Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 008
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Espen Hugaas Andersen vant dagen sist 11. august 2022

Espen Hugaas Andersen hadde mest likt innhold!

3 følgere

Nylige profilbesøk

16 222 profilvisninger

Espen Hugaas Andersen sine prestasjoner

21,7k

Nettsamfunnsomdømme

  1. Det må egentlig være den samme banen, hvis man skal få noe tid til å fastslå hvor kilden er. En satellitt i en høyere bane vil bare se korte blaff med effekt fra en gitt terminal på bakken, når den innimellom sveiper over den delen av himmelen der satellitten er. Og i og med at en satellitt ikke kan holde seg stabilt over Ukraina må det også klaffe med at satellitten er i riktig posisjon. (Geostasjonær bane vil ikke fungere ettersom basestasjonene spesifikt unngår å sende mot geostasjonære satellitter. Et krav fra FCC.) Om man bare detekterer f.eks et 500 ms blaff per uke, så er det ikke i nærheten av nok data til å gjøre noe nyttig. Jeg tenker det kunne være plausibelt med en konstellasjon på noen tusen satellitter.
  2. Denne satellitten må også være i samme bane som en Starlink satellitt, slik at bakkestasjonen faktisk sender signaler i retning av mottakerantennen. Denne satellitten finnes ikke.
  3. Ja, det er nok mulig. Men det krever et visst kompetansenivå. (Edit: Mulig dopplershift ville avsløre at terminalen er i bevegelse. Usikker på om Starlink ville se det.) For øvrig har jeg tenkt litt på hvordan jeg ville gjort trianguleringen, og det er ikke en triviell oppgave, men heller ikke umulig. Jeg tenker SpaceX kunne f.eks dedikert en satellitt til denne oppgaven i de sekundene den passerer over en terminal man ønsker fastslå posisjonen på, be terminalen kommunisere med denne satellitten, og så benytte den fulle antenneytelsen til å sveipe over cellen man vet terminalen befinner seg i. Da vil man se hvor signalet er sterkest og dermed kunne fastslå posisjonen innenfor et ganske avgrenset område. Kanskje bare noen meters avvik. Ulempen er at det er ikke noe man kan gjøre for alle terminaler hele tiden, og det krever noe satellitt-kapasitet og SW.
  4. Det er nok i hovedsak veldig vanskelig å spore Starlink. Det er teoretisk mulig for SpaceX å triangulere posisjonene til terminalene, men det er fordi terminalene bestråler satellittene. Om man ikke kan benytte satellittkonstellasjonen må man forsøke triagulere posisjonen utifra de lave nivåene med uønsket støy som genereres av terminalen. Det er ikke umulig, men det er ikke lett. Det vil være ønskelig å være veldig nært terminalen, og benytte store antenner.
  5. Det går nok an å forfalse posisjonen med noen hundre meter. Forfalsker man posisjonen til en annen celle vil terminalen ganske sikkert lete etter satellittene på feil sted, og aldri få dekning. Men noen hundre meter er nok vanskelig å oppdage.
  6. I første omgang er det enklere å fastslå posisjonen enn med triangulering. Alle Starlink terminalene er utstyrt med GPS mottaker og sender ganske nøyaktig posisjon tilbake til SpaceX. Men om man benytter en Starlink teminal med deaktivert GPS eller i et område med tung GPS jamming vil det fortsatt være mulig å få kontakt. Da er man over på metoder for triangulering for å fastslå posisjon.
  7. Man kunne lage et rekylfritt maskingevær spesifikt for droner. F.eks en minatyrisert Rheimetall RMK 30.
  8. Nei, ikke i det hele tatt. Spesielt Kherson er bare å glemme. De vil aldri klare å krysse elven. Kharkiv er en veldig stor by, og for den overskuelige fremtid vil Russland vil ikke ha nok artilleri til å jevne den med jorden, slik som Bakhmut og Avdiivka.
  9. Det er ingen grunn på papiret til at GLSDB ikke skulle fungere minst like bra som GMLRS. Begge bruker GPS og INS. Avfyringsplattformen må ha GPS dekning for å gi god nøyaktighet, og deretter skal treghetsnavigasjonen fungere fint om GPS dekningen skulle falle bort. Om GPS dekningen faller bort under flukt vil så klart nøyaktigheten påvirkes, men dette vil egentlig bare påvirke effektiv rekkevidde. Om man skulle bruke GMLRS og GLSDB på 60 km hold skulle man forvente noenlunde tilsvarende nøyaktighet. Og selv om man skulle bomme med noen titalls meter på 150 km rekkevidde så er det jo bedre enn å ikke ha skutt noe ammunisjon i det hele tatt. Noe treffer man. Om det er tilfelle at GLSDB har fungert utilfredsstillende, ville jeg forvente at det er mulig å utbedre svakhetene på en relativt kort tidshorisont. Det kan være at det er noen designfeil på elektronikken som må lukes ut, eller at de trenger annet håndteringsutstyr, eller en rekke andre ting. (En mulighet er f.eks at GLSDB er dårlig på å vurdere godheten av GPS data, og at russerne har klart å lure de med falske GPS data. Da ville en SW-oppdatering kunne være nok til å få GLSDB til å være mer skeptisk til GPS og i stedet benytte INS til større grad.)
  10. Mer sannsynlig at selve radaren er totalvrak. Men det er sikkert mulig å redde noe av elektronikken.
  11. Det er nok noe av det. Men det handler også om størrelsen på standard-poden til M142 HIMARS / M270 MLRS. Med en gitt størrelse må man velge mellom rekkevidde og stridshode-størrelse. Jo større stridshode, jo mer rakettbrensel tar det å kaste stridshodet en gitt avstand. Jeg klarte ikke helt å finne ut om det er riktig, men jeg ville anta at rakettmotoren er den samme på tvers av variantene av ATACMS. Det gir lavest mulig kompleksitet og kostnad per rakett. Altså med 591 kg stridshode blir rekkevidden 165 km, og med 174 kg stridshode blir rekkevidden 300 km. En blanding av varianter er optimalt. Om man ikke trenger rekkevidden er det bedre med større stridshode, men det er også kjekt å kunne treffe mål langt unna, selv om det betyr at man ofrer litt sprengkraft.
  12. De bruker ganske mye luft-luft missiler. Men åpenbart ikke bare luft-luft missiler. Når det gjelder Iron Dome er det heldigvis ikke noe Ukraina har/bruker, så de ville uansett ikke fått de. Det største overlappet i behov er nok Patriot, som du nevner.
  13. En fordel er at Israel har et fullt operativt luftvåpen. De bruker mer luft til luft raketter, mens Ukraina trenger mer bakke til luft raketter. Altså behovene er ikke helt de samme.
  14. Man kan nok forvente at til den grad Russland bygger droner, så er det med en god del Iranske komponenter. Altså om leveransene av disse komponentene stopper opp, så kan det bli til at den Russiske produksjonen stopper opp. Vi får se. Jeg tror kanskje Irans angrep på Israel kan hjelpe Ukraina. Dette kan kanskje få hjelpepakken som ligger hos kongressen i USA til å bli vedtatt, med støtte til både Ukraina og Israel.
  15. Det er *minst* 12 som er operative. Disse skulle selges. Tilstanden på de resterende 10 er ikke helt kjent.
×
×
  • Opprett ny...