Praktisk guide for nybegynnere (oppdatert 22. januar 2008)

[Cuneax]

Forumets Filmskole

--------------------------------------

Innledning til filmskaping - Guide til manuskriptutvikling - Liste over filmfond - Praktisk guide for nybegynnere - Generell guide for viderekomne amatører

--------------------------------------

 

Praktisk guide for nybegynnere

 

Forord

Dette er en praktisk guide om filmskaping for de som er helt nye innen kunsten å lage film. Det rådes at man leser trådene under "Forumets Filmskole" i rekkefølge, da dette vil ha størst uttelling for ens forståelse av den komplekse prosessen det er å lage film. Jeg har gitt de andre trådene navn som passer mer inn i den store sammenhengen i denne tråden, men jeg fører opp de opprinnelige navnene i parentes i det som følger. Innledning til filmskaping (wh1tes guide to filmmaking) er en generell guide om det å lage film, hvor alle de viktigste prosessene for en nybegynner eller en amatør er omhandlet. Guiden gir et godt overblikk over det som er umiddelbart mest viktig for amatøren, og er derfor listet opp først. Guide til manuskriptutvikling (Stor guide til manuskriptutvikling) handler om å skrive manus, som er en veldig viktig forutsetning for å lage film (i de fleste tilfeller), og kommer derfor etter den generelle innledningen. Liste over filmfond (Hvor er filmfondene?) kan være lurt å få med seg hvis man ønsker finansiell støtte til sitt planlagte prosjekt. Siden støtte som regel ikke gis uten at man har noe å vise til av teoretisk art eller liknende, er det anbefalt å lese denne tråden etter manuskriptutviklingtråden. Deretter er denne guiden listet opp, og den er ment for å kunne gi praktiske tips til nybegynneren. Har du lagd en del filmer og føler deg fortrolig med det aller mest grunnleggende innen innspilling, kan denne hoppes over. Generell guide for viderekomne amatører (Dette bør alle filmskapere vite om) er listet opp til slutt av de eksisterende trådene, ettersom den tar for seg enkelte filmskapermessige temaer i litt mer detalj. Jeg vil takke wh1te og Arsenal_RULES for deres bidrag.

 

Innledning

Dette er en guide for den som har liten eller ingen erfaring med å lage film, men den forutsetter at man har lest de andre relevante trådene i forkant og dermed har tilstrekkelig kunnskap til å forstå mesteparten av det som omhandles her uten problemer. Guiden forutsetter at du har kommet opp med en idé, skrevet et manus og fått med skuespillere. Guiden inntar en veldig simplistisk holdning til filmskaping med visse forhåndsinnstillinger basert hovedsaklig på Hollywood-normen (det må understrekes at det selvfølgelig eksisterer andre måter å lage film på enn den vi ser gjennom Hollywood, men ettersom folk flest i Norge er mest vant til Hollywood, gjør vi det ikke mer vanskelig enn å ta utgangspunkt i dette):

 

1. Du blir antatt å arbeide for det meste alene med forberedelser, tekniske sider ved innspilling, regi, produksjon, etterarbeid og så videre.

2. Du forventes ikke være særlig bevandret i iscenesetting, dramatiske blokker, narrativ rytme eller andre kompliserte emner som fremmer din historie som en helhet.

3. Du blir antatt å ikke være oppmerksom på bildekomposisjon i samsvar med det overnevnte.

 

Forutsetningen i punkt 1 er kun ment for å understreke at denne guiden er rettet mot nybegynneren som har lyst til å lage film på en enkel måte, men som ikke har all verdens av ressurser og like interesserte venner/bekjente som kan hjelpe til i like stor grad som han eller hun vier sin tid til prosjektet. Denne guiden er ment som en smak av det å lage film, derfor blir ikke elementene i punkt 2 behandlet ytterligere her. Her skal du rett og slett bare få litt hjelp til å kunne lage en brukbar amatørfilm ved hjelp av minimale midler, kunnskap, forberedelser og streben. Punkt 3, derimot, skal vi ta for oss nærmere. Man kan i det minste sørge for å ha bildekomposisjon som tilsvarer et filmspråk vi finner lett gjenkjennelig.

 

I denne guiden kommer jeg til å ha fokus på coverage-teknikken, noe de aller fleste profesjonelle filmskapere fraråder deg å benytte deg av, og dette må forklares. Coverage innebærer at man filmer de fleste scenene i en film fra spesifikke kamerainnstillinger, for eksempel halvtotal for å få overblikk over miljøet og rollefigurenes rommessige forhold til hverandre, og halvnær for å se nærmere på ansiktene til rollefigurene, som i en dialog. Mange mener at denne form for standardisering av filmspråket er med på å underbygge og kjedeliggjøre din fortelling, noe jeg forsåvidt er enig i. Grunnen til at coverage blir fokusert på i denne guiden er for å gjøre nybegynneren oppmerksom på de muligheter han eller hun har når det gjelder å manipulere filmspråket, for i mang en amatørfilm har jeg sett tendensen til å filme tablåer, altså å se en hel scene fra én enkel innstilling (gjerne fra en total eller halvtotal innstilling). Vektleggingen av coverage vil forhåpentligvis i denne omgang gjøre nybegynneren mer bevisst over de valg som eksisterer, men det er også av praktiske årsaker, noe jeg vil komme tilbake til senere.

 

Poenget er altså å veilede nybegynneren med enkle tommelfingerregler for å skape et mer levende språk i sin film, samtidig som det også kan virke praktisk med tanke på lydopptak og synkronisering (det vil jeg som sagt komme tilbake til). Guiden er ment å gi nybegynneren en slags snarvei til å kunne lage en brukbar film, på samme tid som han eller hun får erfaring fra det å arbeide med skuespillere under filming, problemer som kan oppstå underveis og annet. Når du blir fortrolig med de mest grunnleggende tankene bak filmskaping, er det på tide å komme seg videre til høyere nivåer av planlegging og utførelse, men det er ikke denne guidens oppgave å ta for seg. La oss heller komme igang!

 

Huskeliste

Du skal filme en scene. Du har manuset klart, skuespillerne er med og batteriene til kameraet er ferdigladet. Før du eventuelt hiver deg i vei, er det viktig å minne om ting du må huske å ha med (jfr wh1te):

 

Primært

- Kamera

- Ekstra batteri

- Manus

 

Sekundært

- Lader (ikke alle har råd til dette og noen kameraer har innebygd ladesystem)

- Storyboards (ikke alle har bruk for dette)

- Lampe (utendørs er ikke bruken av dette alltid mulig eller hensiktsmessig)

 

Forberedelser

Her blir det antatt at du allerede har skrevet manuset, har en idé om hvordan filmen din skal se ut og rett og slett hva slags type film det skal være. Forberedelsene det er snakk om her er av ren praktisk art.

 

Skuespillere og manus

 

Før man i det hele tatt setter igang med å filme, bør man ha skrevet ferdig manus og utlevert det til skuespillere. Disse bør i sin tur ha lest gjennom manuset og spesielt hatt fokus på sin rollefigur og sine replikker. Sørg for å si ifra og avtal i god tid med skuespillerne og prøv å få dem til å øve litt på replikker, samt gå gjennom hva scenen faktisk går ut på og hva som er naturlig for deres rollefigur å gjøre.

 

Lete etter innspillingssted

 

Dette bør man strengt talt ha gjort i pre-produksjonsdelen, men jeg nevner det her allikevel. Man bør gå og lete etter passende steder for filmingen så alt er klart før scenene skytes. Ha følgende momenter i bakhodet: Er det kanskje for mye støy fra nærgående trafikk? Er det for mange mennesker som er der? Det siste er spesielt med tanke på hvis du skal lage en tungt voldelig belastet scene. Er det for eksempel for mye støy av annen sort der, det vil si for mange speil som kamera kan reflekteres i eller andre hindringer? Denne delen av produksjonen er ikke så vanskelig å gjennomføre. Det gjelder bare å ha øynene oppe for sånne steder hele tiden. Når jeg tar bussen eller går gjennom byen, for eksempel, ser jeg alltid etter interessante innspillingssteder.

 

Demonstrasjon og instruering av skuespillere

 

Du har pekt ut det perfekte stedet, avtalt med skuespillere som på et gledelig vis har dukket opp og dere står nå klare. På selve "settet" eller innspillingsstedet, bør du gå gjennom hele scenen med dialoger og handling, for å demonstrere til skuespillerne hva du faktisk ønsker. Skuespillerne kan deretter prøve å spille scenen mens du iakttar og kommer med eventuelle forslag til forbedringer etterpå. Mens skuespillerne øver, kan man eventuelt planlegge fra hvilke vinkler man skal filme (utsnitt og sånt tar vi seinere). Jeg må advare mot noe som med all sannsynlighet kan forekomme under innspillingen, nemlig improviserte ideer fra skuespillerne som kan virke gode der og da. Jeg har brent meg før på at vi fulgte ideen til en skuespiller som i ettertid viste seg å ikke fungere i forhold til resten av filmen i det hele tatt. Kort sagt: Følg manus!

 

Ved instruering av følelsesladde øyeblikk i en scene, er det viktig at du som regissør ikke forteller skuespilleren hva han eller hun skal føle, men hvorfor. Hvis Person A har fornærmet Person B, ikke si "vær mer sint på Person B!" til Person A, men heller noe liknende "Person B har ligget med dama di! Vis han at du ikke tolererer dette!" På denne måten får skuespillerne tenke litt selv og prøve å spille hvordan de selv vil reagere (innenfor dine gitte rammer, selvsagt), framfor at de får malen dyttet ned i halsen av deg. Er du misfornøyd, ikke nøl med å si ifra, men for all del, vær i det minste høflig og sindig (hissig kan du bli når du har blitt en arrogant og oppblåst suksessregissør, eller når du rett og slett har blitt litt mer erfaren). Når man føler seg fortrolig med sine dialoger og handlinger, er det på tide å skyte film.

 

Filming

Dette er den viktigste delen av filmskapingsprosessen, selv om mange sier at det er på klipperommet at man "makes or breaks" en film. Dette er ikke tilfellet ved mer erfarne eller profesjonelle produksjoner, da filmen er så sabla godt planlagt at det ikke skal være nødvendig med nødberging av materialet i ettertid (da forsterker man heller et allerede godt materiale). Ved nybegynnerprosjekter er "make or break" på klipperommet antakelig tilfellet, men det betyr ikke at vi ikke skal ta selve filmingen seriøst. Men for å sikre den vordende filmskaper et best mulig utgangspunkt i ettertid, da han eller hun har bedre tid på seg (under innspilling har man et merkbart tidspress av forskjellige årsaker, blant annet ulønnede skuespillere), introduseres coverage-teknikken. Det er viktig å ta til seg at dette er ikke noe man bør satse videre på hvis man velger å fortsette å lage filmer på et mer seriøst nivå.

 

Hold flyten!

 

En ting jeg syns det er ganske viktig å instruere skuespillere om, er at de aldri må avslutte skuespillet brått med én gang de har framført dialogene sine. For eksempel: Jens sier en ting på slutten av scenen og begynner å smile nesten med én gang han er ferdig, når scenen skal være alvorstynget. Be skuespillerne gjøre det de driver med i fem-ti sekunder både før og etter at dialogene eller hovedhendelsene er utført. Grunnen til dette er for å gjøre jobben til klipperen mye lettere når han skal bestemme rytmen til scenene. Hvis alle scenene slutter brått på grunn av å fjerne skuespillere som slutter å spille med én gang, blir det ferdige resultatet usmidig. Det har faktisk hendt at jeg har måtte fryse skjermbildet i filmen for å gi ønsket rytme. Det er også viktig å få bakt inn dette som en normal overgang fra den virkelige verden til den fiksjoneller og vice versa, da du kan få bruk for dette prinsippet hvis du vil bli mer seriøs (og da er det ikke med tanke på klipperen, men flyten i selve fortellingen din, ditt ønskede og tenkte verk).

 

Coverage

 

Den første kortfilmen jeg lagde var preget av at de fleste scenene var tatt opp fra én vinkel og handlingen utspilte seg nesten som om vi var på et dårlig amatørteater (dette kalles "tablå" og preget også filmen i sin barndom, da kameraene var immobile og inspirasjonen kom fra nettopp teateret). Dette tok jeg notis av og kom opp med en teknikk jeg kalte "da capo-prinsippet", som er det samme som coverage. Denne teknikken utviklet vi i de kommende filmene og kort gjenfortalt bestod det av å filme samme handlingsforløp om og om igjen, bare fra forskjellige vinkler og utsnitt. Det står mer utfyllende om coverage i introduksjonen.

 

Det man da gjør i en scene når man skal skyte en dialog, er å filme den samme dialogen om og om igjen. Begynn gjerne med de lengst unna, for hver gang skuespillerne framfører, jo mer fortrolig blir de med stoffet og man kan dermed gå tettere innpå dem for å fange skuespillet. Et veldig viktig krav til denne typen filming, er at skuespillerne gjør jobben sin mer eller mindre identisk med det de allerede har gjort (tabber teller såklart ikke). På denne måten får du mye materiale å velge og vrake mellom i klipperommet, her kan du legge vekt på sterkere skuespill og forkaste det svakere, og gi filmen din en ønsket rytme. Ved hjelp av dette får du forhåpentligvis en viss følelse av hvordan man kan konstruere drama og presentere en fortelling på din egen måte, men merk deg at dette er et primitivt utgangspunkt.

 

Utsnitt

 

Hvis du har planlagt noe mer enn bare standard coverage for en dialogscene eller noe mer avansert i en actionscene, kommer planlegging av utsnitt og kunnskapen om dem godt med. I en dialogscene er det mest vanlig å bruke halvtotalt for etablerende bilde (beskrive for publikum hvor dialogen foregår og hvor rollefigurene befinner seg i forhold til hverandre) og halvnært bilde og nærbilder av personer skiftende mens de snakker. Etablerende bilder eksisterer som regel for å orientere seeren og ikke skape forvirring, slik at all oppmerksomhet kan rettes mot dramatikken. Ved å skjule rollefigurers sanne plassering, kan du som filmskaper lett skape overraskelser for seeren, du må nesten bare mikse og trikse selv. Det er flere former for utsnitt, og under følger beskrivelser av de mest vanlige. Jeg har valgt å bruke eksempler om personer på de mer nærgående bildene.

 

Ultratotalt bilde

Et etablerende oversiktsbilde. Her ser man gjerne en hel by eller liknende.

 

Totalt bilde

Her ser man gjerne et helt hus eller liknende.

 

Halvtotalt bilde

Her ser man gjerne bilder av hele personer.

 

Halvnært bilde

Her ser man bilde av folk fra torsoen og opp.

 

Nærbilde

Her ser man bilde av ansikt.

 

Ultranært bilde

Her ser man en detalj skikkelig nære, for eksempel et øye.

 

Jeg nevnte at du må mikse og trikse litt selv, og dette er veldig viktig! Se på denne guiden som en generell veiledning eller en grei huskelapp å ha når du skal filme, men ta sjanser. Lek deg litt, men du bør alltid vite hva du driver med, eller hva du ønsker med det eller det utsnittet, vinkelen eller liknende. Allikevel skal du på dette stadiet av din utvikling ikke uroe deg altfor mye om dette, det må de litt mer viderekomne og profesjonelle bekymre seg for.

 

180-graderregelen

 

Dette er en av Hollywoods hovedregler. Det er viktig å ha en imaginær linje i en scene når man filmer. Hvis kameraet krysser denne linjen etter et etablerende bilde eller første opptak, kan retninger skuespillerne se i og liknende virke forvirrende på seeren. Man må med andre ord tenke seg en slags teaterscene, der gråsonen er der publikum befinner seg. La meg illustrere et eksempel:

 

 

Prinsippet med å unngå å filme mot gråsonen er som sagt å unngå at skuespillere ser i "en annen retning" enn det de gjorde i et klipp rett før. Hvis A ser mot venstre i opptak 1 (O1), og man velger å filme O2 fra gråsonen til O1, vil A plutselig se mot høyre. For å unngå unødvendig forvirring og dermed trekke oppmerksomheten bort fra dramaet, er det viktig å ha slike enkle regler i mente. Det er ikke alltid nødvendig å følge dette prinsippet slavisk. Et eksempel er hvis skuespillerne beveger på seg og kameraet følger dem, slik at det ikke blir noen fastlagt gråsone å ta i betraktning. Men det er likevel viktig å etablere mer eller mindre faste retninger skuespillere prater til hverandre i, noe som kan være vanskelig for nybegynneren å forholde seg til på et dynamisk innspillingssted.

 

Videre, når det kommer til plassering av skuespillere i utsnitt, er det noen uformelle regler for hvordan disse bør være. Hvis en skuespiller snakker til en til venstre utenfor bildet, bør skuespilleren som snakker være plassert til høyre og det bør være et tomrom i den venstre delen av bildet. Man bør heller ikke ha for mye tomrom over skuespillernes hode. Noen vil kalle disse plasseringene for "det gylne snitt", som man kan lære om i matematikk. Se på noen filmer og du vil legge merke til at man følger disse reglene nokså tett. Husk at det er først når du har lært deg reglene at du kan bryte dem.

 

Lyd

Den nylig startede filmskaperen er antakelig ung, har ikke en selvstendig økonomi (med andre ord; har dårlig råd) og begrensede ressurser generelt. Denne guiden tar i betraktning at filmskaperen ikke har en ekstern mikrofon og en erfaren lydmann med på laget. Dermed må man bruke de midler man har til rådighet: Kameraet. Mange billige kameraer har kamerastøy og dette må man ta med i vurderingen, men et viktig prinsipp jeg hadde som nullbudsjettfilmamatør var å prøve å lage noe brukbart ut av skrale midler. Dermed lærer man seg å produsere film på den vanskelige måten.

 

Fang lyd samtidig som bilde!

Det man kan gjøre enten før eller etter en scene har blitt spilt av skuespillerne, er å ta opp lyden på stedet, til bruk som konstant loopende bakgrunnslyd i etterarbeidet. Det holder som regel med ett minutts opptak, men hvis man ønsker det i frykt for altfor repeterende bakgrunnsstøy, kan man selvfølgelig ta opp lenger.

 

Jeg har dessverre ingen erfaring med å jobbe med eksterne mikrofoner, derfor unnlater jeg å si noe om det. Men jeg kan anbefale et innlegg litt lenger ned som inneholder god informasjon: Tips om lyd (takk til Kimbara). Hvordan fikser man lyd uten eksterne mikrofoner? Man filmer en skuespiller nærme ansiktet under en fremføring, og man kan samtidig bruke dette som et nærbilde i den ferdige filmen. Separer bilde og lyd i etterproduksjon, legg lyd over annet videoklipp og vips, så skal du i teorien ha et brukbart resultat. Miks og triks er et stikkord her, som på andre steder.

 

Innimellom, når ulike personers replikker i dialoger mer eller mindre overlapper hverandre, lønner det seg å ta opp hver enkelt persons replikker separat. På denne måten kan du selv velge overlappingshyppigheten på klipperommet, når du har kilder som bare inneholder én stemme istedenfor en allerede fastlagt stemmeoverlapping. Problemet med dette er at replikkene ikke vil få samme dynamikk som de ville fått i en mer naturlig dialog, men her gjelder det å prøve seg frem. Prøv gjerne med begge deler, ett opptak med replikkene sammen i en dialog, deretter et opptak med hver enkel replikk. Du må finne ut hva som fungerer best for deg.

 

Etterarbeid

Denne guiden er først og fremst ment som hjelp til selve innspillingen av en film, men det er verdt å skrive et par ord her ved veis ende. Det kan være vanskelig å kutte vekk deler av filmen som til syvende og sist kan vise seg å ikke passe inn med den overordnede strukturen, eller som rett og slett sakker filmen ned. Her må man rett og slett være nådeløs, noe jeg angrer på at jeg ikke var da jeg lagde altfor lange scener og filmer før. På klipperommet får man ofte en mye større oversikt over arbeidet og man har endelig tiden på sin side (med unntak av hvis man har bestemt en premieredato på den lokale kinoen som er om noen få dager). Kutt ned og prøv å se helheten, hva er det du vil med filmen? Kommer det fram sånn som du har klippet den? Må du kutte ned eller må du spille inn noe ekstra? Dette er spørsmål du må stille deg selv titt og ofte under denne prosessen.

 

Lag film på denne enkle måten til du føler deg fortrolig med pressede og stressende situasjoner på location. Lag tre-fire filmer og vent en god stund med å se dem igjen etter premieren. Se på dine feil, hva fungerer, hva fungerer ikke? Hva gjør at profesjonelle filmer føles bedre, med unntak av at de har høyere budsjett og bedre skuespillere? Det er ikke lett å se, men regissører og filmskapere planlegger filmene sine i en vanvittig grad ned til minste detalj og forholder seg til uttrykk og konsepter som er tidvis ganske så kompliserte å forstå. Dette skal vi ikke ta for oss her, men jeg håper at den lille "teaseren" inspirerer deg og får deg til å jobbe videre mot mer profesjonelle filmer, med god hjelp av praktisk erfaring du har opparbeidet deg gjennom simple metoder som er beskrevet blant annet i denne guiden.

Endret 22. januar 2008 av cun

[Mr.SS]

Denne bør bli satt som sticky.

[Kenneth Dammyr]

Denne bør bli satt som sticky.

5440627[/snapback]

Ja, jeg tror ikke vi behøver å dvele over det

 

Sticky it is.

[Cuneax]

Er det ingen som har forslag til forbedringer eller liknende?

[Mr.SS]

Den er for perfekt.

[hitzcore]

Ikke for å klage, men jeg er lydfanatiker når det gjelder miksere og mikker osv.

Jeg har derfor en del lyduststyr:

 

Miksere: Yamaha EMX88s

Yamaha MW/12(USB)

 

Stativer: vanlige mikrofon stativer, pluss noen spesial stativ bla. et overhead for

opptak "on location".

 

Mikker: To ADK-51 stormembran mikker, en Shure SM58 og seks Shure PG58

(kondensator).

 

 

 

Det som mangler i denne guiden er rett og slett en oversikt over eksterne opptak av lyd! Så enkelt

 

Med det mener jeg en oversikt over hvilket utstyr som skal brukes i forskjellige situasjoner der mikken på kameraet utelates. Hvordan man kobler osv. I det hele tatt! Dette finner jeg ingen informasjon om på hele forumet og synes derfor at det passer god i denne guiden, selv om det er en såkalt "nullbudsjett guide".

 

Hvis det finnes en tråd mail denne gjerne til [email protected] eller PM meg.

 

 

Takker ellers for en informativ og fin guide.

[Cuneax]

Jeg skulle gjerne ha skrevet noe om det, men jeg har ingen erfaring med det, dessverre. Hvis noen har det, er de hjertelig velkommen til å tilføye det

[hitzcore]

Helt enig

 

Finnes det andre sider hvor jeg kan finne informasjon om dette?

[Cuneax]

Har du spurt her?

 

http://www.norskfilmforum.com/

[hitzcore]

Jeg har ikke spurt, vet ikke hvem jeg skal spørre?

 

Jeg har letet rundt på forumet uten å finne noe spesielt om lyd osv.

Dette er rart, begynner å lure på om det er et skjult tema eller noe

[NickFalk]

Da Capo-prinsippet

En teknikk vi utviklet i tidligere filmprosjekter var å filme samme handlingsforløp om og om igjen, bare fra forskjellige vinkler og utsnitt. Dette kan virke meget åpenbart for garvede filmskapere, men for mange amatører og "nye" er ikke dette så innlysende. Et av hovedproblemene med en del amatørfilmer er nettopp mangelen på variasjon i utsnitt.

Dette er absolutt en grei fremgangsmåte når man starter. MEN (jeg er glad i sånne): Hvis man faktisk har en klar tanke om hvordan en film skal arte seg visuelt behøver det ikke være nødvendig å dekke alle mulige vinkler i en hver scene. Da overlater man jo strengt tatt nesten alt til klippen, noe som selvfølgelig er greit men ikke akkurat vitner om noen kongstanke fra regissørens side.

 

Nå benyttes jo denne teknikken også i Hollywood, men jeg leste et intervju med en klipper (Walter Murch tror jeg) hvor han beklaget seg over at mange yngre filmskapere egentlig ikke hadde noen tanke om hvordan de ville gjøre ting og derfor skjøt "coverage" fra alle mulige vinkler.

 

Jeg mener personlig at ting kanskje blir bedre hvis man på forhånd har en klar tanke om hvilke vinkler som er nødvendige for en hver scene. Hvilke karakterer ønsker man at seeren skal identifisere seg med , hvilket forhold er det mellom karakterene etc. Dette bestemmer man jo gjennom utsnitt/vinkel/brennvidde.

 

I det gamle Hollywoodske studiosystemet var jo "coverage" standard, men så var regissørene da også regnet som en vaktmester, ikke stort mer. John Ford var en av de første som brøt mot dette da han kun filmet de vinklene han ønsket og således dikterte hvordan filmen måtte klippes i større grad.

 

Hitchcock skrøt av at alt var så planlagt at han kunne legge seg å sove i traileren mens filmingen ble unnagjort...

Endret 16. mai 2006 av NickFalk

[Cuneax]

Jeg er i den posisjonen at jeg er den eneste som jobber med f.eks. min nåværende film solo når det kommer til pre- og postproduksjon. Dermed gidder jeg ikke/har ikke tid til å planlegge alle scenene opptak for opptak når det kommer til vinkler, utsnitt osv.

 

Jeg filmer scenene med Da Capo-prinsippet, for så å bestemme/regissere filmens kunstneriske uttrykk under redigeringen. Det finnes unntak, spesielt når jeg vil ha fokus på en spesiell ting eller person i scenen som skytes.

 

Videre kan det nevnes at Da Capo-prinsippet er en god innledning for nybegynnere som er vant til å skyte alle scenene fra én vinkel. Jeg tar også opp lyd med kameraet fordi jeg ikke har penger eller ressurser nok til lydopptakingsutstyr og lydmann, derfor er det greit å skyte scenen flere ganger fra flere vinkler for å fange opp forskjellige lyder; vokal, foley og bakgrunnsstøy.

 

Jo mer materiale jeg har, desto større sjanse er det for å snike seg unna kontinuitetsfeil og større valgfrihet når det kommer til den regisserende postproduksjonen

[NickFalk]

Helt enig i at det er en metode som fungerer og på mange måter kan være idéel når man er nybegynner. Synes allikevel det kan være greit å ha i bakhodet at det ikke nødvendigvis er den eneste eller til en hver tid den eneste metoden å bruke.

 

Men for all del, kjente regissører benytter seg tydeligvis av dette de også. Er f.eks. personlig ikke noe kjempefan av Jacksons "Ringenes Herre" og må si jeg rykket litt til da jeg i kommentarsporet til den første filmen fikk høre at de bestemte seg for å fokusere på Frodo under redigeringen. Hadde man hatt dette fokuset fra begynnelsen ville man nok bildemessig hatt større inntrykk av at filmen ble fortalt fra en hobbits synspunkt...

 

Altså: Da Capo funker, men ikke bestandig optimalt...

[Cuneax]

Legg merke til at dette er guide til filming i nullbudsjettsproduksjoner, det er for folk som ikke har noe særlig av tid eller ressurser til å gjøre en skikkelig jobb med planlegging osv. Men hvis du vil kan du skrive inn litt guide til andre metoder, så kan vi implementere det i hovedposten

[NickFalk]

Legg merke til at dette er guide til filming i nullbudsjettsproduksjoner, det er for folk som ikke har noe særlig av tid eller ressurser til å gjøre en skikkelig jobb med planlegging osv. Men hvis du vil kan du skrive inn litt guide til andre metoder, så kan vi implementere det i hovedposten

6113835[/snapback]

Vel strengt tatt vil jeg faktisk påstå at planlegging av vinkler etc. er vel så viktig på en nullbudsjettsproduksjon. Det er jo ikke noe dyrere å skyte færre vinkler, man sparer jo en del tape. Heller ikke mer tidkrevende, faktisk tvert imot og hvis regissøren/kameramannen/klipperen er samme person kan han/hun bruke sin egen tid på å planlegge dette fremfor å la alle skuespillere bruke tid på vinkler som kanskje aldri blir brukt...

 

Når det gjelder planlegging er det vel et av de få stedene man kan gjøre ting uten spesielt store ressurser så jeg synes faktisk ikke det finnes noen unskyldning for å skippe på dette punktet. Dessuten er det veldig god trening av sin egen kreativitet å vurdere slikt før man begynner å filme.

 

Hovedpoenget mitt var uansett bare å peke på at Da Capo kun er én måte å gjøre ting på og ikke nødevendigvis noe endelig svar - ei heller for nullbudsjett...

[Cuneax]

Når man er alene om alt, er slikt veldig tidkrevende. Jeg fikk ikke tid til det, f.eks. Men det er slettes ikke umulig å gjennomføre, nei. Nullbudsjett er ikke synonym med solofilmteam, som det kan virke av hva jeg har skrevet.

 

Jeg inviterer deg nok en gang til å være med å hjelpe til med å få denne guiden mer nyansert. Jeg skriver bare etter mine egne erfaringer, som jeg er ganske fornøyd med.

 

(Personlig syns jeg at planlegging av hver enkelt vinkel og storyboards etc er møkkjedelig :!

[NickFalk]

Jeg inviterer deg nok en gang til å være med å hjelpe til med å få denne guiden mer nyansert.

Skal se om jeg ikke kan finne tid til å klore ned noe. Jeg skal liksom jobbe her jeg sitter akkurat nå skjønner du.

[Cuneax]

Angående coverage og regissørens passivitet:

 

På min seineste film brukte vi coverage. Men som regissør bestemte jeg allikevel hvordan alle skulle opptre, hvilke vinkler osv utenom det standardiserte coverage vi skulle bruke/sette fokus på o.l. Som regissør på redigeringsrommet, kan jeg ytterligere bestemme filmens artistiske retning.

 

Coverage passer dermed utmerket for dem som ikke ønsker å jobbe med storyboards og annen nøye planlegging av hver enkelt vinkel og utsnitt i pre-produksjon. Coverage er også ypperlig til å fange opp lyd med (forutsetter at man fanger opp lyd med kameraet). Dessuten er det greit å ha som "backup" hvis ikke resten av dem man filmet alltid var bra nok. Coverage er også en fin overgang fra det standardiserte "en vinkel pr scene" fra ungdomsskolen til noe mer variert.

[Kimbara]

Jeg driver en del med lyd/musikkproduksjon, blandt annet til video.

 

Dette er vanligvis et problem for nullbudsjettsfilmer/amatører, da de ikke har råd til skikkelig lydutstyr. Skikkelige mikrofoner og utstyr koster en del, det er sikkert.

 

Men det er altså mulig. Røde og Shure har en rekke proffesjonelle produkter til gunstig pris.

 

Her kommer noen tips angående lyd:

 

Aldri, aldri bruk innebygd mikrofon. Lyden er ganske enkelt ubrukbar pga. kamerastøy og dårlig rekkevidde. Det man trenger er en ekstern kondensator- mikrofon. Shure har en grei modell; SM81, som går på 1 stk. aa-batteri, og enkelt kan kobles til kameraet via XLR til minijack-kabel. Prisen ligger nok på en 1200-kroner (husker ikke helt korrekt). Lyden har nok en tendens til å bli for crispy, men funker til amatørfilm.

Man kan også skaffe seg en Røde VideoMic eller shotgunmik'en NTG2 (m/batteri), som også har gunstige priser.

 

Det neste man trenger er en bom. Dette kan man jo ganske enkelt lage selv (bruk fantasien), eller kjøpe en (fra ca 800,- og oppover).

 

* Filmer man utendørs må man bruke vindskjermer (følger gjerne med), og er det mye vind er det veldig kjekt å ha en såkalt Dead Cat, et pelstrekk man drar over mikrofonen. Lyden blir noe mer ullen, men den skjermer effektivt vinden.

 

* Shotgun-mikrofoner, som brukes mest, er veldig rettningsstyrte. Det vil si at du må rette mik'en mot lydkilden, da den fort vil redusere lyden med 40-60% hvis man snur den vekk (dette for ikke å fange opp bakgrunnsstøy).

 

* Prøv å ta opp mesteparten av lydeffektene (dør som åpnes, fottrinn, lyden av kullsyren i et glass cola, you name it) seperat fra videoen. Kvaliteten vil da bli bedre (kommer noe an på mik'en selvfølgelig), og man får mer kontroll over lydbildet når man klipper.

 

* Ha alltid med gode hodetelefoner på settet under filming, så du kan kontrollere lydnivået, bakgrunnsstøy og unødvendige eller sjenerende lyder som sniker seg inn på f.eks. dialoger. Hodetelefonene bør være av det slaget som sperrer mye av lyden utenfor ute.

 

* Hvis du skal holde i mik'en med henda, hold den så stille som mulig. Den fanger lett opp støt og bevegelser, særlig hvis det er en kondensatormik.

 

Det var de tipsene jeg kom på for øyeblikket. Hvis det er noen spørsmål er jeg parat med svar, hvis jeg har dem.

Endret 15. januar 2007 av Kimbara

[Cuneax]

Takk for en nydelig post! Her var det veldig mye nyttig informasjon å hente om lydfeltet, et felt jeg våger å tro mange ikke har noe særlig viten om når det kommer til nybegynnere eller nullbudsjettsamatører.

 

Takk enda en gang!