Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Spørsmål ang. arverett


Sneeky

Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal løse et arveoppgjør og jeg føler jeg har fått det meste til.

Jeg vil barne forsikre meg om at det er riktig, visst noen ville vært interessert i å lese. På forhånd, takk.

 

Rita og finn er gift. Rita dør i en bilulykke. Sammen har de 2 døtre, Trine og Lise. Hver av dem har et barn hver, Ole og Turid. Rita har en sønn utenfor ekteskapet. Han er død og har en kone Eli og 2 barn Per og Pål.

 

Fellesformuen til Finn og rita er på 3.600.000 kr.

 

A) kan finn sitte i uskiftet bo?

Svar:

Oppgaven reiser spørsmål om finn kan sitte i uskiftet bo.

 

Ifølge av arvl. §6 skal ektefellen ha 1/4 eller 4g siden han arver sammen med arvelaters særkulls sønn.

I dette tilfellet har Finn heller ikke retten til å sitte i

uskiftet bo siden han ikke er sønnens far, se arvl. §10

 

b) Hvordan kan arven fordeles dersom finn ikke vil sitte i uskiftet bo?

Svar:

Oppgaven reiser videre spørsmål om hvordan arven skal fordeles dersom finn ikke vil sitte i uskiftet bo.

 

Arven er på 1.800.000

 

Ifølge av arvl. §6 skal ektefellen ha 1/4 eller 4g siden han arver sammen med arvelaters særkulls sønn.

Finn skal ha ha 450.00 som er 1/4 av arven.

Barna til Rita arver da resten, dette følger av arvl. §1

Trine får 450.000

Lise får 450.000

Arne er død så arven går videre til Per og Pål og de får 225.000 hver.

Dette følger av at de er Ritas barnebarn og er førsteklasses slektsarvinger.

Eli får ingenting for hun er ikke i slekt med arvelater.

 

Finn dør og arven etter han er 3.200.00 kr

 

c) Hvordan skal dette fordeles hvis finn ikke har sittet i uskiftet bo?

Svar:

Oppgaven reiser spørsmål om hvordan arven skal fordeles når finn dør.

 

Arven er 3.200.000

Ifølge arvl. §1 skal næreste slektsarvinger til arvelateren ha arven.

Dette er Trine og Lise. De får 1.600.000 hver.

 

d) Hvordan skal der fordeles hvis finn har sittet i uskiftet bo?

Svar:

Oppgaven reiser spørsmål om hvordan arven skal fordeles hvis finn har sittet i uskiftet bo.

 

Arven er 3.200.000

Ifølge arvl.§26 skal begge slekter ha like mye når lengstlevende som har sittet i uskiftet bo dør.

Dette betyr at begge slekter får 1.600.000.

Trine og lise får 800.000 hver fra farens del og 600.000 hver fra morens del.

Arne arver bare fra moren og får da 600.000. Siden han er død går arven videre til hans barn

 

Finn ønsker at barnebarna hans Turid og Ole skal få så mye som mulig etter han. Vi forutsetter da at han ikke har sittet i uskiftet bo.

 

E) Hvor mye kan finn testamentere til Turid og Ole?

svar:

Oppgaven reiser spørsmål hvor mye finn kan testamentere til barnebarna Turid og Ole.

 

Arven er 3.200.000

G = 70.000

 

Ifølge arvl.§1 skal næreste slektninger til arvelateren ha arven, men ifølge arvl. §29 har de de bare

rette på 2/3 eller 1 million. Trine og Lise får da 1 million hver, mens Finn kan testamentere bort 600.000 hver

til Turid og ole.

 

 

Tusen takk visst du leste big wall of text.

Og nok en takk visst du har en saklig kommentar.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du kommer forsåvidt til riktige konklusjoner, men du er veldig upresis og svarer ikke alltid på oppgaven.

 

På spørsml a for eksempel. Hvordan er det relevant for uskiftespørsmålet at Finn er arving? Spørsmålet er om Finn kan sitte i uskifte. Er det umulig hvis det er særkullsbarn. Samtykke?

 

B: Hvordan kom du fram til 1.800.000. Riktig, men umulig å se hva du har tenkt. Du har også tatt en del forutsetninger for å komme frem til det tallet. De må med. "førsteklasses slektsarvinger." - LOL

 

D: Her bør du ta et arveoppgjør om gangen.

 

E: Her svarer du feil. Riktig svar er 1.200.000. Les oppgaven på nytt

Endret av FreeCell
Lenke til kommentar

Dette er ikke 1.avd på langt nær. Høyst sannsynelig vgs nivå.

 

Snevert skrevet med upresist språk og kan til tider oppleves klønete, men du kommer tilsynelatende frem til de riktige konklusjonene. Språket ditt avslører deg litt som usikker i faget. Det er særdeles viktig å formulere seg presist, det må ikke være tvil om hva du har ment. Svar heller ikke på ting som er irrelevant for oppgavens drøftelse.

 

På vgs nivå så er dette en ok besvarelse, ihvertfall ikke mer enn hva man kan forvente av kandidaten.

 

Lykke til. :)

 

EDIT: La merke til feilen på E etter å ha lest den en gang til nå. Den frie tredjedel kan disponeres fritt. Her er det ingenting som krever at livsarvinger må få likt. Her kan Finn like så gjerne velge å gi alt til den ene, men ikke den andre.

Endret av SLIguy
Lenke til kommentar

A inneholder noen grove feil:

 

Riktig hjemmel er ikke arvl. §6.

 

1. Utgangspunkt er § 9

 

2. Unntak er §10

 

Fordeler med å fortsette uskifte er:

 

Finn mister rett til skjevdeling og event. livsforsikring ved Finns død vil inngå i uskifte.

 

Uansett så er du upresis med korte drøftinger. Selv på videregående er det krav om litt inngående drøftinger. Oppgavene stiller mange underspørsmål som du ikke har berørt, du hopper fra hovedpørmsål til konklusjon.

 

Det er lov å vise usikkerhet i drøftingen, men ikke i konklusjon. Det er heller ikke lurt å vise usikkerhet der ting er ganske rett fram og ikke har noen prinsipelle spørsmål.

 

Sett også opp skikklige oversiktlige regnestykker, slik du har satt det opp der så virker det rotete.

Lenke til kommentar

Oppgaver skal her, som i andre fag, være lette og oversiktlige. Bruk mye luft, gjør oppgaven lettlest. Dette er ikke en norskstil, hele siden trenger ikke være dekket av tekst. I rettslærefaget skal du vise hvordan du tenker. Du skal guide leseren fra A til Å. Og det gjør du ikke ved å skrive "A ... B ... C ... D ... P ... S ... M ... F ... Å".

 

Det viktigste du bør lære er forskjellen på drøftelse og konklusjon. Denne synder du mot i oppgave B.

 

Ett utgangspunkt for hvordan man kan skrive en oppgave er som følger:

 

Avsnitt 1: Presenter partene, og gjengi tvisten mellom dem med egne ord. Kort avsnitt, kanskje to-tre linjer. (Eks: Parter i saken er Per og Pål, og tvisten står om hvorvidt Per har rettskrav på arv fra Påls døde kones brors fetters bikkjes adoptivunges lopper, og i så fall om han kan kreve vederlag for gjeld som hefter på tingene.)

 

Avsnitt 2: Introduser relevant lovgivning, og definér hvilke forkortelser du vil bruke. Én til to linjer. (Eks: Spørsmålet reiser problemstillinger rundt arv. Materielle bestemmelser om arv er gitt i arveloven av 1972, heretter al. Prosessuelle bestemmelser er gitt i skifteloven av 1930, heretter sl.)

 

Avsnitt 3-x: Drøft og konkluder eventuelle delproblemstillinger som reiser seg i oppgaven. Ett avsnitt per delproblemstilling. "Selvsagtheter" trenger ingen drøftelse, der kan du bare konkludere bastant. (Eks: Det kan ikke være grunnlag for arv etter slekt, da Per ikke er i familie med nevnte lopper. <<Nytt avsnitt>>Spørsmålet gjenstår da om loppene har innsatt Per i testament, og om testamentet er gyldig. ...)

 

Avsnitt x+1: Konklusjon. Kort og bastant, og besvare tvisten. (Eks: "Som følge av ovennevnte er det klart at Per har krav på arv etter loppene, og at han også har krav på vederlag for den gjeld som hefter på tingene.")

 

Tradisjonelt sett har man vært veldig forsiktig med å gi uttrykk for sine meninger i jussen. Vi er veldig forsiktige med å bruke "jeg mener", "jeg synes", et cetera. Det er en plass for egne meninger også, men inntil du kjenner igjen den plassen bør du holde deg til nøytrale formuleringer og vurdere spørsmål rent etter hva loven sier. Hvis du ønsker å studere jus videre vil du få plenty med anledninger til å lirke inn ditt eget syn på ting, så ikke ha det travelt.

 

Det er ikke så mange vurderingsspørsmål på VGS. Med det mener jeg at de spørsmålene du får er egnet til å bedømme om du har forstått loven riktig, ikke om du klarer å avveie ulike hensyn mot hverandre. Det er allikevel aldri for tidlig å påpeke at det er kvaliteten på drøftelsesavsnittene som avgjør hvor god en rettsanvender du er, ikke om du har riktig konklusjon. Som du ser av kritikken ovenfor (fra SLIGuy og KVTL) er det viktig å kunne skrive en god drøftelse.

 

For å gi en pekepinn om hva en god drøftelse bør medføre: Sett deg i "kroppen" til en heit, blond, tyggistyggende ungdomsskoleelev som aldri har så mye som sett den store røde bibelen ennå. Les drøftelsen din. Synes du at du ser sammenhengen i setningene dine? Finnes det steder der du kunne ha dyttet inn litt forklaring så det blir enklere å forstå? Dytt det inn, paper is cheap.

 

Når læreren din bruker korte setninger er det en personlig stil han/hun har lagt seg til. Du ikke bruke den samme, så lenge du skriver forståelig. Som en retningslinje er dog kortere setninger å anbefale fremfor lange og uhåndterlige.

 

Jeg unnskylder for øvrig til eventuelle heite, blonde, tyggistyggende ungdomsskoleelever som følte seg støtt av hele eller deler av dette innlegget.

 

EDIT: Holy crap, ble langt dette.

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

For å legge til en viktig huskeregel som kan gi deg på rettslære mye hjelp:

 

Bruker du denne nøkkelen til å løse rettslære oppgaver kommer du langt:

1. Parter.

- Hvem er partene i tvisten?

 

2. Påstand

 

- Hva er partenes påstand?

 

3. Rettsgrunnlag?

 

- Hvilken rettslige grunnlag påberoper partene seg?

 

4. Drøfting

 

- Her skal du drøfte oppgaven. Trekk inn all aktuell informasjon som er gitt i oppgaven, men ikke spekuler i oppgaven.

 

4. Konklusjon

 

- Konkluder klart og tydelig. Konklusjonene skal ikke bære preg av tvil, eventuell tvil skal komme fram under drøftingen (som oftest er det ikke mye tvil i rettslære oppgavene, på høyere utdanning derimot så kan det bli gitt mer åpne oppgaver som kan være tricky).

 

- Du kan ha flere underkonklusjoner før du kommer til en konklusjon i dine drøftinger. Dette gjelder spesielt hvis oppgaven inneholder mange underspørsmål, eller du må drøfte oppgaven subsidiært.

 

Til slutt så vil jeg bare minne deg om å lese boka, i dette faget kommer du dessverre ikke unna ved å ikke lese pensum. Det er som matte, du må lære deg formlene for å kunne komme deg til det rette svaret. I jussen kan også disse formlene være ulovfestet, det vil si at de ikke står i «formelboken (les lovverket)»

Lenke til kommentar

Litt drastisk for en videregående elev å lese seg opp på rettskildelære, det er ikke nødvendig. I bøkene står det grunnleggende rettskildelære som holder.

 

Boe leste jeg dessverre i 1. avd. Dessverre var ikke Boe sin bok like bra som Andenæs sin. Dessuten bruker Boe ulike begrep som han mener lyder bedre enn de som er "etablerte".

 

Skulle ønske de hadde hatt litt mer vett på jussen og introdusert studentene for rettskildelæren som man har i 4 avd. allerede på 1 og 2 avdeling, altså like inngående.

 

Hvis trådstarter vil kjøpe seg en bok i rettskildelære, anbefaler jeg Eckhoff sin. Den er suverent den beste synes jeg.

Lenke til kommentar
Er du gal Krikkert, jeg satt nærmest å koste meg med den boken da jeg leste den. Har lest Boe sin bok også, men den falt ikke så godt i smak hos meg.

 

Johs. liker jeg. Mads, not so much. Kan ikke si jeg likte hverken Boe eller Andenæs når det gjaldt rettskildelære, egentlig. Lærte mer rettskildelære av å lese dommer. Men hver sin smak. :)

Lenke til kommentar

Tror ikke jeg skal hugge meg i den boken med det aller første. Og stor takk til Krikkert og Kvtl som har gitt meg mye å bryne meg på.

 

Har nå omformulert meg på svarene med mer konsekvente og bastante setninger samt bedre oversikt. God drøfting og framstilling av oppgaven antar jeg øvelse og gjentagelse må til som de fleste ting.

Skal bruke læreboken godt og komme sterkere tilbake neste runde ved ny oppgave.

Lenke til kommentar

Jobb aktivt med stoffet så er det ikke lenge før 5 og 6 sitter godt. Var ihvertfall på min tid et enkelt fag å score godt i hvis man jobbet sånn nogenlunde eller fulgte med i timen. Men da hadde vi en lærer som gikk godt igjennom hvordan man skulle markere paragraffer og hvilken teknikk man skulle bruke på oppgaver.

 

Har ikke læreren din gjort det, så synes jeg dere burde spørre han om han ikke kan bruke en time eller to på hvordan dere skal løse oppgavene på riktig måte. Dette vil dere få mye igjen for, spesielt hvis dere også kommer opp til eksamen i faget.

Lenke til kommentar

Gjentakelse alene er ikke nok -- du må få konstruktiv kritikk på det du skriver.

 

Hvis jus er noe du planlegger å gjøre karriere av kan jeg vanskelig tenke meg noe annet du tjener bedre på enn å få inn god skriveteknikk tidlig. Jurister ender gjerne i yrker hvor man må skrive mye, for ikke å snakke om hvor mye du skriver i løpet av de fem årene på fakultetet...

 

En annen nyttig egenskap: Lær deg å disponere tid mens du skriver for hånd. Greit, du får skrive på PC på VGS, men på universitetet kan du fort risikere å måtte skrive en 20-siders eksamen for hånd.

 

Ghuuud som jeg savner eksamen i 3RL...

Lenke til kommentar

Har man lov til å skrive eksamen på pc i skolen? Herregud, er forfall i skolen et mål man jobber mot?

 

Når det gjelder eksamensbesvarelser på jusen: Rekorden såvidt meg bekjent er ca 55 sider på en fire timers eksamen (karakteren ble visstnok ikke god). Selv har jeg hørt fra en sensor at man må over 20 sider med mindre man er en øvet jurist, men jeg er nå ikke så sikker på om det stemmer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...