Gå til innhold

Har viet endel tid til David Lynch sine filmer, er ikke imponert


olemedkrutt

Anbefalte innlegg

Har tvunget meg igjennom Eraserhead, Lost Highway, Mullholland Drive, Rabbits og Elefantmannen.

Har hørt mye bra om David Lynch, men fatter ikke hvordan folk kan rate disse filmene så bra på imdb.com.

 

Skal innrømme at Elefantmannen var en ganske gripende film, men alle de andre der var bare helt uforståelige og kjedlig. Men det var vel det som var meningen også, at vi ikke skal forstå noen ting? Jeg kommer sannsynligvis ikke til å se flere filmer av David Lunch, og jeg skjønner ikke hva det er som gjør at folk liker filmene hans.

 

Hva er det som er så bra med filmene til David Lynch?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lynch prøver (etter hva jeg har hørt) å få filmopplevelsen til å minne mest mulig om en drømme/mareritt-tilstand, og da er det jo ikke spesielt viktig med den konvensjonelle narrative strukturen. Om filmene er bra eller ikke er derfor vanskelig å si konkret, når det kommer til noe sånt kan man egentlig ikke være objektiv i det hele tatt.

Personlig liker jeg de filmene jeg har sett av ham, de er spennende og gripende, og utvilsomt spesielle opplevelser - og jeg synes virkelig han lykkes med å skape en drømmeaktig følelse.

Det sagt så har jeg ofte tatt meg selv i å tenke "hvordan bedømmer man dette?" eller "hvordan kan noen si at Lynch er en god regissør?", og jeg er generelt skeptisk til surrealisme, spesielt hvis det ikke har en klar funksjon (men drømmer er jo strengt tatt surrealistiske, og er derfor et element i filmene hans av en god grunn). Men det er jo trist hvis man bare kan bedømme hvor god en film er utifra en fast mal.

Lynch er ingen favorittregissør her i gården, men jeg kan ikke benekte at jeg har blitt bergtatt av enkelte sekvenser i filmene hans. Så at jeg en gang kommer til å se meg gjennom alle (lang)filmene hans er temmelig sikkert. Men Lynch er definitivt smak og behag, og jeg klandrer ingen for ikke å like ham.

Lenke til kommentar

Koser meg med det absurde i Lynch. For meg ble det et lidenskapelig forhold som startet med Twin Peaks. Filmene hans er herlig uortodokse og det er flott å ha noe å gruble over. Inland Empire falt ikke helt i smak. Lost Highway og Blue Velvet koste jeg meg med, Eraserhead var gjenskapte noe sykt som kun mine mest skremmende og merkelige drømmer klarer. The Elephant Man var veldig utradisjonell for Lynch men uansett en knall film. Men det er jo sært, det tror jeg man ikke kommer utenom. Jeg pleier å være ganske ignorant og uinteressert i det filmtekniske, men med Lynch så våkner også denne interessen. Sansene våkner. :)

Lenke til kommentar

Elsker Lynch-filmer. Favorittene må være Inland Empire, Lost Highway og Fire Walk With Me. Det er bare noe med stemningene han skaper og energien han får frem i skuespillerne som fascinerer meg. Pluss at mannen er gal. Har klart å ture meg igjennom kortfilmene hans. Snakk om mareritt (i positiv forstand).

Lenke til kommentar

Jeg hater surrealistiske flinkisfilmer som filmviterhorene opphøyer til gudestatus. Men, jeg synes David Lynch er et narrativt geni og en visuell kunstner av aller høyeste grad. Det er så utrolig befriende å drite i alt man har lært om moderne fortellerkunst og si;

"Nå skal jeg se en film i 2-3 timer. Jeg kommer høyst trolig ikke til å skjønne noe som helst, men det gjør absolutt ingenting, da det hele er så utrolig vakkert presentert."

 

David Lynch er mitt (popcornhoren LarsP) skjelett i skapet.

Lenke til kommentar

LarsP sa det vel egentlig så bra at jeg ikke trenger å tilføye noe særlig. Jeg har sansen for Lynch, og synes at filmene hans (de som jeg har sett) byr på helt spesielle og severdige opplevelser selv om jeg gjerne blir vippet fullstendig av pinnen mtp. hva som faktisk foregår (særlig i Lost Highway og Inland Empire var dette tilfelle). Og Twin Peaks er tidenes beste TV-serie.

Lenke til kommentar

Trådstarter skal nå ha kudos for å vie tid til å prøve ut noe nytt og annerledes. Er ikke alle som er villig til de, enten man er "filmelitistisk" eller en "popcornhore" :)

 

Lynch kunne nok helt sikkert gjort en stor karriere på å lage film utifra "normen", The Elephant Man er jo et tegn på det. Men mannen har muligens skjønt at man nok kun lever en gang og sier "fuck all" og lager ting som han vil det skal være. Kompromissløst. Noe som er fint, syntes det er endel integritet i verkene hans. :)

Lenke til kommentar

Mulholland Drive er enkel å sette på plass kronologisk når man først leser seg opp litt. Selvsagt er det (som det alltid er i Lynch-filmer) en del ting som det ikke er meningen å finne ut av, man skal gi det sin egen mening. Men for de som er forvirret angående Mulholland Dr: imdb FAQ (spoilers!)

 

Husk at

Betty og Diane brukes om samme person, Naomi Watts' karakter.

 

Lenke til kommentar

Mitt første møte med Lynch var i serien Twin Peaks. Karakterene var gjennomtenkte og hadde personlighet, dialogen meget bra, handlingen meget bra og så videre, men på mange måter var det ikke noe særlig spesielt. Bortsett fra at en fyr etterforsket et mord var det på mange måter en vanlig såpe-serie. Men så var det jo Lynch, så etterhvert begynte ting å "skli litt ut". Et godt styke ute i frøste sesong begynte det å bli litt surrealistisk, og andre sesong var like forvirrende som første var normal. Men likevel var det enkelt å følge handlingen da det var så bra gjennomført hele veien.

 

Jeg har hele serien på DVD og så den for ikke så lenge siden, og etter siste episode ble jeg bare sittende og se på skjermen en stund. Maken til mesterverk skal man lete lenge etter. Det er meningsløst om man ser en og annen tilfeldig episode, men ser man alt og får med seg det som skjer blir det så gradvis surrealistisk at man ikke tenker noe særlig over det før det er "for sent". ;)

 

Filmene hans er mye av det samme, men naturligvis går det mye raskere. De fleste starter svakt, men bygger seg opp og glir over surrealisme og får deg til å tenke. Selv mener jeg at man må se filmen fra start til slutt og følge med hele veien, men gjør man det er det absolutt verdt å se og lett å følge handlingen. Å forstå handlingen er noe annet... :p

 

Men Lynch-filmer er som alle andre filmer, de passer ikke for alle. Noen liker romantiske komedier. Noen liker hjernedød action, og andre liker seige, klassiske filmer uten noe særlig action. Andre igjen liker filmene til Lynch. ;)

Lenke til kommentar

David Lynch er nok ikke akkurat regissøren for folk flest, for å si det slik. Twin Peaks var f.eks. populær i starten, da den bortimot var en vanlig krimserie, men tidlig i sesong 2 ble jo morderen avslørt, og hele opplegget gled over i mer typisk Lynch-aktige greier med drømmesekvenser og baklengssnakkende dverger. Dette ble nok for sært for Hvermannsen, og serien ble tatt av plakaten. Men som thecrow77 sier så kan jo serien nytes på DVD. :)

Lenke til kommentar

Jepp. Tv-selskapet ABC fikk mange brev fra seere som mistet tålmodigheten, og de tvang Lynch til å avsløre morderen.

Ryktet er vel at han mistet interessen etter dette, og var lite involvert i sesong 2 før den aller siste episoden, selv om han satt og gaulet som Gordon Cole i noen scener.

Lenke til kommentar

Det kan du si, med Laura-drapet drev de forsåvidt på med et veldig betent tema men gjorde det nesten tv-vennlig gjennom å bringe inn elementer fra åndeverdenen. Jeg tror ikke Black Lodge og de tingene ble forklart på noen spesielt meningsfull måte, men kanskje man må følge veldig nøye med.

Syns forøvrig noen av de intense sekvensene i Fire Walk With Me er Lynch på sitt beste bilde- og lydmessig, f.eks i bilen utenfor verkstedet og i togvogna.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...