Gå til innhold

Nyx

Medlemmer
  • Innlegg

    192
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Nyx

  1. ville du vært mer stolt av å være ateist om du var det i et land der man møtte motstand for sin mangel på tro, som i usa osv, ville du være mer stolt om du fremdeles var ateist når du risikerte fordomer fra de rundt deg?

     

    Er ikke stolt over å være ateist, og det er ingen grunn til å være stolt over å være ateist i USA heller. På 1700-tallet derimot, da krevde det mot å være ateist. I Norge i dag krever det mer mot å stå fram som kristen enn som ateist.

     

    Der er dog mange som har grunn til å være stolt over sine meningers mot i Norge i dag. Siv Jensen for eksempel, som våget å stikke hodet fram overfor de voldsromantiske hordene på venstresiden. Det å gå imot strømmen eller venstresiden i dag, det krever mot. Det er ikke akkurat helt trygt å mene noe upopulært lenger her i landet. Spetalen er en annen jeg har stor respekt for som en mann med sine meningers mot, og som våger å stå alene, selv om jeg ikke er like enig i alt han sier. Men den i Norge som har størst grunn til å være stolt over sine meningers mot, det er FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen.

  2. Hva skal vi si om det?

     

    ER en slik leder verd etterlønninger i den størrelses-orden.

     

    Kan også nevne det, at samtidig har ansatte ved Hydros største aluminiumsverk (Karmøy) blitt anmodet å gå ned 10 % i lønn et halvt år.

     

    Ja det er vel sikkert for å sponse Reitens fallskjerm det da. :roll:

     

    Fallskjerm fra et statskontrollert selskap?! I så fall er ikke stat og politikk noen troverdig garantist mot store lønnsforskjeller, fallskjermer og denslags. Og følgelig er fallskjermer og denslags ingen grunn til kritikk av et fritt marked, eller hva?

  3. Har sagt det flere ganger før, men kan gjerne gjennta at vi snakker om et okkupert og undertrykket folk som knapt har midler til å forsvare seg eller slå tilbake (den palestinske befolkningen) mot en av verdens sterkeste militærmakter (Israel). Det er ikke så veldig vanskelig å ta side her.

     

    Glimti :xmas:

     

    Har ikke sagt det før, men vi snakker om et landområde kontrollert av et av de mest undetrykkende og talibanistisk-fanatiske regimene i verden i dag, som spiller på at Israel er så mye mer sivilisert enn dem, at de påtross av millitær underlegenhet, skal kunne slippe unna med å sende inn sine indoktrinerte selvmordersbomberbarn og raketter inn mot sivilbefolkningen i Israel daglig, for å myrde og terrorisere. Og krigen de fører er en propagandakrig som de iscenesetter gjennom våre medier, med en kynisme og menneskefiendtlighet så dyp at det for oss er like ufattelig som nazismens bestialitet var det for verden FØR den annen verdenkrig og helt til holocaust ikke lenger kunne fornektes. Og denne propagandakrigen fører de med våpenhjelp fra andre islamske land, som i sum rår over langt større millitære og økonomiske ressurser enn Israel. Og de driver sin propagandakrig i den hensikt å få oss til å synes synd på dem og til å ta parti mot Israel, det eneste demokrati, det eneste liberale demokrati, og den eneste rettsstaten i Midt-Østen. Formålet med det er å få oss til å ikke lenger støtte israel, slik at islamistene kan gjennomføre sine planer i fred, å utrydde staten Israel. Og det er på grunn av vår naivitet at de bruker disse metoden. Det er takket være oss, at de fortsetter sin menneskefiendtlighet. For det dreier seg om et regime som gjennom sin erfaring med vestlige naivisters reaksjonsmønster overfor deres terrorisme gjennom mange år, har funnet fram til propagandakrigføringsmetode som virker, som vi lar oss manipulere av, fordi det er så umenneskelig og irrasjonelt at vi ikke kan fatte det. Og dette er metoder de forstsetter å bruke, fordi vi blir narret av dem. De propagandametoder som folk bruker, det er de som folk lar seg narre av. Så hadde det ikke vært for vestlige naivister, så ville ikke disse metodene ha virket. Og da ville de ikke har brukt dem. Så det er på grunn av oss at de fortsetter med det.

  4. Holocaust, Ku Klux Klan, Apartheid.

     

    Leninismen er det frykteligste som har skjedd i menneskehetens hele historie.

     

    Målt i antall mord er diktatorisk sosialisme det verste som har hendt i verdenshistorien. Leninistiske regimer myrdet i det forrige århundret 150 millioner mennesker. Og da snakker vi ikke om drepte. Vi snakker om de mord, om "democide", mord på innbyggere i de territorier som disse regimer rådde over.

     

    Vi snakker altså ikke om de som ble drept som en følge av de kriger og borgerkriger de sosialistiske diktaturene deltok i, og ikke om de som ble drept som en utilsiktet følge av den feilslåtte politikk som disse regimene førte (som hungersnødene under Lenin på 20-tallet og under Stalins på 30-tallet). Vi snakker om mord.

     

    I antall mord, finnes det ikke noe i verdenshistorien som kan sammenlignes med de kommunistiske regimene. Det eneste måtte være nasjonalsosialismen - som man imidlertid kan argumentere for var en diktatorisk form for sosialisme.

     

    Sosialistiske regimer begikk i det 20 århundret flere mord enn samtlige morderiske regimer før det 20. århundret, til sammen!

     

    Leninismen er det frykteligste som har skjedd i menneskehetens hele historie.

  5. Har selv lyst til å sette meg litt inn i denne boken en dag, ettersom den er grunnleggende for å forstå religionen islam. I mellomtiden hadde det vært interessant å få vite litt mer om hva det egentlig står der, uti fra hva dere har forstått og tolket selv. Andre som har påstander de kan begrunne, med direkte knytning til koranen i form av _nøytrale_ nettsider, direkte kontakt med nøytrale muslimer eller andre relevante kilder er også velkomne til å dele disse.

     

    Altså skulle en sette meg inn i hva nazismen var før den annen verdenskrig, så ville jeg i ettertid ha foretrukket folk som så det avskyelige ved den. Folk som Winston Churchill eller Torgny Segerstedt. Men begge disse var jo svært kontroversielle i sine oppfatninger om nazismen. Deres oppfatninger ble ikke oppfattet som sanne eller nøytrale FØR krigen.

     

    Problemet er å finne de som har skjønt noe i dag.

     

    Hot tips: En "Christian Prince" på youtube. På hans kanal kan du høre mange debatter han har med muslimer, med utgangspunkt i kontroverser om Koranen. Fordelen er at denne karen leser Koranen på orginalspråket. En annen kilde finner du i siggen min. Det er en skolastisk type utlegning med spørsmål og svar om Islam. Men døm selv. Ingen av disse kildene er dog nøytrale. Men etter min mening er de blandt de mest redelige og realistiske. Døm selv!

  6. Helt uenig. Politikerne i USA får veldig godt betalt, av organiserte særinteresser og lobbygrupper.

    http://maplight.org/

     

    Og de er nok mye mer kompetente enn norske politikere flest. Men så gjør de desto mer skade. Norske politikere har som regel ikke den selvstendighet som skal til for å kunne lede an i utviklingen. De ser til hva andre gjør og så følger de røkla. Dermed kan de gjøre mindre skade.

     

    Men politikerne i USA er mye sterker, men holder nå på å ødelegge økonomien der borte. De har holdt på i årevis og trykke penger som gale, og dermed skapt den ene bobla etter den andre, som bare venter på å sprekke. Og nå fortsetter de med samme politikk som har skapt problemen, og legger nå grunnlaget for hyperinflasjon, også fordi de samtidig har holdt på å ta opp enorme lån i utlandet, og dynga samfunnet ned i et stadig mer finmasket nett av reguleringer, og legge opp til offentlige utgifter som en stadig minkende produktiv sektoren ikke har bærekraft til på litt sikt.

     

    Det som skaper vekst og utvikling i et samfunnet, det er ikke politikere. Politikerne sloss om fordeling og kamp mellom grupper. Men den velstanden og økonomiske utviklingen som vi i dag alle sammen nyter godt av, den er ikke skapt av passe-på-menneskene, politikere, byråkrater, formyndermennesker, og andre som lever av det andre produserere. Det finne-på-mennesker som bringer verden framover. Den produktive samfunnsklassen.

     

    Den politiske klassen den jobber og jobber og jobber for å få flere og flere over fra den produktive samfunnsklassen og over i den politiske klassen. Det er en viktig årsak til at den uhjelpspolitikken de har ført i femte år har ødelagt økonomiene i U-landene. Det de har gjort et å bygge opp om en politis klasse i ulandene, som disse landene ikke har bærekraft til å holde seg med.

     

    Derfor er ikke smart å bruke store ressurser på å få de mest ressurssterke og intelligente av oss inn i den uproduktive offentlige og politiske samfunnsklassen. Tvertimot bør vi heller sørge for å flest mulig av de skapende finne-på-mennesker i privat sektor. Jo mindre den politiske klassen regulerer oss, jo mindre trenger vi deres reguleringer.

  7. Det er litt som Hitler tenkte i grunn, dreper vi mange nok vil ingen reagere.(eller noe sånt, husker ikke helt hvordan det var men var noe rundt dreper vi 400 stk vil folk reagere men dreper vi millioner vil ingen forstå det) noe som jeg merker selv, blir tallene for høye blir det liksom for uvirkelig. Det er så mange annsikt og navnløse.

     

    Leste forsovidt en veldig fin og kort blogg om dette i stad: http://vgd.no/samfunn/midtoesten/tema/1440...ske-venstreside

     

    Det er en dualisme i folks oppmerksomhet ned gjennom det 20 århundrets elendighet med politisk ekstremisme som er illevarslende. Palestina skygger over nyheter om det mønster vi kan se i hva jihadistene holder på med i frynsene av den islamske verden forøvrig.

     

    Men som med statsminister Chamberlain før krigen, tror politikerne i dag på dialog, fredsavtaler og ettergivenhet med jihadistene.

     

    Som Chamberlain ønsket å tro at det da bare handlet om Sudetenland og den "urett" som Tyskland der var rammet av, så ønsker folk i dag å tro at dette handler om Palestina.

     

    Som Chamberlain da, lever vi i dag i en kollektiv fornektelse av jihadistenes egne strategiske og taktiske doktriner.

    Altså hva de selv har artikulerer av planer og målsetninger.

     

    I dag er også samfunnet ridd av journalistens yndligshersketeknikk, politisk korrekt. De som prøver å bevisstgjøre folk om hva jihadistenes står for, blir fort stigmatisert. Og også forskere er redde for å bli stempla og stående alene igjen. De befinner seg i forskningsfellsskap som er økonomisk avhengig av få penger til forskning - fra de samme politikere som vel også er redde for å stikke seg ut.

     

    Så det er kansje verre i dag enn før den annen verdenskrig, da man i hadde folk som Winston Churchill og Torgny Segerstedt og andre som våget å stå fram og advarte mot nazismen, for å få fram det avskyelige ved nazismen, og få folk til å skjønne hvilke planer de egentlig hadde.

     

    For som med jihadistene i dag, hadde Hitler artikulert sine strategiske doktriner, lenge før krigen. I Mein Kampf hadde han beskrevet i detalj hva som var hans planer, og hva som ville komme til å skje når han kom til makten.

     

    Men som da rådde det en boble av kollektive uvitenheten, som ikke sprakk før holocaust ikke lenger kunne fornektes, etter krigen.

     

    I dag er det ikke bare på grunn av intimidasjonen, volden og trusselen fra islamister med støtte fra andre stormavdelinger, bla. blitzere og denslags slik vi så det på Karl Johan forleden - men enda mer på grunn av at de er redde for at de da skal bli stempla og stående alene igjen.

     

    Og det gjelder ikke bare forskere, men folk som i det hele tatt har en karriære og hensynet til kolleger å tenke på, de risikerer noe ved å stå fram og snakke om det avskyelige ved islamismen. Så jeg synes det er noen illevarslende paralleler her, i måten etablissementet igjen velger kollektiv flukt inn i dualismen.

  8. Ja, på engelsk er det et fint ord for det: dobbeltstandard

     

    Darfur rebel leader slams double standards of Arab, Islamic countries.

     

    Al-Nur denounced the double standards of the League of Arab States and Organization of the Islamic Conference in this regard. He said if the Arab and Islamic countries mobilized 10% of what they are doing now for Gaza they could have prevented the "genocide" committed by Khartoum in Darfur against innocent and unarmed citizens.

     

    He also underscored that Darfur people had and still have been subjected to the killing and oppression. "Khartoum deserves to be condemned for the genocide and war crimes committed" in the troubled western Sudan region, he said.

     

    He also said that the number of people killed in Darfur — death toll rose past 300.000 according to the UN — exceeds the number of populations of certain states member of the Arab League and the Organization of the Islamic Conference.

    http://www.sudantribune.com/spip.php?article29772

  9. Om svenskene hadde sendt en 8-10 000 raketter inn over Norge, så ville vel også vi til slutt ha måttet prøve å stoppe det.

     

    Og skulle vi forsvare oss, så ville vel det beste være å prøve å ødelegge våpnene deres - selv om det ikke var noen grenser for deres grusomhet, bestialitet og avskyeliget når det gjaldt å bruke spedbarn som menneskelige skjold osv., og selv om de gjemte sine rakettutskytningsramper blandt kvinner og barn, på sykehus, på skoler, i boligblokker og på alle mulige steder som var egnet til å få verden til å snu virkeligheten på hodet, til å synes mest mulig synd på dem, og få OSS til å se mest mulig grusomme, bestialske og avskyelige ut.

    Hvis du skal bruke eksempelt Norge-sverige så må du først ta med i beregningen at Norge hadde okkupert sverige i 60 år først, på en ikke veldig vennlig måte.

     

    Etter hva jeg hører, kommer rundt halvparten av Israels befolkning av i dag fra muslimske stater som de ble kjeppjagd fra av sine muslimske naboer. At disse flyktningene fikk det veldig bra i Israel forårsaker nok en hel del frustrasjon hos pakket som jaget dem. Pakket sitter fortsatt igjen i steinalderen til tross for at jødene etterlot seg verdier og landområder som raskt ble beslaglagt. Jødene etterlot for eksempel eiendommer i arabiske bandittstater tilsvarende fire ganger Israels areal. Men til liten nytte for kjeltringene som ble igjen.

     

    Vi gått enda lenger tilbake og spørre hva araberne egentlig har å gjøre i Israel, og hvilken rett de hadde til å okkupere jødenes land.

     

    Altså jeg tror begreper om historiske rettigheter verken er veien å gå for å unngå at feil i fra i går skal forfølge oss i all framtid, eller til å avgjøre hva som er rett og galt her og nå. Ingen land kan akseptere daglige rakettangrep i årevis.

     

    Og selv om de panislamistiske fascistene er hemningsløse og ekstremt uspekulerte og manipulerende i det som for dem er en propagandakrig basert på en shahada-ideologi som unger blir hjernevasket av gjennom nasjonal kringkasting innad, der man iscenesetter ofre og drap på egne for å få den demokratiske verden til å synes synd, og for å skape hat mot Israel.

     

    Hensikten er å isolere Israel, slik at de kan få gjennomført sine planer om å utrydde Israel i fred. Altså dette er akkurat som i mellemkrigstiden.

     

    Folk flest og aller minst, det politiske establishment, kunne ikke fatte det avskyelige ved nazismen. Selv jødene lot seg lede inn i gasskammrene forde de ikke kunne tro eller forestille seg at det avskyelige ved nazismen var mulig, de gikk inn i gasskamrene i håp og tro på at de ville bli behandlet som mennesker.

     

    Men nå står verden overfor en ideologi som bare er ti ganger så pervers som nazismen var, og så har vi det samme problemet. Folk flest, og aller minst det politiske establishment, er i stand til å forestille hvor ille det er før det er for sent. Og selv de som har anelse om hvor ille det er, de håper på dialog og ettergivenhet. Bare Israel gir litt mer etter, så ville dette ha gått bra, tror de.

     

    Men dette er ikke en konflikt som handler om Israel og palestinerne. Det handler om den panislamistske imperialismen og om hvordan den befinner seg i en lignende situasjon i frynsene av hele sitt imperium.

     

    Men mens araberne har fortsatt slavehandlene og fortsatt dreper hundretusenvis av mennesker i Sudan, så sitter de samme svinaktige regimene i FN og vedtar fordømmende resolusjoner mot Israel, for av alle ting i verden, kvinneundertrykking. Det er jo så absurd at du skulle tro at normalt oppegående mennesker var i stand til å reagere adekvat på det. Men det viser seg at det er svært få mennesker som klarer å forholde seg til sånt, og klarer å se dette avgrunndype skriket av et himmelropende hykleri, og aller minst vårt politiske establishment, det gode selskap. De fatter og begriper rett og slett overhodet ikke hva som foregår i verden.

  10. Det som derimot burde vært gjort er å statuere et vanvittig eksempel mot han gærningen som slo en politimann med en jernstang burde VIRKELIG få så mye straff som lovverket tillater. Når vi begynner å være voldelig mot politiet, da faller samfunnet fra hverandre.

     

     

    Synes i grunn overfallet på det eldre ekteparet som deltok på markeringen var det verste. Når folk ikke lenger tør å gå ut og ytre seg, uten å bli utsatt for vold og trusler, molotovcoktails, flaskekasting og steinkasting, grove gjengoverfall, fra fascistiske stormavdelinger fra venstresiden, da er demokratiet i ferd med å bli erstattet av et tyranni.

     

    Et fritt og åpent samfunn, et demokratisk samfunn, er preget av at det er trygt å være upopulær. Norge er ikke et fritt og demokratisk samfunn, når de voldelige, fascistiske og demokratifiendtlige sosialister herjer på gatene. Når disse kreftene får herje fritt, da er Norge et tyranni, som det disse to eldre menneskene ble utsatt for:

    http://www.dagbladet.no/2009/01/08/nyheter...rasjon/4297737/

     

    De kommer nok aldri til å delta i noen politiske aksjoner igjen. Det de har lært, det er at det fører bare til at de risikerer å bli utsatt for vold.

     

    Men det tragiske i dette, det er at politikerne ikke skjønner hvor alvorlig det er at de år om annet slipper fascistene mer og mer løs på samfunnet. Vi ser politikere fra venstresiden som "forstår" fascistene voldelige og antidemokratiske atferd eller bidrar indirekte til å legitimere volden. Politikere som ikke klarer å ta klart å utvetydig avstand fra fascisme.

  11. Hva tror folk om at opptøyene var noe FrP visste (og ville) skulle skje? De fikk i det tilfellet som de ville... Er nok en del konservative og eldre mennesker nå i Norge som er "redd for de stygge slemme muslimene"

     

    Det tror jeg i tilfell er en intellektuelt bankerott venstresides desperate spinn på saken. "Damage Control" kaller man det i USA. På godt norsk: Bullshitting.

     

    Bullshitting er noe jeg synes preger veldig mye av mediavenstre, venstresidens og regjeringens retorikk i det hele tatt i dag. Det er det at man ikke bryr seg et øyeblikk med om det man sier er sant eller ikke, eller om man har noe som helst grunnlag for det man sier. Det eneste som teller det er hva man kan manipulere andre til å tro, og hvilket inntrykk man kan skape.

     

    Som det er sagt, så korrumperer makt. Og absolutt makt korrumperer absolutt. Jeg tror i grunn at venstresidens nesten totale massemediale overtak i Norge har ført til at selv i utgangspunktet intelligente, kloke og anstendige folk på venstresiden, vanskelig kunne klare å forfalle til å bli de reneste bullshittere. Det er jo i grunn en konflikt som vi kan spore ned gjennom hele vestens historie og helt tilbake til antikken som de gamle grekernes konflikt mellom filosofer og sofister. Det er desverre den kunstens som dyrkes i politikken i dag. Kunsten å vinne en debatt i publikums øyne, gjennom kranglekunst for ikke å si vold og truende atferd.

     

    At det er en intellektuell perversjon som har rammet eliten i dette samfunnet i dag, det er jo ganske klart, når man ser på hvor vanskelig de har for å klare å identifisere fascisme som fascisme, og demokratifiendtlighet som demokratifiendtlighet. Det er dømmekraften det har gått hardest utover.

     

    Og det er jo så jævlig lett å gjennomskue den ekstreme smålighet som nå preger etablissementet, som er livredde for at venstresidens fascistiske atferd skal gi FrP sympati. De klarer ikke å ta avstand fra fascisme og demokratifiendlighet. De klarer ikke en gang å identifisere det. Vi snakker om en temmelig alvorlig intellektuell bankerott her, der et politisk establishment i sin smålighet, ikke lenger klarer å skille mellom viktig og uviktig.

  12. Om svenskene hadde sendt en 8-10 000 raketter inn over Norge, så ville vel også vi til slutt ha måttet prøve å stoppe det.

     

    Og skulle vi forsvare oss, så ville vel det beste være å prøve å ødelegge våpnene deres - selv om det ikke var noen grenser for deres grusomhet, bestialitet og avskyeliget når det gjaldt å bruke spedbarn som menneskelige skjold osv., og selv om de gjemte sine rakettutskytningsramper blandt kvinner og barn, på sykehus, på skoler, i boligblokker og på alle mulige steder som var egnet til å få verden til å snu virkeligheten på hodet, få verden til å synes mest mulig synd på dem, og få OSS til å se mest mulig grusomme, bestialske og avskyelige ut.

     

    edit: korrektur

  13. Idiotisk nok trekker religiøse ofte fram handlingene til Hitler, Stalin, Pol Pot og Mao for å argumentere mot ateismen. Alle rasjonelle mennesker vet jo for det første at hvorvidt onde mennesker var ateister, ikke er et argument for teisme. Dessuten vet vi at Hitler var katolikk.

     

    Det ikke like mange vet at også Stalin var dypt religiøs. Det kom fram i programmet "Bak Kremls Murer" på NRK2. En av de som sto Stalin nærest ble intervjuet, og han kunne røpe at Stalin ofte snek seg inn i Kremls kirker for å be for seier i krigen.

     

    Nå var vel i alle fall Lenin - som innførte den totalitære og massemorderiske GULag-staten, samt marxist-leninismen - ateistisk? Men det var en halv ateisme. Det var en ateisme som fortsatte monoteismen der kirka slapp.

     

    Tror denne debatten går mye tilbake på en kritikk som kristne selv ofte har blitt møtt med, nemlig "de kristenes" synderegister opp gjennom historie. Ikke minst av sekstitallsradikalere, sekstiåttere, var jo ivrige på det argumentet, for de av oss som har hatt noen forbindelse med dette miljøet. En vanlige debatteknikken for å få de troende til å frasi seg sin barnetro og omvende seg til sosialismen, det var å kjøre intimiderende ut og i flokk prøve å få andre ut på glattisen ved å presse dem med den ene mer tilsynelatende selvmotsigelsen enn den andre og fritte ut folk med spørsmål de ikke kunne svare på på stående fot. Hvordan kan du tru på Gud når kristne under inkvisisjonen... Alt sånt måtte enhver kristen i disse miljøene stå til ansvar for. Imidlertid har de samme sektiåtterne problemer med å akseptere ansvar overfor tilsvarende inkvisitoriske motspørsmål, som for eksempel: -Hvordan kan du være sosialist, når Lenin myrda fire millioner mennesker, og marxist-leninistiske sosialistregimer myrda nesten 150 millioner mennesker på under hundre år, sånn ca. 15 000 ganger så mange som inkvisisjonen myrda på 300 år?!

     

    For å svare på spørsmålet ditt tror jeg vi heller kan gå opp et nivå på abstraksjonstigen og i stedet for å tale om religion, heller snakke om hva religion er et spesielt uttrykk for, nemlig eksistensiell livssløgn, og hvordan eksistensielle livsløgner både som religion og som politikk kan ha svære og katastrofale massevirkninger.

     

    Da opplysningstiden knuste kristendommen, og gjorde det vanskeligere og vanskeligere for folk å opprettholde barnetroen, så oppstod det et vakum, i form av en kulturell katastrofe i spørsmålet om meningen med livet. Hittil i historien hadde livets og tilværelsens mening vært garantert. Plutselig er folk kastet ut på de 70 000 favner i det fundamentale spørsmålet i livet.

     

    Og da er det at ulike ateistiske alternativer gror fram, som om under slagordet: "Gud er død, lenge leve den verdensomspennende historiske politiske kampen". Ateismen fikk form av politiske religionssurrogater som kommunisme og nasjonalsosialisme, som fortsatte den frelseshistoriske kampen. Veldig mange av grunnmotivene i monoteismen ble bevart i de ateistiske politiske bevegelsene som oppstod.

     

    Så jeg kan godt forstå at kristne stadig møter ateister med spørsmålet om ateismen er noe bedre enn kristendommen. Det 20 århundrets politiske kalamitetet har jo vist oss at alternativet til kristendommen ikke var noe særlig bra.

     

    Men den ateismen vi her snakker om her, var imidlertid en ateisme som ikke stod tilbake for kristendommens om ikke moralske, så i alle fall intellektuelle uredelighet, når det gjelder de dypeste spørsmål i livet.

  14. Heia Tufte, heia ditt, heia datt.

     

    Nå er det jo faktisk et svært lite mindretall av norske innvandrere som var på gatene og ødela vinduer i går.

     

    Altså, alle skjønner at det er et lite mindretall av norske innvandrer som var på gatene og ødela og knuste vinduer i går. Altså folk må slutte å innbille seg at de er alene om å skjønne såpass. Og jeg tror ikke det er noe særlig bra, verken for ens egen del, eller for debattens skyld, å tro at man hører til en liten elite som skjønne at 2 + 2 = 4. Alle skjønner det. Og tvertimot fører vel sånn holdninger snarere til stereotypier, skinndebatt og fordommer?

  15. Jeg synes ikke våre besteforeldre skal være en vare som skal selges rundt.

     

    Mao. den dagen vi ser en TV-reklame om et Gamlehjem, har vi tapt.

    9326162[/snapback]

     

    Hvordan mener du at besteforeldre blir en vare hvis de får tilbud om for eksempel noe sånt som det ubyråkratiske Lotte Pleiehjem i Danmark som ildsjelen Thyra Frank står for?

    Forsmak på himmelrik (PDF, les fra side 2 der du finner en god omtale av Lotte Pleiehjem).

     

    Se også Intervju med Den danske sykepleieren Thyra Frank

     

    En fest å bli gammel På Lotte sykehjem i København lever de gamle fire ganger lenger enn alle andre steder og de ansatte er aldri syke. - Den siste tiden de lever skal være en fest, sier bestyrer Thyra Frank.

     

     

    Altså, reklame for et sted som Lotte ville blitt ønsket hjertlig velkommen av de som ville ønske seg et slikt tilbud. Og de som fant fram til et sånt tilbud på grunnlag av reklame, de ville gledet seg over at de fikk den informasjonen, og takke den for at de fikk et godt liv i aldredommen også.

     

    Og hvis folk først hadde sett en reklame for det, og de så fikk se en politiker på teven som lirte av seg noen sånn tom retorikk produsert på et partikontor for de virkelighetsfjerne, om at "den dagen vi ser en TV-reklame om et Gamlehjem, så har vi tapt", så tror jeg de gamle ville fått lyst til å slå denne politikeren i hodet med noe hardt.

     

    Hvis det er å bli en vare å få et tilbud om noe slikt, da vil jeg gjerne bli en sånn vare i alderdommen. Å forby reklame for det, eller forby muligheten for å opprette et slikt tilbud ville i være en perversjon like stor som den i virkeligheten er.

     

    Og selvfølgelig er dette en tilsnikelse å kalle dette å gjøre de eldre til en var, en dobbelt tilsnikelse, nytale fra et partikontor. For det som er en vare her, det er jo ikke den gamle. Og en vare - eller rettere sagt en tjeneste som Lotte pleiehjem - det tror jeg den gamle og pleietrengendes drøm.

  16. Nok et eksempel på hvordan slike statistikker og lister kan brukes til å fremme ethvert politisk standpunkt.

     

    Hvordan er dette et eksempel på det?

     

    Statistikken viser altså at Norge er verdens beste land å bo i etter FNs levekårsindeks, mens SV- og AP-kommuner er dårligst å leve i, etter SSBs levekårsideks. SV-styrte kommuner har dårligst levekår. SV- og AP- og Venstre-styrte kommuner trekker snittet ned, mens KrF-, Sp-, FrP- og H-styrte kommuner trekker snittet opp.

     

    Er det det å konstatere det du mener er misbruk av statistikk?

     

    Jeg tror heller saken her er at Ap og SV har et forklaringsproblem. Hvorfor er det sånn at SV-kommuner har dårligst levekår, og hvorfor kommer Ap-kommuner på nest dårligst levekår? Dette burde de ha et godt svar på, og de burde ha noen tall å vise til. Hvorfor er det sånn at etter minst tre år med Ap- og SV-styre, så har folk i SV- og Ap-styrte kommuner dårligst levekår.

     

    Det er mulig det finnes en god forklaring på dette. Men hvor er den?

  17. Må bare skyte inn at jeg synes det høres ekstremt rart ut at 42% av all tobbakk som røykes i Norge kommer fra utlandet. Dette stemmer overhodet ikke med det mønsteret jeg kan observere blandt alle røykerene jeg kjenner eller kommer i kontakt med fra dag til dag. Det må nesten være noe feil som er gjort i den undersøkelsen for å komme frem til det tallet.

     

    Videre så er det også min personlige observasjon at en betydelig andel av røykerene jeg kjenner har sluttet, jobber med å slutte eller har trappet kraftig ned. Det er også vesentlig færre som røyker på utebordene på cafe nå enn det var for noen år siden. Samme tendensen ser man lett utenfor inngangene til universiteter, større offentlige kontorbygg osv. For meg ser det ut som en generell trend at mange færre røyker nå enn før.

    9326290[/snapback]

     

    Det høres veldig mye ut. Men det du finner på handletur i Sverige er vel helst folk du ikke ser så mye til med cappucino på café. Folk med dårlig råd, lavtlønte, uføre, trygdede og pensjonister etc. Og det er vel da de som røyker mest, og har mest å spare inn på å ta seg en ti-tolv svensketurer i året for å handle sin tobakk.

  18. Vel, nå er det jo ikke så mange som tror på dette "tvang er feil" mølet utenfor USA. Nyx klarte jo ikke å fortsette den debatten i en annen tråd, men klarte kun å lire av seg et "svar" som moderator fjernet. Det er da andre grupper som også stemmer på AP, ganske mange lavtlønnete stemmer også på AP. Mye av grunnen er at man tydelig ser i land som USA og UK at den gruppen har svært lite å hente fra liberalismen. Det er jo slik at mange som stemmer Frp, og da først og fremst de vanlige arbeiderne og ufaglærte som stemmer Frp, slettes ikke ønsker noen liberalistisk økonomi ifølge boken til Marsdal, og andre undersøkelser har vel tidligere også konkludert med det.

     

    Når det gjelder liberalismen, så er jo den dominert av folk med øvre middelklassebakgrunn. Man kan like gjerne hevde at de støtter de holdninger som DLF og FpU har fordi de kun tenker på seg selv, og ønsker billigere tjenester fra ufaglærte, lavere skatter og høyere lønn.

    9323478[/snapback]

     

    Nå snakker jeg ikke om hvem som har en gjennomtenkt politisk filosofi eller om FPU etc. Jeg snakker mer om den utviklingen i folks verdier og i almenne holdninger og oppfatninger. Det tror jeg er ganske åpenbart hvis du bare gjøre det tankeeksperimentet jeg foreslo for deg. Da tror jeg du vil innse at det er en enorm forandring i folks holdninger fra Aps og sekstiåttergenerasjonens storhetstid og fram til i dag.

     

    Jeg har forøvrig selv vært tillitsvalgt i en norsk industribedrift, og vi som var i klubbstyret der, hadde nok temmelig andre og mer pragmatiske og praktiske holdninger og oppfatninger enn det som var vanlig i de mer konfliktorienterte og m-l-aktige klubbstyrer som vi fikk historier om fra 60-70-tallet. Jeg snakket med folk som hadde vært med på den tiden, folk som med ironi kunne fortalte at de hadde vært glødende tilhengere av Stalin på 70-tallet, altså blandt vanlige arbeidsfolk, i industrien. De eldre som hadde vært med den gangen, selv de så jo på sin fortid med ironi. Og halvparten av oss som satt i klubbstyret sympatiserte med FrP - uten at vi forøvrig gjorde noe poeng ut av det, eller forsøkte å bruke den makten til å fremme våre egne politiske oppfatninger. Og den kontakten vi hadde med LO sentralt, det var også en kontakt med noe vi opplevde hørte til en dogmatisk fortid som på en måte ikke angikk oss.

     

    Så jeg tror det at man har fått en mer normalisering, der folk ikke lenger har tro på sosialismens dogmer om hva du kan oppnå med politikk og stat, sentraldirigering og elitistisk samfunnsplanlegging, politisistiske ideer om at alt er politikk, eksistensielle ideer om livet som politisk kamp etc.

     

    Sosialismen har også tapt sin uskyld, og i den grad den for noen ennå fremstår som et ideal, så fremstår den som en politikk som ble forsøkt, men som ikke lot seg gjennomføre. Men fra 30-tallet og fremover, så var det nok mange som oppfattet sosialismen som det eneste moralsk riktige ideal, og at det bare var et spørsmål om den lot seg gjennomføre eller ikke.

     

    Og arbeiderpartistaten ble jo da bygd opp og instituert på grunnlag av mange av de feilaktige sosialistiske ideene om hva du kunne oppnå gjennom politikk og state, gjennom byråkratisk-teknokratisk elitestyre og sentraldirigert distribusjon, ideer om det planlagte samfunn etc.

     

    Men på grunn av at arbeiderpartistaten instituerte seg selv så til de grader som den gjorde med konsentrasjon og akkumuering av makt på det offentliges hånd, så får systemet i seg selv en egendynamikk. Systemet blir i seg selv en organisert særinteresser som holder på sine egne interesser, og motsetter seg forandring.

     

    Men ikke sant, hvis problemet med kapitalismen er at det som system ikke sørger for de som ikke lykkes, så er det ikke av den grunn nødvendige å erstatte markedsøkonomien med et gigantisk statsapparat hvor man konsentrerer all makt i samfunnet. Du trenger ikke av den grunn offentlige monopoler på drift og produksjon av velferdsgoder. Du trenger ikke å fjerne det som er fordelen med markedsøkonomien. Du trenger kke alt dette byråkratiet. Det du trenger er i grunn ikke annet enn å sørger for at de som det kapitalistiske økonomiske system ikke selv klare å gi betalingsdyktighet slik at de ikke får, at du gir dem betalingsdyktighet på andre måter. Du trenger med andre ord ikke noe annet enn et kollektivt forsikringssystem for å håndtere det som er igjen av den sosialistiske kritikken av kapitalismen.

     

    Men mer interessant enn våre spekulasjoner - for ikke å si dine ekle og egosentriske oppfatninger om den du diskuterer med! - ville det være om du kom opp med de tallene du viste til.

  19. Nå sa ikke jeg helt på egne ben, så langt har vi ikke kommet enda. Og jeg tror vi må se dette i et litt større perspektiv. Prøv for eksempel å tenkt deg tilbake til et øyeblikksbilde fra begynnenlsen på 70-tallet med demonstrerende sekstitallsradikale masser i gatene og forestill deg hva de trodde på, håpte på, hadde for verdier, holdninger og oppfatninger når det gjaldt hva det var mulig å oppnå med politikk og stat. Det er som en helt annen og verden.

    9323276[/snapback]

     

    Det var faktisk ikke slik at all ungdommen var slik, det er faktisk snakk om en minoritet som gjorde seg ekstra mye bemerket. Det skal jo også nevnes at de ikke bare var mer radikale enn de som kom etterpå, men også mer radikale enn de som kom like før. Når det gjelder liberalister, så var den generasjonen liberalister som gjorde seg fremtredende i FpU like etter 1990 langt mer oppegående og representative for vanlige folk enn dagens liberalistungdom.

     

    Det er jo også slående hvordan dagens unge også roper på staten når det skal ordnes opp i eldreomsorg, helsestell, SFO og barnehager.

    9323310[/snapback]

     

     

    Jeg redigerte vist min melding etter at du svarte. Det blir litt sært å trekke inne det med FPU i 1990 her, tror jeg.

     

    Jeg tror personlig at sekstiåttergrenerasjonen hadde en enorm innflytelse på folks holdninger og oppfatninger i allmenhet, ikke minst også som sekstiåtterne etterhvert også inntok viktige samfunnsposisjon i det offentlige såvel som maktposisjoner i kulturlivet, og i roller hvor de kunne sitte og forvalte vårt offentlige politiske liv. Mediene er jo ennå overbefolket av denne gruppen.

     

    Men jeg tror at selv i denne gruppen er det få som lenger tror på det de trodde den gangen før murens fall, når det gjaldt hva man kunne oppnå med politikk og stat, gjennom elitestyrt og teknokratisk planlegging av samfunnet og sentralstyring etc.

     

    At de fortsatt stemmer sosialistisk tror jeg mer har å gjøre med at de er en del av den nye arbeiderpartiklassen som måtte oppstå som en utilsiktet konsekvens av Aps politikk, nemlig en klasse som i all hovedsak består av offentlig ansatte og andre grupper som har sine posisjoner og sosiale og kulturelle status fra ap-staten, og som får alle pengene sine fra Ap-staten. Grupper som vanlige folk - som da ikke er priligert og fritatt fra konkurranse og tilpassning til det marked de henter sitt daglig brød fra - da bærer på sine skuldre. Opprinnelig representerte Ap arbeidere og folk som befant seg på brukersiden av veldsstaten. MEn som en nødvendig konsekvens av akkumuleringen og konsentrasjonen av makt og oppgaver på det offentliges hånd, måtte Ap tilslutt bli et parti som kom til å bli en særinteresseparti for folk i offentlig sektor, og for folk som befinner seg på produksjonsiden av velferdsstaten.

     

    Men det jeg ville si var at mer interessant enn våre spekulasjoner, ville det være å få se de dataene du snakker om.

  20. Så innvandringspolitikk, det handler først og fremst om en moderne form for maktpolitikk, der man bytter ut et mer individualistisk og liberalistisk folk der idealet er at man skal stå på egne bein, med et mer kollektivistisk og venstreorientert folk som har et mer paternalistisk syn på staten.

     

    9322855[/snapback]

     

    Det er nok å ta i litt, de dataene jeg har sett viser ikke at en stadig større andel av de unge ønsker å legge ned velferdsstaten. Det har heller vist seg at folk blir stadig mer og mer opptatt av hvilke rettigheter man har fra det offentlige, noe som ikke akkurat står i stil med å ønske å stå helt på egne bein.

    9323124[/snapback]

     

    Nå sa ikke jeg helt på egne ben, så langt har vi ikke kommet enda. Og jeg tror vi må se dette i et litt større perspektiv. Prøv for eksempel å tenkt deg tilbake til et øyeblikksbilde fra begynnenlsen på 70-tallet med demonstrerende sekstitallsradikale masser i gatene og forestill deg hva de trodde på, håpte på, hadde for verdier, holdninger og oppfatninger når det gjaldt hva det var mulig å oppnå med politikk og stat. Det er som en helt annen og verden. Altså det er jo ingen som lenger tror på de elitistiske og teknokratiske ideer som den sosialidemokratiske staten ble tuftet på, i dag tror jeg. Men dette er nå så.

     

    Mer interessant enn våre spekulasjoner, ville det være å få se de dataene du snakker om.

  21. Det er fortsatt slik at innvandrere, andre svakere stilt økonomisk stemmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det så man jo klart på statistikken i valget i 2005. Oslo, som jeg nevnte, var jo totalt delt på midten. På vestkanten hadde de borgerlige klart flertall og på østkanten hadde de rød-grønne et stort flertall. Problemet var jo bare at tilbake i 2003 så stemte ikke nok folk på østkanten, slik at de borgerlige vant. Selvom det var ca. 1000 stemmer som skilte blokkene ad. Så hvis nok folk, som ikke har en like sterk økonomi på østkanten, stemmer på Ap og SV ved valget nå kan hovedstaden få en forandring de har fortjent lenge. Og det er jo et av de mest klare eksemplene på det egentlig hele landet representerer, og det er et klart skille mellom de som ønsker økte skatteletter til seg og sin familie og de som ønsker økt fokus på felleskapet og jevning ut av forskjellene. Det siste er jo noen av hjerte-sakene til både Arbeiderpartiet og SV.

    9316779[/snapback]

     

     

    Ja når man trekker inn innvandrerne så blir det lettere å opprettholde myten om at Ap er et parti for arbeidere og for brukerne av velferdsstaten, mens sannheten vel er at Ap er et særinteresseparti for offentlig ansatte, for de som befinner seg på produksjonssiden av velferdsstaten, og for sterke organiserte interesser som får alle pengene sine fra det offentlige, som NRK for eksempel.

     

    Men innvandrerne er en veldig spesiell gruppe. At de stemmer på partier på venstresiden, det tror jeg har en annen forklaring.

     

    At ikke-vestlige innvandrere og muslimske innvandrere i særdeleshet stemmer på på partier på venstresiden er noe politiske eliter og strateger på venstresiden lenge har vært klart over. Og det tror jeg er hovedforklaringen på at de politiske elitene i Europa har gått inn for en sånn massiv innnvandring. Den massive immigrasjonen har vært en massiv import av velgere som er venstreorienterte i utgangspunktet, og som også viser seg å forbli venstreorienterte.

     

    Det sier seg nesten selv at folk som kommer fra tilbakeliggende kollektivistiske samfunn, fra stammesamfunn, klansstyrte samfunn, og samfunn hvor familien eller klanen har veldig mye makt over den enkelte, og man har tradisjon for at familien bestemmer veldig mye over den enkelt - som hvem man skal gifte seg med etc - og de ikke har tradisjon for privatliv og privatsfære og individuelle selvrådighet og individualisme, så er det naturlig at de stemmer på venstreorienterte partier. Det viser seg at innvandrere fra det ekstremt klansstyrte Somalia, der oppgir nær 100 prosent at de vil stemme på et sosisalistisk parti. For muslimske innvandrere så viste en nylig undersøkelse at 83 prosent stemmer slik.

     

    Så dette tror jeg blir noe helt annet. Men det er klart. Når man har en massiv innvandring som ikke harmonerer med den integreringskapasiteten vi har, så vil vi få en stadig større gruppe av ikke-integrerte innvandrere, arbeidsledige, uføre, sosialklienter - som først og fremst har en maktpolitisk funksjon i samfunnet som et slumrende stemmekveg for venstresiden.

     

    Du har et lignende forhold i USA, som partier på venstresiden har nytt godt av helt tilbake til slutten på 60-tallet da den massive veksten i innvandringen tok til etter at immigrasjonslovene ble endret i 1965 og immigrasjonstallene etterhvert gikk i taket. Den nye massive innvandringen viste seg å gi partier på venstresiden en stor netto gevinst av velgere. Fra 1925 til 1965 lå immigrasjonen til USA på 178 000 i året. Og da var holdningen til innvandrer veldig positiv i USA, fordi man ikke hadde problemer med å absorbere det tallet. I dag har USA en innvandring på en million i året, og voksende problemer med å klare å absorbere disse tallene. Men venstresiden i USA har en netto gevinst på 400 000 nye velgere i året på grunn av dette, ifølge numbersusa.org, og som her så forklarer jo de motstanden mot de massive innvandringstallene som rasisme. Dette ser man også symptomer på, på dette forum.

     

    Men til saken, innvandringspolitikk, det handler først og fremst om en moderne form for maktpolitikk, der de politiske eliten som har hatt makten, søker å oppprettholde den ved å bytte ut et stadig mer individualistisk og liberalistisk innfødt folk som har idealet om stå på egne bein, med et mer kollektivistisk og venstreorientert folk som har et mer paternalistisk og slavisk syn på staten.

     

    Så siden innvandrerne da ofte forblir uintegrerte og sosialt utslåtte grupper, fordi TALLENE er så mye større en samfunnet klarer å absorbere, så blir disse gruppene også en sosial underklasse. Men jeg tror ikke de stemmer på partier på venstresiden fordi de er en ny sosial underklasse, men fordi folk fra mer tilbakeliggende og kollektivistiske samfunn, som ikke har en kultur der de er vandt til vestlig individuell frihet og selvråderett, de finner seg lettere til rette i kollektivistiske partier.

     

    Og jeg vil fortsatt tro at de som stemmer på Ap i dag, representerer en annen ny samfunnsklassen som også er skapt av særlig Arbeiderpartiet, og som en utilsiktet konsekvens av å konstrerere og akkumulere makt på det offentliges hånd, nemlig den nye klassen av stadig større grupper som lever en konkurransebeskyttede tilværelse som offentlig ansatte, i offentlige institusjoner, som er en del av den gigantiske sentraladministrasjon som er bygd opp, og sterke organiserte særinteresser som får pengene sine fra det offentlige.

     

    Men dette skulle det jo ikke være så vanskelig å få tall på.

  22. Er nok utrolig mange færre som røyker enn for bare noen få år siden. Men takk for å prøve å finne en negativ vinkling på det.

    9320274[/snapback]

     

     

    Spurt på en annen måte, hvor mye taper staten på at andelen tobakk som

    det ikke er betalt avgifter til den norske stats av, har økt fra 9 til 42 prosent?

     

    Hvis vi regner at statens inntekter fra avgifter på tobakk beløper seg til 7,2 mrd kroner i året, og avgiftene kommer fra bare 58 prosent av konsumet, så betyr det at staten taper X = 7,2 mrd x 42 % / 58% = 5,2 mrd i avgifter på tobakk i året.

     

    Staten taper altså 5200 milloner kroner i året på at folk skaffer seg tobakk i andre land. Uten tobakkshandelen over grensene, så ville staten hatt en inntekt fra tobakksavgiftene på 7,2 mrd + 5,2 mrd = 12,4 mrd.

     

    Forøvrig er jo et tap på 5,2 mrd veldig mye penger. En sum vi kunne brukt på mange gode formål. Det ville sikkert rekke langt for å få bygd de 13 000 sykehjemsplassene vi mangler i dag. Og det er jo nesten like mye som de rød-grønne overførte til kommunene i 2006.

     

    Så kommer spørsmålet, hva er årsaken til at folk handler så mye som 42 prosent av sin tobakk i utlandet?

     

    Kan det være det stigende norske prisnivået, og at norske priser har steget mye mer enn svenske, finske, danske etc? Og ville den norske stat få mer inntekter på avgifter på tobakk, dersom staten senket avgiften og dermed oppnådde mindre kjøp i og smugling fra andre land? Er det tenkelig?

     

    Kunne vi altså fått økte statsinntekter ved å dempe avgiftene?

     

    I så fall er det flere skatter og avgifter som er sånn at staten hadde fått økte inntekter ved å redusere dem?

     

    Det høres jo paradoksalt ut, men det må jo være et meget interessant tema som vi burde finne ut av -dvs. hvilke reduserte skatter og avgifter ville gitt oss økte statsinntekter.

×
×
  • Opprett ny...