklere har det vært et poeng å skjule mest mulig hvordan deres hardware fungerer. Dette for å sikre hemmeligheter og teknologisk forsprang, etc.

    Hvis et nytt system blir innført vil dette bli enklere for dem. Man vil ikke trenger så avanserte drivere heller...

    Dette vil sannsynligvis være en fordel for frie OS. Selv om vi aller helst ville hatt tilgang til alle hardware spesifikasjonene istedet...

     

    Alternativene til (U)EFI og BIOS finnes. Noen nevnte CoreBoot. Coreboot bruker få sekunder på og boote og gi kontrollen videre til OS...

  13. Uten copyright ingen GPL!

     

    Alle som lager noe har i utgangspunktet copyright på det. Man trenger ikke å "copyrighte"

     

    Alle som ønsker å dele noe av det man har laget gjør det med basis i copyright-lovgivning. Uten å bruke en lisens må man gi vær enkelt mottaker rett til å bruke det. Ved å bruke en fri/åpen lisens som for eksempel GPL; vil man beholden noen av rettighetene som tilkommer rettighetshaver.

    Men man kan også fraskrive seg copyright. Dette gjøres enten ved å selge den, eller som har vært praksis i enkelte programvareprosjekter; man overfører rettigheten til prosjektet.

     

    Rettighetshaver, enten opprinnelig eller den som har overtatt dem, kan velge å re-lisensiere åndsverket under andre lisenser, frie som ufrie.

     

    MySQL som ble skapt av to svensker, men ble siden solgt til Sun. Allerede mens de drev prosjektet ble det distribuert/solgt under flere lisenser. Både GPL og kommersiell lisens. Dette er mulig fordi produktets opphavsmenn krevde at copyright til bugfix og annen kode skulle overføres til firmaet.

     

    Etter at Sun kjøpte produktet, med copyright og registrerte varemerker, gikk siden en av de opprinnelige copyrighthaverne til det skrittet å forke. Dette kunne de gjøre, ikke fordi de hadde copyright, men fordi rettighetene til dette er nedfelt i GPL-lisensen

     

     

    Etter å ha postet ser; jeg at MailMan13 allerede har svar bedre enn meg.

  14. Spørsmålet ingen stiller er: Hvorfor forke?

    Svaret har mye mye å gjøre som med policyen til Sun (og nå Oracle) med å kreve at de som deler kode med prosjektet overfører copyright til eier av prosjektet (Sun/Oracle). (Dette ble krevd i sin tid av Sun fordi dem skulle bruke koden til det ufrie StarOffice...)

     

    De som forker nå vil selv beholde copyrighten på kode som de bidrar med...

     

    Les mer om dette her: http://www.linux.com/news/enterprise/biz-enterprise/366193-libreoffice-and-document-foundation-announced

  15. eller om naboen er vrang; prøv dette:

     

    * sett opp en linuxboks hjemme. Om port 22 er sperre ut fra skolenettet kan du sette opp ssh på annen port for eksempel port 443. Dette er en port som sannsynligvis ikke er sperret. Om denne er sperret finn en annen port som brukes til legitim trafikk... (For å slippe å springe att og fram mellom hjemmet for å prøve ut de forskjellige; kan ssh settes opp til å svare på en hel haug med forskjellige porter samtidig...)

    * bruk ssh til å tunnellere trafikk hjem.

     

    Oppskrift for å sette opp linuxboks med ssh finner du ved å google litt...

    oppskrift for å bruke putty til tunnelen finnes her: http://www.dotcomunderground.com/blogs/2008/12/11/putty-ssh-tunnel-to-hide-ip/

     

    lykke til...

  16. De øker IKKE maksgrensen til 10 GB. Dette er bare tull. Det at Skydrive integreres i tjenesten gjør selvsagt ikke at vedleggene kan være på 10 GB. (Min egen mailtjeneste har maksgrense på 1000 GB på vedlegg. Men det er jo fordi jeg bare sender en lenke til mottaker; de må så laste ned dette fra min webtjener...)

    Arsæll; du må ikke kjøpe all marketingspeech fra Microsoft. Jeg trodde journalister skulle kunne grave litt... :no:

×
×
  • Opprett ny...