-
Innlegg
14 568 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
knopflerbruce vant dagen sist 4. mars 2017
knopflerbruce hadde mest likt innhold!
Om knopflerbruce
- Bursdag 27. nov. 1986
Nylige profilbesøk
Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.
knopflerbruce sine prestasjoner
7,5k
Nettsamfunnsomdømme
2
Hjelpsomme svar
-
Å være klønete eller klossete handler vel så mye om talent som om det å "bare mangle erfaring". Når noen beskriver en person i slike ordelag, handler det like mye om at de ikke har anlegg for det de er klønete eller klossete med, som at de ikke har gjort det før. Nettopp fordi det er så åpenbart at en som ikke har gjort noe før nettopp vil trenge noe øving for å få ting riktig. Det er bare ikke noe rasjonale for å beskrive det som "klønete" eller "klossete" når det er en naturlig del av utviklingen på vei til å bli en dyktig håndverker. Når har jeg forøvrig snakket om intelligens i denne debatten? Jeg aner ikke hvilken "villmark" du sikter til, men det er forskjeller i forventning ut fra kjønn her. Dessverre. Menn blir antatt å kunne mindre av disse tingene enn kvinner - som man regner med har bedre fingerfølelse rundt husstell. Hvor du vanker hvor du ikke ser dette, må gudene vite - men det kan fint være en faktor selv om ikke du er oppmerksom på den. Og, det er jo også menn som blir antatt å være rotekoppene i alle diskusjoner rundt temaet "rot i hjemmet". For eksempel. Morsomt hvordan du igjen legger ord i munnen på meg. Jeg har ikke forsvart fordommer som noe positivt, jeg har påpekt hvordan de oppstår og hvordan en gruppe kan bryte dem - eller hvordan et individ kan bruke det til sin fordel. Det er overhodet ikke det samme som å si at det er bra at en fordom eksisterer. Uavhengig av om den er positiv eller negativ, sånn egentlig - positive fordommer er ikke noe bedre enn negative. Men de dukker opp når mennesker ser mønstre i andre mennesker adferd, og det er ikke unaturlig å se etter slikt.
-
Jeg svarer på den ordlyden jeg får servert, og du gjentar bare den samme offermentalitetsvadaen hver gang du kommer hit. Men "koseprat-tråd" om disse hentebrudene deres, DET skal du ha! Så du kan spre skiten din i andre tråder i stedet. Enten gir du deg med denne aggressive ordlyden i andre tråder om temaet, ellers foreslår jeg at vi bruker den også der. Du har null og niks grunn til å skape dårlig stemning her og i andre tråder du ikke har startet selv, mens du skal ha ditt eget "fristed" hvor den samme sjargongen mot dere ikke er ønsket. Det er ingen som har bedt om denne selvmedlidenhetstankegangen din i noen tråder. Hvor "god tid" du har, vises i resultatene. Klokken tikker ikke noe mindre for menn enn for kvinner, når menn er avhengig av de samme kvinnene som aller helst vil ha noen på egen alder. At du ikke innser det, blir ditt problem - hvilket er fair. Jeg har null sympati for deg.
- 300 svar
-
- 5
-
-
-
Ingen "må" noe som helst. Men det ville overvunnet et sett fordommer for et individ. Det finnes sikkert andre måter, også, men hvis svaret alltid er "må man ditt og datt?" sitter vedkommende der med skjegget i postkassa. Prove people wrong! Det har alle i sin makt, hvis de gidder. Positive fordommer har forøvrig de samme problemene, hvor man plutselig blir offer for forhøyede forventninger. At snekkeren forventes å skulle trylle med verktøy, eller at fyren med Mensa-kortet aldri får rom til en eneste feilslutning uten at det kommer noe ræl om at "kortet sikkert ble vunnet i et lotteri". Ute i det fri møter man ofte de samme menneskene flere ganger, og vi har faktisk god tid på oss til å etterlate et godt inntrykk. Et bra førsteinntrykk hjelper sikkert, men ikke all kjærlighet skjer ved første blikk. Av og til vokser den over tid, men da får man ta den sjansen om det er det som må til om "fasaden" ikke er den beste.
-
Folk flest tar ett barn av gangen. Det er ikke sånn at man vet akkurat hvor mange barn man kommer til å få. Det er lett å drømme seg bort og ønske seg ti barn, så får man ett og tenker "søren, dette var mer jobb enn jeg regnet med" - og stopper der. Eller til nøds får en til når minsten har blitt noen år. Du kommer til å få den samme følelsen selv om det er DU som må ta våkenettene og bleieskift, men i din verden slipper du vel unna den biten av jobben.
- 300 svar
-
- 2
-
-
"Tusen tommeltotter" er å være talentløs i det, ikke å bare mangle erfaring. Og det er ikke noenting som tilsier at en akademiker har noe dårligere anlegg for praktiske ferdigheter enn noen annen. Som sagt: man må nesten ta et yrkesvalg, og SELVSAGT har noen som er utdannet snekker og ti års arbeidserfaring mer kompetanse på snekring enn noen som valgte bort den yrkesretningen. Det handler ikke om å være "praktisk anlagt" å gjøre. Det jeg skrev om fordommer er helt rett. Vi forventer mer av kvinner når det gjelder huslike sysler, mens som mann er vi offer for fordommer om at vi er talentløse til alt fra å henge opp klær til baking. Ingen blir imponert over en kvinne som baker en sjokoladekake, men som mann kan du lage Toro-brownies og få skryt. Fordi ingen forventer en dritt. Diskriminering, ja - men som sagt: det gjør også at du kan gjøre hva som helst, så får du masse plusspoeng bare fordi du prøvde helhjertet. Men det hjelper jo lite om fordommen er "kan ikke stryke skjortene sine eller bake en kake" og man går rett inn og bekrefter at sånn er det, faktisk. Dessuten er det lettere for menn å gjøre noe med fordommer mot menn ved å være sabla dyktige til det fordommen sier man er dårlige til, hvis man syns fordommen er et problem. Kontra dette PK-tullet om at menn ikke er laget for den og den type oppgaver, og at "biologien" gjør at husstell og organisering er hennes styrke. Det hjelper ikke å kalle en fordom "forkastelig", sitte og sutre med mutt mine og ikke gjøre en dritt, dersom man egentlig har et bruk for å omgå fordommen. Hvis en fordom mot innvandrere i en dagligvarebutikk er at de ikke kan tradisjonsrik norsk mat like godt, ja, da burde man jo bruke noen timer på å lære seg hva fenalår, gravlaks, smalahove og raspeball er for noe og hvordan man tilbereder det slik at hvis noen ber om en litt sær ingrediens så slipper man å bekrefte fordommen ved å måtte henvise til ass. butikksjef...
- 300 svar
-
- 2
-
-
Og hva er så simping her? Du bare lirer av deg piss, som vanlig. Det som er komisk er at det meste du skriver bare havner tilbake i ditt eget fang. Du babler om kvinner som stiller for mange krav som du innbiller deg gjør dem bitre og alene. Som er ironisk all den tid du er den som med god margin har så mange krav og fakter ved deg at du gjør veien din mye hardere enn den er for kvinnene du kritiserer for det samme. Du babler om datingmakt og hvordan folk forvalter den. Mens du selv søker mot et marked hvor du selv er innehaver av den samme makten, og med enda mindre resultat enn det de du kritiserer for å ta "dårlige valg" klarer vise til. Disse 1,4 som du er så bekymret for har ingenting med tråden å gjøre. Det blir ikke flere barn ved å få menn ut av sølibat, siden mennesket forlengst har skilt sex og forplantning fra hverandre. De fleste gangene folk ligger med hverandre, er nettopp premisset for hele akten at det IKKE skal bli noe barn av det. Av alle samleier, ONS, i forhold og alle andre typer, som er ment å skulle gi avkom er bare en minipromille av totalen. Det hjelper heller ikke mot disse 1,4 å være en konservativ tass i voksen trassalder som snakker snakker skit om kvinner og pent nekter å tilpasse seg hva kvinnene faktisk ønsker. Det er DE som lager barna, og hvis du og andre menn syns 1,4 er et lavt tall, burde dere kanskje justere kursen noen knepp så noen ikke ser på dere og tenker at de ikke gidder være mammaen deres i bytte mot litt snekring eller tilgang til "status" og økonomiske ressurser. Du glemmer også at historisk, er barn å regne for et instinktivt uhell. Det heter seksualdrift fordi pattedyr flest, med mennesket som et delvis unntak, ikke har en drift mot å få avkom - men mot å ligge med hverandre. Avkommet er bare en konsekvens av driftene. Så finnes det jo en del mennesker som snur opp-ned på det og det å ønske seg barn er grunnen til at man tenker på sex som et nødvendig steg imellom uten at man "bare må ha det" hele tiden. Dessuten må folk spille med de kortene de har på hånden, og ikke kortene de håpet de skulle få. Eller late som at de kan bytte ut kortene som ligger på bordet. Livet består først og fremst av muligheter og ikke hindringer, det handler bare å gripe det som kommer ens vei. Det er lett å sitte der med stor vom og sutre over dem som har sprek fysikk og får alle damene, men det er den som klager som kunne gjort noe med det for noen år siden fremfor å offe seg over tanken på hvor mye jobb som må legges ned. Suksess er som regel hardt arbeid over tid, og den som lar seg bli dratt ned av hvor langt det er frem til en endestasjon langt der fremme kommer i alle fall ikke i mål. Hvis det som må til for å bli attraktiv er å løpe en mil hver dag i to år og lese minst to bøker i uken, så får man vel få ræva i gir og gjøre nettopp det, da. Eller gjøre en eller annen investering og i det minste PRØVE å bli rik, hvis man er så overbevist om at det er pengene som teller. Men de sitter vel der og tenker "søren, jeg skulle ha kjøpt bitcoin i 2016" fremfor å faktisk gjøre noe i 2025 som har et visst potensiale på det viset.
- 300 svar
-
- 4
-
-
Det du skriver om yrker handler om stereotyper, åpenbart. Problemet er jo at en del stereotyper fornyer seg selv, og det ER litt for mange med verktøy i nevene som tror det å ha studert på Blindern betyr at man har tusen tommeltotter. Selv om folk med universitetsutdanning ikke står noe bak andre i køa når det gjelder utdeling av praktiske ferdigheter. Men, man kan ikke bli alt, og de som har karakterer til det vil ofte velge der hvor karakterene fra skolen kommer til sin rett. Selv om de kunne trivdes med snekring også. Samtidig er det noe med det å være utsatt for en fordom og at det er en gratismulighet til å få en ekstra boost ved at man viser det stikk motsatte av hva fordommen tilsier. Du kan jo se for deg det momentumet en snekker med kulturell kapital, sjakkferdigheter, et kreativt og livlig språk og et samfunnsengasjement som ikke bare er "det går opp å ned" i klimadebatten og "nei til innvandring" måtte få hos noen. Problemet er jo når man har negative forventninger til noen og det første de gjør er å bekrefte en del av det. Not good.
- 300 svar
-
- 1
-
-
Rante i timesvis om feminisme, klaging over kvinners valg i datingverdenen +++ er ikke akkurat et tegn på en "respektabel fortid". Det er ingen som nekter noen å stille krav, og den som stiller krav må gjerne velge å stille slike krav at man går singel til evig tid.
- 300 svar
-
- 4
-
-
-
...men det vi vil er jo å sørge for at barnet vokser opp. Og for å få det til, er det lurt å være glad i moren til barnet slik at dere kan oppdra det sammen. Som mann er det faktisk mye som er viktigere enn jevnlig puling, men vi er jo lært opp til at det er så "maskulint" å være hornyboys at vi skal late som vi er det mer enn vi faktisk er. Det viktigste med et forhold er muligheten for å få lov til å være glad i noen og jevnlig vise det overfor vedkommende. Det gjelder også menn. Det er fint å snakke om drifter, men vi er ikke hannhunder eller andre dyr hvor avkommet vokser opp på kort tid, eller man har store kull for å sikre seg at noen vokser opp. Vi får få barn vi må passe på i omtrent 15 år før de er noen lunde voksen, og tar tilsvarende godt vare på dem. Blant annet gjennom kjærlighet. Det ville ikke forbauset meg ett sekund om en manns kjærlighet til en kvinne er sterkere enn motsatt vei. Også fordi mannen vet han er sårbar, han er den som kan byttes ut i reproduksjonen fordi han ikke lager sine egne barn, og kompenserer ved å være trofast mot den som har latt han få et forhold. Ser du på det biologisk, så vil jo en mann som har ordnet seg en kjæreste ha skutt gullfuglen, og gjør etter beste evne det som må til for ikke å miste henne. I den mekanismen er åpenbart kjærlighet en viktig faktor.
- 300 svar
-
- 4
-
-
-
Bare som et apropos: det er stor forskjell på "asian men are shorter" (ekvivalent til "menn liker det og det hos kvinner"), og "asian men are shorter on average". Uten noen presisering impliserer det at det gjelder alle (eller nesten alle), og det er sjeldent tilfelle i disse tåpelige generaliseringsforsøkene som dukker opp når vi skal bli belært om alt fra evolusjon til partnerpreferanser.
- 300 svar
-
- 4
-
-
-
Hvis vi i utgangspunktet er enige her, kan du jo bare si det... Fullt mulig jeg har misforstått hva du skrev, men jeg lar svaret stå som et motargument til de som innbiller seg at noen påstår at det er "automatikk" i noe her.
- 165 svar
-
- 1
-
-
Det er ikke gitt at noen dør om de hopper ut av et fly i luften uten fallskjerm heller. Denne "hvis det ikke er 100% sikkert er det ikke noe å bry seg om"-logikken kan du godt spare oss for. Det er svært mange ting som ikke har et "gitt" utfall, som man burde holde seg unna. Man ser først om man overlever hoppet etter at man har truffet bakken, og det er vanskelig å slå fast om det medfører nevneverdig skade å hoppe fra dette hypotetiske flyet. Poenget er at man går fra en setting hvor det i liten grad er snakk om en slik skjevhet (f.eks. om man dater folk med ca samme økonomiske muskler), til å aktivt lete etter den der det har vist seg at grunnet fattigdom er folk villige til å gifte seg ut av den. Fattigdom er et av premissene ved hele denne trenden. Det er ikke sånn at disse mennene som reiser dit gifter seg med dem som har, etter norsk målestokk, høy inntekt.
- 165 svar
-
- 2
-
-
Nettopp. Det er sikkert enda flere eksempler. Det er rimelig sært at de det gjelder ikke skjønner den dynamikken. Eller, kanskje enda verre: de skjønner den, og bryr seg ikke. Er det urimelig å ønske seg en partner hvor ikke dette maktforholdspørsmålet er aktuelt, og det handler om to mennesker som er glad i hverandres person? Med eller uten sixpack, høyde, humor eller andre PERSONLIGE kvaliteter.
- 165 svar
-
- 4
-
-
...eller læreren som legger an på elevene. Jammen, det KAN JO være kjærlighet! Kan du totalt utelukke det? Ikke? Så, da er det vel greit, da! (og at en elev og lærer forelsker seg i hverandre er nok mer sannsynlig enn at to personer som ikke engang snakker samme språk eller har samme kulturelle bakgrunn plutselig finner ut at de er soulmates)
- 165 svar
-
- 3
-
-
Du babler ivei, ja. Du sier at det ikke er typisk menn å være hysteriske. Men, det er da atypisk for kvinner? Eller mener du at en stor majoritet av kvinner er hysteriske og at det bare gjelder en liten minoritet av menn? Hvilket åpenbart ikke er riktig, Morsomt poeng du gjør av at jeg "stryker kvinner over ryggen", men du viser jo bare at du snur hver stein for å finne noe å kritisere dem for. Liker du i det hele tatt kvinner? Jeg må nesten spørre, slik du snakker om dem. Jeg liker kvinner. Derfor faller det meg spesielt naturlig å forsvare dem mot pøbler som kommer med negative karakteristikker av dem som gruppe. Så kan en jo lure på hva som er mest mannlig: å synse og mene noe om kjønn og ilegge det kjønnet en maskulin mann ville ønsket det beste for en rekke negative egenskaper, eller å heie dem frem når de tør komme ut av skallet og være seg selv? Biologisk sett skulle en jo tro at heterofile menn leter etter GODE egenskaper i kvinner og ikke fisker etter negative egenskaper og bruker masse tid på å akkedere over det hele. Jeg lurer også hva målet med din deltagelse i denne debatten er. Mitt overordnede mål er at kvinner skal føle seg verdsatt for den de er, og tørre å gå imot normer når de føler for det. Som å jakte karriere, ta på seg lederansvar, eller løsne litt på grepet rundt det å være husstellsjef. Basert på det du skriver, virker det som du vil at kvinner skal vike, og overlate de viktige avgjørelsene til menn. Bare fordi du på gruppenivå mener det er "best slik". Men du får gjerne utdype om det er noe i det der...
- 120 svar
-
- 1
-
