Gå til innhold

Hüsker Dü: en albumguide og diskusjonstråd

steinar2000

Av steinar2000
i Musikk

Anbefalte innlegg

steinar2000

steinar2000

Skrevet
Skrevet (endret)

HuskerDuLogo.png

– En albumguide og diskusjonstråd

 

Introduksjon

 

Hüsker Dü var et amerikansk alternativt-rockband som blei starta i Minneapolis i 1979, bestående av gitarist/vokalist Bob Mould, bassist/vokalist Greg Norton, og trommeslager/vokalist Grant Hart. Bandet hadde sin spede start allerede i 1978 da medlemmene samt keyboardisten Charlie Pine begynte å spille sammen. Mould og Hart kom først i kontakt på plateforretninga sistnevnte jobba på da Mould skulle kjøpe hasj av vedkommende. Bassist Greg Norton først ble kjent med Hart når de begge søkte på jobben på plateforretninga. Bandet kvitta seg med Pine allerede etter sin første konsert, og begynte å øve på egenhånd. Hüsker Dü gav ut sitt debutalbum, liveopptaket Land Speed Record i 1982, og studiodebuten Everything Falls Apart i 1983, men det virkelige gjennombruddet kom imidlertid ikke før med dobbelalbumet Zen Arcade i 1984.

 

Huskerduband.jpg

Hüsker Dü i 1985: Fra venstre til høyre, Greg Norton, Grant Hart og Bob Mould.

Bandet gav så ut to kritikerroste album, New Day Rising og Flip Your Wig på indie-selskapet SST, før Warner Bros signerte bandet i 1986. Med utgivelsene på Warner Bros Candy Apple Grey og bandets andre dobbelalbum Warehouse: Songs and Stories mottok bandet ytterligere publisitet. Hüsker Dü debuterte på landsdekkende tv i USA da de framførte singelene «Could You Be the One» (sunget av Mould) og «She's A Woman (And Now He Is A Man)» (sunget av Hart) på Joan Rivers Show i 1987.

 

Etter utgivelsen av Warehouse: Songs and Stories i 1987 ble bandet oppløst etter år med bitre konflikter (hovedsakelig mellom Hart og Mould), og sjølmordet til manageren David Savoy. Sjøl ikke idag er sårene lega, og Hart og Mould henger hverandre titt og ofte ut i media. De gjorde imidlertid en liten gjenforening i 2004 i en støttekonsert for Soul Asylum bassisten Karl Mueller, som da kjempa mot det som seinere skulle vise seg å være en tapt kamp mot kreften. Etter Hüsker Dü gjorde hver av medlemmene sine soloprosjekt, men Mould er den eneste som kan sies å ha gjort betydelig suksess. Mould starta bandet Sugar i 1992, og gav ut den kritikerroste LP-en Copper Blue som ble kåra til «Album of the Year» i NME det året. En av Moulds låter, «Circles», ble forøvrig nylig benytta i tv-serien, The, O.C.

 

hd1.gif

Angivelig det siste bildet tatt av bandet sammen i august 1987.

Diskografi

  • Land Speed Record
  • Everything Falls Apart
  • Metal Circus
  • Zen Arcade
  • New Day Rising
  • Flip Your Wig
  • Candy Apple Grey
  • Warehouse: Songs and Stories

Land Speed Record (1982)

 

61E0ZG9v4fL._AA240_.jpg

 

Tjueseks minutter og tjuefem sekunder med støy. Tittelen spiller både på bandets vane i å spille i rekordfart samt bandets bruk av amfetaminpiller. Plata spilt inn den 15. august, og ble gitt ut på Minutemens «New Alliance Records» i januar 1982.

 

Konklusjon

Herlig skive. Ingenting er som å sette på denne med anlegget på fullt trøkk. Her er det full fest fra spor en og til siste slutt. Den heller dårlige lydkvaliteten på innspillinga er en del av sjarmen, og bandet kjører i ekte hardcore-stil uten pauser mellom sporene (med unntak av pausa midt i settet). Dette er hardcore-Hüsker Dü på sitt beste, og denne plata burde være et must for de som er intressert i tidlig hardcore.

 

Sporliste:

 

  1. «All Tensed Up» (Mould) – 2:02
  2. «Don't Try to Call» (Mould) – 1:30
  3. «I'm Not Interested» (Hart) – 1:31
  4. «Guns at My School» (Mould) – 0:55
  5. «Push The Button» (Hart) – 1:48
  6. «Gilligan's Island» (Hart) – 1:23
  7. «M.T.C.» (Norton) – 1:09
  8. «Don't Have a Life» (Norton) – 2:09
  9. «Bricklayer» (Mould) – 0:53
  10. «Tired of Doing Things» (Hart) – 0:58
  11. «You're Naive» (Mould) – 0:53
  12. «Strange Week» (Hart) – 0:57
  13. «Do the Bee» (Hart) – 1:49
  14. «Big Sky» (Mould) – 0:57
  15. «Ultracore» (Mould) – 0:47
  16. «Let's Go Die» (Norton) – 1:26
  17. «Data Control» (Hart) – 5:28

 

 

Sjanger: Hardcore punk

Høydepunkt: «All Tensed Up», «Gilligan's Island», «Don't Have A Life» «Bricklayer», «Tired Of Doing Things», «Data Control»

Karakter: 8/10

 

Everything Falls Apart (1983)

 

41AWZTF1MML._AA240_.jpg

 

Everything Falls Apart var bandets første studioalbum først utgitt i 1983 på Reflex Records. Allerede på denne plata kan stilendringene fra bandets opprinnelige hardcore-bakgrunn merkes med låter som Moulds «Gravity» og Harts «Wheels». Albumet ble kun sluppet ut i to opplag på henholdsvis 5000 eksemplar. Greg Norton synger de to første sporene, og dette er albumet hvor bassisten siste gang gjør hovedvokalen. Norton uttalte seinest i et radio-intervju fra 2007 at han nærmest ble fryst ut som låtskriver i bandet etter at konkuransen mellom Mould og Hart økte.

 

Konklusjon

Grei debutskive, men dessverre litt tynt mellom godsakene. Bandet virker litt usikker på hvilken retning de ønsker å ta videre.

 

Sporliste:

 

  1. «From the Gut» – 1:36 (Norton)
  2. «Blah Blah Blah» – 2:09 (Norton)
  3. «Punch Drunk» – 0:29 (Mould)
  4. «Bricklayer» – 0:31 (Mould)
  5. «Afraid of Being Wrong» – 1:21 (Mould)
  6. «Sunshine Superman» – 1:56 (Donovan)
  7. «Signals From Above» – 1:38 (Mould)
  8. «Everything Falls Apart» – 2:15 (Mould)
  9. «Wheels» – 2:08 (Hart)
  10. «Target» – 1:45 (Mould)
  11. «Obnoxious» – 0:53 (Mould)
  12. «Gravity» – 2:37 (Mould)

Bonuskutt som fulgte med Everything Falls Apart and More utgivelsen fra 1990-tallet.

  1. «In A Free Land» – 2:53 (Mould)
  2. «What Do I Want?» – 1:15 (Hart)
  3. «M.I.C.» – 1:10 (Mould)
  4. «Statues» – 8:45 (Hart)
  5. «Let's Go Die» – 1:54 (Norton)
  6. «Amusement» – 4:57 (Mould)
  7. «Do You Remember?» – 1:55 (Mould)

 

 

Sjanger: Hardcore punk

Høydepunkt: «From The Gut», «Punch Drunk», «Bricklayer», «Everything Falls Apart», «Wheels», «Obnoxious», «Gravity»

Karakter: 6/10

 

 

Metal Circus (1983)

 

41VS53PQ24L._AA240_.jpg

 

Metal Circus var bandets debut på SST Records, og var egentlig planlagt å bli sluppet ut som en LP med 11 låter, men senere endringer gjorde at plata ende opp som en EP. På grunn av dette, og den sentrale plassen denne utgivelsen har i Hüsker Dü-historien velger jeg å ta den med. Fra denne EP-en er det spesielt to av Harts låter som utmerker seg; «It's Not Funny Anymore» og «Diane», som i ettertid har fått klassiker-status. Resten av platen er gromsete hardcore av beste merke.

 

Konklusjon

God EP, som som inneholder noen skikkelige godlåter («Real World», «It's Not Funny Anymore» og «Diane»), men dessverre blir det litt tynt mellom de virkelig gode låtene og de litt svakere.

 

Sporliste:

 

  1. «Real World» (Mould) – 2:27
  2. «Deadly Skies» (Mould) – 1:50
  3. «It's Not Funny Anymore» (Hart) – 2:12
  4. «First of the Last Calls» (Mould) – 2:48
  5. «Lifeline» (Mould) – 2:19
  6. «Diane» (Hart) – 4:42
  7. «Out On A Limb» (Mould) – 2:39

 

 

 

Outtakes:

 

«Standing By The Sea»:

«Won't Change»:

«You Think I'm Scared»:

«Today's The Day»:

 

 

Sjanger: Hardcore punk, alternativ rock

Høydepunkt: «Real World», «It's Not Funny Anymore», «Diane», «Out On A Limb»

Karakter: 7/10

 

Zen Arcade (1984)

 

51YHES1THZL._AA240_.jpg

 

Da Zen Arcade kom ut i 1984 hadde Mould på forhånd uttalt at de hadde tenkt å lage noe større enn de hadde gjort tidligere. Resultatet var Zen Arcade, et dobbelt-konseptalbum. Albumet følger en utilpass ungdom som drar hjemmefra, for å så finne verden utenfor enda verre (fortalt i «Broken Home, Broken Heart», «Indecision Time» og «Somewhere»). Hovedpersonen prøver dop («Pink Turns To Blue») og religion («Hare Krna»), men konkluderer tilslutt med at det ikke forandrer de vanskelige omstendighetene («Newest Industry»). Mot albumets slutt etter at han «skrur på nyhetene» («Turn On The News»), blir det avslørt at det hele var en drøm, med den 14-minutter lange instrumentalen «Reoccurring Dreams».

 

Albumet ble møtt med strålende kritikker; David Fricke fra Rolling Stone uttalte blant annet at albumet var «det nærmeste hardcore vil nå en opera», og sammenlignet albumet med The Whos «Quadrophenia».

 

Konklusjon

Hva kan jeg si, dette er en av tidenes desidert viktigste plater etter min mening. Jeg husker enda det store inntrykket jeg satt med første gang etter å ha hørt den, etter å ha hatt sånn middels forventninger. At albumet i disse dager blir sammenligna med klassikkere som «London Calling» og «Exile on Main Street» er uten tvil velfortjent.

 

Sporliste:

 

  1. «Something I Learned Today» (Bob Mould) - 1:58
  2. «Broken Home, Broken Heart» (B. Mould) - 2:01
  3. «Never Talking to You Again» (Grant Hart) - 1:39
  4. «Chartered Trips» (B. Mould) - 3:33
  5. «Dreams Reoccurring» (Hüsker Dü) - 1:40
  6. «Indecision Time» (B. Mould) - 2:07
  7. «Hare Krsna» (Hüsker Dü) - 1:33
  8. «Beyond the Threshold» (B. Mould) - 1:35
  9. «Pride» (B. Mould) - 1:45
  10. «I'll Never Forget You» (B. Mould) - 2:06
  11. «The Biggest Lie» (B. Mould) - 1:58
  12. «What's Going On» (G. Hart) - 4:23
  13. «Masochism World» (G. Hart, B. Mould) - 2:43
  14. «Standing by the Sea» (G. Hart) - 3:12
  15. «Somewhere» (G. Hart, B. Mould) - 2:30
  16. «One Step at a Time» (G. Hart, B. Mould) - 0:45
  17. «Pink Turns to Blue» (G. Hart) - 2:39
  18. «Newest Industry» (B. Mould) - 3:02
  19. «Monday Will Never Be the Same» (B. Mould) - 1:10
  20. «Whatever» (B. Mould) - 3:50
  21. «The Tooth Fairy and the Princess» (B. Mould) - 2:43
  22. «Turn on the News» (G. Hart) - 4:21
  23. «Reoccurring Dreams» (Hüsker Dü) - 13:47

 

 

Outtakes:

 

Som heftet som fulgte med albumet nevner, det var kun to spor som ikke ble benytta på albumet.

«Dozen Beats Eleven»:

«Some Kind Of Fun»:

 

 

Sjanger: Alternativ rock, hardcore punk

Høydepunkt: Ja, jeg vet dette høres litt klisje ut men for meg er alle sporene høydepunkter, fra åpningssporet «Something I Learned Today», til den psykedeliske «Hare Krsna», og den disorienterte avsluttningen «Reoccurring Dreams».

Karakter: 10/10

 

 

New Day Rising (1985)

 

41H9BKBJZWL._AA240_.jpg

 

Etter det store gjennombruddet med Zen Arcade i 1984 kom oppfølgeren, New Day Rising ut året etter. New Day Rising fikk i likhet med forgjengeren god kritikk, og dette albumet blir ofte plassert sammen med Zen Arcade og Warehouse: Songs and Stories som "klassikerene" bandet gav ut.

 

Konklusjon

Herlig album som inneholder gode låter hele veien, inkludert flere låter som regnes som klassikere i Hüsker Dü-katalogen.

 

Sporliste:

 

  1. «New Day Rising» (B. Mould, Hüsker Dü) – 2:31
  2. «The Girl Who Lives On Heaven Hill» (G. Hart) – 3:03
  3. «I Apologize» (B. Mould) – 3:40
  4. «Folk Lore» (B. Mould) – 1:34
  5. «If I Told You» (G. Hart, B. Mould) – 2:05
  6. «Celebrated Summer» (B. Mould) – 3:59
  7. «Perfect Example» (B. Mould) – 3:16
  8. «Terms Of Psychic Warfare» (G. Hart) – 2:17
  9. «59 Times The Pain» (B. Mould) – 3:18
  10. «Powerline» (B. Mould) – 2:22
  11. «Books About UFOs» (G. Hart) – 2:40
  12. «I Don't Know What You're Talking About» (B. Mould) – 2:20
  13. «How To Skin A Cat» (B. Mould, Hüsker Dü) – 1:52
  14. «Whatcha Drinkin'?» (B. Mould) – 1:30
  15. «Plans I Make» (B. Mould, Hüsker Dü) – 4:16

 

 

Sjanger: Alternativ rock, hardcore punk

Høydepunkt: «New Day Rising», «The Girl Who Lives On Heaven Hill», «Folk Lore», «Celebrated Summer», «Perfect Example», «59 Times The Pain», «Books About UFOs», «Plans I Make»

Karakter: 10/10

 

 

Flip Your Wig (1985)

 

61EHFz5i6IL._AA240_.jpg

 

Med utgivelsen av Flip Your Wig kan det merkes en radikal forandring i lydbildet i forhold til tidligere album. Bandet vokser videre med en stadig mykere radiovennlig sound og produksjon, noe som for alvor skulle vise seg på bandets neste album, Candy Apple Grey.

 

Konklusjon

Nok et godt album av bandet. Åpner friskt med tittelsporet «Flip Your Wig» hvor Hart og Mould synger hver sine vers, før Hart følger opp med en av sine beste låter, rockeren «Every Everything». Selv er jeg ikke veldig glad i dette albumet, selv om det utvilsomt inneholder noen av bandets best kjente låter.

 

Sporliste:

 

  1. «Flip Your Wig» (Bob Mould) – 2:33
  2. «Every Everything» (Grant Hart) – 1:56
  3. «Makes No Sense At All» (Mould) – 2:43
  4. «Hate Paper Doll» (Mould) – 1:52
  5. «Green Eyes» (Hart) – 2:58
  6. «Divide And Conquer» (Mould) – 3:42
  7. «Games» (Mould) – 4:06
  8. «Find Me» (Mould) – 4:05
  9. «The Baby Song» (Hart) – 0:46
  10. «Flexible Flyer» (Hart) – 3:01
  11. «Private Plane» (Mould) – 3:17
  12. «Keep Hanging On» (Hart) – 3:15
  13. «The Wit And The Wisdom» (Mould) – 3:41
  14. «Don't Know Yet» (Mould) – 2:14

 

 

Sjanger: Alternativ rock

Høydepunkt: «Flip Your Wig», «Every Everything», «Divide And Conquer», «Games», «Find Me», «Private Plane», «The Wit And The Wisdom»

Karakter: 8/10

 

 

Candy Apple Grey (1986)

 

517TVZ2SBTL._AA240_.jpg

 

På Candy Apple Grey videreføres den myke produksjonen som først ble synlig på Flip Your Wig, og mange fans vendte ryggen til bandet pga. de drastiske endringene stilmessig. Tross endringene ble albumet godt mottatt, og plata introduserte bandet til mange nye fans.

 

Konklusjon

Nok et gjevnt og flott album som dessverre ikke når helt opp til "klassikerene".

 

Sporliste:

 

  1. «Crystal» (Mould) – 3:28
  2. «Don't Want To Know If You Are Lonely» (Hart) – 3:29
  3. «I Don't Know For Sure» (Mould) – 2:27
  4. «Sorry Somehow» (Hart) – 4:25
  5. «Too Far Down» (Mould) – 4:37
  6. «Hardly Getting Over It» (Mould) – 6:02
  7. «Dead Set On Destruction» (Hart) – 2:59
  8. «Eiffel Tower High» (Mould) – 2:49
  9. «No Promise Have I Made» (Hart) – 3:39
  10. «All This I've Done For You» (Mould) – 3:09

 

 

Sjanger: Alternativ rock

Høydepunkt: «Crystal», «Don't Want To Know If You Are Lonely», «Sorry Somehow», «Too Far Down», «Hardly Getting Over It», «Dead Set On Destruction», «Eiffel Tower High», «All This I've Done For You»

Karakter: 8/10

 

Warehouse: Songs and Stories (1987)

 

51TP8X3A7ML._AA240_.jpg

 

Ved utgivelsen av bandets siste album (og andre dobbel-album) Warehouse: Songs and Stories begynte problemene for alvor å komme til overflata. Harts heroin-misbruk nådde nye høyder, samtidig som Mould slet med pillemisbruk. På tross av dette lagde bandet en av 1980-tallets fineste plater. Produksjonsmessig overgår albumet bandets tidligere produksjoner med sin bruk av studioeffekter og klare innspillingsmetoder, noe som stod i kontrast med bandets tidligste album. Plata ble seinest inkludert i boken «1001 album du må høre før du dør», som bandets eneste album.

 

Konklusjon

Utvilsomt et av de albumene jeg setter høyest sammen med New Day Rising og Zen Arcade.

 

Sporliste:

 

  1. «These Important Years» (Mould) – 3:49
  2. «Charity, Chastity, Prudence, And Hope» (Hart) – 3:11
  3. «Standing In The Rain» (Mould) – 3:41
  4. «Back From Somewhere» (Hart) – 2:16
  5. «Ice Cold Ice» (Mould) – 4:23
  6. «You're A Soldier» (Hart) – 3:03
  7. «Could You Be The One?» (Mould) – 2:32
  8. «Too Much Spice» (Hart) – 2:57
  9. «Friend, You've Got To Fall» (Mould) – 3:20
  10. «Visionary» (Mould) – 2:30
  11. «She Floated Away» (Hart) – 3:32
  12. «Bed Of Nails» (Mould) – 4:44
  13. «Tell You Why Tomorrow» (Hart) – 2:42
  14. «It's Not Peculiar» (Mould) – 4:06
  15. «Actual Condition» (Hart) – 1:50
  16. «No Reservations» (Mould) – 3:40
  17. «Turn It Around» (Mould) – 4:32
  18. «She's A Woman (And Now He Is A Man)» (Hart) – 3:19
  19. «Up In The Air» (Mould) – 3:03
  20. «You Can Live At Home» (Hart) – 5:25

 

 

Sjanger: Alternativ rock

Høydepunkt: «These Important Years», «Standing In The Rain», «Ice Cold Ice», «Could You Be The One», «Too Much Spice», «Friend, You've Got To Fall», «Visionary», «She Floated Away», «Bed Of Nails», «Tell You Why Tomorrow», «It's Not Peculiar», «No Reservations», «Turn It Around», «She's A Woman (And Now He Is A Man)», «Up In The Air», «You Can Live At Home»

Karakter: 10/10

 

Eksterne lenker

Endret av NEU!
Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
steinar2000

steinar2000

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet (endret)
Bra guide :thumbup:

 

Én ting jeg lurer på: Hüsker Dü likner mistenkelig mye på den norske frasen "husker du", har det en sammenheng? :p

Takk. :) De fikk navnet sitt fra det danske brettspillet «Husker du?» som var populært på 70-tallet. De la til heavy metal-tøddler, og slik fikk de navnet sitt. Temmelig unikt bandnavn ja. :D Endret av NEU!
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...
steinar2000

steinar2000

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet (endret)

Jeg la nylig til en lenke til Hüsker Dü-seksjonen på Robert Christgaus hjemmeside. For dere som ikke kjenner til mannen kan jeg si at han er en kjent journalist og kritiker i musikkmiljøet. Han gir 8 av Hüsker Düs 9 album (inkl. liveplata «The Living End») en A-vurdering, noe som er veldig sterkt i denne sammenhengen.

Endret av NEU!
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
steinar2000

steinar2000

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Ville kanskje ha anbefalt deg Zen Arcade, selv om den er litt dyp å komme inn i. New Day Rising er kanskje den mest ideelle plata å starte med, men siden at du ser ut til å være glad i hardcore så ville jeg ha anbefalt Zen Arcade. Ikke alt på skiva kan puttes under hardcore, men om du har litt sansen for litt mykere saker i tillegg så burde dette være et godt valg.

Lenke til kommentar
steinar2000

steinar2000

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Om du tenker på mange av de tidligere sangene som så vidt runder 30 sekunder så ja. Nå må du også vite at debutplata og Everything Falls Apart er ganske hardcore, og derfor er flere av sangene der veldig korte. Ser du på de senere skivene deres så er låtene lengre, og på Zen Arcade har vi jo den nesten 14 minutter lange instrumentalen, «Reoccuring Dreams».

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...