arne22

Ja, det stemmer. Santander er så langt det eneste kredittkortselskapet som ikke framsender efaktura når man åpner for det i nettbanken. Det gjør jo bruken litt mer tungvint. Faktura pr mail inneholder ikke spesifikasjoner av forbruk, slik at man må logge inn hos Santander. Det viser seg at det var en belastning på kroner 25,- for litt over ett år siden. Det har ikke kommet noen påkrav om det. Når man så handler for ca 150,- så blir kortet umidelbart sperret. Forsøker å kjøre litt langtidstest for de mest kjente kredittkortene. Så langt har det bare vært Santander sitt kort som har gitt noen form for problemer. BankNorwegian fungerer meget bra, og DNB Mastercard og Coop Sparebank1 Mastercard har også fungert helt fint, fram til nå.

Da blir jo opplysningen om at jeg kan opprette dette i DNB nettban feil. Det virker for alle de andre kortene. Jeg har sjekket litt videre rundt forsikringsvilkårene for N26 Metal debitkort, som er nevnt over. Forsikringsvilkårene ser ut til å være forholdvis like, men ikke identisk helt like, de som føger med som gratisforsikring til for eksempel BankNorwegian og DNB Mastercard. Også forsikringen til N26 Metal gjelder for en reiselangde på maksimalt 90 dager. Hvor stor del reiseutgiftene som må være kjøpt med kortet og om man må ha kjøpt returreisen før avreise, det synes jeg er litt uklart. Her er vilkårene.

Interessant. Forsikring bruker jeg bare ved store ulykker, dvs aldri, så det er ikke så interessant. Påslag for veksling, og ingen gebyr, 1.75% er det beste jeg har klart å finne fram til nå. Får man ikke valutapåslag når man overfører penger til N26 eller når man tar ut penger fra N26? Ville jo tro at det påløper kurstap eller gebyr for begge overføringene, men hvis det ikke er slik, så ville det være interessant å vite. Det står jo ellers i beskrivelsen av kortet at det er et Mastercard. Det ville jo da være nærliggende å tro at de bruker vekslingskursen til Mastercard, som i likhet med Visa er + 1.5% ?? Det mest negative med forsikring fra kredittkort, det er jo at du må kjøpe tur retur mens du er i Norge. Man kan ikke kjøpe enveis og så improvisere der i fra. Da gjelder ikke forsikringen. Hva med den forsikringen som følger med N26, er dette en helårsfrosikring, uten vilkår om å kjøpe tur retur før avreise? Hvor lenge kan man være borte? (DNB og Banknorwegian har en grense på 90 dager.)

Når du oppretter i Nettbanken så gjelder det jo alle faktura. Det har jeg gjort og jeg mottar også alle andre fakturaer som efaktura, med Santander som eneste unntak. Tror feilen ligger i at systemet deres har registrert et forbruk på 1 øre i en måned der kortet ikke har vært i bruk. Faktura på 1 øre har ikke blitt sendt ut. Men på påfølgende måned så har kortet blitt sperret og det har blitt lagt til strafferenter for belastningen i den påfølgende måneden, på grunn av at systemet deres feilaktig registrerte et forbruk på 1 øre, måneden før. Jeg hører forhåpentligvis fra dem, slik at de kan klare opp i saken.

Hva er det konkret som er bedre og som bidrar til "sparing og økomomisk overskudd" i forhold til BankNorwegian? Hvordan kan N26 kortet i praksis medføre noe annet enn et tap på et par tusen eller mer i året, sammenlignet med BankNorwegian?

Nei, det skal ikke så mye til. Jeg mottar e-faktura på alle kort med unntak av Santander Gold. Der kommer det ingen e-faktura, og den mailen som kommer har heller ingen spesifisert faktura. Jeg logget meg så inn hos Santander og kunne registrere at jeg hadde en faktura på 203,80 som hadde forfall om ca 2 uker. Det framkom også at kortet nå var sperret på grunn av manglende betaling, og at man hadde lagt til 3,50 i strafferenter. Jeg ble også oppringt at en dame fra Santander nå i dag, som lurte på hvor betalingen av de 203 kroner og 80 øre ble av. Jeg fortalte damen at fakturaen hadde forfall om 2 uker, men at jeg hadde lagt den til betaling nå i dag, slik at dette skulle kunne virke beroligende inn på Santander sin organisasjon. Kan ikke annet enn le av det hele og se det komiske i situasjonen, men det kan vel se ut som at det er noen kredittkortselskap som er forholdvis effektive på innkrevingssiden.

Men er det ikke slik at oljefondet øker i verdi pr år med et beløp som tilsvarer omtrent summen av all personskatt i Norge? Behøves det da enda mer skatt for å invistere i og bygge opp enda mer industri, og enda mer produksjon, i utlandet? Vil det ellers være en ide å bruke noen av midlene til støttekjøp av norske kroner, eller bår man gjøre motsatt, å selge norske kroner forløpende, slik at vi oppnår en stadig lavere kronekurs?

Nei, problemstillingen vil først og fremst være aktuell, hvis du først selv har lagt i fra deg IPv6 adressen ett eller annet sted. Hvis det da ikke finnes en brannmur, så har du ha åpnet for angrep. Ett av angrepene mot Ukraina, i sin tid skjedde jo for eksempel via et lokalt webcam, så det er ikke alt i denne verden som bar brannmur. Noen ganger så er det også mulig å angripe gjennom en åpen port som skal være åpen for å få produktet til å fungere.

Dette var bare en test. Server var vel Windows 10 Home og siste router før server var vel en mobiltelefon. Ville bare gjøre en kjapp test og se om det var helt åpent fra internett og inn til PC, og det så vel ut som det var tilfellet. Webserver og TCP 80/443 var med en gang tilgjengelig fra Internett til IPv6 adressen. Hvis Altibox filtrerer inngående trefikk, så behøver vel ikke det nødvendigvis å skje i siste router før kunde/bruker? Hvis det ikke er mulig å rekonfigurere og åpen for trafikk, er ikke det en liten indikasjon på at filtreringen sker et annet sted?

Hadde vi ikke en konklusjon om at EØS avtalen ikke åpner for en slik mulighet? Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å implementere de direktivene som faller innenfor rammen av EØS avtalen, inn i norsk lovgivning, men ikke de som faller utenfor avtalen. Rett ?

Det er nok profitten som er drivkraften, og overskuddet kommer vel neppe fra dem som betaler hele regningen til tiden. Det reelle i saken det er nok at inntjeningen sannsynligvis kommer fra de man kaller for "de dårlige betalerne", slik at rollene egentlgi byttes litt om. Det er de dårlige betalerne med midler nok til at man klarer å drive pengene inn, som er "de gode kundene". Når et kortselskap tjener 350 millinner i året, så skydes jo ikke det at de det antallet kunder som de tjenes ingenting på. Ett sted må jo inntektene komme fra.

Testet ut IPv6 via 4G hos Ice, altså nå samme firma som Altibox. Satte opp en webserver bare for testen. Det viste seg at den var tigjengelig og synlig ut til Internett umiddelbart. Ingen brannmur der. Men det er jo et lite stykke tid siden, og de kan jo ha satt opp tingene litt annerledes siden den gang. En windows PC har jo det, men det er vel ikke alltid sjåføren av doningen har den helt store oversikten. Det er vel også en del saker og ting som ikke har brannmur.

Står dette i dokumentasjonen til Altibox? I så fall interessant, for IPv6 er jo ellers "ganske farlig", etter mitt syn, hvis det ikke er satt opp en brannmur. Har lurt litt på hvordan internettleverandørene ville forholde seg til denne problemstillingen. Noe av problemtillingen er jo da også være at man oppnår sikkerhet samtidig som man taper funksjonalitet. En IPv6 brannmur er nok ellers etter all sansynlighet konfigurert slik at den i praksis fungerer noenlunde likt med en NAT router, dvs at det er full åpning for all utgpående trafikk, mens det er sperret for all trafikk som initieres fra utsiden. (Man kan jo da ikke kjøre noen serverfunksjoner. En åpning i IPv6 firewall vil virke noenlunde likt som en port forwarding for IPv4)

Ja, tråstarter sier at forbruket har gått ned og så lurer trådstarter på om det er andre som har gjort de samme eller motsatte erfaringer. Jeg må si at jeg har gjort motsatte erfaringer. Det beløpet som jeg handler for er upåvirket, men kostnadene blir mindre, og da har forbruket gått ned, som følge av overgangen fra debitkort til kreditkort. Jeg brukte bare debitkort i mange år, før jeg oppdaget hvor mye jeg egentlig tapte på det. Oppvåkningen startet da DNB begynte å ta betalt for kontantuttak, og jeg oppfaget at jeg kunne gjøre gratis og rentefritt uttak vha kredittkort. Det var også kjempeirriterende at DNB begynte å sende meg oppsummeringer og oversikter over hva jeg hadde brukt pengene mine til. Det var også en grunn til å flytte forbruket vekk i fra DNB sine bankkort, slik at jeg kunne slippe å motta disse uønskede sammenstillingene av forbruk. Har et par debitkort i reserve, men bruker nå for det kreditkort til det aller meste. På grunn av det så blir kostandene mindre og forbruket har, som følge av det, gått ned. Andre vil nok også gjøre motsatt erfaring. Hvis man har 50 eller 100 tusen tilgjengelig i lommen hele tiden, så vil nok forbruket lett kunne komme til å gå opp. I dag så bruker jeg litt forskjellige kredittkort til hver sin spesialiserte oppgave, slik at man oppnår flest mulig fordeler. Kredittkort passer vel egentlig best hvis man er litt "gjerrigknark" av natur, slik at man har mer "spareglede" enn "kjøpsglede".

Hvorfor er det viktigere å sørge for milliardoverskudd hos Statskraft og å bygge opp et omfattende oljefond i utlandet enn å gi brukbare rammevilkår for norsk industri og norske innbyggere? Litt om Statskraft. Vil det være helt nødvendig å skattelegge, slik at man kan invistere midlene i utlandet, på samme nivå som før? Hvorfor ? Hvorfor er det ufornuftig å selge den strømmen som Statskraft produserer til kostpris til det norske markedet, slik at den norkske vannkrafen kan komme norsk industri og norske inbyggere til gode?