sverreb

Hva de faktisk kommer til å levere kan jeg ikke si, men om man skal levere noe som er funksjonelt ekvivalent kommer du ikke unna å generere (minst) samme mengde lumen som med laser. Da må man inn med mer LED. Det er ingen magi her, mer lys betyr mer LEDs. Det er en god stund siden man var i stand til å markant øke lumunøs effektivitet i LED, så teknologiutvikling vil ikke hjelpe. En lyskjegle som når lengre betyr at et større areal skal belyses til samme illuminans som betyr høyere total luminans fra lyskilden som betyr fler/større lyskilder når lyskildens effekttetthet er uendret (I.e. forblir LED). Dette er helt grunnleggende fysikk man ikke kommer unna. Grunnen til at jeg sier at du ikke vil kunne redusere fosformengden er at en av laserlysets karakteristikker er at effektettheten i spesifikt fosforelementet kunne være langt høyere siden det er fysisk separat fra den temperaturfølsomme lyskilden, så dermed bruker du mindre total mengde fosfor for samme luminans.

Og dette er det som må komme in til å erstatte: Du vil ikke redusere forsforinnholdet siden effekttettheten for fosforet i en LED blir lavere enn i lasermodulen. Så når du legger til nok LED til å matche lasermodulen i luminans har du brukt mer ikke mindre fosfor. Slik ser de ut i praksis: Det gule du ser under linsen er fosforet.

Jo Fra wikipedia: "Although commonly extended from the government, the term subsidy can relate to any type of support – for example from NGOs or as implicit. Subsidies come in various forms including: direct (cash grants, interest-free loans) and indirect (tax breaks, insurance, low-interest loans, accelerated depreciation, rent rebates)."

Du har fortsatt ikke fått med deg at lyskildene som belyser dette fosfortargetet blir erstattet av lyskilder som har fosfor integrert i lyskilden. Det er akkurat samme matrialet som gjør en hvit LED hvit. Og om du henger deg opp i at lasermodulen er i tilegg til et LED hovedlys, da har du glemt at man må komme til ytelsesparitet om man skal sammeligne, så en erstatningsmodul som bare bruker LED må ha tilsvarende mer LED lyskilder for å matche det kombinerte LED/Laser hovedlyset. M.a.o. tar du bare bort lasermodulen er ikke det du sitter igjen med sammenlignbart. Man må da samtidig heve ytelsen på LED hovedlyset for å komme dit med tilsvarende økt bruk av fosforbelegg. Jeg tenker den praktiske grunnen til at de faser det ut er at konkurrerende teknologier med mer kompleks optikk som kan kompensere for større overflate på lyskildene er i ferd med å bli mer tilgjengelig og rimeligere.

Du har m.a.o. ingen anelse og tyr til hersketeknikker når du ikke er i stand til å argumentere saklig. Hvis du vil ha troverdighet trenger du å gi en saklig begrunnelse for påstandene dine, og om du gjorde en antagelse som viste seg å ikke holde som f.eks å anta at man mindre fosfor å resirkulere ved å flytte det fra et target for en laser til å bli coating på en LED (Kanskje fordi du ikke innså at det er det eksakt samme matrialet som gjør hvite LED hvite) så bør du heller innrømme det fremfor å gjøre blundere som du nå akkurat gjorde.

Jeg skjønner ikke hva du mener er besparelsen her. Bruker du LED istedet er de også kledd med fosfor. Om du tar sikte på å matche disse lyskildene med LED via overlappende optikk (som man kan) må man ha tilsvarende mer LEDs og tilsvarende mer fosfor. Du sparer ikke på bruken av fosfor. (Ikke at jeg vet at disse beleggene er noe vesentlig problem)

LED bruker også fosfor. Hvite LED er egentlig Blå/UV LED med et fosforbelegg

Laserlys er fortsatt med. De er et andre trinn av fjernlysene på utstyrte biler. De går på kun via automatikk. Laserlys er ganske like i virkemåte som en lysdiode, de består av en blå/UV laser som belyser et fosforbelegg som så i sin tur lyser opp p.g.a. laserpumpingen til et hvitt lys. Det er m.a.o. ikke laserlys (I.e. koherent lys) som kommer ut av lyskilden. Fordelen er at mens en lysdiode legger fosforbelegget rett på toppen av den aktive lyskilden kan laseren fokusere på fosfor et stykke unna. Det betyr i sin tur at arealet av lyskilden ikke lengre er avhengig av maksimal termisk belastning på det aktive lysgenererende elementet (Diode/laserdiode) og kan dermed bli mye mindre for samme mengde lys. (Fosforbelegget tåler mye mer varme enn en diode) Det gjør i sin tur at optikken som så former lyskjeglen kan produserer en mer presis lyskjegle og dermed kan fungere på lengre avstand.

De ender gjerne med å få kraftig redusert nyttelast for å kunne registreres som personbil som kan kjøres på klasse B sertifikat. Dette er et temmelig lite marked av spesiellt intresserte så bilene er gjerne USA spec biler som blir ombygd i europa for å kunne godkjennes. Dyre, og egentlig ikke veldig praktiske biler M.a.o. Det finnes en håndfull F150 og lignende biler i norge, men dette er jo ikke noe man ser til vanlig. Mindre pickuper som ford raptor o.l. passer bedre i europeisk trafikk.

Nå er grensesnitt og plugg blitt standardisert og de er i ferd med å måtte gi åpen tilgang til laderne, så da er ikke lading noen vollgrav for å begrense utbredelse av andres elbiler lengre, da er det heller ikke noe stort poeng i å bygge ut noe mer.

Det har jo ingenting med PTC å gjøre. Den slags feildesign vil slå ut uansett hva slags last du har feilet å designe riktig til

Du kan ha PTC som eneste varmekilde, men i hovedsak har vi PTC som supplement når varmepumpen ikke kan flytte nok varme, noe som skjer langt raskere når det blir kaldt. PTC trenger ikke noe komplisert regulering. En enkel lavfrekvent av-på regulering er nok. Det er nettopp det som er så bra med PTC, de er selvregulerende. Når de når designtemperatur så stiger resistansen (I.e. positiv termisk koeffisient) raskt noe som begrenser strømmen og gjør at de ikke lenger omsetter vesentlig effekt og blir dermed ikke varmere. M.a.o. selv om du lar spenningen stå på går det helt fint (selv om kanskje kupeen blir litt varm). Dette I motsetning til å bruke f.eks kopper eller aluminiumvindinger hvor du må ha rask regulering målt tett på vindingene for å begrensse strømmen for å unngå at temperaturen stiger for mye. Spesiellt kritisk blir dette i en permanentmagnetmotor siden alt ved 70C kan permanentmagneter begynne å miste koherens (og dermed slutte å være magnetiske permanent)

Jeg er ikke bekymret for at det skal bli for varmt. Jeg regner med de har tatt tilstrekkelige aktive og passive tiltak for å hindre avvik noe en PTC oppnår inherent fysisk helt uten avbøtende tiltak. Slike tiltak er ikke gratis, hverken for kostnad eller for vedlikehold. Du kaller det genialt, jeg kaller det overengineering, og slikt tenderer til å straffe seg. Jeg merker meg at få, om noen andre, har valgt å kopiere denne 'geniale' løsningen. (Og det er jo ikke slik at det er noen mystisk eller vanskelig teknologi ute og går, å stalle en motor har vi kjent til i over hundre år) Og som jag sa ovenfor PTC er en primær varmekilde og har en komplementær rolle ovenfor varmepumpen. Å sammenligne med den er meningsløst. Ingen her sier at varmepumpe ikke er en god ting. Det er forøvrig ikke varmepumpen som flytter varme fra motorene, det er det vannkretsen som gjør. Varmepumpen han høste varme fra denne kjlekretsen, men som til sist går varmen i kjøleradiatorene.

PTC er ikke noe man har istedet for varmepumpe den er et komplement. PTC er en primær varmekilde, tilsvarende til hvordan tesla bruker motorene som resistive varmeelementer som primære varmekilder når varmepumpen ikke har høy nok utetemperatur til å hente varme. PTC er pålitelige nettopp fordi de er selvbegrensende. De vil aldri bli for varme side temperaturkoeffisienten er så høy i transisjonsområdet at elementet inherent begrenser strømmen. PTC er altså en rent passiv løsning for å produsere varme av strøm som verken kan overopphete eller har bevegelige deler som kan feile. Om de feiler p.g.a. temperatursvingninger er de simpelten feilkonstruert.

Prising og kostnad er to helt forskjellige ting. Du bør ikke prøve å avlede det ene fra det andre. Så er det også andre kompromisser enn kostnad som betyr noe f.eks pålitelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet.