Brenner ikke for hverandre lenger?

[fiohaug]

Saken er vi ble sammen når jeg var 16 og han var nesten 18, vi var allt for hverandre og gjorde allt for hverandre.

 

Når jeg var 18 slo vi opp på grunn av mye krangling å smelling over lang tid. etter vi hadde gjort det slutt var vi sammen med andre, men fortsatte å møte hverandre i hemmelighet, vi klarte rett å slett ikke å være borte fra hverandre.

 

I April fant vi ut at han skulle slå opp med dama si å vi skulle bli sammen igjen.

 

Han lofte meg at det som hadde skjedd desse 9-10 måndene vi var slått opp ikke betydde noe, det eneste som betydde noe var at vi var sammen igjen.

 

Det gikk bra den første uken, men etter det har han torturert meg med fortida mi. Rett å slett trykt meg ned for det. Jeg har store problem med meg selv å det følest ikke ut som kjærlighet lenger, men jeg vet at jeg ikke klarer å gå videre uten han. For selv om vi var borte fra hverandre og hadde hver vår kjæreste og flere flørter så ville jeg bare tilbake til han.

 

Han kontrolerer meg psykisk, han lyger indirekte hele tiden, han lover meg hele tiden at han skal bli bedre mot meg, men det sluttet jeg å tro på for veldig lenge siden.

 

Når vi ble sammen igjen kastet moren hans han ut og han flyttet inn hos meg som ogsa bodde hjemme. Mine foreldre var ikke glade for å ha han der hele tiden når di var på jobb. De likte ikke at han såv til 3-4 på dagen og holdt meg oppe hele natten når jeg skulle på skole. Det resulterte med at jeg ikke gjorde det noe bra på skolen.

 

For ca. 1 månde siden flyttet vi ut i leilighet. Han jobber vekk og jeg går på skole. Jeg trodde alle problem skulle bli mindre om vi bodde for oss selv, men nei. Han er sur på meg nå og han har ødlagt dagene mine med å kjefte på meg. Det er langt å gå frå leiligheten og bort til bussplassen så jeg spurte han i går om han kunne kjøre meg bort i dag til klokka var 08.30 han ble veldig sur for at jeg spurte men til slutt sa han at han kunde gjøre det. I dag når jeg sto opp torde jeg ikke å vekke han. Og jeg var deperimert og følte ikke for å gå på skolen.

 

Jeg liker ikke livet mit som det er nå.

Jeg hater den personen som jeg blir når jeg er med han.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

 

Har dere noe å si?

[Nass1]

Hva hadde du sagt om noen kom til deg og sa akkurat det du skrev her?

[Freidig]

KOM DEG TIL HELVETE UT AV DET FORHOLDET DER.

 

Det er langt i fra sunt for deg eller han. Du fortjener bedre enn den kontrollerende gutten der.

[Dufen]

Det freidg sier burde egentelig ikke trengt å vært sagt.

Har man først gjort det slutt er det ALDRI en god ide å bli sammen igjen i utgangspunktet...

[Slimda]

Jeg liker ikke livet mit som det er nå.

Gjør noe med det.

Jeg hater den personen som jeg blir når jeg er med han.

Så ikke vær sammen med han.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Joda, det vet du. Du ønsker bare bekreftelse ifra oss andre.

 

Så ja. Ta tak i livet ditt og gjør noe med det. Kom deg vekk fra ting du ikke liker, og omgi deg med ting du liker.

[TMB]

Hva er poenget med å være sammen om man har det slik du beskriver?

[Konto brukes ikke]

Han er tydeligvis ikke den han en gang var?

Du var glad i den han var, ikke den han er idag.

På tide å gå videre i livet - ikke henge igjen i det som en gang var

[fiohaug]

Takk for alle svar

[SuperBlackBird]

Her er det en ting å gjøre, og det er å gjøre det slutt. Kom deg videre på egenhånd, du har uansett bedre av det og fortjener mye bedre.

Hvorfor er du fortsatt sammen med han? Som en kollega alltid sa; ta ALDRI tilbake en ex!

Tulling var han, men de ordene der er noe av det riktigste som har kommet ut av munnen hans.

På tide at du flytter deg ut av komfortsonen og dumper denne mannen som ikke kan være sammen med deg, tungt kan det bli i starten men bedre vil det bli

 

D

Endret 26. februar 2013 av SuperBlackBird