arne22

Slik pleier det å være. Nå er dette en ganske gammel maskin som er laget for Windows 7 og Windows 8, men drivere for Windows 8 har jo pleid å fungere for Windows 10. Det står jo ikke opplyst om det er Windows 10 som nå er installert, eller hva det er. https://www.asus.com/my/supportonly/ux32vd/helpdesk_download/ Eller så er det også andre metoder som kan fungere. Fortløpende oppdateringer av Windows kan medføre at drivere kommer på plass av seg selv. Ellers så er det å bruke "komponent ID" (fra enhetsbehandling) og så søke etter drivere på Internett. Min erfaring det er at hvis man for eksempel skal "gi støtte" til et nyere operativsystem som egentlig ikke er støttet, så kan det også fungere å laste ned drivere for samme "produkt ID" for et annet PC merke, for eksempel HP, eller Lenovo. Det enkleste er nok å starte opp med de Windows 8 driverne som leveres fra Asus og så se hvordan det kjører. Har aldri brukt Windows 11 på gamle maskiner, så det har jeg ikke noen erfaring med. Windows 10 har alltid pleid å fungere OK på maskiner av samme årgang, selv om det noen ganger har tatt litt tid å få alle driverne på plass.

Hvor i EØS avtalen står det at man EØS landene har forpliktet seg til en felles energipolitikk? https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/eos-avtalen-og-norsk-energipolitikk/ Her framgår det vel at man skal ha et samarbeid med EU i forhold til energipolitikk. "Samarbeid" betyr vel et samarbeid mellom to frie, selvsendige og likeverdige parter? Er det slik at Energidepartementet feilinformerer om energisamarbeidet emd EU?

Nå er det jo akkurat det jeg har gjort. Kan ikke ut i fra det sånn umiddelbart finne noe som tilsier at norge skulle være forpliktet til å etterisolere boliger som følge av EØS avtalen. Det er jo den som hevder at dette framgår av EØS avtalen, som må kunne opplyse hvor dette står i avtalen. Det ligger i sakens natur at det kan være vanskelig å bevise at noe ikke eksisterer. Da vil det være kanskje være mer nærliggende at den som hevder at noe eksisterer faktisk viser at det man hevder er sant. Hvordan kan man utlede av EØS avtalen, med relevante tillegg, at Norge er forpliktet til å etterisolere boliger ut i fra EU sitt direktiv? Det var jo nettop dette som ble argumentert med for litt siden "man må skjønne juss". Det består jo i å kunne forstå og anvende juridisk metode og å kunne begrunne et standpunkt.

Hvis det ikke ut i fra alminnelig anerkjent juridisk kan utledes at EØS avtalen også omfatter etterisolering av norske bygninger, så er det jo ikke EU men en gruppe norske politikere som dikterer norsk politikk.

Det er akkurat det som etterlyses. Alminnelig anerkjent juridisk metode. Det er jo det som glimrer med sitt fravær. Eksempel: Med utgamhspunkt i EØS avtalen, hvordan utleder man av denne, ad alminnelig anerkjent juridisk metode, at et direktiv om etterisolasjon av boliger omfattes eller faller inn under EØS avtalen? Det er vel akkurat dette som denne tråden handler om?! Hvis man benytter seg av det man kaller "de lege feranda" så er vel ikke akkurat det eksempel på god eller anerkjent juridisk metode, er det det?

Når det hevdes at EØS avtalen er noe mer enn en handelsavtale, så må man jo begrunne ut i fra avtaleteksten eller andre rettskilder hvorfor det er noe mer enn en handelsavatale. Ellers så gir jo en slik uttallelse ingen mening. Hvis man mener at lovteksten hos lovdata baserer seg på falsk markedsføring, så bør jo det begrunnes: https://lovdata.no/register/eosAvtalen

Det stemmer nok på en prikk. For direktiver som faller direkte inn under EØS avtalen, så gjennomfører man dem forholdvis hurtig ved å sette ikk ordrette kopier av direktivet i norsk lov. For direktiver som ut i fra en snever tolkning kanskje ikke er en del av eller som strengt talt ikke omfattes av EØS avtalen, så "lar man seg inspirere" til å utarbeide et norsk regelverk som bærer i seg noen av de samme prinsippene som EØS direktivet. Noen EU direktiver er jo også utformet slik at forutsetningen og kravet er at gjennomføringen skal skje på denne måten. Den enkelte nasjon skal lage sine egne regler som oppfyller kravene. En del politikere som man kanskje kan betegne som "EØS teateret" har lett for i praksis å hevde at ethvert direktiv innenfor EU gjelder for Norge, slik at Grunnlovens prinsipper om selvstendighet reelt sett er satt til side og Norge har sluttet å eksistere som selvstandig nasjon. Det kunne jo være interessant om man fra politisk hold kunne utarbeide en juridisk faglig begrunnelse for hvorfor etterisolering av norske boliger, faller inn under en handelsavtale med EU, som jo EØS avtalen faktisk er. Det kan jo nærmest se ut som at det skjer en stille redefinering av avtalens innhold slik at "handelsavtale" gradvis går over til å være "politisk union". Ut i fra avtalens faktiske innhold så er det vel fortsatt en handelsavtale?

Det er nok litt forskjellig syn på saken: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-nytt-direktiv-for-bygningers-energiytelse-ebpd/id2892900/Download/?vedleggId=ddf81cf6-ecec-4544-a185-90c4fdd60760 Man kan jo også legge litt merke til argumentasjonen. Man sier faktisk at disse direktivene ikke går inn som del av EØS avtalen, men at man bør arbeide for at dette skjer:

Man kan jo legge merke til formuleringen på Enova sin side: Det skal først gå gjenom "EØS-prosedyre" før det eventuelt innarbeides i norsk lovverk. Noe av EØS-prosedyren vil nok være å vurdere om direktivet ligger innenfor det som omfattes av EØS avtalen, eller utenfor avtalen, eller kanskje nos om kanskje kan tolkes til å omfattes av EØS avtalen ut i fra en "utvidet tolkning" av avtaleteksten. For å si det enkelt man legger til grunn at et direktiv faller inn under EØS avtalen, selv om dette reelt sett kanskje ikke er tilfellet. Det som er typisk for direktiver som ligge "i senter" av EØS avtalens innhold, de gjennomføres mer eller mindre umiddelbart. Slik som fro eksempel GDPR. Her ble direktivets tekst impelementert innenfor en forholdvis kort tidsfrist. For direktiver som strengt talt ikke faller inn under EØS avtalen ut i fra en "snever tolkning" av avtaleteksten, så velger man å gjennomføre "mer eller mindre" og med tidsrammer i dette tilfellet på henholdvis 7 og 14. Når det gjelder de direktivene som ikke faller direkte inn under avtaleteksten til EØS avtalen, eller tilleggene til den, så er det kanskje naturlig med en poltisk prosess og diskusjon rundt dette. Jeg sakser et lite utsnitt fra teksten fra artikkelen fra Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2024/eueos-nytt---21.-mars-2024/revidert-bygningsenergidirektiv-vedtatt-av-europaparlamentet/ Det ligger i sakens natur at dersom man skal drive bygningsmassen i Finnmark med solcellepaneler i mørketiden, da vil det fungere heller dårlig. Det ligger i sakens natur at det vil være litt enklere å få dette til i Italia og i Spania. De naturgitte forutsetninger jo ikke like i hele EØS. Norge kan jo langt på vei være et nullutslippsland, dersom vi beholder de naturgitte fordeler som vannkraft og vindkraft til bruk innenlands.

Ekstra betaling kan også være for å tilfredsstille behovet for trygghet for de som føler seg tryggere med dyrere løsning. Jeg tok en liten gjennomgang med DNB vedrørende dette punktet, hvorfor deres forsikring til ca 2.000,- og en maksimal reiselengde på 70 dager er bedre enn deres gratis-forsikring på 90 dager. Konklusjonen slik som jeg så det, det var at for mitt bruk så er gratisvarianten til DNB bedre enn betalvarianten til 2.000,- Det er mye i avtalevilkårene man bør lese godt. For eksempel så har N26 en bestemmelse om at man må kunne bevise at reisen ikke har noen relasjon til jobb. Blander man litt jobbreise og fritidsreise, da har man ingen forsikring. Da kan det være at det vil være en fordel å velge BankNorwegian sin gratisløsning, i stedet for N26 sin forsikring. Det hjelper jo lite å tro at man har forsikret telefonen, hvis virkeligheten er at man ikke har noen reiseforsikring i det hele tatt. Hvis man er uenig med forskiringsselskapet om forsikringen gjelder eller ikke gjelder, så kan man for BankNorwegian sin forsikkring klage saken inn for Finansklagenemnda. For N26 så har man vel ikke en slik mulighet(?!) Det betyr jo at i en del praktiske tifeller så vil den forsikringen man får gratis hos BankNorwegian være "bedre" enn noe av det andre som vi velger å betale for. Med "bedre" så menes "større sjanse for at det skjer en faktisk utbetaling" når det er behov for det.

Man lærer så lenge man lever. Jeg mener da stadig vekk at EØS avtalen er en handelsavtale som handler om tilgang til EU's indre marked, og ikke om hvordan man bygger opp intern infrastruktur i det enkelte land. Regelverket for elektriske installasjoner i bygninger, bygger for eksempel på denne filosofien. Man sier at bygninger er en del av landets faste infrastrukturen så for faste installasjoner i bygninger, så her gjelder EU sitt regelverk ikke. Men så, skal man implementere EU regelverk inn i norsk lovgivning så må man gjøre dette i form av lovendringer. Og her er det faktisk noe på gang: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/revisjon-av-direktiv-om-bygningers-energiytelse/id2540198/ jeg vil nå fortsatt mene at det ikke står noe i den egentlige EØS avtalen som skal kunne gi forpliktelser til å følge EU sine direktiv om energieffektivisering av bygninger, men så tolker man utvidende, dvs at man legger mer i avtalen enn det som denne handelsavtalen egentlig gjelder for av anvendelsesområde. Her er noen av formuleringene: Man sier vel til dels noe slikt som at "dette må vi gjøre på grunn av at det følger av EØS avtalen". Tempoet som det hele gjennomføres med ser vel ut til å indikere en ennen holdning: "dette ligger jo strengt talt utenfor EØS avtalen sitt primære avtaleinnhold, så dette kan vi bruke litt god tid på". Direktiver som inngår en sentral del av EØS avtslen pelier man jo normalt å gjennomføre noekså umiddelbart, mens dette direktivet ser ut til å bli gjennomført sånn litt etter hvert, og som det måtte passe. Skal tro om det er dette? I så fall nokså romslige bestemmelser uten særlig mange detaljer og ganske lang tidshorisont: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32018L0844 Noen bedre forslag? Her må det vel være en sak å jobbe med for de som er politisk interessert, skulle man tro.

Skriver medie om at det finnes et slikt direktiv, eller er dette bare noe som noen har funnet opp på diskusjon.no? Hvor er linken(e) til det som står i media? Hvis de finnes så går det jo ann å sjekke kildene litt bedre opp. Edit: Her er det faktisk en artikkel hos huseierne.no, men det er ikke noen begrunnelse eller dokumentasjon på hvorfor huseierne.no mener at dette vill inngåsom en del av eller følge av EØS avtalen. https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ For at EU regelverk skal implementeres i norsk lovgivning, så må først saken behandles av Stortinget. Tror ikke det finnes noen slik sak i regi av Stortinget, der man arbeider med implemtering av dette direktivet (??!)

Men nå snakker vi vel om et EU direktiv som ikke inngår som en del av EØS avtalen og som ikke gjelder for Norge?! Finnes det noen link eller kilde som kan bekrefte at direktivet inngår i EØS avtalen, eller at det gjelder for Norge?

Er saldo i Euro eller i Svitsiske franc? (I det siste så har det jo vært litt lønnsomt å spare i andre valutaer enn norske kroner.)

Ja, det stemmer. Santander er så langt det eneste kredittkortselskapet som ikke framsender efaktura når man åpner for det i nettbanken. Det gjør jo bruken litt mer tungvint. Faktura pr mail inneholder ikke spesifikasjoner av forbruk, slik at man må logge inn hos Santander. Det viser seg at det var en belastning på kroner 25,- for litt over ett år siden. Det har ikke kommet noen påkrav om det. Når man så handler for ca 150,- så blir kortet umidelbart sperret. Forsøker å kjøre litt langtidstest for de mest kjente kredittkortene. Så langt har det bare vært Santander sitt kort som har gitt noen form for problemer. BankNorwegian fungerer meget bra, og DNB Mastercard og Coop Sparebank1 Mastercard har også fungert helt fint, fram til nå.