Slipper deg 100 meter rett ned

[V. Haugen]

Verdens høyeste og raskeste «giga coaster» åpner denne måneden.

Slipper deg 100 meter rett ned

[G]

Man kan jo spørre seg hvordan de greier å stabilisere en 100 meter høy konstruksjons som attpåtil skal tåle krefter som tyngde og risting fra vogner og trekkbelter.

 

Uh! glemte det viktigste vindkrefter.

Endret 7. mars 2015 av G

[ATWindsor]

Man kan jo spørre seg hvordan de greier å stabilisere en 100 meter høy konstruksjons som attpåtil skal tåle krefter som tyngde og risting fra vogner og trekkbelter.

 

Uh! glemte det viktigste vindkrefter.

 

Kreftene pga last fra vogner o.l er jo mindre enn det 100 meter høye konstruksjoner vanligvis må ta opp.

 

AtW

[G]

Turen skal jo føles trygg nok. Så man kan jo spørre seg om svaiet der oppe er bra lite, eller om det bare er et ekstra krydder for den eventyrlystne.

Endret 7. mars 2015 av G

[ATWindsor]

Turen skal jo føles trygg nok. Så man kan jo spørre seg om svaiet der oppe er bra lite, eller om det bare er et ekstra krydder for den eventyrlystne.

 

Nå har jeg aldri kjørt så høye baner i mye vind (eller denne konkrete), men min erfaring fra høye baner er at det er overraskende lite svai, enten det eller så merker man det bare ikke i "kampens hete".

 

AtW

[G]

Jeg er av den litt pysete typen, med høydeskrekk.

 

Noen gang kjørt på Nord-vestsiden av Gran Canaria, eller Nord-(vestlig) side av Tenerifé ??

Frister ikke helt til gjentakelse. Det tvinger en (MEG) til å kjøre i krabbegir (fart). Har ekle tanker om det i lange tider etterpå.

 

Prekestolen i Rogaland har jeg vært ute på 2 ganger (pluss en ekstra gang jeg ikke turte gå ut - den kom sist i rekken). Det er nok. Kjerag-steinen som ligger enda høyere har jeg kun sett foto av. Tror ikke jeg kommer til å ta den utfordringen. Frister meg svært lite med 1000 m fritt fall.

 

Man kan lure på om en slik berg-og-dalbane-tur på +100 meter, der man vet at rammene er helt trygge kunne vært terapi for sånne som meg, eller om jeg ut hele livet kommer til å ha krampeaktige tanker om sånne opplevelser for alltid.

Endret 7. mars 2015 av G

[ATWindsor]

Jeg er ikke så gald i høyder selv, fordelen med berg og dalbaner er jo at man ikke kan snu, og at det går ganske fort. At det er trygt vet jeg ikke helt, min erfaring er at å vite rasjonelt at det ikke er farlig ikke hjelper så veldig. Jeg har vært i en god del høydesituasjoner og min uro ved høyder har aldri forsvunnet, så jeg tror ikke det kommer til å forsvinne helt.

 

AtW

[G]

Med andre ord det sitter i "beinmargen" / amygdala eller deromkring et sted..

[Ulvlithium]

 

 

Turen skal jo føles trygg nok. Så man kan jo spørre seg om svaiet der oppe er bra lite, eller om det bare er et ekstra krydder for den eventyrlystne.

Nå har jeg aldri kjørt så høye baner i mye vind (eller denne konkrete), men min erfaring fra høye baner er at det er overraskende lite svai, enten det eller så merker man det bare ikke i "kampens hete".

 

AtW

Han tenkte vel kanskje mer på når den vogna skal svinge i 120 km/t, da veier den vogna greit mye.

[Psykonaut]

Man kan jo spørre seg hvordan de greier å stabilisere en 100 meter høy konstruksjons som attpåtil skal tåle krefter som tyngde og risting fra vogner og trekkbelter. Uh! glemte det viktigste vindkrefter.

 

De stiver det hele opp med et rammeverk laget av gaffateip og trepinner.

[G]

McGyver style