Serjiously

Er egentlig ikke fan av impro, men støtter likevel Sanchez_ der!

Har hatt samtlige Nintendo-konsoller, bortsett fra Wii U. For å være helt ærlig så har jeg bare prøvd Wii U én gang, på en kattekafé i Tokyo av alle steder. De fem minuttene var nok til å skjønne hvorfor konsollen står som en flau parentes i Nintendos historie.

Dette må jeg si jeg ikke skjønner noe av. For det første synes jeg ikke «flau parantes» er en treffende beskrivelse for Wii U. Det er en ypperlig beskrivelse av Virtual Boy, derimot. Wii U gjorde det temmelig dårlig PG levde overhodet ikke opp til forgjengeren, men den solgt tross alt over 13 millioner enheter (omtrent som PSVita - som riktignok ikke er noe å skryte av, men likevel).

 

Videre skjønner jeg ikke hvordan du kan konkludere noe etter fem minutter spilletid. Det er jo mye positivt med konsollen. Wii u hadde haugevis med knallspill, det var genialt å kunne spille håndholdt og den førte til noen herlige og helt unike spillopplevelser med de (relativt få, dessverre) spillene som benyttet seg skikkelig av gamepaden.

 

Det er selvfølgelig en del negative sider ved konsollen også. Den hadde dårlig tredjepartsstøtte, var elendig markedsført og få spill benyttet seg av gamepaden på en fornuftig måte. Er også litt enig med det som ble sagt over - gamepaden føles som et klumpete leketøy, i motsetning til f. eks Switch. Men jeg synes virkelig Wii U er verdt langt mer enn det bittelille inntrykket du tydeligvis fikk!

Switch har ett eneste spill som er eksklusivt og verdt det, og det er Super Mario Odyssey. BotW og Mario Kart finnes på Wii U, men var som nye for meg så de teller også selv om det er litt juks.

 

XC2, Super Mario Party og Mario + Rabbids og Smash er helt ok, men ikke noe must i det hele tatt.

Men hva hvis jeg synes XC2, M+R og Smash er kjempebra og absolutt must? Hvordan kan vi ta avgjøre om Switch har mer en ett eksklusivt spill som er verdt det? Her har vi visst en kinkig situasjon.

 

(Jeg synes egentlig ikke alt man sier trenger å kvalifiseres med «Men det er bare min mening» og lignende, men noen ganger synes jeg personlige meninger legges fram på en litt vel bastant og provoserende måte.)

Er det ikke bare på utvalgte steder man kan gjøre det da? Fikk inntrykk at det nesten bare var hos gymledere du kunne bruke det. Isåfall blir det jo bare et friskt avbrekk fra den gamle tralten.

 

Egentlig lenge siden jeg har brydd meg om pokemon, men de klarte å lure meg til å spille (og like) Let's Go, så kanskje de klarer det igjen.

Sa de det? I så fall er det jo greit nok. Men den offisielle siden sier at dynamaxing er en «integral part of Pokémon battles in the Galar region», så er ikke så helt sikker der. Blir fort en nødvendig del av mega-spillet også, selv om det sikkert går an å velge regler som ekskluderer dynamax.

Da Pokemon Sword and Shield ble annonsert ble jeg riiimelig skuffa over at de nok en gang så ut til å innovere minimalt og følte at de så helt like ut som 3DS-spillene. Før gårdsdagens direct hadde jeg lave eller ingen forventninger, og ble egentlig noe positivt overrasket.

 

-Deilig og stilig med kamerakontroll og overworld pokemon en del steder. Pokemonene ser it til å passe bedre inn i verdenen og miljøet enn de gjorde i Let’s Go. Wild Areaene vi så virket kanskje litt tomme og uinteressante i seg selv, men forhåpentligvis kan dette bli bra.

-Kan bli kult med multiplayer raid-kamper mot gigantiske og kraftige pokemon

-Kult med gymkamper på en enorm stadion

-Karakterer har mange flere ansiktsuttrykk en før og ser ut til å bevege munnen mer realistisk (voice acting?)

-Så tydelig denne gangen at grafikken er bedre enn tidligere spill, men det imponerer fremdeles ikke noe voldsomt

-Fikk se noen nye pokemon. Helt greie design, men ikke noe å hoppe i taket for.

-Dynamaxing så kult nok ut, men blir nok gammelt fort og jeg er egentlig ikke så glad i sånne gimmicker. Gjør kampene litt mindre frie når man «må» legge opp til dynamax/z-move/mega evolution hver gang. Liker det bedre enn z-moves, men er mye mindre interessant enn mega evolution.

 

Litt usikker på om det blir kjøp, men var ganske lunken til gen 6 og 7 fram til release da jeg plutselig ble gira. Kommer sikkert til å skje igjen.

Jeg hadde hatt null problemer med utviklingen dersom Dany brente hele byen fordi det var nødvendig for å ta Cersei. Det hadde vært Mad Queen nok det også. Men å brenne hele byen og drepe alle sivile fremstår som litt i overkant. Hun fremstår galere enn Mad King, til og med.

 

En troverdig utvikling, der hun fortsatt ender opp som det jeg vil kalle gal, ville vært:

 

Uskyldig liten jente -> streng, men rettferdig leder -> streng og kanskje litt urettferdig leder -> «jeg brenner alle som går i mot meg» -> «Jeg driter i hvor mange uskyldige jeg må brenne for å få beseiret fienden min»

 

Men Dany hoppet over siste punkt, og gikk rett på «jeg brenner alle fordi jeg er GAAAAAAL».

 

Og dette var ikke tilfredsstillende for meg.

 

Men sånn isolert sett likte jeg episoden ganske godt.

Jeg elsker Marvel og jeg elsker tidlig Game of Thrones. Men det betyr ikke at jeg liker at disse blandes.

Er det en felles oppfattelse av at denne serien er dritt nå? For tror ikke jeg har lest noe positivt her siden sesong 5. Er det bare jeg som er simpel og lar meg underholde fortsatt? Så lurer jeg på hva som i såfall driver folket til å fortsette å se serien? Er det noe dere syntes har vært bra denne sesongen?

Først og fremst: det er overhode ikke noe galt å la seg underholde av serien, og det er åpenbart veldig mange andre der ute som gjør det også. Jeg er selv ikke så veldig flink til å oppdage alt som er galt helt av meg selv (men har likevel gjort det en god del i denne sesongen), og hadde jeg ikke lest bøkene og holdt meg unna all Internett diskusjon, så hadde jeg nok fortsatt likt serien temmelig godt. Problemet er at serien pleide å være noe mer enn pur fantasyaction der man slår av hjernen og lar seg underholde. Selv om det som skjer nå for tiden er stilig nok, er det veldig mye som begynner å rakne med en gang man tenker litt grundigere på handlingen, dialogen og karakterutviklingen. Og det synes mange er kjipt.

 

Men ønsker man seg først og fremst popcornunderholdning (ordet høres kanskje litt nedlatende ut, men det er ikke ment sånn) og ikke brur seg om at det man ser på skal tåle noe dypere granskning, så er det ikke noe galt i eller noe rart å fremdeles like serien.

Jeg sier ikke at folk skal holde kjeft, men mange tråder der TV serier diskuteres vinkler seg mer og mer til det negative. Særlig på Reddit og litt her også.

 

Alt kunne vært gjort uhorvelig mye bedre.

«Dette var feil...»

«Dette var også feil...»

«Dette var ihvertfall helt høl i huet...»

 

Noen ganger har man lyst til å snakke om «bad ass moments», eller scener man digger, eller kanskje lufte teorier om hva som skjer fremover. Men det hele blir en eneste lang tirade om at alt er trist og Hollywoodsk.

Hva er løsningen? Få NRK til å ta over, og ha med Aksel Henie i hovedrollen som Jon Snow?

Nå har vi nok ganske motstridende tanker om serien, men vil si jeg forstår deg godt og forsåvidt er litt enig. Det kan oppleves demoraliserende når man er kjempebegeistret for noe og har lyst til å snakke om det, men så blir man møtt med haugevis av poster om alt som er galt og hvor dårlige serieskaperne er og hvor dum man er hvis man liker noe så dårlig. Synd at det er sånn. Er nok også en del ekkokammere på Reddit osv, som forsterker dette.

 

Samtidig er det veldig godt å se at en del folk er enige, for oss som finner en god del ankepunkter ved serien. Alle jeg snakker med i det virkelige liv synes jo at hver eneste episode er bedre enn den forrige og at alt er fantastisk og episk og rått. Føler meg som om jeg kommer fra en annen planet eller har spist «crazy pills», av mangel på et mer kreativt uttrykk. Dettte er også frustrerende! Tør nesten aldri å si noe om va jeg synes fordi det er så lett å framstå nedlatende, og det eneste jeg oppnår med det er i beste/verste fall å ødelegge for folks begeistring og engasjement. Og det er jo bare positivt at folk gleder seg over en tv-serie.

Hvorfor det når det er akkurat det som er sannheten? Good grief..... Fortell gjerne hvordan du ville argumentert da.

Det virker veldig som om du mener at standarden er at karakterer skal være menn - at dersom det ikke er noen spesiell grunn til at en karakter skal være kvinne, så skal det helst være mann. Jeg regner med du ikke eksplisitt mener dette, men det er det jeg får følelsen av.

 

Nå har jeg ikke sett noen av de nye SW-filmene, så har ikke så fryktelig mye å si om dette tilfellet, og skal derfor være forsiktig med å argumentere for eller i mot noe som helst.

 

Et eksempel der kvinner representeres på en måte jeg er litt usikkker på, er kvinne-remaker, i hovedsak Ghost Busters og Ocean’s 8. Føles litt sånn «her er en litt dårligere jenteversjon av noen gode klassikere med menn». Nå tenker jeg egentlig ikke å diskutere dette, ville bare vise er eksempel på jeg synes muligens er litt keitete utført, og som kan diskuteres uten at det handler om SJW-tåpeligheter.

Hollywood prøver definitivt å bli bedre på representasjon osv i filmer. Det er kjempebra (!), men det kan helt sikkert argumenteres for at det innimellom gjøres på en litt keitete måte. Man bør i så fall helst bruke andre argumenter enn «Sterk kvinnelig karakter som er badass uten noen som helst grunn annet enn at hun er kvinne».

Begrenset hvor begeistret det er noe poeng i å bli over det der ;p

The metaphor (implies that the creators showed little care for the quality of the original software, as if the new compilation or version had been created by indiscriminately adding titles "by the shovel" in the same way someone would shovel bulk material into a pile.)

 

The term "shovelware" is coined by semantic analogy to phrases like shareware and freeware, which describe methods of software distribution.

 

It first appeared in the early 1990s when large amounts of shareware demo programs were copied onto CD-ROMs and advertised in magazines or sold at computer flea markets.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Shovelware

 

Vet ikke helt om beskrivelsen passer gitt!

Ikke? Dette er en god beskrivelse av en god det eshop-spill.

Er ikke helt fremmed for at du har rett, men er heller ikke helt overbevist. I så fall ble den både levert og landet usedvanlig dårlig ;p.

 

Podcasten virker godt nok forberedt i den forstand at han definitivt har funnet fram masse fakta, og lagd noen artige måter å presentere dem på. Men får ikke helt ristet av meg følelsen av at ikke alt er dobbelsjekket og at noen feil sniker seg med. Men hvis du har rett i at det der var en vits er vel svenskeskatten eneste bekreftede tilfelle. Så da er det jo ikke så ille.

Nei, hørte det igjen nå! «Litt over 50» sitter på death row. Et ganske annet tall enn Wikipedias 2651.

 

Gaaaanske slapt. Greit om det først og fremst skal være en underholdningspodcast, men er jo åpenbart ment å være faktabasert, så en såpass grov bom er vel litt uakseptabelt.

 

Nå er dette egentlig ganske off topic, men det må vel være lov nå.

Denne debatten er så tett opp mot trolling at jeg tror ikke det er verdt å fortsette.

Alright podcast, men litt lettvint research? Sa han det var 60 % inntektsskatt i gjennomsnitt i Sverige, og bare 50+ innsatte på death row i USA? Eller fulgte jeg ikke helt med da dette ble tatt opp og han sa egentlig noe litt mer korrekt?

Skjønner egentlig ikke at det går an ;p. Selv tror jeg at jeg har brukt Switchen over gjennomsnittlig mye, og har aldri manglet noe å spille. Har syntes det aller meste har vært veldig bra, selv om noen få spill sikkert har vært nedi en 6-7/10 for meg. Enda har jeg sikkert dobbelt så mange spill jeg kunne tenkt meg å spille! I tillegg til at som kommer nå framover. Ikke er jeg spesielt lite kresen heller, er flere hele sjangere som nesten ikke interesserer meg.

 

Respekter at noen av dere har andre meninger, synes bare det er så rart. Får vel bare anse meg som heldig som har spilt så mye jeg har likt og som har mye å glede meg til videre.

Jaggu glad det kom en demo av Yoshi, der sparte jeg 550 kr. Fikk følelsen av at det var et early access spill lagd av et par stykker en helg i Unity. Fytti grisen hvor dårlig sett opp mot SNES-spillet. Ble nesten deppa av hele greia.

Jupp, flott å faktisk få testet spill først så man slipper å kaste bort masse penger. Er jo litt risky å gi ut demoer i grunn, når det kan føre til at fler folk ikke kjøper et spill, men får håpe Nintendo opplever motsatt effekt også, slik at de fortsetter med det.

 

Selv hadde jeg en ganske annen opplevelse med Yoshi. Synes spillet virker helt utrolig sjarmerende og ser ut til å ha tight og godt gameplay. Håper det blir vanskeligere etter hvert. Er fortsatt littegran usikker, men ender sikkert opp med å kjøpe det.

Var forsåvidt litt forberedt på at det bare skulle være en inkrementell forbedring fra tidligere, så er nesten overrasket over hvor skuffa jeg er. Av det vi fikk ser har de ikke gjort noe som helst for å få det til å se ut som noe nytt og annerledes, er bare en litt finere versjon av 3DS-spillene. Forhåpentligvis er det noen spennende gameplay-greier vi ikke vet om. I det siste har det vært sånn at jeg har blitt skuffa til å begynne med, men begynt å like det greit nok etter hvert (når det gjelder Pokemon). Håper det skjer denne gangen også.

 

Ikke særlig imponert over starterne heller. Men det betyr ikke så ekstremt mye for meg i utgangspunktet - jeg hadde gladelig tatt sokkepokemonen Sockfire, posepokemonen Bagrainy og krussedullpolemonen Doodleaf i bytte mot et litt freshere spill.

Ekstremt pirkete uansett.

Fjorten Nintendo-eksklusive spill bekreftet for Switch i 2019, og jeg er interessert i minst sju av dem. Kan bli et travelt og dyrt år, i og med at jeg også vil prøve meg på en del Final Fantasy, Dragon Quest og RE4.

^Det kommer til å bli fullt av dritt, men en god del bra også. Så lenge de har en god måte å sortere på, burde det gå greit.

Det er greit nok å ikke bry seg om så veldig mange forskjellige spill/spillserier, men om man kun bryr seg om Mario og Zelda, synes jeg ikke man kan klage hvis Nintendo velger å fokusere på andre titler (som mange andre er stor fan av).

 

Tror ikke det blir sp mye Smash denne gangen, ser i hvert fall ingen grunn til det. Forventer forsåvidt en liten gjennomgang av Joker med tilhørende stage (og kanskje en teaser av neste DLC-karakter), men utover det kan jeg ikke skjønne at det skal være noe.

Begge Street Fighter-spillene (II-remake og anniversary) til Switch er på ganske bra tilbud nå. Har aldri vært særlig interessert i serien, men tenker at som spillinteressert hadde det jo vært alright å teste ut et spill.

 

Kan spillene være verdt pengene om jeg sannsynligvis stort sett skal spille alene og ikke har ambisjoner om å bli spesielt god? Og hvilket av spillene burde jeg gå for? Anniversary har sikkert mest innhold for pengene, men jeg føler det er litt usikkert om jeg kommer til være interessert i spille det sånn ekstremt mye uansett.