Gå til innhold

Lærere er grådige


Anbefalte innlegg

Har du tenkt på ringvirkningene av noe sånt? Det kan gå sterkt utover de svakeste elevene, miljøet mellom kollegene, et enormt resultatfokus i form av en "puggekultur" som ikke nødvendigvis fører til varig læring hos elevene. Heldigvis er det vel ytterst få som stiller seg bak et slikt forslag, blir litt for enkelt.

 

Jeg tror det er i lærerutdanningen noe må gjøres. En svært stor andel av lærerne vi har i dag går av med pensjon om kort tid. Det er viktig at lærerutdanningen stiller høyere krav enn den gjør i dag (både til inntak og pensum) ettersom mange velger det som løsning ettersom de "ikke visste hva de skulle bli". Læreryrket er altfor komplisert til at det er noe man gjør fordi man ikke fant på noe bedre. Pensumet i lærerutdanningen er forsåvidt også utrolig teoripreget, noe som fører til at fokus på didaktisk kompetanse faller litt i skyggen av tørr teori. Heller ikke det synes jeg er veldig positivt.

 

Det du sier med at en slik ordning kan gå utover lærerkollegaene seg imellom, kan man se på to forskjellige måter, den ene er at lærerene kan blir sure på hverandre, fordi at den ene får mer lønn enn den andre fordi han/hun er flinkere. Ellers så kan det hende at de som liksom skal være "sure" eller hva du prøver å mene kan lære fra de andre, kanskje noe om deres metoder for å lære bort, eller deres meninger om gjøremåten av de forskjellige tingene. Et slikt system går ikke utover de svakeste. et slikt forslag fører ikke nødvendigvis til en større "puggekultur", det kommer an på hvordan lærerene gjør det, samt hvordan elevene mener at den beste læringsmetoden er.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
For å si det slik, tror du virkelig at alle de svakeste elevene er samlet i én klasse?

Nei, jeg vet det. Til tross for at utdanningsloven sier at elever med funksjonshemninger skal integreres i den "vanlige" skolen eksisterer det fortsatt spesialklasser. Om dette er rett eller galt er en annen diskusjon, men faktum er at de eksisterer og med ditt system ville ingen lærer røre de klassene.

Det det virker som om du vil ha er en skole der elevene ikke skal kunne si noe om lærerene

Det er i såfall feil. Allerede i noen av mine første innlegg i min diskusjon med deg sa jeg at det ville vært positivt om elevene fikk mer makt, jeg synes bare ikke de skulle få makt over hvorvidt en lærer skal beholde jobben eller ikke. Og utdanningsloven innrømmer også elevene en viss makt, de skal for eksempel være med på¨å godkjenne utdannigsplanen. Det jeg stiller meg tvilende til er hvorvidt elevene har kompetanse til å bestemme hva slags læremetode som fungerer, noe du ikke har svart på.

Lenke til kommentar
Først av allt er det helt greit at lærere ønsker seg høyere lønn,bedre arbeidsvilkor og fremfor allt høyere status når dem selv drømmer seg tilbake til forrige sekelskiftet da læreren var konge på haugen i byggda(runt 1900).

Etter at å ha pratet med flere av den yrkesgruppen er det dette som går igen.

 

1-de ville ha en fin jobb,høy status og lønn.

2-lærerutdanningen var den eneste "fine" utdanningen de kom seg inn på.

3-De festet i 3-4 år,møtte upp til eksamen en gang i året og bestod.

4-de skriker meget høylytt om sin høyere utdanning.

 

Saken er ju så brutal at for at få allt det dem ønsker burde de valgt et annet yrke.

Her er det kjipe,et fåtal av dem har talent eller iq for at klare det.

 

I en pressed kommuneekonomi er det begrensede budgetter,så visst gi lærene en lønn på 600 tusen så stjeler læreren

skolebøker,frukt etc fra elevene for det er ikke penger igen.

 

Ekke verda kjip a ?

 

No trur eg du fabler litt om kva lønn lærarane har.

600K er det nok berre rektorer på dei aller største skulane i lande som har og då med 20-30 års ansinitet. Den vanlige læraren har langt mindre.

Kan til ekspemel vise til at eg sjølv passerer snart min eigen fars lønnsnivå som førstemanuensis på ein høgskule, han med doktorgrad innan pedagogikk, eg med hovudfag innan informatikk, og då har eg over 35 år igjen av arbeidslivet mitt.

 

Dei problema du skisserer opp er akkurat det høgare lønn og status vil gjere noko med.

Høgare status og meir lønn gir bedre kvalifiserte lærarar og dermed bedre undervisning.

 

Og sånn heilt ærleg, då ein industriarbeider med null ansvar og null utdanning tjener mykje bedre enn læraren som har 4-5 års utdanning og har ansvaret for 20-30 elever. Så føler eg at det er noko gale.

 

Tallet 600 tusen var et tenkt exempel,hypotetiskt eller noe aka lærernens våte drøm.Fakta er at en lærer uten erfaring,praksis starter på 360 000 der omkring, med tanke på resultatene lærene uppnår er det mer enn nok.

Et annet vesentlig poeng når lærerene snakker i det vide og brede om ansveret dem har, at grådigheten demmes stjeler nye bøker og frukt til skolebarn i stramme budgetter "hvis" de ska få f,eks 600 000,hvilket er helt urealistiskt.

Trots allt så leverer de gruppene i samfundet med slike lønninger varene,lærene gjør det ikke.

Lenke til kommentar

Det du skriver, jaxawier, er så lite løsningsorientert og så lite saklig at det er irriterende. 600.000 er ditt tall, lærerne har bedt om en lønnsøkning som er i takt med de andre yrkesgruppene i landet.

 

1. Du sier at lærerne ikke har levd opp til lønnen. Ja vel. Hvorvidt den norske skolen nå egentlig er så dårlig er en annen diskusjon (jeg godtar ikke ubetinget disse PISA-prøvene som en fasit, men det tar vi ikke her). Men sett at det er riktig: Vis først og fremst at det er lærerne som skal ha ansvaret for de dårlige resultatene. Deretter at de fortjener en straff for ikke å ha levd opp. Ta da med i beregningen at lærere lite kan gjøre med direktiver og planer som kommer ovenfra. Skal lærere med mye ansvar ta svien for at gjennomsnittet på landsbasis ikke er godt nok? Er dette et resultat av dårlige lærere, eller noe annet?

 

2. Sett at vi har dårligere lærere, og at vi er på vei inn i en eldrebølge, noe som gjør at vi trenger flere av dem for å ikke svekke skolens status dramatisk senere. Er det en god løsning å senke lønnen (relativt, inflasjonsjustert) i forhold til andre yrkesgrupper? Er skolen tjent med dette? Neppe. Ingen er tjent med det, da det bare vil skape en ringvirkning som gjør at lærerne i framtiden er enda dårligere. Alle de flinke vil velge bort læreryrket. Hurra?

 

3.

at grådigheten demmes stjeler nye bøker og frukt til skolebarn i stramme budgetter

Noe vil det alltid gå utover, når de offentliges utgifter ekspanderer. Men skolen? Nei, det kan ikke du vite. Det kan gå ut over alt fra kulturtilbud, til eldreomsorg, til byråkratene i kommunen sine lønninger i neste omgang. Det som veies opp er hvorvidt det er verdt å dumpe nivået på lærerne kontra et dårligere tilbud et annet sted. Her må det en konsekvensvurdering til som du åpenbart ikke har foretatt uansett.

Lenke til kommentar
Det du sier med at en slik ordning kan gå utover lærerkollegaene seg imellom, kan man se på to forskjellige måter, den ene er at lærerene kan blir sure på hverandre, fordi at den ene får mer lønn enn den andre fordi han/hun er flinkere. Ellers så kan det hende at de som liksom skal være "sure" eller hva du prøver å mene kan lære fra de andre, kanskje noe om deres metoder for å lære bort, eller deres meninger om gjøremåten av de forskjellige tingene. Et slikt system går ikke utover de svakeste. et slikt forslag fører ikke nødvendigvis til en større "puggekultur", det kommer an på hvordan lærerene gjør det, samt hvordan elevene mener at den beste læringsmetoden er.

 

Det jeg mener er at et slikt ekstremt resultatfokus kan gå utover arbeids- og læringsmiljø i form av at skolehverdagen kan bli en konkurranse fremfor en arena for læring. Jeg forstår forøvrig ikke hvordan du så kategorisk kan avslå at et slikt system vil gå utover de svakeste og hvordan det ikke kan risikere å føre til en puggekultur hvor best mulig karakter på neste prøve er det eneste målet. Det er klart at elevene trenger å bli hørt rundt hva de synes er de beste metodene, men du må huske på at klasser er heterogene grupper hvor noen foretrekker tavleundervisning, andre gruppe/prosjekt/temaarbeid osv. Dermed vil det aldri finnes en læringsmetode som passer for alle elevene, men at det med fordel kan varieres og differensieres mer er jeg enig i.

 

Et slikt resultatfokus setter jo også et enormt fokus på resultatvurderingen, og i mange tilfeller er det viktig å også foreta en prosessvurdering, hvor man undersøker hvordan elevene har kommet frem til de målene som blir satt (veien frem er ofte vel så viktig som resultatet). Dette fordi elever i fremtiden forhåpentligvis skal bli skikkede til problemløsning både i hverdags- og arbeidsliv.

Lenke til kommentar
For å si det slik, tror du virkelig at alle de svakeste elevene er samlet i én klasse?

Nei, jeg vet det. Til tross for at utdanningsloven sier at elever med funksjonshemninger skal integreres i den "vanlige" skolen eksisterer det fortsatt spesialklasser. Om dette er rett eller galt er en annen diskusjon, men faktum er at de eksisterer og med ditt system ville ingen lærer røre de klassene.

Det det virker som om du vil ha er en skole der elevene ikke skal kunne si noe om lærerene

Det er i såfall feil. Allerede i noen av mine første innlegg i min diskusjon med deg sa jeg at det ville vært positivt om elevene fikk mer makt, jeg synes bare ikke de skulle få makt over hvorvidt en lærer skal beholde jobben eller ikke. Og utdanningsloven innrømmer også elevene en viss makt, de skal for eksempel være med på¨å godkjenne utdannigsplanen. Det jeg stiller meg tvilende til er hvorvidt elevene har kompetanse til å bestemme hva slags læremetode som fungerer, noe du ikke har svart på.

 

La oss holde oss til virkligheten her. Det finnes spesialklasser på skoler i dag for funksjonshemmede, altså så får disse elevene med nedsatt evne til å lære en spesialbehandling etter hvilken grad av nedsatt lærefunksjon de har. Dette mener jeg er riktig bare for å kommentere det, men det har noe med temaet å gjøre akkurat nå. I "vanlige" klasser med stort sett lærevillige elever er det få funksjonshemmede folk. Under mitt opphold på barneskolen visste jeg ikke om noen "vanlige" klasser som det var funksjonshemmede folk i, på ungdomsskolen kjente jeg heller ikke til noen "vanlige" klasser hvor det var funksjonshemmede folk i, det samme på vidregående studiespesialiserende skole. De som er funksjonshemmede får stort sett spsialbehandling i andre klasser, og det er det som er virkligheten (enda) i Norge den dag i dag. Grunnet det så trenger ikke lærerene å styre vekk fra slike klasser. De har spesiallærere, som stort sett har spesialutdanning for å håndtere slike klasser.

Jeg synes det er et fil ord av deg å bruke ordet "makt", det har liksom ikke så mye å gjøre her, men ordet å medbestemme hva som er bra, hva som ikke er fult så bra, og hva kan man gjøre annerledes er vel bedre. Så du synes at elevene ikke skal ha noe å si i metoden en lærer jobber på, om denne metoden ikke fungerer for den klassen, syes du ikke at de skal kunne komme med forslag i for av anonyme evalueringer av arbeidsmetodene for læreren? Det er jo det som kan gi læreren tanker om hvordan elevene synes at læringen bør være slik at de kan få med seg et godt faglig utbytte. Det er jo det som er hele meningen med skolen, at elever som er famtidens generasjoner skal lære! det er jo elevene som vet best selv hvilken metoder som fungerer for sin egen læring.

Lenke til kommentar
[det er jo elevene som vet best selv hvilken metoder som fungerer for sin egen læring.

Hvorfor det? For å bruke et eksempel: Jeg kjenner min egen kropp rimelig godt, alikevel vet jeg ikke nødvendigvis best hvordan jeg skal behandle den. Og du har fortsatt ikke svart på hvorfor eleven har bedre kompetanse enn læreren når det gjelder ulike læringsmetoder.

I "vanlige" klasser med stort sett lærevillige elever er det få funksjonshemmede folk. Under mitt opphold på barneskolen visste jeg ikke om noen "vanlige" klasser som det var funksjonshemmede folk i, på ungdomsskolen kjente jeg heller ikke til noen "vanlige" klasser hvor det var funksjonshemmede folk i, det samme på vidregående studiespesialiserende skole. De som er funksjonshemmede får stort sett spsialbehandling i andre klasser, og det er det som er virkligheten (enda) i Norge den dag i dag. Grunnet det så trenger ikke lærerene å styre vekk fra slike klasser. De har spesiallærere, som stort sett har spesialutdanning for å håndtere slike klasser.

Men under ditt system ville også disse lærerene motta resultatbasert lønn, og siden det kan ta lang tid å oppnå små resultater i sånne klasser: Hvorfor skulle noen lærer velge disse klassene? Og du ser også bort i fra at selv vanlige klasser kan ha elever med store lærevansker, hvorfor skulle læreren fokuserer på disse når det vil lønne seg å fokusere på de sterke elevene? Spesiellt siden også når det gjelder elever med lærevansker er det veldig vanskelig å oppnå gode resultater.

Lenke til kommentar
Det du sier med at en slik ordning kan gå utover lærerkollegaene seg imellom, kan man se på to forskjellige måter, den ene er at lærerene kan blir sure på hverandre, fordi at den ene får mer lønn enn den andre fordi han/hun er flinkere. Ellers så kan det hende at de som liksom skal være "sure" eller hva du prøver å mene kan lære fra de andre, kanskje noe om deres metoder for å lære bort, eller deres meninger om gjøremåten av de forskjellige tingene. Et slikt system går ikke utover de svakeste. et slikt forslag fører ikke nødvendigvis til en større "puggekultur", det kommer an på hvordan lærerene gjør det, samt hvordan elevene mener at den beste læringsmetoden er.

 

Det jeg mener er at et slikt ekstremt resultatfokus kan gå utover arbeids- og læringsmiljø i form av at skolehverdagen kan bli en konkurranse fremfor en arena for læring. Jeg forstår forøvrig ikke hvordan du så kategorisk kan avslå at et slikt system vil gå utover de svakeste og hvordan det ikke kan risikere å føre til en puggekultur hvor best mulig karakter på neste prøve er det eneste målet. Det er klart at elevene trenger å bli hørt rundt hva de synes er de beste metodene, men du må huske på at klasser er heterogene grupper hvor noen foretrekker tavleundervisning, andre gruppe/prosjekt/temaarbeid osv. Dermed vil det aldri finnes en læringsmetode som passer for alle elevene, men at det med fordel kan varieres og differensieres mer er jeg enig i.

 

Et slikt resultatfokus setter jo også et enormt fokus på resultatvurderingen, og i mange tilfeller er det viktig å også foreta en prosessvurdering, hvor man undersøker hvordan elevene har kommet frem til de målene som blir satt (veien frem er ofte vel så viktig som resultatet). Dette fordi elever i fremtiden forhåpentligvis skal bli skikkede til problemløsning både i hverdags- og arbeidsliv.

 

Du må være klar over at i en klasse så er det blanding mellom "svake" elever samt "sterke" elever i form av fag. Så det er ikke slik at i en klasse så er det bare "svake" elver eller "sterke" elever. Dessuten så vil ikke denne ordningen fårgegå i form av at lærere vil velge hviken klasse de vil ha fordi at den klassen har det høyeste snittet, så da velger læreren den klassen fordi da får han/hun høyere lønn! Det blir feil. Det fungerer mer slik at elever evaluerer lærerene i form av hva læreren gjør bra, hva som ikke er fult så bra samt hva som kunne vært annerledes i form av læring, og læringsmetoder. Da kunne en også tatt opp eventuelle alvorlige klager på læreren, slik at det kunne ha blitt forfulgt vidre om det var funnet nødvendig. Karakterene kunne MULIGENS kommet inn i en form for prosentvis fremgang i de forskjellige terminene hvert skoleår. det er klar at man kunne ikke hele tiden hatt en framgang med forbindelse med vansklighetsgradene i stoffet. En slik evaluering osv... ville ikke gitt noen form for puggekultur. Alle elevene gjør så godt en kan, og slik er det for alle elever som går på skolen. Dessuten dette er noe som kunne drevet elevene til det bedre, fordi at i arbeidslivet i dag så kreves det topp kompetanse på de vanskligste samt de mest krevende jobbene. Dette siden vi har markedsøkonomi på denne måten.

Lenke til kommentar
[det er jo elevene som vet best selv hvilken metoder som fungerer for sin egen læring.

Hvorfor det? For å bruke et eksempel: Jeg kjenner min egen kropp rimelig godt, alikevel vet jeg ikke nødvendigvis best hvordan jeg skal behandle den. Og du har fortsatt ikke svart på hvorfor eleven har bedre kompetanse enn læreren når det gjelder ulike læringsmetoder.

I "vanlige" klasser med stort sett lærevillige elever er det få funksjonshemmede folk. Under mitt opphold på barneskolen visste jeg ikke om noen "vanlige" klasser som det var funksjonshemmede folk i, på ungdomsskolen kjente jeg heller ikke til noen "vanlige" klasser hvor det var funksjonshemmede folk i, det samme på vidregående studiespesialiserende skole. De som er funksjonshemmede får stort sett spsialbehandling i andre klasser, og det er det som er virkligheten (enda) i Norge den dag i dag. Grunnet det så trenger ikke lærerene å styre vekk fra slike klasser. De har spesiallærere, som stort sett har spesialutdanning for å håndtere slike klasser.

Men under ditt system ville også disse lærerene motta resultatbasert lønn, og siden det kan ta lang tid å oppnå små resultater i sånne klasser: Hvorfor skulle noen lærer velge disse klassene? Og du ser også bort i fra at selv vanlige klasser kan ha elever med store lærevansker, hvorfor skulle læreren fokuserer på disse når det vil lønne seg å fokusere på de sterke elevene? Spesiellt siden også når det gjelder elever med lærevansker er det veldig vanskelig å oppnå gode resultater.

 

Man må jo selvfølgelig se det i form av klasser da, en klasse som har hatt den framgangen med den læreren vil jo ikke sammenligne seg med den andre klassen som også oppnår fremgang. Les det andre innlegget mitt også, der har jeg forklart mye av det samme som jeg vil forklare i dette innlegget også!

Lenke til kommentar

For å svare litt på det andre innlegget ditt da. Jeg er som sagt helt for at elever skal ha mer makt (eller medbestemmelsesrett som du kaller det), loven er også for det men dessverre følger ikke alle skoler opp den loven. Det jeg er imot er at elevene skal bestemme lærerens lønn eller om de skal fortsette eller ikke. For å svare på ditt svar til meg: Hva om klassen ikke har hatt noe særlig fremgang i løpet av en lang tid (noe som vil være vanlig i en klasse med elever som har store funskjonshemninger), læreren for denne klassen vil da ikke få noe særlig med lønn selv om de er gode pedagoger. Hvorfor skulle en lærer da velge en sånn klasse?

Lenke til kommentar
For å svare litt på det andre innlegget ditt da. Jeg er som sagt helt for at elever skal ha mer makt (eller medbestemmelsesrett som du kaller det), loven er også for det men dessverre følger ikke alle skoler opp den loven. Det jeg er imot er at elevene skal bestemme lærerens lønn eller om de skal fortsette eller ikke. For å svare på ditt svar til meg: Hva om klassen ikke har hatt noe særlig fremgang i løpet av en lang tid (noe som vil være vanlig i en klasse med elever som har store funskjonshemninger), læreren for denne klassen vil da ikke få noe særlig med lønn selv om de er gode pedagoger. Hvorfor skulle en lærer da velge en sånn klasse?

 

Da er vi enige på et punkt og det er at elevene burde få mer medbestemmele. Det er bra. Det du sier om at elevene skal bestemme om læreren skal kunne fortsette er bare vås. Et slikt system gir ikke elevene "makt" (som du kaller det) til å kunne sparke en lærer. Men jeg synes at eleven skal ha mulighet for å kunne varsle anonymt i form av evalueringer om lreren gjør eller har gjort noe som ikke er bra, samt om læreren ikke inkluderer alle elevene, slik som innvandrere osv...som jeg personlig har sett eksempler på. Det syns jeg er rett og rimlig! Det er jo bare ved enkelte tilfeller at man går til det skrittet å sparke en lærer. Dette systemet gir ikke en enkelt elev muligheten for å sparke en lærer.

Dessuten i en klasse hvor det er mange funksjonshemmede, som i stor grad er funksjonshemmede som du sier så er det ikke relevant å si at disse pugger matte eller historie? De har jo undervisning etter sine behov! Det er slik det er i dag da, som jeg forholder meg til. Dessuten så er det den enkelte klassen man må se fremgangen på ikke sammenlgne det med de andre klassene som er helt andre elver , med forskjellig form for kompetanse! Læreren velger heller ikke klasse, det er ikke slik det fungerer. Hvordan skal læreren kunne det når de ikke kjenner elevene etter at de kommer på ny skole. Læreren og elevene må bli kjent med hverandre først så må evalueringen til så setter de igang.

Lenke til kommentar

-Det klages altså på at lærerne er grådige.

-Dette til tross for at de alle er høyt utdannede og tjener vesentlig mindre enn andre med tilsvarende utdanning.

-Samtidig klager vi på at undervisningen i skolen er for dårlig.

-Og Norge har en av de dyreste skolene, med middelmådig undervisning GLOBALT sett (ikke bare i vesten)

 

 

Lærerstudenter har de laveste akademiske resultatene så hvordan kan vi forvente at de blinde skal lede de blinde?

Og hva er det som koster så jævlig mye i skolen vår egentlig?

Hvis vi ikke betaler lærerene skikkelige lønninger, hvorfor er skolen så dyr?

Kanskje vi skulle ha litt færre PC'er og skoleturer, kutte heimkunnskap, nynorsk, morsmålsundervisning osv. og ha litt bedre kvalifiserte og betalte og motiverte lærere istedet?

Lenke til kommentar
-Det klages altså på at lærerne er grådige.

-Dette til tross for at de alle er høyt utdannede og tjener vesentlig mindre enn andre med tilsvarende utdanning.

-Samtidig klager vi på at undervisningen i skolen er for dårlig.

-Og Norge har en av de dyreste skolene, med middelmådig undervisning GLOBALT sett (ikke bare i vesten)

 

 

Lærerstudenter har de laveste akademiske resultatene så hvordan kan vi forvente at de blinde skal lede de blinde?

Og hva er det som koster så jævlig mye i skolen vår egentlig?

Hvis vi ikke betaler lærerene skikkelige lønninger, hvorfor er skolen så dyr?

Kanskje vi skulle ha litt færre PC'er og skoleturer, kutte heimkunnskap, nynorsk, morsmålsundervisning osv. og ha litt bedre kvalifiserte og betalte og motiverte lærere istedet?

 

Jeg er stort sett enig med deg. Noe bør gjøres og jeg har idéer jeg også! :thumbup:

Lenke til kommentar

Ja, det er lett å komme med kritikk, men det virker ikke som om noen klarer å sette fingeren på hva som er galt med det norske systemet.

 

Personlig mistenker jeg at løsningen koster 0 kroner. Det den norske skolen i dag sårt mangler kontra de andre landene det er snakk om er disiplin. Norske klasserom på barne, ungdoms og videregående skole er totalt ute av kontroll.

Lenke til kommentar
Dessuten i en klasse hvor det er mange funksjonshemmede, som i stor grad er funksjonshemmede som du sier så er det ikke relevant å si at disse pugger matte eller historie?

Ikke nødvendigvis, men de har likefullt et mål med undervisningen. Synes du lærere som jobber med funskjonshemmede elever skal være utelatt systemet ditt? hvordan vil du i såfall lønne de?

Dessuten så er det den enkelte klassen man må se fremgangen på ikke sammenlgne det med de andre klassene som er helt andre elver , med forskjellig form for kompetanse!

Poenget mitt er at det kan være ekstremt vanskelig å måle eventuellt fremgang, av og til kan det være umulig. Derfortror jeg ikke at resultatbsert lønn vil hjelpe noe særlig.

Lenke til kommentar
Du må være klar over at i en klasse så er det blanding mellom "svake" elever samt "sterke" elever i form av fag. Så det er ikke slik at i en klasse så er det bare "svake" elver eller "sterke" elever. Dessuten så vil ikke denne ordningen fårgegå i form av at lærere vil velge hviken klasse de vil ha fordi at den klassen har det høyeste snittet, så da velger læreren den klassen fordi da får han/hun høyere lønn! Det blir feil. Det fungerer mer slik at elever evaluerer lærerene i form av hva læreren gjør bra, hva som ikke er fult så bra samt hva som kunne vært annerledes i form av læring, og læringsmetoder. Da kunne en også tatt opp eventuelle alvorlige klager på læreren, slik at det kunne ha blitt forfulgt vidre om det var funnet nødvendig. Karakterene kunne MULIGENS kommet inn i en form for prosentvis fremgang i de forskjellige terminene hvert skoleår. det er klar at man kunne ikke hele tiden hatt en framgang med forbindelse med vansklighetsgradene i stoffet. En slik evaluering osv... ville ikke gitt noen form for puggekultur. Alle elevene gjør så godt en kan, og slik er det for alle elever som går på skolen. Dessuten dette er noe som kunne drevet elevene til det bedre, fordi at i arbeidslivet i dag så kreves det topp kompetanse på de vanskligste samt de mest krevende jobbene. Dette siden vi har markedsøkonomi på denne måten.

 

Tror det er litt begrepsforvirring her. Jeg skriver jo at skolen består av heterogene elevgrupper. Hvis du ikke kjenner til begrepet betyr det i denne sammenheng at det finnes flere ulike personer i hver elevgruppe, altså at det er stor variasjon mellom forutsetninger, evner og behov i hver eneste klasse. Retten til tilpasset opplæring er dermed lovfestet og det sier at hver enkelt elev skal få undervisning etter sine evner, forutsetninger og behov. Ergo vet jeg selvfølgelig at en klasse ikke består bare av "svake" eller "sterke" elever slik du formulerer det.

 

Forøvrig har det blitt innført skriftlige elevvurderinger på barneskolen allerede, så sånnsett har man jo noe på gang i tråd med synspunktene dine. Det er bare denne "lønn for resultat"-tanken jeg ikke er helt enig i. :)

 

For øvrig synes jeg skolen vår får ufortjent mye kritikk fra utenforstående. Det er alltid enklest å stå på utsiden for å kritisere uten at man selv har prøvd seg. Det finnes (tro det eller ei) folk inad i skolen som gjør en iherdig jobb for å forandre på det som er dårlig, samt videreutvikle det som allerede er bra.

Lenke til kommentar
Dessuten i en klasse hvor det er mange funksjonshemmede, som i stor grad er funksjonshemmede som du sier så er det ikke relevant å si at disse pugger matte eller historie?

Ikke nødvendigvis, men de har likefullt et mål med undervisningen. Synes du lærere som jobber med funskjonshemmede elever skal være utelatt systemet ditt? hvordan vil du i såfall lønne de?

Dessuten så er det den enkelte klassen man må se fremgangen på ikke sammenlgne det med de andre klassene som er helt andre elver , med forskjellig form for kompetanse!

Poenget mitt er at det kan være ekstremt vanskelig å måle eventuellt fremgang, av og til kan det være umulig. Derfortror jeg ikke at resultatbsert lønn vil hjelpe noe særlig.

 

Bare for å si det slik så er stort sett de med sterk grad av funksjonshemming ikke i stand til å pugge matte osv...Det er jo klart at de har den dag i dag spsiallærere, mange av disse lærerene er dyktige lærere innenfor sitt område. Ja, jeg synes at også disse lærerene skal få fortjeneste om de funksjonshemmede har noen form fo framgang. Da er det jo viktig at man ser på graden av funksjonshemning, og ikke sammenkilner med andre som muligens har en sterkere grad av funksjonshemning. Lærere som gjør en god jobb, skal få honorar for det, det mener jeg er rett og rimlig, men de må jobbe for det og det er da man får drevet det beste ut av en lærer og de som ikke egner seg glir ut.

Det er viktig å huske på at det å måle en framgang kan gjøres på mange forskjellige måter. Det kan gjøres ved aktivitet i timene på hver enkelt elev, karakterer på hver enkelt elev osv...Det er nødvendigvis ikke så vanklig.

Lenke til kommentar
Du må være klar over at i en klasse så er det blanding mellom "svake" elever samt "sterke" elever i form av fag. Så det er ikke slik at i en klasse så er det bare "svake" elver eller "sterke" elever. Dessuten så vil ikke denne ordningen fårgegå i form av at lærere vil velge hviken klasse de vil ha fordi at den klassen har det høyeste snittet, så da velger læreren den klassen fordi da får han/hun høyere lønn! Det blir feil. Det fungerer mer slik at elever evaluerer lærerene i form av hva læreren gjør bra, hva som ikke er fult så bra samt hva som kunne vært annerledes i form av læring, og læringsmetoder. Da kunne en også tatt opp eventuelle alvorlige klager på læreren, slik at det kunne ha blitt forfulgt vidre om det var funnet nødvendig. Karakterene kunne MULIGENS kommet inn i en form for prosentvis fremgang i de forskjellige terminene hvert skoleår. det er klar at man kunne ikke hele tiden hatt en framgang med forbindelse med vansklighetsgradene i stoffet. En slik evaluering osv... ville ikke gitt noen form for puggekultur. Alle elevene gjør så godt en kan, og slik er det for alle elever som går på skolen. Dessuten dette er noe som kunne drevet elevene til det bedre, fordi at i arbeidslivet i dag så kreves det topp kompetanse på de vanskligste samt de mest krevende jobbene. Dette siden vi har markedsøkonomi på denne måten.

 

Tror det er litt begrepsforvirring her. Jeg skriver jo at skolen består av heterogene elevgrupper. Hvis du ikke kjenner til begrepet betyr det i denne sammenheng at det finnes flere ulike personer i hver elevgruppe, altså at det er stor variasjon mellom forutsetninger, evner og behov i hver eneste klasse. Retten til tilpasset opplæring er dermed lovfestet og det sier at hver enkelt elev skal få undervisning etter sine evner, forutsetninger og behov. Ergo vet jeg selvfølgelig at en klasse ikke består bare av "svake" eller "sterke" elever slik du formulerer det.

 

Forøvrig har det blitt innført skriftlige elevvurderinger på barneskolen allerede, så sånnsett har man jo noe på gang i tråd med synspunktene dine. Det er bare denne "lønn for resultat"-tanken jeg ikke er helt enig i. :)

 

For øvrig synes jeg skolen vår får ufortjent mye kritikk fra utenforstående. Det er alltid enklest å stå på utsiden for å kritisere uten at man selv har prøvd seg. Det finnes (tro det eller ei) folk inad i skolen som gjør en iherdig jobb for å forandre på det som er dårlig, samt videreutvikle det som allerede er bra.

 

For å si det slik så forstår jeg tanken din med hetrogene elever, kanskje min fomulering var litt ufulstendig. :whistle: Men jeg synes at lærere burde få lønn for arbeidet om de har en jevn fremgang på elevene sine i sitt\sine fag. Det gir en ekstra motivasjon til å ta ut det ytterste av seg til å gjøre en god jobb, og det er her de med hjerte for faget kommer bra an, mens de som ikke egner seg så mye, de klarer det ikke. De som gjør det bra, får honorar for det, som kan trekke andre inn med lysten til lærerjobb, samt at de som ikke egner seg holder seg unna.

Lenke til kommentar

I og med at 60% av lærerne går av med pensjon nå så må vel det store målet bli å bedre lærerutdanningen slik jeg ser det. Det er jo helt hårreisende at lærerutdanningene har så lave krav til inntak. At man kan surfe gjennom lærerutdanningen uten å egentlig gjøre den helt store innsatsen er enda verre.

Lenke til kommentar

Det er ikke noe problem å gi lærere lønn delvis etter karakterer, sålenge det blir avholdt eksamen i alle fag hvert år, så man får sammenlignet resultatene på en ordentlig måte. Man måtte også forsikret seg om at det var HELT jevnt fordelt med svake/sterke elever, så ikke noen lærere skulle få noe "gratis". Selvfølgelig må det gjelde spesialregler for spesialklasser, når det er opplagt at forutsetningene for gode karakterer er helt annerledes.

 

Makt til elevene er jo greit, men jo mer makt de har - jo mer ansvar må de ha for egen læring. Sier seg selv at om elevene skal bestemme innholdet i timene, må det forventes at de vet hva de faktisk har kontroll over de valgene de tar. Har de ikke det, er det ikke læreren man skal skylde på hvertfall.

 

Forøvrig går det IKKE an å surfe unna lærerutdanningen (hvertfall ikke på UiO, der jeg går). Det er fullstendig, totalt umulig. Man tar en haug med delkurs, som tilsammen gir kompetansen. Disse delkursene er like lette/vanskelige for lærerstudenter som for de andre som tar dem, og i den grad en lærerstudent kan sove seg gjennom et semester kan hvemsomhelst gjøre det i akkurat like stor grad.

 

Når det gjelder debattens opprinnelige tema så går det ikke an å kalle hele lærerstanden for dårlig, det er tross alt endel lærere som ikke er lærere der ute. Blir som å sette x antall "hvemsomhelster" i diverse direktørstoler rundt omkring, og så klage over at norske direktører er dårlige. Klart det fins mye rask der ute, men de som kommer seg gjennom i dag har nok kompetansen i orden. Derimot tror jeg det var lettere å utdanne seg før, og at man dermed fikk litt lavere kvalitet på de dårligste som kom seg gjennom. Forøvrig kan det godt være at norske elever jevnt over er mindre arbeidsomme/begavede enn andre lands elever. Muligens en drøy påstand, men er jo en tanke drøyt å påstå at en hel yrkesgruppe er tilsvarende dårlige også. Syns heller ikke lærere er grådige, utdanninga er lang og vises ikke på lønnsslippen. Tydelig at få folk ikke syns det er et yrke som gir betalt for innsatsen, ellers ville det nok vært fler søkere innenfor den yrkesgruppen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...