Vekta rikker seg ikke! What to do?

[Mirann]

Miriann:

Vi er faktisk gode venner (sånn bortsett fra at de er litt småfrekke og sånt), har planlagt å flytte til en annen hybel sammen neste år.. Men er litt usikker, blir litt lei. Tror ikke de er misunnlige, selv om de er litt større enn meg.

Hvis ikke du skal flytte for deg selv så er du nødt til å prate med de ang. dette. Gode venner gjør ikke sånt! Ikke andre heller, for den saks skyld.

 

Selvfølgelig sier de det fordi de er misunnelig (ev. en veldig dårlig form for humor) Spes. hvis de er større selv.

[AKIRAx77]

Men hva er det jeg kan spise for å få bedre forbrenning uten at jeg trenger å spise så alt for store mengder mat?

 

Her må jeg nok stå på siden til sykesøster. Det finnes ingen snarveier til sundt kosthold. Det som finnes er dårlig holdninger og vanskelig å snu dårlig vaner. Men ingen snarveier.

 

Beklager, men det er bare en måte å gjøre dette på. Jeg har nettopp for 6 mnd siden måttet gjøre nøyaktig det samme. Jeg måtte legge kraftig om mine vaner og det er tøft, men når man ser resultatene så motiverer det. Jeg syntes også jeg faktisk spiste MER mat enn jeg gjorde før. Men faktisk spiste jeg bare mer riktig og oftere men mindre. Men jeg ble også veldig overvelmet i starten...men det er mulig! Og du er halvparten så gammel som meg og har uendelig mye bedre mulighet til å legge ett godt grunnlag nå. Det er bare å stå på!!!

 

AKIRA

[Stian89]

Synd at du føler deg feit og alt det der, men det er du ikke. Si till vennene dine at de skal holde kjeft.

 

Når det gjelder selve problemet med kosthold, må du få deg litt kunnskap. Les artikler om kosthold (t-nation.com har mye fint, det samme har f.eks myorevolution.com). Les også stickyes osv på treningsforum.no.

 

Det er tøft, og det virker overvelmende til å begynne med. Dessuten vil det føles som et jævla slit å begynne å spise mye mer enn du gjør pr i dag, men det er viktig. Det faktum at å lange mat er kjedelige greier kommer du ikke unna, men du blir mer effektiv etterhvert som du gjør det til vaner, og finner frem til metoder for å korte ned tiden på kjøkkenet. Det kommer.

 

Så neste gang du skal spise, og har mest lyst til å ta deg et halvt knekkebrød og et eple, må du si til deg selv at du er faen meg ikke noe pingle, så du går heller på kjøkkenet og lager noe skikkelig mat. Det suger, men må gjøres.

 

Ikke fuck opp trening og resultater for deg selv, bare fordi du ikke spiser.

Endret 24. april 2008 av Stian89

[Bear^]

La meg se om jeg skjønner dette rett, du er 16 år, veier 60 kilo og er 172 høy? Og du vil ned i vekt fordi venner kaller deg tjukka? Og du kaller slike folk venner?

 

La meg si det helt og klart tydelig ut, du er ikke tjukk. Slå fra deg de tvangstankene med en eneste gang, eneste slike tanker fører med seg er underernæring og i værste fall anoreksia. Du vil vel ikke ende opp slik som dette:

 

 

Om du slutter å spise så tar kroppen den næringen den trenger andre plasser av, derav slike resultater som anorektikere viser med fettløse armer og kun bein med litt hud over. Såre enkelt.

 

Jeg har hørt at man skal spise lite men ofte, helst vært 3dje time, 6 måltider om dag. Har aldri selv klart å opprettholde dette for jeg jobber i et yrke som ikke tilater det, dessverre, men tenk heller slik at du spiser normal og variert (som kjøtt, fisk, grønnsaker, brød etc). Med andre ord sunn norsk mat. Kombiner dette med trening og aktivitet.

 

Og om du ser nåla krype over 60 så ikke bli livredd å stopp å spise. Husk at det er ikke bare fett som får deg til å øke vekt, økt muskelmasse bidrar og til dette.

 

Du er og inne i en fase hvor kropsfiksering er ufattelig og vannvittig i mine øyne. Media fremstiller alle som sylfider og tynne spetakler. En totalt feil kropsfiksering spør du meg. Og det er nok der du sikkert og har det fra at du er for "feit" eller trenger å gå ned i vekt, kombinert med dine "venners" så kjempefine utsagn.

 

Nei du er ikke feit, du trenger ikke gå ned i vekt, du trenger bare å bli komfortabel med deg selv.

[Gjest jente16]

AKIRA:

Takk for motivasjonen.

I helga var jeg på fjelltur med noen gutter fraklassen min, vi gikk flere mil er jeg sikker på. Endte med at jeg svimte av og ble borte i 15 min. Da jeg våkna var jeg helt ferdig og sov resten av kvelden/natta. Dagen etter torde jeg ikke annet enn å spise og drikke mye. Enda jeg ble kvalm. Var liv redd for å svime av igjen, for var så jævlig flaut. Og er fortsatt flaut.. Var flink etter det, drakk og spiste regelmessig. Men så kom jeg hjem, og i dag har jeg ikke klart å spise noe fordi jeg kjenner det på kroppen at jeg spiste så mye i helga (blir bare kvalm på tanken). Så er ikke enkelt nei!

 

 

Og Stian89, jeg leser ikke om annet enn kosthold og trening men det er utrolig vanskelig å tenke sånn når jeg spiser. Jeg klarer fint å gi tips til venner og sånt, men når det kommer til meg selv så føles bare alt feil.. Og er ikke bare bare og si til vennene sine at de ikke skal si sånt, vil ikke at de skal bli fornerma eller sure. Er flere i klassen som sier det også, og at om jeg spiser den ene kjeksa der så legger det seg plasser jeg ikke vil (og nei, er ikke bare jenter som sier dette).

 

 

Bear^ :

Vil ikke bli syltynn, men jeg mener det finnes en fin mellomting

[Bear^]

Det er sant men 172 cm og en vekt på 60 kg er faktisk en fin vekt å ligge på

[_marielle_]

Du trenger virkelig å gjøre noe med kostholdet, og det ser ut som du skjønner det selv. Bare ikke hvordan.

 

Husk at man trenger ikke gjøre alt på en gang. Heller øke matinntaket gradvis, endre en og en vane.

 

Begynn å spise frokost hver dag. Vanskelig å få ned mat om morgenen? Prøv en smoothie! Bland frosne bær, en banan, litt juice og havregryn i blenderen og kjør sammen. Lett og lage og lett å få i seg. Gi deg selv et par uker der du spiser frokost hver dag, uten unntak. Etterhvert vil det bli en vane, og da er du godt på veg.

 

Så, når frokosten er på plass kan du ta for deg neste måltid, f.eks middag. Bruk et par uker der du SKAL lage ordentlig middag hver dag og spise den. Ja, som Stian89 sier, det er kjedelig. Likevel er det nødvendig. Hva med å slå deg sammen med de du bor sammen med, og lag middag sammen noen ganger i uka?

 

Når middagen er på plass tar du for deg lunsjen, så mellommåltider og kveldsmat og slikt, og voila, du har et bra kosthold.

 

Ellers så tror jeg også du bør jobbe litt med selvtilliten. Finn 5 positive ting ved deg selv, og minn deg på dem ofte. Husk at du er et fantastisk menneske!

 

Så vil jeg bare ønske deg lykke til

[Frohman]

Til jente16: Tynne jenter er generelt lite pene. De fleste gutter foretrekker litt kjøtt på beina.

[Gjest jente16]

Kom tilfeldigvis over denne posten igjen.. For ja, det var jeg som postet den i første omgang. For ei god stund siden nå, vel og merke, og er 17 år nå. Vet ikke om noen gang kommer til å lese her igjen men. Uansett, velger å komme med oppdatering.

 

Siden sist har det skjedd mye. Jeg har vært til leger, samtaler, psykologer med mer. Er også blitt truet med innleggelse flere ganger, etter det fikk jeg panikk, begynte å spise, gikk opp 5 kg. Så var det på gang igjen, ganske mye spise, spy om hverandre. Og ja, tenner og hals er ødelagt, samt forbrenninga. Vekta står bom fast på 65 akkurat nå. De siste månedene har jeg hatt flere perioder med fasting, opptil 4 dager. Det er blitt et tvangsmønster, noe jeg vil/ikke vil og samtdig "må".. For nå er jeg på det stadiet der jeg vet det er galt med meg, men vil absolutt ikke ha hjelp. Mest av alt vil jeg være for meg selv og nå "målet" jeg har satt meg. Samtidig vil jeg komme meg ut av dette helvete som bare går i ring rundt meg. Skolen går bare værre og værre, både i teoretiske fag og i stor grad gym(som gjør at jeg sliter pga at jeg går idrettsfag).

 

Foreldrene mine vet alt nå, helsesøster fortalte dem. Det ble møte med lærer, helsesøster og lege og de kom opp med flere "avstraffelser". Jeg måtte hjem hver helg(bor på hybel), måtte kanskje flytte, fikk ikke ha vekt, skulle bli passet på i midtimen på skolen, og 1 time etter jeg hadde spist osv, osv. Ingen av disse tingene er blitt fulgt opp. At de i det hele tatt vet har gjort alt værre, egentlig.

 

Hvorfor jeg skriver dette vet jeg egentlig ikke, men.. Sånn er det blitt med meg i alle fall.

 

 

Noen som er/har vært i samme situasjon eller vet hva jeg kan gjøre?

 

 

Igjen, takk for fornuftige svar.

[akristina92]

Kan dessverre ikke hjelpe deg, men jeg må nesten få si at det er fryktelig skremmende å lese hvordan det har utviklet seg.

 

Håper du kommer deg utav det, lykke til!

[del_diablo]

Men hva er det jeg kan spise for å få bedre forbrenning uten at jeg trenger å spise så alt for store mengder mat?

 

Den enkleste løsninga hadde kanskje bare verdt å hivd i seg et knekkebrød eller brødskive, så du får forbrenninga igang. Tenk på det sånn, kropper din er en maskin. En maskin som trenger drivstoff, frokost betyr at den får noe å arbeide med på starten av dagen. Ellers går den på tomgang og halvdårlig til neste måltid som sikkert vil være større en frokosten. Jo lengre den går på tomgang jo mindre vil den brenne når den først får.

Det er i det minste det jeg har lært.

Endret 1. januar 2009 av del_diablo

[DuTTZi]

Kom tilfeldigvis over denne posten igjen.. For ja, det var jeg som postet den i første omgang. For ei god stund siden nå, vel og merke, og er 17 år nå. Vet ikke om noen gang kommer til å lese her igjen men. Uansett, velger å komme med oppdatering.

 

...Siden sist har det skjedd mye. Jeg har vært til leger, samtaler, psykologer med mer.

...Hvorfor jeg skriver dette vet jeg egentlig ikke, men.. Sånn er det blitt med meg i alle fall.

Utrolig trist å høre Problemet ditt ligger i hodet, ikke i kostholdet eller treningen. Det er dette du må jobbe med, og du trenger hjelp. Jeg råder deg til å kreve et ordentlig behandlingsopplegg, skreddersydd for de som sliter med spiseforstyrrelser. Fastlegen og psykologen bør vite hva dette går ut på. Hvis det blir nødvendig med innleggelse må du bare akseptere det. Du er sannsynligvis ikke i stand (psykologisk og fysiologisk) til å ta avgjørelser omkring din egen sykdom. Stol på fagpersonene, ikke tenk på at du kan få utdannelsen forsinket eller lignende - det bør være din minste bekymring.

 

Alle under 18 år har krav på fortgang i psykiatrien - du vil raskt få behandling.

[Gjest jentenå17]

Takk for respons.

 

Flaringo: tusen takk!

 

del_diablo: vet det hjelper med kornprodukter og slikt. Har lært meg ganske mye om kosthold, så er ikke det det står på. Men du svarte kanskje på den første posten. Det som er nå, er at jeg ikke takler brød og slikt uten tanken på å måtte få det opp igjen. (greit, en rugsprø går kanskje). Hver morgen når jeg våkner jeg, tenker jeg at jeg ikke kan spise i løpet av dagen (derfor ikke frokost), men så på kveldingen sprekker jeg..

DuTTZi: har snakket med spesialist, men akkurat da følte jeg ikke jeg trengte det. For jeg er jo ikke tynn, jeg sliter ikke så mye. Klarer ikke la være å tenke på utdanning da det er ganske viktig for meg. Alltid vært sånn at jeg må ha gode karakterer. 5 er ikke bra nok. Om du skjønner? Så det er også en grunn til at jeg ikke har gått helhjertet inn for å få hjelp, da timer med psykolog, helsesøster og slikt blir lagt opp i skoletiden og jeg ikke vil ha fravær.

[DuTTZi]

DuTTZi: har snakket med spesialist, men akkurat da følte jeg ikke jeg trengte det. For jeg er jo ikke tynn, jeg sliter ikke så mye. Klarer ikke la være å tenke på utdanning da det er ganske viktig for meg. Alltid vært sånn at jeg må ha gode karakterer. 5 er ikke bra nok. Om du skjønner? Så det er også en grunn til at jeg ikke har gått helhjertet inn for å få hjelp, da timer med psykolog, helsesøster og slikt blir lagt opp i skoletiden og jeg ikke vil ha fravær.

Det høres ut som du bagatelliserer det, hadde du ikke fått "ødelagt tenner og hals"? Dessuten er det ikke bare det fysiske som er viktig, det psykiske (grunnen til at du har spiseforstyrrelser) er minst like viktig og kan komme og slå hardt tilbake når du minst venter det. Mange kunne tenke seg å miste noen kilo, akkurat som deg, men de færreste får problemer som deg. Dette tyder på at de ter noe mere bak. Åpne deg for behandler (psykolog/helsesøster) og de skal kunne avgjøre hvorvidt du trenger hjelp eller ikke. Sykdommen kan gi deg begrenset innsikt i egen situasjon.

 

Når det gjelder skolegangen... Dette "problemet" bør lett la seg løses, særlig hvis det blir en ekstra belastning for deg å ha mye fravær. Dette vil helsepersonell skjønne. Legg timene utenom skoletiden. Virker også som om at dette mer gjøres til et uløselig problem enn at det faktisk er et problem. Aller helst vil du sikkert slippe alt dette, snakk med helsesøster/psykolog osv osv. Etter det jeg har lest har du et problem (dette har du vel erkjent?), men du må også gjøre noe med problemet. Vær løsningsorientert, ikke fokuser på alt som kan hindre deg fra dette (slik som fravær ol.).

[Gjest Ingrida]

Hei, her leste jeg at en av dere er anorektisk, tynn. Jeg er en jenta fotograf og skal fotografere en jenta som er veldig tinn. Fikk oppgaven på fotoskolen som må løses til neste onsdag. Kan noen hjelpe meg? Ta kontakt med meg per tlf.98492585 eller email. [email protected]