Vil fullformat bli billigere de neste årene?

[DawnDusk]

Hei!

 

Jeg er ivrig å ta bilder, og bruker mest normallinser - nå Canon 17-55 IS. Men har sett at 24-70mm og 24-105mm er to veldig fine objektiver for samme bruk - bare med fullformat kamera.

 

Derfor spør jeg: Vil fullformat bli billigere i fremtiden, slik at man kan bruke disse fine objektivene på et "rimelig" kamerahus? I hvert fall under 10 000kr for huset?

[PMnormal]

Nei, så langt kommer de ikke til å synke på en stund, eller noensinne for denslags skyld. Siden prisforskjellen på crop og fullformatsensorer fremdeles er store, så er det grunn til å tro at forskjellen fortsetter å være der. Mindre etter hvor billig de blir begge to, men fremdeles omtrent samme prosentforskjell. Det betyr at de kommer til å forbeholde fullformatsensorene til semipro eller pro-modeller. Slike forskjeller i pris kan virke som småpenger når vi tenker i liten målestokk, men når det produseres millioner av kameraer så betyr det mye. Så små forskjeller som plast og stål (noen øre forskjell) har mye å si i masseproduksjon, noe en økonom som besøkte oss glemte å ta med i beregningen. Slik har det vært siden syttitallet.

 

Det vil i fremtiden fortsatt være slik at cropsensor regjerer markedet under 10k. Forskjellen blir at den optikken som utvikles eksklusivt for cropsensor ikke kommer til å være high end orientert slik som f.eks. Canon EF-S 17-55 IS. Ikke det at den kommer til å forsvinne, for det gjør den ikke. Den kommer nok både som MkII og MkIII med tiden, men det kommer neppe tilsvarende modeller fra Canon som er helt nye design. Men det tar kanskje litt tid før de kommer til å slutte å lansere nye superobjektiver til crop, men det er allerede en stund siden sist.

 

Systemene kommer til å fortsette slik de er i dag, men crop kommer sakte og sikkert til å få litt mindre status. Det blir som MP3 i forhold til mer oppløste formater som CD eller 24bit. Noe for de avanserte og noe for allmuen. De fleste tilhører allmuen, og sparer Canon hundre millioner på å spare 100 kroner pr. kamera gjør de selvfølgelig det. Det er god bedriftsøkonomi i det.

[Vegard_]

Det vil nok skje, men ikke i nærmeste framtid. Nå ligger jo 5D under 13 000,-

Men det vil nok ta litt tid før vi ser modeller med veil. pris på det nivået. Men jeg tror ikke at cropformatet vil forsvinne, mest fordi kvaliteten er utmerket allerede sånn som den er idag.

 

Men det vil bli spennende med sonys budsjett-fullformat.

[PMnormal]

5D ligger kun på 13.000 fordi det er i en presset posisjon og en snart utgående modell. Ok, muligens at de kommer til å sluttselge en modell for 10.000 i fremtiden, men de kommer fortsatt til å holde et skille ved rundt 10.000, som de har gjort i 20 år. Den ser ikke ut til å forandre seg mye med tiden.

 

Edit: Vi må se kamerapriser og utvikling i forhold til historien også, og ser du nøye etter er den en empiri å støtte seg til når det gjelder prispolitikk. Sett bort fra i perioden frem til og med Canon Eos 10D og Nikon D100. De var de billigste modellene men likevel dyre fordi digital slr var for dyrt til å lanseres for massene enda.

Endret 19. juli 2008 av PMnormal

[Kjetil-H]

Hm. Hvis jeg får vri på spørsmålet ditt litt, kan jeg godt svare at formatet (eller sensorer i formatet) ikke blir eller vil bli billigere utover de (små) fordelene større produksjon og mer effektive produksjonsmetoder vil gi (dette kan ikke sammenliknes med produksjon av flashminne eller prosessorer, da størrelsen og dermed antallet sensorer pr. wafer er konstant). Det som er i ferd med å skje er at fullrammebrikker blir tilgjengelige i semiprohus (D700/D300, 5D/30D, A900/A700), slik at den delen av prisen senkes betraktelig. Vet ikke hva prisen for en pent brukt 5D havner på når oppfølgeren kommer, men det skulle bli mulig å skaffe et fullrammehus for 10k relativt snart. Siden kostnaden på 35mm-brikker er såpass høy alene tror jeg at et 400D-klasse hus vil virke noe ubalansert, men tiden vil vise..

[Simen1]

Nei, så langt kommer de ikke til å synke på en stund, eller noensinne for denslags skyld. Siden prisforskjellen på crop og fullformatsensorer fremdeles er store, så er det grunn til å tro at forskjellen fortsetter å være der. Mindre etter hvor billig de blir begge to, men fremdeles omtrent samme prosentforskjell.

Prisen på sensoren er neppe noen grunn til at de skal forbli dyrere. Det har nok mer med markedssegmentering å gjøre.

 

Prisen på sensorer er omtrent proporsjonale med arealet. Nikon D40 har vært solgt for 2500 kr i Norge. La oss for enkelhets skyld si at sensoren utgjør 40% av produksjonskostnaden på kameraet. En fullformat sensor er ca 1,5² ganger større. Dvs. at produksjonskostnaden på sensoren ville økt med 2,25 ganger dersom man puttet inn en fullformatsensor i D40 uten å gjøre noen andre endringer. Dvs. at utsalgsprisen ville økt fra 2500 til 3750 kr. Med andre ord: Kostnaden for sensoren er ikke den ene faktoren som gjør fullformatkameraer dyrere. Selv om man tar med litt ulinearitet i pris/areal.

 

Andre faktorer som trekker opp prisen på fullformat (vs crop) er større og dyrere pentaprisme, speil og lukker, samt at det segmentet ønsker mye mer byggekvalitet, bedre/raskere elektronikk osv. I tillegg har man den kunstige markedssegmenteringen. F.eks har 5D rast 40% i pris på et år. Ikke fordi produksjonskostnaden har sunket så mye men på grunn av pristaktikk. Canon tjener selvsagt fortsatt penger på hvert 5D-salg så prisfallet på ~9000 kr er et dropp i fortjeneste. 5D var(er?) altså priset ut i fra taktikk og ikke kostnad.

 

Hadde produsentene ikke tenkt taktisk så tror jeg de fint kunne lansert fullformatkameraer i prisklassen 7-8000 kr, (men da med et lavere kvalitetsnivå på hus og elektronikk enn 5D)

[Kjetil-H]

Hvorfor er konstnadene proposjonale med arealet hvis doblet areal både senker antall sensorer pr wafer og dobler sjansen for at en sjansen for at en gitt sensor skal være printet på skadet silikon? Mener f.eks Thom Hogan bruker å foreslå at prisforskjellen mellom aps-c og ff er nærmere en tidobling..

[Simen1]

Med de sensorstørrelsene vi snakker om her så er feilprosenten så lav at det er nært lineær skalering av pris vs. areal.

 

Du har rett i at det ikke er helt lineært. Det var en ikke grov forenkling i regnestykket mitt.

 

Den tidoblingen du siterer Thom Hogan på mener jeg er helt på bærtur. Hvis det hadde vært sant så ville feilprosenten på APS-C -sensorer vært vanvittig høy og mellomformatsensorer praktisk talt umulige å lage.

____________________________________________________

 

Hvis 10% av APS-C sensorene må kasseres og man dobler arealet så må man kassere omtrent 19% av de dobbelt så store sensorene. Produksjonskostnaden for den dobbelt så store sensoren vil da bli 2,2 ganger så høy.

 

Hvis 50% av APS-C sensorene må kasseres og man dobler arealet så må man kassere omtrent 75% av de dobbelt så store sensorene. Produksjonskostnaden for den dobbelt så store sensoren vil da bli 4 ganger så høy.

 

Hvis 80% av APS-C sensorene må kasseres og man dobler arealet så må man kassere omtrent 96% av de dobbelt så store sensorene. Produksjonskostnaden for den dobbelt så store sensoren vil da bli 10 ganger så høy.

____________________________________________________

 

Feilprosenten på APS-C sensorer vil jeg anslå er rundt 10%. Dvs. at antagelsen om lineær skalering opp til fullformat er relativt nøyaktig (2 =~ 2,2). Fra fullformat opp til mellomformat øker unøyaktigheten i det utsagnet men det er fortsatt ikke i nærheten av Thom Hogans påstand om 10 ganger så dyre sensorer.

 

En annen ting er at større sensorer gjerne har større pixler. Større pixler åpner for produksjon med litt større prosessteknikk. F.eks 90nm i stedet for 65nm. Det er noe som senker feilprosenten og dermed trekker regnestykket mer i retning av en lineær skalering.

[Gunderz]

Simen tar feil når han sier at en sensor 2 med et areal som er 2,25x større enn sensor 1 også vil være 2,25x dyrere. Simen har tatt utgangspunkt i en ideell verden hvor de produserte sensorene ikke har feil, i et slikt tilfelle vil prisen på sensorene i absolutt bestefall være 2,25x dyrere. Dog er dette usannsannsynlig siden waferene er runde og ikke kvadratiske eller rektangulære. Runde wafere betyr at man «mister» en del sensorer langs randen av waferen(silisiumskive). Så hvis sensor 2 er 2x større(sett i forhold til areal) enn sensor 1 betyr ikke dette at man får halvparten så mange av sensor 2 på waferen(gitt at waferen har samme størrelse), man vil få færre. En større wafer betyr at man "mister" færre sensorer langs randen av waferen. Sensor 1 vil også ha tap langs randen waferen, men siden sensor 1 er mindre enn sensor 2 vil tapet her bli lavere. Hvis størrelsen på waferen går mot uendelig vil også antall av sensor 2 i forhold til sensor 1 gå mot ½, altså at man vil få halvparten så mange sensor 2 i forhold til sensor 1. Dette bildet viser litt hva som mener med at man «mister» sensorer langs randen av waferen: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...is_8_Zoll_2.jpg Generelt er det gitt en formel som kan gi et overslag på antall sensorer/chiper man kan få på en wafer:

 

N=pi(r^2/A - 2r/sqrt(2A))

 

Det andre leddet er antall sensorer/chiper som man mister langs randen av waferen. Som man ser er antall sensorer/chiper man får avhengig av arealet på wafer(gitt ved radius r i formel) og arelaet på sensor/chip. Større areal på sensor/chip => "mister" flere sensorer/chiper. Større wafer => "mister" færre sensorer/chiper. Trenden generelt ved halvlederproduksjon er at man ønsker å bruke så store wafere som mulig slik at man får flere sensorer/chiper per wafer, kostandene per sensor/chip går dermed ned. Problemet er produksjon av waferene og produksjonsmaskineriet for halvledere. Det er selvfølgelig hele tiden en teknolgisk utvikling og det blir lagt ned mye arbeid og penger i forskning og utvikling når det gjelder forbedring og optimalisering av produksjon av halvledere. Men å oppgradere produksjonsmaskineriet eller i verste fall bytte det ut for at maskineriet skal ha mulighet til å ta 8" wafere istedet for 6" wafere er dyrt, kanskje utrolig dyrt.

 

Den andre feilen Simen har gjort er at han ikke har tatt høyde for at av antall sensorer/chiper som blir produsert på en wafer må et antall x av de forkastes fordi de har feil. Det er i hovedsak tre kilder til feil: urenheter/feil i silisiumet, produksjonsmetode/toleranser og elektriske feil. Disse feilene er generelt jevnt fordelt utover silisiumwaferen, men kan også ha områder med høyere "konsentrasjon" av feil. En sensor 2 med 2x så stort areal som sensor 1 vil derfor ha en større sannsynlighet for å ha en feil og har dermed større sannsynlighet for at den må vrakes. I starten av en ny produksjonsprosess eller oppdatert produksjonsprsosess(f.eks fra 64 nm til 45 nm eller endring i produksjonsreglene) vil feilraten for sensorene/chipene på en wafer være høyere enn med den gamle produksjonsprosessen. Etterhvert vil produksjonsprosessen bli forbedret og optimalisert og feilraten går nedover. At feilraten går ned betyr at det blir billigere å produsere sensorene/chipene siden færre må forkastes.

 

Det eg skal fram til er at det ikke er dobbelt så dyrt å produsere selve sensoren/chipen selv om den er 2x større enn en anna sensor/chip. "Tap" rundt randen av waferen og antall sensorer/chiper som må forkastes pga feil gjør at prisen for sensor 2 blir høyere enn 2x prisen for sensor 1, kanskje den blir i størrelsesorden 3-5x dyrere. At en FF-sensor skal være 10x dyrere å produsere enn en crop sensor ser jeg som direkte usannsynlig per idag. Det kan kanskje ha vært tilfellet for et par år siden, men per idag tror jeg ikke det pga forbedring i produksjonsprosessene.

[kaian]

Det sentrale i spørsmålet ditt er vel om du skal begynne å samle glass med tanke på å kunne bruke det på fullformat seinere?

 

Den store kapitalkostnaden er glass. Det vil det alltid være. Den store utviklingen skjer på elektronikken, selv om det også skjer mye med optikken.

 

Min strategi er å klare meg med et rimelig hus, og langsomt legge meg opp en samling kvalitetsopptikk. Med ulike mellomrom kan jeg bytte det rimelige huset med et nyere eller med et bedre brukt, og fortsette å legge pengene i objektiver jeg slett ikke har råd til, egentlig.

 

Fullformat vil bli billigere å produsere, om ikke de havner i rimelige kameraer på en stund. I hvertfall vil de bli mer tilgjengelige som brukt til en veldig hyggelig pris... Virkelig god optikk blir ikke så mye billigere selv om det er brukt.

 

Det er en liten mulighet selvfølgelig for at man om fem-ti år plutselig kan produsere plastopptikk billig som går i sirkler rundt dagens beste glass, men jeg tviler. Men skjer det så har jeg kasta bort en del penger. Ellers har jeg vunnet.

[PMnormal]

Når vi ikke har klart å konstruere og lage noe optisk bedre enn de klarte for 60 år siden så er det grunner til å tenke at det finnes en grense for hvor god optikk kan bli med glass. Men plast tror jeg ikke er veien å gå for å få det bedre til.

[arela]

Når vi ikke har klart å konstruere og lage noe optisk bedre enn de klarte for 60 år siden så er det grunner til å tenke at det finnes en grense for hvor god optikk kan bli med glass.

 

Ser ut til å være på tilbehørs siden forbedringspotensialet er.

Tenker VR og AF og hva som måtte komme.

De må nok jobbe svært godt med coating etc for å presse fram noe vesentlig bedre en hva som finnes.

 

Når det gjelder priser på fullformat, så vil vel utvalget bli bredere.

Det vil gi noen billigere modeller, kanskje ned mot 10000 som PMnormal nevner. Men når det gjelder de ypperste, vil vel D4 koste omtrent det samme som D3 og D2 før der - men med litt ekstra!

 

Når det gjelder sensor og kostnader, så innbiller jeg meg å ha hørt at hardware kostnaden er mikroskopisk i forhold til software delen.

[seriksen]

Mener Gunderz hadde et bra svar når det gjelder prisen på Fullframe vs mindre sensorer, men eksakte forskjeller er det nok bare produsentene som kjenner.

 

Personlig tror jeg det er fullt mulig å selge et FF-kamera under 10000, men spørsmålet er mer når noen vil gjøre det. Årsaken til at FF er så dyrt i øyeblikket er jo ikke bare sensorkostandene, men hele kameraet skal skaleres til FF. Da tenker jeg ikke på deler som speil og pentaprisme. Det finnes jo filmbaserte kameraer (som nødvendigvis er fullframe) til latterlig lave priser sammenlignet med digitale speilreflekser.

 

Da fullframe først ble lansert hadde elektronikken nok å gjøre med de 11 megapikslenne den første Canon 1D, og hvis du ligger på bleeding edge på alle områder: sensor, elektronikk, bufferminne, byggekvalitet osv blir det nødvendigvis dyrt. Da 5D kom var elektonikken mer på høyden og samme Digit II prosessor som satt i 20D greide å håndtere 5D, i hvertfall med 3bps.

 

I dag ser vi at Canon 450D og Sony A-350 klarer samme eller høyere oppløsning enn 5D i entry level modeller, og her er mitt poeng. Hvis man var villig til å putte en fullfram sensor, med f.eks 16MP inn i et kamerahus med entry level byggekvalitet, begrenset antall bilder per sekund og bruke alle standardkomponenter med så små endringer som mulig burde 10000 i utsalgspris være mulig. Men spørsmålet er hvor stor produksjonskapasitet det er på fullframe senorer. Hvis man kan selge alle som produseres i kamerahus til 20000 eller 30000, hvorfor skulle man da lage et til 10000?

 

Så jeg tror det er så enkelt at når det lages flere fullframe sensorer enn det man kan selge til dagens priser så vil prisene synke.

 

Og til PMnormal: Er ikke optikken bedre i dag enn for 60 år siden? Jeg er ikke enig i det. Det finnes selvfølgelig gamle objektiver som er veldig bra optisk, men hvis du ser på optisk kvalitet i standardoptikk så mener jeg du vil se en stor forbedring. Kanskje mekanisk kvalitet har blitt dårligere, men optisk kvalitet er mye bedre, spesielt på zoomer. Og all forbedring er ikke tatt ut i bildekvalitet, men også pris, størrelse på objektiver, zoomområde osv er (i hvertfall for meg) viktige parametere når det det gjelder valg av optikk.

 

Når vi ikke har klart å konstruere og lage noe optisk bedre enn de klarte for 60 år siden så er det grunner til å tenke at det finnes en grense for hvor god optikk kan bli med glass. Men plast tror jeg ikke er veien å gå for å få det bedre til.

[k.n.b]

Jeg tok et EEU-kurs i VLSI-konstruksjon en gang i verden, og må si at Gunderz faktisk har et poeng her. Arealet av en FF/FX-chip har en kostnad, Simen1's matematikk forekommer meg en smule "kjapp". Det er klart at sw har en pris, dette er jo rene "man-hours". Men hw har faktisk en ikke ubetydelig kostnad det også.

[Simen1]

Simen tar feil når han sier at en sensor 2 med et areal som er 2,25x større enn sensor 1 også vil være 2,25x dyrere.

Jeg har ikke påstått at det er nøyaktig lineært. Jeg påpekte at det var en forenkling og da synes jeg det blir drøyt å stemple det som direkte feil. Unøyaktig slik jeg sa ja, men ikke direkte feil.

 

Poenget ditt med kanteffekten er godt. Det er også et bidrag som gjør regnestykket mitt mer unøyaktig, men ikke spesielt mye. Selv med FF-sensorer så er det trolig bare 5-10% som forsvinner på grunn av kanteffekten. (Du kan jo sette inn tall i lingninga di og få ut en nøyaktig prosentandel.)

 

Den andre feilen Simen har gjort er at han ikke har tatt høyde for at av antall sensorer/chiper som blir produsert på en wafer må et antall x av de forkastes fordi de har feil.

Les innlegget mitt på nytt så ser du at jeg faktisk tar høyde for det.

 

Det eg skal fram til er at det ikke er dobbelt så dyrt å produsere selve sensoren/chipen selv om den er 2x større enn en anna sensor/chip. "Tap" rundt randen av waferen og antall sensorer/chiper som må forkastes pga feil gjør at prisen for sensor 2 blir høyere enn 2x prisen for sensor 1, kanskje den blir i størrelsesorden 3-5x dyrere. At en FF-sensor skal være 10x dyrere å produsere enn en crop sensor ser jeg som direkte usannsynlig per idag. Det kan kanskje ha vært tilfellet for et par år siden, men per idag tror jeg ikke det pga forbedring i produksjonsprosessene.

Jeg har forsøkt å sette tall på det. Mine vurderinger tilsier at FF er ca 2,6-2,9 ganger så dyrt å produsere som APS-C. Inkludert kanteffekten og økt feilprosent.

 

Vi kan sikkert fortsette å flisespikke på desimalene her, men hovedpoenget mitt er at produksjonskostnaden for sensoren ikke er den ene store forklaringen på hvorfor FF-kameraer er dyrere enn APS-C kameraer.

 

Ellers så er det ikke nevneverdig med motivasjon for å krympe produksjonsteknikken (90n, 65nm osv) på kamerasensorer. Man kan jo ikke krympe sensoren og får dermed heller ikke flere brikker per wafer av det. Motivasjonsfaktorene er ganske annerledes og ikke sammenlignbare med f.eks prosessorindustrien.

 

For moroskyld kan jeg nevne at ram er de brikkene som er billigst per areal. Man får ganske mange kvadratcentimeter silisium per hundrelapp.

[PMnormal]

..., men spørsmålet er mer når noen vil gjøre det. Årsaken til at FF er så dyrt i øyeblikket er jo ikke bare sensorkostandene, men hele kameraet skal skaleres til FF. Da tenker jeg ikke på deler som speil og pentaprisme. Det finnes jo filmbaserte kameraer (som nødvendigvis er fullframe) til latterlig lave priser sammenlignet med digitale speilreflekser.

 

...

 

Og til PMnormal: Er ikke optikken bedre i dag enn for 60 år siden? Jeg er ikke enig i det. Det finnes selvfølgelig gamle objektiver som er veldig bra optisk, men hvis du ser på optisk kvalitet i standardoptikk så mener jeg du vil se en stor forbedring. Kanskje mekanisk kvalitet har blitt dårligere, men optisk kvalitet er mye bedre, spesielt på zoomer. Og all forbedring er ikke tatt ut i bildekvalitet, men også pris, størrelse på objektiver, zoomområde osv er (i hvertfall for meg) viktige parametere når det det gjelder valg av optikk.

Jeg holder naturligvis zoomer utenfor i den betraktningen, i og med at det den første kom i 1959. Og det som er det skarpeste og mest oppløste normalobjektivet på markedet i dag er Voigtländer Heliar 101 50mm f/3,5. Det er et objektiv som er laget i ltd edition på 2000 eksemplarer for å feire Heliar-prinsippets 101-årsjubileum. Og det var i 2001. Det betyr altså at den skarpeste femtimillimeteren i dag (med mulig unntak av Olympus makro, men det er ikke normalobjektiv på noen systemer) bygger strengt på en 108 år gammel konstruksjon, hence den lave lysstyrken. Er det noen som på alvor kan hevde at vi har utviklet oss langt siden 1900 innen fastoptikk?

 

Trodde dere at den normaloptikken for et småbildeformat laget i vårt årtusen er en modernisert 108 år gammel konstruksjon? Og trodde det var gammelt? For ti år siden var CZ Contax Planar 50/1,4 regnet som den skarpeste femitimillimeteren. Planar ble designet av Zeiss teknikere i 1896. Tessar er fra 1902, og Sonnar er en ren ungsau fra 1932.

 

Jeg tror vi trygt kan si at verden ikke har gått fremover på optikk på 76 år. De prinsippene som var best før andre verdenskrig er fremdeles best. Det er klart at jeg har hoppet over Leitz i min lille oppramsing av prinsipper, men vi vet jo alle at det heller ikke er noen særlig nye konstruksjoner. Det skulle ikke forundret meg om Leonardo DaVinci brukte en Elmar i sitt Camera Obscura.

 

Siden vi stort sett er enige i at zoomer er underlegne i rene optiske kvaliteter, om enn mer fleksible i bruk og gode nok for oss alle hvis kvaliteten er høy nok, så kan jeg fortsatt hevde at det ikke har skjedd noe radikalt på 78 år av optiske konstruksjoner, og det som var high-end for 60 år siden er også high-end i dag. Bare tenk på gammel Contax og Leica-optikk som kan monteres på en Leica M8 med adapter.

 

Den eneste produsent som har bidratt til noe som helst viktig i løpet av de siste 78 år er faktisk en japansk fabrikk. Det var da Pentax introduserte den moderne multicoatingen, men selv den oppfinnelsen bygde på hauggamle ideer.

 

Men det første utsagnet er jeg helt enig i.

Endret 20. juli 2008 av PMnormal

[seriksen]

Jeg holder naturligvis zoomer utenfor i den betraktningen, i og med at det den første kom i 1959.

 

Tror vel egentlig ikke at vi er så veldig uenig. Begrenser du deg til fastoptikk, og da spesielt rundt normalområdet er det godt mulig dine referanser er korrekte (har ingen grunn til å tvile, men har heller ikke oversikt over det området).

 

Det som for meg (fortsatt) blir litt rart er å ekskludere den kanskje største tekniske nyvinningen innen optikk, nemlig zoomen fra betraktningen. Og hva med virkelig lange teler og vide vidvinkler? Asfæriske linser, multicoating, ED-glass og ikke minst CAD gir muligheter man bare kunne drømme om tidligere.

[Coneunofax]

Jeg har lest litt rundt om rykter på nye 5D og fullformat fra Canon. Det er mange som mener Canon vil slippe 2 fullformat. En billig versjon og en dyr versjon. Den billige versjonen vil nok koste mellom 15 000 til 20 000. Fullformat kommer til å bli mer annvendt, men jeg tror ikke det kommer til å nærme seg prisene på de billigere crop kameraene.

[PMnormal]

Det som for meg (fortsatt) blir litt rart er å ekskludere den kanskje største tekniske nyvinningen innen optikk, nemlig zoomen fra betraktningen. Og hva med virkelig lange teler og vide vidvinkler? Asfæriske linser, multicoating, ED-glass og ikke minst CAD gir muligheter man bare kunne drømme om tidligere.

Og likevel finnes det ingen kamera/optikk-kombinasjoner som tar mer rettlinjede bilder enn min 50 år gamle Tessar-Rolleiflex. Multicoating tenkte jeg å nevne, men det handler ikke om optiske konstruksjoner. Og har ikke noe å si for bildet sett bort fra i uheldige situasjoner. Og digitale sensorer, men det er mest teoretisk. Jeg har aldri merket noe til det.

 

ED-glass har hjulpet gamle ideer å bli enda skarpere. Det samme gjelder asfæriske linser, men der er ikke alle enige om hvor god ide det er. En del av dem som bruker superskarp målsøkeroptikk fra Leica foretrekker pre-asfærisk optikk. De er boke-freaks av dimensjoner. men de har jo rett. Så alle disse oppfinnelsene er ganske uinteressant i utviklingen i det store og hele, i og med at det ikke er blitt så mye skarpere i praksis. Min 105 er like skarp som nyere objektiver med både asfæriske linser og ED-glass. Det er forøvrig et Gauss-design, som jeg ikke vet gammelt det er.

 

De hadde altså like skarpe objektiver for 60 år siden. Det er mitt hovedpoeng når jeg skriver at vi ikke har kommet noe lenger siden de dagene. Men det forutsetter at vi sammenligner optikk av høy klasse. Det viktigste som har skjedd er kanskje multicoating, men i praksis betyr det i de fleste tilfeller at man må ha en skikkelig solblender.

 

Men som sagt har zoomer hatt stor betydning for fotograferingen, men de har ikke tilført noen kvaliteter som mer forvrengningsfrie bilder og bedre skarphet. De tegner heller ikke finere, og har ikke finere boke. Derfor mener jeg at det ikke har skjedd noe optisk for å få teknisk bedre bilder når kvaliteten er helt i toppklasse. Og det er toppklassen som viser oss hvor langt vi har kommet, ikke hvor mye bedre de billigere produktene har blitt.