Gå til innhold

Geotermisk energi: Framtidsvisjonen for nasjonen?


Admiralen

Anbefalte innlegg

post-164730-1214320882_thumb.jpg

 

:new_woot:

 

Geotermisk energi kan gi oss alle i fremtidens Norge ubegrensede mengder energi med minimale naturødeleggelser.

 

Eg repetèrar på nynorsk: Ubegrensa mengder med energi

 

Framtiden: Det elektriske samfunnet

 

Elektrisitet bør favoriseres på alle bruksområder der strømmen er naturlig å bruke som energibærer, og det skulle være det aller meste minus endel felt innen transport og logistikk.

Men hvordan får vi så tilgang til all denne elektrisiteten?

 

Som vi alle (forhåpentligvis) husker fra vår tid i den norske enhetsskolen: Inni jorda er der svært svært varmt.

På Island har man allerede bevist at varme i fra jordens indre kan omsettes til elektrisitet, slik faktisk all energi kan omformes.

For oss i Norge ligger ikke varmen så grunt som på Island (og det skal vi bare være glade for da Island risikerer vulkanutbrudd) men fjell nok har vi, og Norge er verdensledende innen borring under vanskelige kår.

Kan vi borre dypt under havet, så kan vi vel også borre på land?

 

Der er minimale naturødeleggelser knyttet til produksjonen av geotermisk energi, ja, bagateller i den store sammenhengen.

Og elektrisiteten kan videre brukes til å produsere hydrogen.

Da har vi også ett drivstoff til bruk innen transport.

 

Hydrogenmotorer: Der strømbruk er upraktisk

 

Hydrogen er en energibærer som produsert med fornybare og utslippsfrie energikilder gir utslipp kun av vanndamp.

Hydrogen kan utnyttes enten i brenselceller som produserer elektrisitet for elektriske biler, eller som brensel for standard eksplosjonsmotorer.

Bensinmotorer kan ombygges til å bruke hydrogen i en overgangsfase.

Dedikerte hydrogenmotorer vil likevel være mest effektive.

 

Hydrogen er sikrere som drivstoff enn bensin.

Hydrogen unnslipper raskt i atmosfæren, og væter ikke klær eller bakke ved kontakt.

Potensialet for personskade ved uhell er derfor vesentlig mindre enn for oljebaserte drivstoff.

Hydrogen vil koste mer å produsere enn dagens bensin, men mindre enn dagens pumpepriser inkludert avgifter. Hydrogen er derfor allerede økonomisk - forutsatt at en fra politisk hold makter å holde de avgiftskåte fingrene borte.

 

Morgendagens bensin vil uansett ubønnhørlig bli dyrere på grunn av reduserte forekomster av råolje, og de dyrere produksjonskostnader; hydrogen vil bare bli billigere og billigere med økt masseproduksjon og forbedrede teknikker. Hydrogenproduksjon er også mye mindre utsatt for monopolisering.

 

Det er ingen grunn til at en hydrogenbil basert på eksplosjonsmotor skal være dyrere enn en bensinbil.

Fjernes miljøavgiftene på biler kan hydrogenbiler bli vesentlig billigere enn dagens bensin-og-diselbiler.

Det er allerede utviklet og godkjent tanker for hydrogen på 10 000 PSI.

Utviklingen går i retning av at hydrogenbiler en dag vil ha samme rekkevidde som bensinbiler.

 

Hydrogen kan allerede idag brukes som drivstoff til skipsfarten, som er en vesentlig utslippskilde for CO2, ymse partikler og giftige stoffer.

Videre utvikling kan gi muligheter også for luftfarten.

Hydrogen gir faktisk mer energi per vektenhet enn flybensin.

Gjennombrudd som kan åpne for kommersiell elektrolyse av sjøvann vil i fremtiden kunne gi vesentlig reduserte kostnader ved hydrogenproduksjon som per idag må foregå med ferskvann.

 

 

Bioenergi: Veien baklengs inn i framtiden

 

Selv om 100% av USA`s totale kornproduksjon skulle gå til biodiesel ville dette bare dekke usle 12% av landets drivstoffbehov.

Dette fakta setter ting i det rette perspektivet.

 

En tank med biodiesel representerer videre akkurat like mye potensiell matforsyning som det et gjennomsnittsmenneske forbruker av føde på et år.

 

(Ja en skarve tank)

 

Biodiesel er absolutt en rèell fare for arbeiderklassens matforsyning, og biodrivstoffet bidrar i tillegg til en økt prisstigning på mat globalt.

Bioenergi fungerer derfor svært usosialt.

Jeg vil gå så langt som å si at bioenergi er umoralsk.

 

Fossile brennstoff er en begrenset ressurs, som med absolutt og total sikkerhet en gang vil ta slutt.

Mye tyder på at vi allerede nå har passert den berømmelige Peak Oil.

Prisen på olje er allerede i dag en begrensende faktor på verdensøkonomien.

 

Vi nordmenn må derfor våge å tenke utenfor oljesamfunnets rammer.

Oljesamfunnet synger nå på det aller siste og triste verset.

Geotermisk hydrogen er valget for fremtiden.

 

For en mer teknisk detaljert gjennomgang av mulighetene: Klikk her

 

Jeg har ikke for vane å drive med noen påtatt beskjedenhet, men jeg utgir meg heller ikke for å være en ekspert på området geotermisk energi.

Konstruktive bidrag i debatten vil bli verdsatte, fra både utdannede eksperter og autodidakte.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nåja.. helt rosenrødt er det nå ikke. Men det kan være med å bidra sammen med andre former for energi. Selv tviler jeg på at en energiform blir enerådende i fremtiden, iallefall i vår fremtid.

 

Edit: Fikk litt mer tid.

 

Om hydrogen er sikrere enn bensin kan jo diskuteres. Hindenburg anyone ?

Det er allerede utviklet og godkjent tanker for hydrogen på 10 000 PSI, kan tenke meg den flyr som en rakett dersom ventilen på toppen av en eller annen grunn svikter. En annen faktor er kollisjoner, hva skjer dersom man får lekasje av hydrogen i slike tilfeller.

Samtidig har man et stort problem med hvordan man skal lagre hydrogen, men det forskes for tiden på flere løsninger som kan bli gjeldende i fremtiden. Flere artikler om dette kan finnes på forskning.no. Et av alternativene er å lagre hydrogen som metall hydrider f.eks som NaBH4.

 

Spøsmålet med hydrogensamfunnet er også, når vi først kan lage elektrisitet, hvorfor heller ikke utnytte denne direkte ? Lagring av elektrisitet er kanskje et større problem enn lagring av hydrogen, men allerede nå ser vi elektriske drevne biler med lengre og lengre rekkevidde.

 

Pr i dag produseres så vidt jeg vet mesteparten av hydrogengassen fra naturgass, f.eks metan.

CH4 + 2H2O => 4H2 + CO2 (2 trinn via CO)

Problemet som du sikkert ser er CO2 delen, det vil dermed forurense like mye som å brenne gassen. Pr i dag er det vel ikke kostnandseffektivt å produsere hydrogen i store mengder fra elektrolyse, her kommmer jo også spørsmålet inn om hvor lav pris elektrisiteten fra geotermiske kraftverk kan selges for.

 

Normalt i Norge mener jeg å huske at temperaturen øker med ca 15-30 grader C for hver km innover mot Jordas indre. Vi må altså langt ned før vi kan få samme effekt som Island der vannet allerede koker helt i overflaten.

 

Et annet problem med de geotermiske vannreservoarene som ofte er enklest å utnytte til energiformål er at sammen med det varme vannet følger svovel i gassform som H2S, og det følger også en del CO2.

 

Håper du ikke synes jeg er for pessimistisk, men jeg har blitt lei av dem som sier at "alt" er så enkelt og nærmest glemmer problemene og utfordringene. Det første steget er faktisk å identifisere problemene og løse disse.

Endret av Thorsen
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Nåja.. helt rosenrødt er det nå ikke. Men det kan være med å bidra sammen med andre former for energi. Selv tviler jeg på at en energiform blir enerådende i fremtiden, iallefall i vår fremtid.

 

Edit: Fikk litt mer tid.

 

Om hydrogen er sikrere enn bensin kan jo diskuteres. Hindenburg anyone ?

Det er allerede utviklet og godkjent tanker for hydrogen på 10 000 PSI, kan tenke meg den flyr som en rakett dersom ventilen på toppen av en eller annen grunn svikter. En annen faktor er kollisjoner, hva skjer dersom man får lekasje av hydrogen i slike tilfeller.

Samtidig har man et stort problem med hvordan man skal lagre hydrogen, men det forskes for tiden på flere løsninger som kan bli gjeldende i fremtiden. Flere artikler om dette kan finnes på forskning.no. Et av alternativene er å lagre hydrogen som metall hydrider f.eks som NaBH4.

 

Spøsmålet med hydrogensamfunnet er også, når vi først kan lage elektrisitet, hvorfor heller ikke utnytte denne direkte ? Lagring av elektrisitet er kanskje et større problem enn lagring av hydrogen, men allerede nå ser vi elektriske drevne biler med lengre og lengre rekkevidde.

 

Pr i dag produseres så vidt jeg vet mesteparten av hydrogengassen fra naturgass, f.eks metan.

CH4 + 2H2O => 4H2 + CO2 (2 trinn via CO)

Problemet som du sikkert ser er CO2 delen, det vil dermed forurense like mye som å brenne gassen. Pr i dag er det vel ikke kostnandseffektivt å produsere hydrogen i store mengder fra elektrolyse, her kommmer jo også spørsmålet inn om hvor lav pris elektrisiteten fra geotermiske kraftverk kan selges for.

 

Normalt i Norge mener jeg å huske at temperaturen øker med ca 15-30 grader C for hver km innover mot Jordas indre. Vi må altså langt ned før vi kan få samme effekt som Island der vannet allerede koker helt i overflaten.

 

Et annet problem med de geotermiske vannreservoarene som ofte er enklest å utnytte til energiformål er at sammen med det varme vannet følger svovel i gassform som H2S, og det følger også en del CO2.

 

Håper du ikke synes jeg er for pessimistisk, men jeg har blitt lei av dem som sier at "alt" er så enkelt og nærmest glemmer problemene og utfordringene. Det første steget er faktisk å identifisere problemene og løse disse.

 

Takker for ett godt svar.

Ja jeg vet ting aldri er enkelt, ei heller så med dyp borring nedover mot jordens indre, men min erfaring med nettdebatter er at man må blåse litt i snabelen for å få oppmerksomhet, slik at diskusjonen kommer i gang.

 

Geotermisk energi er interessant, ikke minst på grunn av energiens fornybarhet.

Oljen varer ikke evig, og jeg synes det kunne vært en ide for Norge å være i forkant av utviklingen.

Landet vårt sitter jo på en unik geologisk kompetanse, og vi mangler ikke kapital heller.

 

Jeg er helt enig i at det første steget er å identifisere problemer, slik at løsninger kan tenkes ut.

 

post-164730-1215248705_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Bioenergi og Biodrivstoff er ikke det samme. Biodrivstoff er en gren under bioenergi.

 

Forbrenning av flis, briketter, pellets og søppel er fremtidens oppvarmingkilde. Høyverdig energi som elektrisitet skal ikke brukes til oppvarming!

 

Men forbrenning av disse stoffene skaper CO2. Samtidig trenger vi enorme menger flis for å ta over for olje og gass. Enden på visa er at like mye karbonholdig materiale blir forbrent, mer og mer karbon vil samles i atmosfæren.

 

Mennesket har gjennom årtusener skaffet seg energi og varme ved å forbrenne ting, de siste hundre årene har vi gjort noen fantastiske oppdagelser i både kjernekraft og elektrisistet. Elektrisitet gjør det mulig å transportere enorme mengder energi med absolutt minimal risiko og utslipp av klimagasser.

 

Jeg vil også spørre om hvodan du kan forsvare bruk av flis og ved til oppvarming når elektrisitet fra gasskraftverk gjerne med gassrensing sammen med norsk vannkraft gjør oppvarming med elektrisitet til mye mer miljøvennlig enn forbrenning av flis.

 

Biobrensel kan ikke alene ta over for kull, olje og gass. Uten at jeg har noen tall tror jeg at Geotermisk energi alene har mye større potensial enn biobrensel, iallefall i de landene der det er "kort" ned til varmen.

Lenke til kommentar

I Norge bruker vi veldig mye elektrisitet til å varme opp boligene våre. Jeg nevnte ikke olje og gass med et ord. Men hvis vi først skal ta den debatten:

 

Biologisk materiale fra skogen tilhører et annet CO2-kretsløp enn de fossile brenslene. Forbrenning av flis vil ikke føre til noe mer utslipp av klimagasser enn det den norske skogen vokser seg opp med. Derfor vil utslippene gå i null etter kun få år.

 

Enkelt forklart:

karbonkretslop.gif

 

CO2-rensning er en "End of pipe"-løsning man helst ikke bør bruke for å bekjempe utslipp. At man tar ut CO2 fra en fossil forbrenningsprosess og lagrer den vil ikke bety det samme som at den er ren. Kull/olje/gasskraftverk med 100% rensing samt kjernekraft er alle klimavennlige måter å skape energi på, men de er ikke miljøvennlige.

 

Ellers er det ofte sånn at 1. generasjons brensler som f.eks biodrivstoff ikke er særlig bedre enn de fossile brenslene, men et sted må man jo begynne? Senere generasjoner biodrivstoff vil bli langt mer effektive enn dagens. Det er også bare i USA man lager biodrivstoff av korn. I Europa blir mye oljeplanter benyttet, og i Sverige og Frankrike benytter man også avfall fra jordbruket (det som er igjen etter at mat/vinplanter er dyrket) for å utvinne etanol. Neste generasjons drivstoff vil kunne utnytte skogen.

Lenke til kommentar

Joda Cato, men desverre merker ikke trær og planter forskjell på CO2 fra fossile brennsler og CO2 fra plantemateriale.

 

 

Man hogger x antall trær forstyrrer det naturlige kretsløpet i skogene, er du faktisk klar over hvor store områder som må hugges ned for å tilfredstille dagens energibehov. Det er iallefall ikke miljøvennlig. Overskudds flis fra dagens materialindustri vil aldri alene klare å bidra noe serlig så man må hogge ned betydelige mengder ekstra plantemateriale. Disse ingrepene på naturlige "kretsløp" vil få katastrofale følger.

 

Det er også diskutabel innad i vitenskapelige kretser om ny skog opptar betydelig mye mer CO2 enn gammel skog.

 

Dersom man istedenfor å brenne overskuddsflis som du fåreslår, deponerer dette og fyller over med jord (samtidig som man bruker den lille delen metan fra forånelsen til energi), og istedenfor brenner en lik andel kull/olje/gass sitter vi igjen med akkurat samme CO2 produksjon. Denne andelen CO2 vil ha like stort potensial til å bli tatt opp av ny skog som om man hadde brent flis.

 

Dagens oljeproduksjon alene er rundt 84,6 Millioner fat pr dag, et fat er 158.987 liter, det gir en produksjon på ca 13,5 Milliarder liter, dersom vi antar for enkelthet at dette tilsvarer 13 Milliarder kilo brennbart materiale. Vi snakker altså om betydelige menger trevirke som må til for å i det hele tatt svare til oljeproduksjonen. I tillegg har vi gass og kull. Hvordan man skal få til dette uten store inngrep i naturen er meg uforståelig. Man kan iallefall på ingen måte hevde at bioenergi som substitutt for fossile brennsel er miljøvennlig.

 

Et annet problem ved å bruke "avfall" fra skogen som flis og planterester fra landbruket er at man fjerner grunnlaget for naturlig produksjon av gjødsel. Mikrorganismer bryter som kjent ned disse restene og tilfører til gjengjeld fosfor og nitrogen til jorda.

 

It is important to note that carbon compounds in waste biomass that is left on the ground are consumed by other microorganisms. They break down biomass in the soil to produce valuable nutrients that are necessary for future crops. On a larger scale, plant biomass waste provides small wildlife habitat, which in turn ripples up through the food chain. The widespread human use of biomass (which would normally compost the field) would threaten these organisms and natural habitats. When cellulosic ethanol is produced from feedstock like switchgrass and saw grass, the nutrients that were required to grow the lignocellulose are removed and cannot be processed by microorganisms to replenish the soil nutrients. The soil is then of poorer quality.

 

Jeg vil gjerne også høre din argumentasjon på hvorfor kull/olje/gass med 100% utslippsrensing er mindre miljøvennlig enn biobrensel, ta gjerne inn kjernekraft og geotermisk energi også.

Lenke til kommentar

Jeg snakker om bioenergi til oppvarmingsformål i Norg.

Du snakker om at man skal benytte bioenergi til å erstatte olje globalt.

 

Jeg har aldri hevdet at man skal bruke bioenergi til å erstatte oljen globalt.

 

Joda Cato, men desverre merker ikke trær og planter forskjell på CO2 fra fossile brennsler og CO2 fra plantemateriale.

 

Nei, men nå er vi jo mennesker og når vi hugger skogen med den hensikt at den skal vokse opp igjen for å igjen ta til seg den CO2en vi slipper ut ved forbrenningsprosessen kan vi anta at dette vil være en CO2-nøytral prosess.

 

Man hogger x antall trær forstyrrer det naturlige kretsløpet i skogene, er du faktisk klar over hvor store områder som må hugges ned for å tilfredstille dagens energibehov. Det er iallefall ikke miljøvennlig. Overskudds flis fra dagens materialindustri vil aldri alene klare å bidra noe serlig så man må hogge ned betydelige mengder ekstra plantemateriale. Disse ingrepene på naturlige "kretsløp" vil få katastrofale følger.

 

Er du faktisk klar over hvor store områder som må hugges ned for å tilfredstille dagens energibehov?

 

Merk at jeg betegner søppel som bioenergi, jeg har vanskelig for å se at vi faktisk skal produsere mer søppel enn vi gjør i dag ...

 

Jeg er nysgjerrig. Hvikle katastrofale følger snakker du her om?

 

Det er også diskutabel innad i vitenskapelige kretser om ny skog opptar betydelig mye mer CO2 enn gammel skog.

 

Nei, det er nok vitenskapelig bevist for lenge siden.

 

Dersom man istedenfor å brenne overskuddsflis som du fåreslår, deponerer dette og fyller over med jord (samtidig som man bruker den lille delen metan fra forånelsen til energi), og istedenfor brenner en lik andel kull/olje/gass sitter vi igjen med akkurat samme CO2 produksjon. Denne andelen CO2 vil ha like stort potensial til å bli tatt opp av ny skog som om man hadde brent flis.

 

Målet er ikke å slippe ut minst mulig CO2, men å få igjen mest energi med minst mulig utslipp.

 

Dagens oljeproduksjon alene er rundt 84,6 Millioner fat pr dag, et fat er 158.987 liter, det gir en produksjon på ca 13,5 Milliarder liter, dersom vi antar for enkelthet at dette tilsvarer 13 Milliarder kilo brennbart materiale. Vi snakker altså om betydelige menger trevirke som må til for å i det hele tatt svare til oljeproduksjonen. I tillegg har vi gass og kull. Hvordan man skal få til dette uten store inngrep i naturen er meg uforståelig. Man kan iallefall på ingen måte hevde at bioenergi som substitutt for fossile brennsel er miljøvennlig.

 

Igjen, det handler ikke om olje vs. bio, men å bruke energikilder mest effektivt.

Det betyr at man ikke skal benytte elektrisitet til oppvarmingsformål når man har muligheten til å bruke bio.

 

Et annet problem ved å bruke "avfall" fra skogen som flis og planterester fra landbruket er at man fjerner grunnlaget for naturlig produksjon av gjødsel. Mikrorganismer bryter som kjent ned disse restene og tilfører til gjengjeld fosfor og nitrogen til jorda.

 

It is important to note that carbon compounds in waste biomass that is left on the ground are consumed by other microorganisms. They break down biomass in the soil to produce valuable nutrients that are necessary for future crops. On a larger scale, plant biomass waste provides small wildlife habitat, which in turn ripples up through the food chain. The widespread human use of biomass (which would normally compost the field) would threaten these organisms and natural habitats. When cellulosic ethanol is produced from feedstock like switchgrass and saw grass, the nutrients that were required to grow the lignocellulose are removed and cannot be processed by microorganisms to replenish the soil nutrients. The soil is then of poorer quality.

Tilbakefører man aske tilbake til skogen vil dette tilbakeføre fosforen. Den wiki-qouten omhandler også å bruke matjord for å lage bioetanol. Dette gjør vi som sagt ikke i Skandinavia. Dagens jordbruk gjødsler uansett jorda mer enn strengt tatt nødvendig (økologisk landbruk fungerer greit).

 

Det finnes ingen argumenter for at vi fortsatt skal benytte fossile brensler, annet enn at de har et høyt karboninnhold og har derfor mye energi i forhold til vekt.

Lenke til kommentar
Bioenergi og Biodrivstoff er ikke det samme. Biodrivstoff er en gren under bioenergi.

 

Forbrenning av flis, briketter, pellets og søppel er fremtidens oppvarmingkilde. Høyverdig energi som elektrisitet skal ikke brukes til oppvarming!

 

Da beklager jeg virkelig, men jeg så desverre ikke at du nevner Norge spesielt her.

Men samtidig, for Norge sin del vil jeg påstå at elektrisitet er den mest miljøvennlige formen for oppvarming man kan bruke. Da skadene på økosystemene fra den storstilte utbyggingen av elver fra 60 til 80 tallet nå er utvisket, og nye systemer har vokst opp. Over storbyene om vinteren der man allerede klager på store utslipp av svevestøv pga biltrafikk er det ikke spesielt smart å brenne plantemateriale for oppvarming da det fører til store utslipp av svevestøv.

 

Angående asken som du vil tilbakeføre kan det være at denne egentlig bør behandles som spesialavall:

 

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/1207051755.3

 

Jeg er enig i trådstarter om at biobrensel/drivstoff enten det er 1-2-3 eller 4generasjon er å gå baklengs inn i fremtiden. Eneste fordel jeg ser med biobrensel er at teknologien for de enhter som bruker energi trenger lite forandring da forskjellen mellom bioolje og mineralolje er veldig liten.

Endret av Thorsen
Lenke til kommentar
Da beklager jeg virkelig, men jeg så desverre ikke at du nevner Norge spesielt her.

Nei. Jeg gjorde visst ikke det, men til mitt forsvar så er det omtrent bare i Norge vi primært bruker el til oppvarming ;)

 

Men samtidig, for Norge sin del vil jeg påstå at elektrisitet er den mest miljøvennlige formen for oppvarming man kan bruke. Da skadene på økosystemene fra den storstilte utbyggingen av elver fra 60 til 80 tallet nå er utvisket, og nye systemer har vokst opp. Over storbyene om vinteren der man allerede klager på store utslipp av svevestøv pga biltrafikk er det ikke spesielt smart å brenne plantemateriale for oppvarming da det fører til store utslipp av svevestøv.

 

Vi liker dessverre og selge vår rene kraft ut i europa og kjøpe litt skitnere kullkraft tilbake.

 

Svevestøv gjelder bare om du bruker en vedovn fra 50 tallet. En pelletskamin fra 2000-tallet har f.eks ikke andre utslipp enn CO2 og vann.

 

Angående asken som du vil tilbakeføre kan det være at denne egentlig bør behandles som spesialavall:

 

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/1207051755.3

Ja, den kan inneholde mye tungmetaller. Det er derimot ikke et argument mot å gjøre det, men heller at man må sikre at produsentene av pellets benytter seg av rene råvarer.

 

Jeg er enig i trådstarter om at biobrensel/drivstoff enten det er 1-2-3 eller 4generasjon er å gå baklengs inn i fremtiden. Eneste fordel jeg ser med biobrensel er at teknologien for de enhter som bruker energi trenger lite forandring da forskjellen mellom bioolje og mineralolje er veldig liten.

 

Det er et skritt på veien, som med alt annet så må man starte et sted. Selv synes jeg man heller burde satse sterkere på batteriteknologi enn biodrivstoff. Da kunne vi ha benyttet oss av elbiler til privattransport om 5-10 år, noe som i Norge ville betydd 0 utslipp pga vår gunstige vannkraftsituasjon.

Lenke til kommentar
Geotermisk energi kan gi oss alle i fremtidens Norge ubegrensede mengder energi med minimale naturødeleggelser.

 

Som vi alle (forhåpentligvis) husker fra vår tid i den norske enhetsskolen: Inni jorda er der svært svært varmt.

På Island har man allerede bevist at varme i fra jordens indre kan omsettes til elektrisitet, slik faktisk all energi kan omformes.

For oss i Norge ligger ikke varmen så grunt som på Island (og det skal vi bare være glade for da Island risikerer vulkanutbrudd) men fjell nok har vi, og Norge er verdensledende innen borring under vanskelige kår.

Kan vi borre dypt under havet, så kan vi vel også borre på land?

 

Det er en stor forskjell mellom å bore under havet og på land. Dette på grunn av at sokkelbergartene er unge bergarter som dermed er svakere og mye lettere å bore i enn de harde bergartene som finnes på fastlandet. Skal en bore flere kilometer i harde bergarter kreves en annen teknologi enn det som er i bruk i nordsjøen. Boring er også energikrevende (som en må ta med i energiregnskapet og gjør sitt til at det kansje ikke er så miljøvennlig likevel). På grunn av harde bergarter og det store dypet ned til mantelen (ca 40 km) på fastlandet gjør at vi i norge har svært dårlige betingelser for å utnytte geotermisk energi. Slike dårlige betingelser fører til at vi trenger mye energi for å "utvinne" energi og løsningen blir dermed dårligere økonomisk og lite miljøvennlig. Det er derfor urealistisk at dette vil være en viktig bidragsyter til energiproblemet i Norge.

Lenke til kommentar
Vi liker dessverre og selge vår rene kraft ut i europa og kjøpe litt skitnere kullkraft tilbake.

 

Ikke så overraskende, iogmed at vannkraft kan endre produksjon nærmest momentant, i motsetning til veldig mange andre metoder. Å selge ut i peak-tiden og kjøpe tilbake om natta er både lønnsomt, og dessuten er det mer miljøvennlig og bedre ressursytnyttelse om man ser det i perspektiv av hele kraftmarkedet.

 

AtW

Lenke til kommentar
dessuten er det mer miljøvennlig og bedre ressursytnyttelse om man ser det i perspektiv av hele kraftmarkedet.

 

Det er det, men så har vi ikke et klima/miljøregnskap med hele kraftmarkedet som grunnlag. Man kan derfor ikke si at den elektrisiteten Norge bruker er 100% ren/vannkraft.

 

Hadde vi i det minste differensiert mellom ulike produksjonsmetoder kunne hver strømkjøper kjøpt 100% ren kraft ... I dag er det ikke mulig, dessverre.

Lenke til kommentar
Hadde vi i det minste differensiert mellom ulike produksjonsmetoder kunne hver strømkjøper kjøpt 100% ren kraft ... I dag er det ikke mulig, dessverre.

 

Slik fordelingsnettet er bygget opp kan en leverandør i dag aldri garantere at den strømmen du bruker er produsert enten på den ene eller andre måten. Å så fall måtte man koblet seg helt ut av de europeiske nettet. Alle kraftverkene jobber "sammen" på å holde den riktige spenningen i nettet, derfor skaper norske vannkraftverk også en miljøgevinst med at de enkelt kan kobles ut eller inn, dermed slipper man overproduksjon.

 

Jeg ser heller ikke hvorfor du begrenser ditt syn til lokalt, klimautslipp sprer seg uavhengig av landegrenser. Målet må derfor være å kutte mest mulig globalt. Vi kan gjerne beholde kraften vår selv, ren og billig. Jeg ser personlig en del fordeler med dette, men i et globalt perspektiv er det ikke klimavennlig.

 

Spørsmålet ender vel opp i om man er ute etter å virkelig gjøre noe for klimaet, eller bare kjøpe seg god sammvittighet og slå seg på brystet og si "All den kraften jeg kjøper er ren" så problemet får noen andre ta seg av.

Lenke til kommentar
Jeg ser heller ikke hvorfor du begrenser ditt syn til lokalt, klimautslipp sprer seg uavhengig av landegrenser. Målet må derfor være å kutte mest mulig globalt. Vi kan gjerne beholde kraften vår selv, ren og billig. Jeg ser personlig en del fordeler med dette, men i et globalt perspektiv er det ikke klimavennlig.

Jeg har aldri begrenset synet mitt ved å si at utslipp er lokale. Det jeg sier er at vårt regnskap er "lokalt" som tar ikke hensyn til hva som blir importert og eksport av strøm.

 

 

Spørsmålet ender vel opp i om man er ute etter å virkelig gjøre noe for klimaet, eller bare kjøpe seg god sammvittighet og slå seg på brystet og si "All den kraften jeg kjøper er ren" så problemet får noen andre ta seg av.

Og på det punket er vi temmelig dårlige i Norge.

Lenke til kommentar
dessuten er det mer miljøvennlig og bedre ressursytnyttelse om man ser det i perspektiv av hele kraftmarkedet.

 

Det er det, men så har vi ikke et klima/miljøregnskap med hele kraftmarkedet som grunnlag. Man kan derfor ikke si at den elektrisiteten Norge bruker er 100% ren/vannkraft.

 

Hadde vi i det minste differensiert mellom ulike produksjonsmetoder kunne hver strømkjøper kjøpt 100% ren kraft ... I dag er det ikke mulig, dessverre.

 

Man trenger ikke å diffrensiere som sådan, sålenge hvert selskap får lov til å selge like mange Joule med "ren kraft" som de produserer så er det egentlig ett fett akkurat hvilket annlegg det du forbruker i øyeblikket kommer fra.

 

AtW

Lenke til kommentar

Tja.

 

Hydrogen er en energibærer som produsert med fornybare og utslippsfrie energikilder gir utslipp kun av vanndamp.

Hydrogen kan utnyttes enten i brenselceller som produserer elektrisitet for elektriske biler, eller som brensel for standard eksplosjonsmotorer.

Bensinmotorer kan ombygges til å bruke hydrogen i en overgangsfase.

Dedikerte hydrogenmotorer vil likevel være mest effektive.

 

Vanndamp er en synder den også gitt, faktisk den mest efektive av dem alle. Ikke bare fordi det er mest av den, men også fordi den fungerer best også.

 

 

Satellittmålinger og beregninger gir oss sikrere anslag for skyenes og gassenes bidrag til drivhuseffekten. Vanndamp og skyer utgjør til sammen drøyt 2/3 av den totale drivhuseffekten, mens CO2 bidrar med drøyt 1/5.

Kilde

(les hele rapporten for utdypning)

 

Norge slipper ut ca 42 millioner tonn co2 hvert år. La oss for enkelthet si at vi ville slippe ut like mye vanndamp. Det vil ikke hjelpe miljøet i det hele tatt. Null og nix. Hydrogen biler er ikke veien å gå. Biler som går på strøm er det vi burde satse på. Det burde være mulig å utvikle denne teknologien mye lengre.

 

Så til selve geoenergien: Vi trenger den ikke enda, vi trenger den ikke på veldig veldig veldig lenge. Vi har thorium. Rent, sikkert og effektivt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...