Hva er gleden med å skade seg selv?

[jevli]

Folk kutter ikke opp seg selv fordi de har det vondt. Eller noen gjør jo det i selvmordsforsøk men for det meste handler det bare om vanskelige ungdommer som har sett/hørt om at andre "kule" folk som har det vanskelig har kuttet seg selv for å kjenne smerten som et adrenalinkick eller en pause fra den psykiske smerten. Det er rett og slett et skrik etter oppmerksomhet...

[Timeo]

Folk kutter ikke opp seg selv fordi de har det vondt. Eller noen gjør jo det i selvmordsforsøk men for det meste handler det bare om vanskelige ungdommer som har sett/hørt om at andre "kule" folk som har det vanskelig har kuttet seg selv for å kjenne smerten som et adrenalinkick eller en pause fra den psykiske smerten. Det er rett og slett et skrik etter oppmerksomhet...

 

Hvis du en gang havner på sykehus med en alvorlig sykdom, hadde du da blitt særlig fornøyd hvis jeg hadde kommet og sagt "han der vil bare ha oppmerksomhet, det at han ligger og sukker og stønner av 'smerter' er bare noe han har sett på en film og som han gjør for å være kul"?

[fargoth]

Hvorfor diskutere noe så håpløst som det diskusjonen nå har utviklet seg til? Trådstarter har allerede fått svar på hvorfor mange tyr til selvskading. Videre er det slått fast at en viss anndel, men ikke alle, av alle selvskadere skader seg for å få oppmerksomhet, som et rop på hjelp. Det er det også gitt kilde på lengre oppe. Spørsmålet videre blir nødvendigvis on noen skader seg utelukkende for å få oppmerksomhet, uten at dette er et rop om hjelp. Med mindre noen kan finne noe håndfast rundt dette blir jo alle påfølgende inlegg under dette bare basert på jeg tror/tror ikke, synes, mener, eller anntar. Det er jo helt meningsløst å krangle om noe man (tilsynelatende) ikke har noen mulighet til å slå fast? I beste fall vil tråden ende i at man blir enig om at noen muligens har/kommer til å ty til selvskading utelukkende for å få oppmerksomhet, men at det i de aller fleste tilfeller er helt andre årsaker til denne typen adferd.

[Mirann]

Jeg og dama bynte å popple om hvorfor noen skjærer seg selv, eller skader seg selv på andre måter.

Vi kom ikke fram til noen logiske løsninger og vi er nyskjerrige..

Greit at folk har problemer, men WHY er nytten med å skjære seg sjøl?

 

Noen som har en forklaring på hvorfor folk gjør dette?

Ofte kan det være utløp for frustrasjoner. At de ikke vet hvorfor de er depressive f.eks.

[JohndoeMAKT]

Hvis du selv gjør et lite eksperiment: Dunk hodet i veggen. Du vil nok merke at det er fullt mulig å gjøre dette i tankene, men når det kommer til å konkret gjøre det så vil du ikke være i stand til det. Likevel finnes det folk som er i stand til å dunke hodet inni en vegg og skade seg selv alvorlig på andre måter, dette er ikke mulig for noen som er frisk.

Hadde mental helse gått i svart-hvitt frisk-syk så kunne muligens det vært saken ja, men jeg vil argumentere for at det på ingen måte er realiteten.

 

Her er et søkt eksempel ( som alle eksempler i diskusjoner er. Alle analogier er dårlige analogier! ) :

Dersom jeg blir stoppet på gata av noen som vil gi meg en million om jeg skyter meg selv med en spikerpistol i hånda hadde jeg gjort det. Betyr det at jeg er "syk" og ikke "frisk" eller betyr det bare at jeg har tatt en bevisst og rasjonell vurdering hvor jeg har funnet ut at incentivet for å gjøre handlingen er høyt nok til at det blir verd det? Hvorfor kan ikke andre typer selvskading da også være basert på rasjonelle valg?

 

Selvsagt finnes det mer åpenbare måter å skade seg selv på enn andre, og selvsagt finnes det de som skader seg selv og har et håp om å bli lagt merke til for å kunne få hjelp til å komme ut av den tilstanden de er i, at de vil "gjøre de psykiske problemene til noe synlig", men det kan likevel ikke skildres som å "ville ha oppmerksomhet" som om man er tenåring med en rar hårfrisyre.

Selvsagt kan det skildres på den måten, det er handlingen er med nøyaktig den intensjonen. Ellers syntes jeg lite om at du tilegner meg meninger på den måten, går du tilbake til min første post og virkelig leser det jeg skriver ser du at ditt eksempel står i kontrast til det jeg har ytret.

[Gjest cutter?]

jeg gadd ikke lese gjennom alt som var skrevet før dette.. kan si hva som foregår i mitt liv. jeg har lenge tenkt på å skade meg selv via kutting. har gjort det før for mange år siden da jeg synes det var kult og jeg fikk oppmerksomhet for det. kan ikke se noen annen grunn til at jeg gjør det for samme grunn nå. altså, jeg gjør det ikke akkurat nå, men jeg har tenkt på det i ca et år før jeg til sist kutta meg litt. det er, som dere sikkert har ventet å få svar på, min løsning på vanskelige ting. ja, jeg synes vanskelige valg er, ja, vanskelige å ta, være kjærlighet, valg, kjærlighetsval, store valg, små valg fordi små valg kan ha store konsekvenser. det er så mye jeg ikke vet, og så mye jeg ikke føler tror jeg, at jeg velger det som en midlertidig løsnuing på min ambivalens og usikkerhet. jeg er enda et dødt tre uten frø, selv om døde trær fortsatt har frø i mørk jord. jeg er som to personer. den ene er generelt okei og trivelig og omgås, den andre er mer opptatt av de tingene som trekker nedover, som tristhet over det meste som mest gjenkjenner seg selv under inntak av sterk alkohol. ikke at jeg er overberusa når jeg gjør det, men heller berusa og deprimert. for sterke saker ser ut til å gjøre meg deprimert virker det som. jeg har fått en gjentakelse av gamle vaner selv om de er i ny drakt og med ny mening, mest fordi jeg er full og tror hva jeg mener er hva jeg mener? vet ikke helt. er full nå og har lyst til å kutte meg. mest for alle de tingene jeg ikke forstår. fordi den siden av meg som forstår ikke er tilstede så mye akkurat nå... kanskje? det er og en lett løsning på mange problemer. jeg har mange tanker.. dette har vært en løsning i mine tanker i lang tid. har bare tenkt det. jeg tenker ikke på å konvertere meg selv til badesesongmoten, så hvorfor skal jeg ikke hengi meg til det som får meg til å føle meg bedre, selv bare for et øyeblikk? jeg er i øyeblikk til øyeblikk, har vanskelig for å lage en oversikt. har ingen tanker om å gjøre det slutt.. det ville ta bort smerten ved selvskading; det ville være å slutte å føle. jeg vil føle. er vel nettopp derfor jeg gjør det? tror det. spent på tilbakemelding..

[fargoth]

Folk kutter ikke opp seg selv fordi de har det vondt. Eller noen gjør jo det i selvmordsforsøk men for det meste handler det bare om vanskelige ungdommer som har sett/hørt om at andre "kule" folk som har det vanskelig har kuttet seg selv for å kjenne smerten som et adrenalinkick eller en pause fra den psykiske smerten. Det er rett og slett et skrik etter oppmerksomhet...

Dette er feil! Årsaken til at dette ikke er riktig er fordi du i mangel på presisjon omkring hvor stor del av selvskadere dette gjelder, fremstår med et innlegg som dikterer at dette gjelder for alle, j.f "folk".

 

Her er resultater fra en studie gjort i forbindelse med ungdom. Jeg har ikke lykkes i å finne en test som tar for seg alle aldersgrupper undet ett.

 

Reasons given for engaging in deliberate self-harm in the previous year, by gender.

 

 

Adolescents engaging in self-harm had experienced more problems and life events in the

year before the survey, than those who reported suicidal thoughts. Those with suicidal

thoughts had experienced more problems and life events than adolescents with neither

deliberate self-harm nor suicidal thoughts (Samaritans, 2003).

Kilde

[Timeo]

jeg gadd ikke lese gjennom alt som var skrevet før dette.. kan si hva som foregår i mitt liv. jeg har lenge tenkt på å skade meg selv via kutting. har gjort det før for mange år siden da jeg synes det var kult og jeg fikk oppmerksomhet for det. kan ikke se noen annen grunn til at jeg gjør det for samme grunn nå. altså, jeg gjør det ikke akkurat nå, men jeg har tenkt på det i ca et år før jeg til sist kutta meg litt. det er, som dere sikkert har ventet å få svar på, min løsning på vanskelige ting. ja, jeg synes vanskelige valg er, ja, vanskelige å ta, være kjærlighet, valg, kjærlighetsval, store valg, små valg fordi små valg kan ha store konsekvenser. det er så mye jeg ikke vet, og så mye jeg ikke føler tror jeg, at jeg velger det som en midlertidig løsnuing på min ambivalens og usikkerhet. jeg er enda et dødt tre uten frø, selv om døde trær fortsatt har frø i mørk jord. jeg er som to personer. den ene er generelt okei og trivelig og omgås, den andre er mer opptatt av de tingene som trekker nedover, som tristhet over det meste som mest gjenkjenner seg selv under inntak av sterk alkohol. ikke at jeg er overberusa når jeg gjør det, men heller berusa og deprimert. for sterke saker ser ut til å gjøre meg deprimert virker det som. jeg har fått en gjentakelse av gamle vaner selv om de er i ny drakt og med ny mening, mest fordi jeg er full og tror hva jeg mener er hva jeg mener? vet ikke helt. er full nå og har lyst til å kutte meg. mest for alle de tingene jeg ikke forstår. fordi den siden av meg som forstår ikke er tilstede så mye akkurat nå... kanskje? det er og en lett løsning på mange problemer. jeg har mange tanker.. dette har vært en løsning i mine tanker i lang tid. har bare tenkt det. jeg tenker ikke på å konvertere meg selv til badesesongmoten, så hvorfor skal jeg ikke hengi meg til det som får meg til å føle meg bedre, selv bare for et øyeblikk? jeg er i øyeblikk til øyeblikk, har vanskelig for å lage en oversikt. har ingen tanker om å gjøre det slutt.. det ville ta bort smerten ved selvskading; det ville være å slutte å føle. jeg vil føle. er vel nettopp derfor jeg gjør det? tror det. spent på tilbakemelding..

 

Først sier du at du antelig har skadet deg selv fordi du synes det er kult, men når du skriver mer så dukker det opp andre ting, f.eks. at det er en løsning på problemer og at du vil føle. Jeg selv tror ikke jeg hadde fått noen løsninger på problemer i hverdagen ved å skade meg selv, og jeg tror heller ikke at følelsene mine ville blitt annerledes ved å skade meg selv, og er rett og slett ikke intressert i å gjøre det, fordi jeg ikke vil påføre meg selv en meningsløs fysisk smerte. Hva for noen problemer er det du har som du mener løses ved å skade deg selv? Og hvorfor skal det ha noen mening i å føle sterk fysisk smerte et øyeblikk, det må vel være mer behagelig å ikke føle denne smerten?

[Gjest ssbu]

Når jeg var 16 år gammel så bodde jeg et år på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Der møtte jeg en jente som kuttet seg selv til blods, hun pleide å kutte seg selv på armene, men det ble så mye oppstyr etterhvert, så hun begynte i stedet å kutte seg på magen og på lårene der hvor det ikke var så synlig for personalet.

 

Det hun fortalte meg var at hun gjorde det for hun følte seg bedre når hun kuttet seg selv. Så jeg tror ikke det er alltid at det har med oppmerksomhet å gjøre som noen sier her. Hun jenta hadde opplevd mye vondt i livet, så det var nok bare måten hun klarte å håndtere det på. Tror det stemmer at det blir lettere å fokusere på noe fysiskt når det er så mye kaos oppi hodet.

[Gjest cutter?]

jeg gadd ikke lese gjennom alt som var skrevet før dette.. kan si hva som foregår i mitt liv. jeg har lenge tenkt på å skade meg selv via kutting. har gjort det før for mange år siden da jeg synes det var kult og jeg fikk oppmerksomhet for det. kan ikke se noen annen grunn til at jeg gjør det for samme grunn nå. altså, jeg gjør det ikke akkurat nå, men jeg har tenkt på det i ca et år før jeg til sist kutta meg litt. det er, som dere sikkert har ventet å få svar på, min løsning på vanskelige ting. ja, jeg synes vanskelige valg er, ja, vanskelige å ta, være kjærlighet, valg, kjærlighetsval, store valg, små valg fordi små valg kan ha store konsekvenser. det er så mye jeg ikke vet, og så mye jeg ikke føler tror jeg, at jeg velger det som en midlertidig løsnuing på min ambivalens og usikkerhet. jeg er enda et dødt tre uten frø, selv om døde trær fortsatt har frø i mørk jord. jeg er som to personer. den ene er generelt okei og trivelig og omgås, den andre er mer opptatt av de tingene som trekker nedover, som tristhet over det meste som mest gjenkjenner seg selv under inntak av sterk alkohol. ikke at jeg er overberusa når jeg gjør det, men heller berusa og deprimert. for sterke saker ser ut til å gjøre meg deprimert virker det som. jeg har fått en gjentakelse av gamle vaner selv om de er i ny drakt og med ny mening, mest fordi jeg er full og tror hva jeg mener er hva jeg mener? vet ikke helt. er full nå og har lyst til å kutte meg. mest for alle de tingene jeg ikke forstår. fordi den siden av meg som forstår ikke er tilstede så mye akkurat nå... kanskje? det er og en lett løsning på mange problemer. jeg har mange tanker.. dette har vært en løsning i mine tanker i lang tid. har bare tenkt det. jeg tenker ikke på å konvertere meg selv til badesesongmoten, så hvorfor skal jeg ikke hengi meg til det som får meg til å føle meg bedre, selv bare for et øyeblikk? jeg er i øyeblikk til øyeblikk, har vanskelig for å lage en oversikt. har ingen tanker om å gjøre det slutt.. det ville ta bort smerten ved selvskading; det ville være å slutte å føle. jeg vil føle. er vel nettopp derfor jeg gjør det? tror det. spent på tilbakemelding..

 

Først sier du at du antelig har skadet deg selv fordi du synes det er kult, men når du skriver mer så dukker det opp andre ting, f.eks. at det er en løsning på problemer og at du vil føle. Jeg selv tror ikke jeg hadde fått noen løsninger på problemer i hverdagen ved å skade meg selv, og jeg tror heller ikke at følelsene mine ville blitt annerledes ved å skade meg selv, og er rett og slett ikke intressert i å gjøre det, fordi jeg ikke vil påføre meg selv en meningsløs fysisk smerte. Hva for noen problemer er det du har som du mener løses ved å skade deg selv? Og hvorfor skal det ha noen mening i å føle sterk fysisk smerte et øyeblikk, det må vel være mer behagelig å ikke føle denne smerten?

 

Har du noen gang kuttet deg? enda viktigere har du noen gang følt behovet for å kutte deg når behovet ikke var plantet? Du blir nødt til å være i en spesiell situasjon for at dette behovet skal gi seg til kjenne. Jeg gjorde det i fortiden fordi jeg ville ha oppmerksomhet, og kanskje et fnugg me dselvhat, men det var veldig overfladisk. Veeldig overfladisk. Jeg var ung og dum. Kanskje det satte sine vanemerker. Jeg synes hele inlegget ditt er ganske teit for å være helt ærlig. Du har åpenbart aldri vært særlig misfornøyd med deg selv og din situasjon. For det er det jeg tror det handler mye om, og ikke kun fordrukken visvas som du kan finne på fjortisfester. Dette er voksne problemer. Jeg er godt over 20 år, og vet mer eller mindre hva jeg driver med. Å si at di ikke skjønner hvorfor noen vil skade seg selv i dette slags forum er som å tilby salt til honningbier; altså verdiløst. Beklager at jeg er så skarp i tungen, men naiviteten i ditt innlegg, eller hvertfall deler av det, tilsier at du har en happy-go-lucky livsstil, men at du ønsker å forstå de t det handler om. Jeg vil kutte meg! Jeg driter i badesesongen! Jeg kommer antageligvis ikke til å vise meg til neste sesong heller, so vhy bother? sorry... Jeg er full. Har ikke helt oversikt over alt jeg har skrevet, men jeg ser heller iingen grunn til å slette det.

[fargoth]

Man kan ikke prøve å forklare selvskading med logikk. Ei heller kan man si at man ville reagert annerledes hvis man var i en situasjon lik dem som utfører selvskading, det er i beste fall et naivt eller lite gjennomtenkt utsagn. Selvskading er i ytterste konsekvens en reaksjon på missnøye, og det faktum at så mange mennesker utfører samme handlingen indikerer muligens, men dette er spekulasjon fra min side, at selvskading er en av mange menneskelige responser på psykologisk stress og ubehag, og en handling som ikke nødvendigvis er tillært. Selvskading er også observert hos dyr som er i uvanlig stressende/ubehagelige situasjoner. Man kan tolke sistnevnte hvor man vil, jeg ser på det som et indisie mot at selvskading er en av flere "naturlige" responser under slike ekstreme forhold.

 

People who are dealing with this disorder (selvskading)

hurt themselves not to end their life but

rather to enable them to carry on living by

getting relief from intense emotions or by

creating feelings when they feel numb

inside. Kilde.

Se forøvrig min forrige post for andre motiver for denne typen adferd.

 

Edit:

Som en ser er det ikke en uniform årsak til dette, så det kan være lurt å ikke generalisere.

Endret 20. april 2008 av fargoth

[Timeo]

Har du noen gang kuttet deg? enda viktigere har du noen gang følt behovet for å kutte deg når behovet ikke var plantet? Du blir nødt til å være i en spesiell situasjon for at dette behovet skal gi seg til kjenne. Jeg gjorde det i fortiden fordi jeg ville ha oppmerksomhet, og kanskje et fnugg me dselvhat, men det var veldig overfladisk. Veeldig overfladisk. Jeg var ung og dum. Kanskje det satte sine vanemerker. Jeg synes hele inlegget ditt er ganske teit for å være helt ærlig. Du har åpenbart aldri vært særlig misfornøyd med deg selv og din situasjon. For det er det jeg tror det handler mye om, og ikke kun fordrukken visvas som du kan finne på fjortisfester. Dette er voksne problemer. Jeg er godt over 20 år, og vet mer eller mindre hva jeg driver med. Å si at di ikke skjønner hvorfor noen vil skade seg selv i dette slags forum er som å tilby salt til honningbier; altså verdiløst. Beklager at jeg er så skarp i tungen, men naiviteten i ditt innlegg, eller hvertfall deler av det, tilsier at du har en happy-go-lucky livsstil, men at du ønsker å forstå de t det handler om. Jeg vil kutte meg! Jeg driter i badesesongen! Jeg kommer antageligvis ikke til å vise meg til neste sesong heller, so vhy bother? sorry... Jeg er full. Har ikke helt oversikt over alt jeg har skrevet, men jeg ser heller iingen grunn til å slette det.

 

Hva vet du om hva jeg har gjort eller ikke gjort eller hvem jeg er? Etter hva du skriver så bommer du veldig på hvem jeg er. Og nå sier du jo enda flere ting: Misfornøyd med deg selv og din situasjon. Blir du noe mindre misfornøyd av deg selv ved å kutte deg?

[Gjest cutter?]

Man kan ikke prøve å forklare selvskading med logikk. Ei heller kan man si at man ville reagert annerledes hvis man var i en situasjon lik dem som utfører selvskading, det er i beste fall et naivt eller lite gjennomtenkt utsagn. Selvskading er i ytterste konsekvens en reaksjon på missnøye, og det faktum at så mange mennesker utfører samme handlingen indikerer muligens, men dette er spekulasjon fra min side, at selvskading er en av mange menneskelige responser på psykologisk stress og ubehag, og en handling som ikke nødvendigvis er tillært. Selvskading er også observert hos dyr som er i uvanlig stressende/ubehagelige situasjoner, og man kan dermed se på dette som en av flere "naturlige" responser under slike ekstreme forhold.

 

People who are dealing with this disorder (selvskading)

hurt themselves not to end their life but

rather to enable them to carry on living by

getting relief from intense emotions or by

creating feelings when they feel numb

inside. Kilde.

Se forøvrig min forrige post for andre motiver for denne typen adferd.

 

"Man kan ikke prøve å forklare selvskading med logikk" -godt utsagn.

People who are dealing with this disorder

"hurt themselves not to end their life but

rather to enable them to carry on living by

enda et godt utsagn.

Det er ikke logisk, jeg erkjenner det. Hadde verden vært logisk hadde den ikke vært på langt nær sånn som den er i dag.

Jeg kan bare si det som føles riktig for meg, men da håper jeg at det kommer ut riktig

[Green_Monster]

Skål til de som drikker !

 

On topic.. hva er gleden? Jeg tror det ikke er noen glede i det, men en måte å sette seg selv på "rett spor" når livet er kaotisk og man ikek klarer å mestre den dritten som livet slenger i fange på en. Ofte er det yngere mennesker som begynner med det.. gjerne helt ned i 9 års alder og det tyder jo på at mestringsnivået ikke er der når man i ung alder må hanskes med (voksen)problemer man ikek ennå er utstyrt for å mestre. Det mange gjør feil er å synes alt for mye synd på selvskaderne, det er ett kompleks problem og JA det skal omsorg til, men å fore "sykdommen" er ikke riktig måte å behandle det på. Ansvarliggjøring og mestringstrening er ofte noe som hjelper og det skaper ett silvbilde som ofte er en mangel hos en selvskader.. nå finnes det mange forskjellige nivåer av selvskading, men jeg tror at mange fellestrekk går igjen der med andre forstyrrelser der mangel på kontroll.. imulsivitet... mestring... og selvbilde er ting som går igjen

[fargoth]

Hva vet du om hva jeg har gjort eller ikke gjort eller hvem jeg er? Etter hva du skriver så bommer du veldig på hvem jeg er. Og nå sier du jo enda flere ting: Misfornøyd med deg selv og din situasjon. Blir du noe mindre misfornøyd av deg selv ved å kutte deg?

Jeg kan ikke svare for ham, og jeg har selv aldri vært i en situasjon hvor selvskading har vert personlig inne i bildet. Jeg har derimot erfaring med mennesker som har bedrevet selvskading, og samtlige av dem var oppegående og i høyeste grad logisk resonerende individer. Jeg er skråsikker på at samtlige var vel vitende om at selvskading ikke ville løse de bakenforliggende problemene, men det forhindret dem ikke i å utføre disse handlingene. Gjennom å lese denne tråden vil man få en viss innsikt i flere av de mest vanlige årsakene til at noen mennesker utfører dette, og man vil også kunne konkludere med at slike handlinger ikke ordner opp i de bakenforliggende problemene og samtidig er fysisk ødeleggende. Forklar meg da hvorfor det er av noen som helst betydning hvorvidt en person blir mindre missfornøyd etter å ha utført selvskading? Hva man føler etter å ha bedrevet selvskading vil nødvendigvis variere alt etter hva motivet(ene) for selvskadingen var i utgangspunktet.

 

Til deg som kutter deg har jeg ikke så mye annet å si enn at jeg håper du får ordnet opp i det som fører til trangen om selvkutting. Som et voksent individ er du nok helt inneforstått med hvilke handlinger du utfører, men jeg vil allikevel foreslå at du tar dette opp med noen fremfor å ty til mer selvskading. Fastlegen din er til eksempel et godt sted å begynne. Ta uansett vare på deg selv, det fortjener du!

[Paulex]

Hvis det svartner nok for en person så er det ikke alltid man er ved sine fulle fem.

Jeg synes heller ikke selvskading er så veldig "kult" og jeg forsto meg ikke på folk som gjorde det selv, helt til jeg en dag ble så forbanna og møtte en såpass rett murvegg at jeg smalt albuen til blods inn i skrivebordet, etterpå når jeg var ferdig og armen såvidt var bevegelig tenkte jeg: "hvorfor i helvete gadd jeg å gjøre dette"?

Men det var vel på en måte... "IKKE meg", som gjorde det, mer underbevisstheten min som hadde lagt der og ventet på den siste dråpen som fikk det til å svartne for meg ^^

[Sile]

jeg hadde en nær venn som skadet seg selv før. Hun hadde oppfatningen om at ingen var glad i henne, derfor kunne hun skade seg selv. Smerten tar på en måte over sorgen og det å syns synd på seg selv er deres trøst. Siden de tror ingen andre bryr seg.

Trist at det er vanskelig å hjelpe folk som har det slik, men det er mulig.

 

De som skader seg for oppmerksomhet er det igrunn også synd på, for de føler noe av det samme - at ingen bryr seg. men det er jo noen som bare er helt umulig da, som skulle kjent hvordan det virkelig er å være trist og ha det vont!

 

Sier ikke at jeg vet alt om dette, bare egen erfaring.

[Gjest cutter?]

Har du noen gang kuttet deg? enda viktigere har du noen gang følt behovet for å kutte deg når behovet ikke var plantet? Du blir nødt til å være i en spesiell situasjon for at dette behovet skal gi seg til kjenne. Jeg gjorde det i fortiden fordi jeg ville ha oppmerksomhet, og kanskje et fnugg me dselvhat, men det var veldig overfladisk. Veeldig overfladisk. Jeg var ung og dum. Kanskje det satte sine vanemerker. Jeg synes hele inlegget ditt er ganske teit for å være helt ærlig. Du har åpenbart aldri vært særlig misfornøyd med deg selv og din situasjon. For det er det jeg tror det handler mye om, og ikke kun fordrukken visvas som du kan finne på fjortisfester. Dette er voksne problemer. Jeg er godt over 20 år, og vet mer eller mindre hva jeg driver med. Å si at di ikke skjønner hvorfor noen vil skade seg selv i dette slags forum er som å tilby salt til honningbier; altså verdiløst. Beklager at jeg er så skarp i tungen, men naiviteten i ditt innlegg, eller hvertfall deler av det, tilsier at du har en happy-go-lucky livsstil, men at du ønsker å forstå de t det handler om. Jeg vil kutte meg! Jeg driter i badesesongen! Jeg kommer antageligvis ikke til å vise meg til neste sesong heller, so vhy bother? sorry... Jeg er full. Har ikke helt oversikt over alt jeg har skrevet, men jeg ser heller iingen grunn til å slette det.

 

Hva vet du om hva jeg har gjort eller ikke gjort eller hvem jeg er? Etter hva du skriver så bommer du veldig på hvem jeg er. Og nå sier du jo enda flere ting: Misfornøyd med deg selv og din situasjon. Blir du noe mindre misfornøyd av deg selv ved å kutte deg?

 

Jeg tror vi kom litt skeivt ut i går. Dårlig ide å lage innlegg i fylla :/ Til det merkede over; jeg var kynisk. Og irritert. En ikke så veldig god kombo i et forum, eller ellers for den saks skyld. Jeg vil gjerne diskutere og komme med synspunkter, men du fanget med på et dårlig tidspunkt. Så beklager.

Altså, er jeg misfornøyd med meg selv finnes det en løsning eller en lettelse i å overdøve problemet med å kutte, å overdøve min misnøye med noe som gjør meg fornøyd. Men i det store og det hele så har jeg ikke "et" godt svar på hvorfor jeg gjør det eller tenker på at jeg vil gjøre det.

[Timeo]

Jeg tror vi kom litt skeivt ut i går. Dårlig ide å lage innlegg i fylla :/ Til det merkede over; jeg var kynisk. Og irritert. En ikke så veldig god kombo i et forum, eller ellers for den saks skyld. Jeg vil gjerne diskutere og komme med synspunkter, men du fanget med på et dårlig tidspunkt. Så beklager.

Altså, er jeg misfornøyd med meg selv finnes det en løsning eller en lettelse i å overdøve problemet med å kutte, å overdøve min misnøye med noe som gjør meg fornøyd. Men i det store og det hele så har jeg ikke "et" godt svar på hvorfor jeg gjør det eller tenker på at jeg vil gjøre det.

 

Jeg sier som fargoth:

 

Til deg som kutter deg har jeg ikke så mye annet å si enn at jeg håper du får ordnet opp i det som fører til trangen om selvkutting. Som et voksent individ er du nok helt inneforstått med hvilke handlinger du utfører, men jeg vil allikevel foreslå at du tar dette opp med noen fremfor å ty til mer selvskading. Fastlegen din er til eksempel et godt sted å begynne. Ta uansett vare på deg selv, det fortjener du!

 

Dessuten bør du tenke på at du kan få arr som du antageligvis ikke vil være så glad for å ha dersom du finner en måte å slutte å skade deg selv på. Et alternativ til å kutte deg kan f.eks. være å ta et gummistrikk rundt håndleddet og så smekke dette ned på huden nå og da.

Endret 21. april 2008 av Bellicus

[Gjest cutter?]

Jeg tror vi kom litt skeivt ut i går. Dårlig ide å lage innlegg i fylla :/ Til det merkede over; jeg var kynisk. Og irritert. En ikke så veldig god kombo i et forum, eller ellers for den saks skyld. Jeg vil gjerne diskutere og komme med synspunkter, men du fanget med på et dårlig tidspunkt. Så beklager.

Altså, er jeg misfornøyd med meg selv finnes det en løsning eller en lettelse i å overdøve problemet med å kutte, å overdøve min misnøye med noe som gjør meg fornøyd. Men i det store og det hele så har jeg ikke "et" godt svar på hvorfor jeg gjør det eller tenker på at jeg vil gjøre det.

 

Jeg sier som fargoth:

 

Til deg som kutter deg har jeg ikke så mye annet å si enn at jeg håper du får ordnet opp i det som fører til trangen om selvkutting. Som et voksent individ er du nok helt inneforstått med hvilke handlinger du utfører, men jeg vil allikevel foreslå at du tar dette opp med noen fremfor å ty til mer selvskading. Fastlegen din er til eksempel et godt sted å begynne. Ta uansett vare på deg selv, det fortjener du!

 

 

Dessuten bør du tenke på at du kan få arr som du antageligvis ikke vil være så glad for å ha dersom du finner en måte å slutte å skade deg selv på. Et alternativ til å kutte deg kan f.eks. være å ta et gummistrikk rundt håndleddet og så smekke dette ned på huden nå og da.

 

Fargoth: jeg har en behandler som vet det så det er ikke noe problem.

Bellicus: Hæ?