knopflerbruce

Hva er en "emosjonell" mann? Alle musikere er jo emosjonelle - det er slik de viser frem kunsten sin. Strengt tatt er alle kunstnere det, og der er det mange menn. Forfattere likeså? Idrettsutøvere er jo også følelsesstyrte så det holder, hvor de skrur av logikk og rasjonalitet for å få sine medaljer. Å løpe en maraton eller en femmil er mye mer enn "beina mine er så og så gode", det er mest av alt en kamp mot hodet som du vinner med følelsene dine. Følelsen som sier deg at ikke F om du gir deg. Menn som kan forelske seg er også emosjonelle og følelsesstyrte. Hele greia blir forferdelig tåpelig, hvor vi liksom skal late som at følelser er underordnet rasjonalitet når det i realiteten er et samspill mellom de to som bringer frem det beste i en selv.

Å ikke følge dem er bent frem etter nesen, siden det å følge disse er et aktivt valg. Ikke at jeg har inntrykk av at Tate er noen mange faktisk følger. Denne Gaines har jeg ikke engang hørt om.

Ingen har sagt noe annet enn at det er forskjell på investeringer og varige kostnader. Prøv igjen.

Nå er ikke du den jeg forbinder med folk som fremsnakker det at kvinner skaffer seg utdannelse, jobb og bolig på lik linje med det vi forventer av menn. Men kanskje jeg tar feil? De setter jo sin stolthet i det å ikke belaste fellesskapet mer enn høyest nødvendig om de ikke legger beslag på kapasitet ved fødestuene også, skulle en tro. Er det bærekraft hvis halve arbeidsstokken (pluss litt til, noen må være uføre) skal stå uten arbeid fordi det er så viktig å gå hjemme og passe hus og barn?

Det hadde hjulpet hvis de som er opptatt av fødselsunderskuddet hadde fått 4-5-6 barn hver. Men det vil de sjeldent, det er morsommere å meta-prate om det enn å faktisk bidra til å løse "problemet". Selv kvinner som prater om tematikken gidder jo ikke gå foran med et godt eksempel, som regel. Og, hvis de som var opptatt av fødelsunderskudd fikk mange barn, kunne de andre som ikke var så opptatt av det, fått færre barn. Vinn vinn for alle?

Vegard Harm er jo bare en klovn som lar konseptet "skrullehomo som ikke har kontroll på følelsene sine" gå inn i stratosfæren. Hvem er det liksom som lar seg påvirke av den fyren?`Ser vi mange sånne "gidameien assa IIIIIIIH"-menn der ute? Jeg vet faktisk ikke om fyren spiller eller er seriøs. Fyren er forøvrig overhodet ikke representativ for "homofile menn". De aller, aller fleste er langt mindre kokos og såpass normale at du ikke ville skjønt at de var homofile om de ikke ville at du skulle skjønne det.

Jeg tenker at så lenge en mann og en kvinne fra biologiens side er ment å skulle fostre opp et barn sammen i 15 år omtrent fra naturens side, så er personlighetstrekk og en gjensidig følelse av at man passer sammen svært viktig. Det gir liksom ikke så mye mening å trekke paralleller med arter som ikke bruker omtrent tilsvarende lang tid på å oppdra barna. Fint med "hundelogikk", men det blir noe annet når avkommet er voksent nok til å klare seg selv etter noen måneder. Jeg vet jeg snakker for de aller fleste om jeg sier at det vanskelige er å finne noen du føler du kan leve et liv sammen med, ikke å finne noen som har "gode gener" gjennom det å se bra ut etter hva nå enn man synes gjør noen "søt" eller "kjekk".

Enig. Jeg har 34" ultrawide PC-skjermer til 3000, og de er overhodet ikke "skrot". Milevis bedre enn det jeg kjøpte til en mye høyere pris (uten å ta hensyn til KPI) ti år tidligere, og etter hvert ble obsolete. Du får gode paneler for en slikk og ingenting i dag - uavhengig av om det finnes noe til ti ganger prisen som er et par hakk bedre.

Den trygge maskuline mannen kan godt være en lattedrikkende hipster i fargerike klær fra Grünerløkka, for å si det sånn. Mens de utrygge er de som må slå opp i "mandighetsmanualen" for å finne ut hvordan de skal være menn.

Huff. Det ender vel bare med noen flere generelle regler, hvor noen sier "det står i ræglan" om du lurer på hvorfor du ikke får lov til noe som i seg selv er harmløst og tilfeldigvis havner innunder en paraply.

Det finnes sikkert noen sånne. Jeg syns dog det virker mer vanlig å ta "være mann"-rollen som å vrenge på seg en utslitt hettegenser og bak-frem-caps, og bruke dagene på å sutre over hvor ille samfunnet har behandlet en selv/andre menn, fremfor å erkjenne at det er en selv som er problemet i jakten på lykken. Meggete oppførsel er ikke uvanlig hos menn i dag, i alle fall blant dem som føler seg tråkket på av feminismen og føler de har funnet noe å skylde på der. Med "å være kvinne" mener jeg å få utløp for den personen kvinner ønsker å være. Som de som tar høyere utdanning og inntar lederposisjoner i samfunnet gjør. Det er å være kvinne i dag. Eller de som ikke finner seg i å la mannen lede an i forholdet og redusere seg til noen som blir forsørget, og ønsker mer av det ansvaret selv.

Det er nå biologiens fasit at partnervalg fungerer sånn. Ellers ville ikke preferansene eksistert. Om noen av tilpasningene evolusjonen gir er å ikke ha adskilte rammer for adferd for kjønnene, er det bare sånn det er. Det sies mye svada om at "kvinner prøver å være menn", når det i realiteten bare er kvinner som omsider får lov til å være kvinner.

Slik evolusjonen fungerer nå, så er det jo de mennene som ikke finner seg dame som raderes bort. Og, det er kanskje disse som har denne gammeldagse maskuliniteten i seg mer enn noe annet? Så, da er kanskje ikke den så veldig biologisk gunstig - ellers ville disse stått hevet langt over alle akademikere med millionlønn og lattekopp i neven? (jeg drikker forøvrig ikke latte selv, jeg er mer en mocca-mann)

Bare for å påpeke det åpenbare: det vi ser i dagens adferd hos menn og kvinner følger fra det samme DNAet som generasjonene før dem. Det er biologiens talerør det er snakk om.

Enig med deg. En maskulin rollemodell kan da fint lappe klærne til minsten på symaskinen, eller stå på kjøkkenet med forkle. Det handler bare om hva vi som individer putter inn i disse rollene når vi definerer våre egne takes på hva vi føler får ut våre maskuline og feminine sider. Og jeg sier det som en som baker og koker saft selv: jeg føler meg 100% maskulin mens jeg gjør disse tingene, uavhengig av om det stort sett er noens bestemor som liker å stå med saftkokeren. Det er sånn jeg er Mann. Det er ikke et uttrykk for femininitet i det hele tatt. På samme måte som at kvinner som beiser eget hus ikke står der og tenker "gidameien, i dag var jeg maskulin, gitt" - det er sånn de føler seg som den feminine kvinnen de ønsker være.